Tro på framtida - uansett bakgrunn

Forleggerforeningen takker for muligheten til å gi høringsinnspill til Stortingets høring av Stortingsmelding om Tro på fremtiden uansett bakgrunn. Forleggerforeningen mener at evne til lesing og ytring er helt avgjørende for å gi barn og unge like muligheter i livet. Lesing er ikke bare en ferdighet, men en nøkkel til deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn. Uten gode leseferdigheter risikerer barn å falle utenfor, både sosialt og faglig. Ytringsfrihet forutsetter at barn og unge kan tilegne seg, forstå og kritisk vurdere informasjon – noe som krever både leselyst og evne til dybdelesing. Meldingen «Tro på fremtiden – uansett bakgrunn» understreker at alle barn skal ha like muligheter til å lykkes, og at utdanning, kultur og fellesskap er sentrale virkemidler. Forleggerforeningen støtter denne ambisjonen, og mener at styrking av lesing og ytringsfrihet må være en kjerne i politikken for barn og unge.

Forleggerforeningens mener disse tiltakene bør inngå i arbeidet med å sikre alle barn og unge like muligheter uansett bakgrunn: 

1. Sikre Kompetanse og ressurser til lærere og bibliotekarer også for minoriteter og utsatte grupper

Lesing og bruk av litteratur påvirker positivt utvikling av kognitive funksjoner, psykisk helse og empati. Forleggerforeningen mener det er vesentlig for dette arbeidet at det avsettes ressurser til tilstrekkelig å utvikle skolebibliotekene og til kompetanseutviklingen for lærere og bibliotekarer, slik at de kan arbeide systematisk med lesefremmende tiltak og formidling av litteratur. Dette vil bidra til å motivere barn og unge til å lese.

Meldingen legger vekt på at alle barn, uavhengig av bakgrunn, skal ha like muligheter. Forleggerforeningen anbefaler at bibliotek og skole tilbyr bøker på ulike språk og tilpassede tiltak for barn med ulike behov. Dette vil motvirke økende forskjeller og sikre inkludering av minoriteter og utsatte grupper. Her gjør Stiftelsen Lese (sammenslått av Foreningen Les og Leser søker bok) et viktig arbeid som bør inkluderes i arbeidet og stimuleres ytterligere.

2. Systematisk kunnskap og statistikk*

Forleggerforeningen anbefaler å etablere faste strukturer for innhenting og formidling av statistikk om lesing og bibliotekbruk, inspirert av bokpanelläs i Danmark og leseråd og leseambassadører i Sverige. Dette vil gi bedre grunnlag for å målrette innsatsen mot barn og unge, og sikre at ressursene brukes der behovet er størst. Både SOU 2018:57 om samfunnsansvar for barn og unge lesing, og rapportene om barn og unges lesekultur og om aktuell leseforskning er relevante her.

3. Lesekommisjon med bredt mandat

Meldingen vektlegger livsløpsperspektivet og behovet for helhetlige tiltak. Forleggerforeningen foreslår at en ny lesekommisjon får ansvar for å vurdere lesing i hele livsløpet, med særlig fokus på barn og unge. Kommisjonen bør se på sammenhengen mellom lesing, sosial bakgrunn og utenforskap, og foreslå tiltak som sikrer at alle barn får mulighet til å utvikle gode lesevaner.

4. Styrk skole- og folkebibliotekene

Meldingen fremhever at skole og barnehage skal være inkluderende arenaer for læring og fellesskap. Skolebibliotek og folkebibliotek gir barn tilgang til bøker, stimulerer leselyst og bidrar til sosial utjevning. Forleggerforeningen mener at et effektivt virkemiddel for å gi like muligheter er å utvide innkjøpsordningene til skolebibliotek for å sikre at alle elever får tilgang til aktuelle bøker, og prioritere lettleste titler og oversatte bøker. Dette er avgjørende for å motvirke forskjeller i leseferdigheter og sikre at alle barn får mulighet til å utvikle sitt språk og sin kritiske sans.

5. Tiltak for dybdelesing

Utfordringer knyttet til digitalisering og skjermbruk har dessverre også en sosioøkonomisk profil. Basert på forskning om verdien av langlesing, lesing på papir og lesing av skjønnlitteratur, støtter Forleggerforeningen at skolen i tillegg til digitale læremidler prioriterer tilstrekkelig trykte lærebøker og bibliotekbøker, og begrenser skjermbruk hos de yngste barna. Forskning viser at for høy skjermbruk går ut over konsentrasjon, søvn og leseglede hos barn og unge. Dette vil styrke barnas evne til fordypning og kritisk refleksjon.

6. Forebygging av utenforskap

Meldingen peker på at tidlig innsats er avgjørende for å motvirke utenforskap. Forleggerforeningen anbefaler at barnehage, skole og sivilsamfunn samarbeider tettere enn i dag om lesefremmende tiltak som kan gi alle barn mulighet til å oppleve mestring og tilhørighet. Dette kan handle om å introdusere leseambassadører i barnehager og lokalsamfunn og finne arenaer i lokalsamfunnene der lesing kan settes i fokus gjennom ulike frivillige organisasjoner og aktører i svilsamfunnet. Slik arbeid er spesielt viktig for barn med svake leseferdigheter, som ellers risikerer å falle fra i videregående skole og arbeidsliv.

7. Ytringsfrihet og tilgang til kvalitetssikret informasjon

Det er viktig for like muligheter til samfunnsdeltagelse at barn og unge lærer å delta i samfunnsdebatten og utvikle kritisk tenkning. Det er viktig å styrke rammeverket for ytringsfrihet gjennom litteratur, og sikre at barn og unge får tilgang til redaktørstyrte bøker og sakprosa. Dette vil gi dem verktøy til å skille mellom kvalitetssikret informasjon og desinformasjon, og styrke deres demokratiske kompetanse. Det viktigste tiltaket her er videre utvidelse av Kulturrådets innkjøpsordning for barn og unge til flere skolebibliotek. Å innlemme skolebibliotek har vært en suksess, men ordningen er i dag underfinansiert slik at mange skolebibliotek ikke får være med i ordningen.

8. Samarbeid på tvers av sektorer

Forleggerforeningen mener det er viktig å styrke tverrsektorielt arbeid mellom skole, arbeidsliv, NAV og sivilsamfunn. Det er allerede kjent at flere aktører som LO, Unio og Spekter vil ta tak i lesing for voksne. Det er viktig å både involvere både arbeidslivets parter, men ikke minst også NAV i lesefremmende arbeid. For foreldres leseferdigheter og holdninger til lesing har direkte innvirkning på barnas utvikling. Tiltak mot voksne og i arbeidslivet vil derfor ha viktige ringvirkninger for barn og unge.

Høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteen

Mld. St. 28 (2024–2025) «Tro på framtida – uansett bakgrunn»

Fra: Norsk hjemmeundervisningsforbund og Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning

Innledning
Vi takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 28 (2024–2025) «Tro på framtida – uansett bakgrunn». Meldingen løfter fram sentrale mål om sosial utjevning, like muligheter gjennom utdanningsløpet, styrking av laget rundt barn og bedre samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette er ambisjoner vi i stor grad deler.

Vårt innspill tar utgangspunkt i situasjonen for barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet – en lovlig opplæringsform etter opplæringsloven. Denne gruppen barn er i liten grad omtalt i meldingen, og faller ofte utenfor både politiske prosesser, statistikkgrunnlag og offentlige tiltak som er ment å sikre barns rettigheter og muligheter. Etter vårt syn svekker dette måloppnåelsen i meldingen.

Omfang og bakgrunn
Antallet barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet har økt betydelig de siste ti årene, fra 117 barn i 2015 til 452 barn i 2025. Denne utviklingen må ses i sammenheng med økningen i ufrivillig og høyt skolefravær i grunnskolen.

Svært mange henvendelser til Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) kommer fra foreldre til barn med diagnoser som f.eks ADHD og autismespekterforstyrrelser. Foreldrene beskriver barn som over tid ikke har fått tilstrekkelig tilrettelagt opplæring i skolen, til tross for omfattende innsats. Resultatet er ofte langvarig skolefravær, stor belastning for barnet og familien, og i mange tilfeller brudd i barnets opplæringsløp.

For disse familiene er privat grunnskoleopplæring i hjemmet sjelden et ideologisk valg, men en siste utvei for å sikre barnets rett og plikt til opplæring på en pedagogisk forsvarlig måte.

Gratisprinsippet – et grunnleggende prinsipp som ikke gjelder alle barn
Gratisprinsippet er et bærende element i norsk grunnopplæring og avgjørende for sosial utjevning. Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke for barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet.

Foreldrene må selv dekke utgifter til læremidler, digitale ressurser, hjelpemidler, teknisk utstyr og ofte også pedagogiske kartlegginger. Barna har ingen selvstendig rett til tilgang på kommunale læremidler, og eventuell utlån av bøker er opp til den enkelte kommune. Dette skaper økonomiske barrierer og innebærer at barns tilgang til kunnskap i stor grad avhenger av foreldrenes økonomi.

Etter vårt syn står dette i motsetning til meldingenes mål om at ulikt utgangspunkt ikke skal påvirke barns mulighet til å leve et godt liv.

Manglende Feide-tilgang og digital ekskludering
Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet i læreplanverket, og meldingen understreker betydningen av deltakelse i et digitalisert samfunn. Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet får som hovedregel ikke Feide-tilgang, og stenges dermed ute fra digitale læremidler, fagportaler og læringsplattformer som kommunene kjøper inn til øvrige barn.

Dette svekker barns mulighet til å utvikle digital kompetanse på lik linje med jevnaldrende, og reiser prinsipielle spørsmål om likeverdig behandling av barn i opplæringspliktig alder.

Manglende tilgang til støtte- og inkluderingsordninger
Meldingen vektlegger fellesskap, tilhørighet og et styrket lag rundt barnet. Samtidig er mange statlige og kommunale tiltak utformet med offentlig skole som norm.

Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet faller derfor ofte utenfor ordninger som skal fremme inkludering og sosial deltakelse, som for eksempel leirskole og enkelte kommunale tilbud. Det finnes heller ikke et offentlig organ med ansvar for helhetlig veiledning om juridiske og praktiske spørsmål knyttet til denne opplæringsformen. Dette bidrar til ulik praksis, uforutsigbarhet og svekket rettssikkerhet.

Barn med behov for tilrettelegging – en særlig sårbar gruppe
Barn i privat grunnskoleopplæring i hjemmet har ikke rett til spesialundervisning eller sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), heller ikke barn med dokumenterte funksjonsnedsettelser.

Selv om enkelte kommuner gir frivillig bistand, er dette ikke rettighetsbasert. Foreldre opplever ofte at PPT trekker seg helt ut når privat grunnskoleopplæring velges, også i saker der barnet tidligere har hatt vedtak og omfattende behov for tilrettelegging i skolen. I slike tilfeller vil kommunens tilsynslærer for hjemmeundervisning kunne ha nytte av denne kunnskapen og forståelsen når hun eller han møter familien i tilsynssamarbeidet. Dette står i kontrast til meldingenes vektlegging av tidlig innsats, samarbeid og helhetlig oppfølging.

Avslutning
Meld. St. 28 (2024–2025) har som mål at alle barn og unge i Norge skal oppleve tilhørighet og reelle muligheter, uavhengig av bakgrunn. Barn som mottar privat grunnskoleopplæring i hjemmet er en del av dette fellesskapet, men faller i dag utenfor flere av ordningene meldingen bygger på.

Vi ber derfor komiteen om å ta disse perspektivene med i det videre arbeidet, slik at politiske tiltak også utformes med tanke på denne gruppen barn. Vi stiller oss til disposisjon for både skriftlig og muntlig høring, og ønsker å bidra konstruktivt til videre utvikling av et inkluderende og likeverdig utdanningssystem der også privat grunnskoleopplæring i hjemmet anses som en del av fellesskolen.

Med vennlig hilsen
Norsk hjemmeundervisningsforbund (NHUF) v/ Maria Jaconelli
Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning (OTH) v/ Geir Engdahl

Norsk musikkråd (NMR) er en paraplyorganisasjon for 41 nasjonale musikkorganisasjoner med 7 000 musikklag og over 250 000 medlemmer, 14 fylkesmusikkråd og over 100 lokale råd i kommunene. Gjennom hele året legger våre medlemmer og organisasjonsledd til rette for barn og unges musikkaktivitet over hele landet.

Musikkfrivilligheten tilbyr barn og unge et mangfold av arenaer for mestring, tilhørighet, fellesskap og utvikling av sosiale ferdigheter, og deltakelse i musikkaktivitet er en kraftfull ressurs i arbeidet mot utenforskap.

NMR har tidligere dokumentert betydningen musikk har for enkeltmennesket^[1], for lokalsamfunn^[2] og for samfunnsøkonomi^[3]. Musikkfrivilligheten spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og bidrar blant annet til beredskap, folkehelse og bærekraftig utvikling, så vel som til å bygge identitet, til mental utvikling og til å forebygge utenforskap.

For å kunne bidra til regjeringens mål om at alle barn og unge skal ha like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter og for å kunne bygge ned barrierene for deltakelse og bekjempe utenforskap, må musikkorganisasjonene ha gode rammevilkår, og vi er derfor glade for at regjeringen anerkjenner dette i Meld. St. 28 (2024-2025).

Gode rammevilkår for musikkfrivilligheten handler om forutsigbarhet blant annet knyttet til økonomi, regelverk, aktivitetstilbud, øvings- og fremføringslokaler og tilgang til pedagoger, dirigenter mv.

En forutsetning for musikkfrivillighetens bidrag til forebygging av utenforskap, er stabile rammevilkår for musikkaktivitetene, både knyttet til infrastruktur og finansiering. Manglende tilgang til egnede lokaler og prosjektbasert finansiering er blant utfordringene som svekker musikkorganisasjonenes evne og mulighet til å øke rekrutteringen og skape varige arenaer for deltakelse.

Som Meld. St. 28 (2024-2025) understreker, kan fritidsaktiviteter forbygge utenforskap, men det er sosiale ulikheter i barn og unges deltakelse på disse arenaene. Disse ulikhetene kan adresseres gjennom rammevilkår som gjør musikkfrivilligheten i stand til å bygge ned barrierene for deltakelse.

Tilgang til egnede lokaler

Manglende tilgang til egnede lokaler er en betydelig barriere for deltakelse. Musikkfrivilligheten trenger lokaler til øving, fremføring, lagring av utstyr og overnatting i forbindelse med arrangementer og stevner.

Egnede lokaler for øving og fremføring bidrar til gode øvelser og er en forutsetning for å rekruttere og beholde deltakere. I tillegg kommer hensynet til helse, miljø og sikkerhet for både utøvere, instruktører og publikum.   Dessverre viser NMRs akustikkmålinger at 4 av 5 lokaler som benyttes til øving og fremføring ikke er egnet til formålet.

Like viktig som egnede lokaler er at lokalene er tilgjengelige for musikkfrivilligheten. Musikkfrivilligheten må blant annet gis tilgang til skoler med løsninger for øving, fremføring, lager og overnatting.  Dette er en utfordring mange steder i landet. Som NOU 2025: 7 Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden anbefaler må kommunen som skoleeier ta ansvar for at skoler fungerer som kulturhus utenom skoletid. I tillegg bør det utarbeides en nasjonal veileder for utvikling av kulturlokaler.

Forutsigbar finansiering

NMR støtter regjeringens ambisjon om å prioritere brede og enkle tilskuddsordninger som bidrar til barn og unges deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Hvis musikkfrivilligheten skal lykkes i arbeidet, må tilskuddsordningene også være forutsigbare og skape handlingsrom. Dessverre er det en kraftig underdekning i tilskuddsordningene til musikkfrivilligheten, og ordningene preges av uforutsigbarhet. Dette skaper utfordringer for musikkorganisasjonenes evne og mulighet til å bidra.

I år bruker Kultur- og likestillingsdepartementet 1,2 milliarder til kulturformål finansiert av overskuddet fra Norsk Tipping, men over 50 prosent av midlene brukes på offentlig/offentlig initiert kulturaktivitet. Samtidig sliter flere av musikkfrivillighetens formål som finansieres over spillemidlene, med underdekning. Dette gjelder blant annet Frifond organisasjon som har en underdekning på minst 30 millioner, Nasjonale musikkorganisasjoner som har en underdekning på over 40 millioner og Instrumentfondet som også har en underdekning på over 40 millioner.

NMR ønsker Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til forskrift om fordeling av spillemidler til kulturformål velkommen, men dessverre kan vi ikke se at forslaget sikrer frivillige kulturformål tilsvarende forutsigbarhet, medvirkning og handlingsrom som idretten og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner har hatt i en årrekke. NMR er bekymret for at andelen midler som går til andre kulturformål vil fortsette å vokse på bekostning av frivilligheten, og dermed også at underdekningen på tilskuddsordningene ikke adresseres og musikkfrivillighetens bidrag til livsmestring, inkludering og folkehelse undergraves.

Instrumentfondet skal sikre at barn og unge kan få muligheten til å spille et instrument uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. I tillegg til underdekningen i dette fondet, har fondet også blitt utsatt for uforutsigbarheten som preger spillemidlene til kulturformål. I 2023 ble fondet kutte med hele 1/3, og konsekvensen av dette er at færre barn og unge får lære å spille et instrument. 

NMR er glade for regjeringens prioritering av bevilgninger til musikkorganisasjonenes innsats for rekruttering og deltakelse. I to år på rad har musikkorganisasjonene blant annet mottatt ekstraordinære midler til økt deltakelse. Disse midlene har vært svært verdifulle og resulterte midlene i over 6 000 nye medlemmer hos mottakerorganisasjonene i 2024.[4] Men dette var ekstraordinære midler som ikke videreføres. Dermed får musikkorganisasjonene utfordringer med å videreføre tiltak som blant annet bidrar til å motvirke utenforskap.

Samarbeid med skole, SFO og kulturskole

Det frivillige musikklivet, skolen, SFO og kulturskolen danner et unikt økosystem for barn og unges deltakelse i musikklivet. En viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med å rekruttere og beholde barn og unge er derfor å legge til rette for samarbeid mellom det frivillige kulturlivet og skolen, SFO og kulturskolen lokalt.

Konklusjon

For å lykkes med å rekruttere og beholde deltakere, må musikkfrivilligheten kunne jobbe både langsiktig og kontinuering. Musikkorganisasjonene har potensiale, kompetanse og erfaring til å nå bredt ut og tilby aktivitetstilbud til barn og unge uavhengig av bakgrunn over hele landet, men manglende tilgang til egnede lokaler og kortsiktig, prosjektbasert finansiering svekker rammevilkårene for musikkfrivillighetens arbeid for mangfold og mot utenforskap.

NMR ber regjering og storting om å sørge for at musikkorganisasjonene sikres rammevilkår som gjør organisasjonenes lokale lag og foreninger i stand til å opprettholde og videreføre tiltak og aktivitetstilbud som styrker rekruttering, deltakelse, inkludering og mangfold og bidrar til å forebygge utenforskap blant barn og unge, og på sikt også hos voksne.

Med vennlig hilsen

Lise Keilty Gulbransen, generalsekretær                                                                                                               

lise.gulbransen@musikk.no/992 27 089

[1] Strøm, E. og Wangensteen, J. (2020). Verdien av musikk: Effekter av musikk og inkludering i musikklivet (12/2020). Norsk musikkråd.

[2] Røtnes, R., Longvastøl, O.H. og Flatdal V.S. (2024). Verdien av kulturlivet for Voss. (Rapport 09-2024). Samfunnsøkonomisk analyse.

[3] Riekeles, H., Godeseth S.M. og Holden, M. B. (2021). Musikk i kroner og ører: Samfunnsøkonomiske gevinster ved det frivillige musikklivet (2021/21). Vista analyse.

[4] Tall for 2025 vil foreligge på nyåret.

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5500 beredskapsfrivillige. 

Våre foreninger har en rekke aktiviteter rettet inn mot sårbare familier, med mødre og barn i særlig fokus. På våre fire kvinnehelsehus får mødre tilbud om ulike foreldrestøttene tilbud, fra språkopplæring til støtte for å bryte ut av voldelige forhold. Vi er også en del av nettverket mot familiefattigdom. 

Sanitetskvinnene takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen. Vårt viktigste innspill er at ambisjonene i meldingen må følges opp av mer konkrete tiltak enn det som skisseres. Under utdyper vi litt rundt de viktigste områdene som vår organisasjon jobber med. 

Kapittel 3, Økonomisk trygghet 

Barnetrygd 

Økt barnetrygd er et av tiltakene som ekspertgruppen om barn i fattige familier foreslo som et treffsikkert tiltak for å få ned familiefattigdom. I Stortingsmeldingen skriver regjeringen at den vil «videreføre barnetrygden som en viktig og universell skattefri overføring til barnefamilier». Det er bra, men ikke den nødvendige satsningen det er behov for. I år som i fjor, la regjeringen frem et budsjett der barnetrygden ikke var prisjustert. Sanitetskvinnene mener det er behov for å sikre en automatisk årlig oppjustering av barnetrygden, for eksempel gjennom å knytte den til folketrygdens grunnbeløp eller justere den med konsumprisindeksen. Slik kan man sikre at barnetrygden holder tritt med prisutviklingen, og at en årlig justering ikke blir et forhandlingskort for den til enhver tid sittende regjering.  

Arbeidsdeltagelse 

I meldingen har regjeringen et uttalt mål om å “styrke familiene gjennom å legge til rette for at flere foreldre kan stå i arbeid og ha økonomisk trygghet”. Sanitetskvinnene deler regjeringens mål om at de som ønsker å jobbe skal få muligheten til det. Vi vet at kvinner i større grad enn menn er utenfor arbeid: det er flest kvinner blant de uføre, de på AAP, de sykemeldte og de som jobber deltid. Det er sammensatte årsaker til at noen kvinner ikke kan jobbe. Sanitetskvinnene har en rekke aktiviteter knyttet til kvinnehelse, språkopplæring, voldsutsatte og driver Veiledningssenter for pårørende. Manglende helsetilbud for kvinner, høy pårørendebelastning, vold og overgrep er alle faktorer som kan gjøre det vanskelig for kvinner å jobbe. Vi etterlyser at Stortingsmeldingen ser arbeidsdeltagelse i sammenheng med dette og også inneholder tiltak for bedre behandlingstilbud for kvinnehelse, økt støtte til pårørende, samt forebygging og oppfølging av vold. 

Sanitetskvinnene driver tilbudet “Språkvenn” som er språktrening for kvinner som ikke har norsk som morsmål. Vi vet at mange av disse kvinnene ønsker å jobbe. Dessverre opplever mange at det finnes få muligheter når man ikke kan språket, mens andre venter på at utdanningen de har fra hjemlandet skal godkjennes i Norge. Vi støtter forslag om å stille krav om mer praksis og opplæring på arbeidsplasser i introduksjonsprogrammet, og å gi arbeidsinnvandrere og deres familier tilbud om språkopplæring. Vi ber om at man også iverksetter tiltak som får ned behandlingstiden for godkjenning av utdanning fra andre land. 

Kapittel 4, En god start på livet 

Familien og de første 1000 dagene 

Vi vet at de første dagene i et barns liv er ekstra viktige for den videre utviklingen. Så viktig er starten på livet at forskning fra nobelprisvinner i økonomi James Heckman viser at den smarteste investeringen samfunnet kan gjøre er før barnet blir født: i mor. Herunder ligger en trygg og god oppfølging under svangerskap, fødsel og i barseltiden. Sanitetskvinnenes tilbud Flerkulturell Doula bidrar til dette, og vi er glade for at tiltaket trekkes frem i meldingen og har fått støtte over statsbudsjettet. Vi er imidlertid bekymret for den overordnede ressurssituasjonen for føde- og barseltilbudet, og merker oss at meldingen henviser nasjonal helse- og samhandlingsplan. Sanitetskvinnene vil understreke behovet for en bedre finansiering av føde og barsel i helseforetakene. Dagens DRG-system legger i for liten grad til rette for å bruke ressurser på det forebyggende jordmorarbeidet, og omsorg og oppfølging etter fødsel. 

Foreldrestøtte 

Sanitetskvinnene driver en rekke tilbud som støtter barnefamilier, mange av dem gjennom støtte til mor. Vi har også grupper for jenter, og tilbud som treffer barn og unge. På våre fire kvinnehelsehus i Drammen, Kristiansand, Oslo og Bergen støttes mødre gjennom lavterskel aktiviteter, felleskap og veiledning. Vi ser at vi når grupper som det offentlige sliter med å nå ut til, fordi aktivitetene er i et bredt spekter og fordi veien inn er lett.  

I stortingsmeldingen vises det til tilskudd til foreldrestøttende tiltak som gis til kommunene. Som frivillig organisasjon kan vi kun få støtte til vårt foreldrestøttende arbeid hvis vi er i et samarbeidsprosjekt med kommunen, slik vi har med Home Start i noen kommuner. Imidlertid har vi en rekke foreldrestøttende tiltak som ikke drives sammen med kommunene. Vi vil be Stortinget se på ordninger som kan sikre at også frivilligheten kan få tilskudd og økonomiske midler til det foreldrestøttende arbeidet. Det kan gi oss muligheten til å nå ut til flere.  

Forebygge vold og overgrep 

Meldingen understreker viktigheten av å forebygge vold og overgrep, men foreslår ikke tilstrekkelig forpliktende tiltak. Regjeringens budsjettforslag og budsjettenigheten på Stortinget inneholdt heller ingen større satsninger på voldfeltet. Sanitetskvinnene ber om at arbeidet mot vold og overgrep styrkes og at Stortinget vedtar forpliktende punkter og sikrer at opptrappingsplanen mot vold og overgrep følges opp.  

Vennlig hilsen 

May Britt Buhaug 
Konstituert generalsekretær 

KFUK-KFUM Norge takker for muligheten til å komme med høringsinnspill på oppvekstmeldingen. Vi deler regjeringens ambisjon om at alle barn og unge skal ha like muligheter for utvikling, deltakelse og framtidstro – uavhengig av bakgrunn.

Vi er en barne- og ungdomsorganisasjon som engasjerer om lag 50 000 barn og unge, og del av de globale bevegelsene YMCA og YWCA med nær 100 millioner deltakere i 120 land. Gjennom våre møteplasser, prosjekter og lederutviklingsprogrammer arbeider vi for å styrke unges tilhørighet, samfunnsdeltakelse og håp for fremtiden.

Fellesskap som grunnlag for trygg oppvekst

Oppvekstmeldingen understreker betydningen av helhetlige oppvekstmiljøer og et sterkt lag rundt barn og unge. KFUK-KFUM vil særlig fremheve frivillige fellesskap som avgjørende arenaer for tilhørighet, relasjonsbygging og forebygging av utenforskap. I laget rundt barna må fritidsaktivitetens rolle styrkes i enda større grad. Det handler om å sikre en oppvekst hvor barn og unge møter voksne rollemodeller og jevnaldrende i trygge, inkluderende fellesskap som ikke er preget av prestasjonspress eller økonomiske krav.

Vår anbefaling er at det tydeliggjøres at frivillig sektor er en likeverdig del av oppvekstpolitikken, ikke et supplement som er “fint å ha”. For å lykkes med forebygging og tidlig innsats må kommuner og stat legge bedre til rette for stabile samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner, blant annet gjennom forutsigbar finansiering og tydelige samarbeidsstrukturer. 

Mestring gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter

Oppvekstmeldingen legger vekt på å styrke barn og unges livsmestring, psykiske helse og forutsetninger for deltakelse i utdanning og arbeidsliv. KFUK-KFUM vil særlig fremheve fritidsaktivitetenes dokumenterte betydning for mestring, utvikling og framtidstro. Undersøkelser fra den norske Young HUNT-undersøkelsen viser at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og klubber er positivt assosiert med bedre selvopplevd helse, høyere livstilfredshet og bedre selvfølelse hos ungdom. Deltakelse i slike aktiviteter var knyttet til lavere symptomer på angst og depresjon og bedre trivsel sammenlignet med ungdom som var mindre aktive eller ikke deltok. Deltakelse i organiserte fellesskap utenfor skole gir barn og unge erfaringer med å lykkes, høre til og bidra – uavhengig av skoleprestasjoner eller sosial bakgrunn.

Gjennom fritidsaktiviteter utvikler barn og unge ferdigheter som samarbeid, ansvar, ledelse og utholdenhet. Slike mestringserfaringer styrker selvfølelse og motstandskraft, og er særlig viktige for barn og unge som ikke opplever mestring i skole eller andre formelle arenaer. Frivillige fellesskap gir rom for å prøve og feile i trygge omgivelser, og bygger relasjoner som kan være avgjørende for å forebygge psykiske plager, utenforskap og senere frafall fra utdanning og arbeid.

KFUK-KFUM mener en derfor i større grad bør løfte frem at frivillig engasjement og fritidsaktivitet ikke bare har verdi her og nå, men også langsiktig betydning for deltakelse i samfunns- og arbeidsliv.

I videre oppfølging anbefaler vi at fritidsarenaer vies en sentral del av oppvekstpolitikken, og sikre at flere barn og unge får tilgang til aktiviteter som gir reell mestring og utvikling. Samtidig som man må se på den reelle samfunnseffekten av at en del barn og unge står utenfor deltakelse i disse arenaene og slik mister viktige komponenter som kan styrke livsmestring og bidra til forebygging av varig utenforskap. 

Rettferdighet og like muligheter i praksis

KFUK-KFUM støtter meldingens klare mål om å redusere sosiale forskjeller og sikre like muligheter. Samtidig vil vi understreke at økonomiske barrierer, ulik kulturell bakgrunn og informasjon om fritidsaktiviteter fortsatt hindrer mange barn og unge i å delta i fritids- og fellesskapsaktiviteter. Dette gjelder særlig barn i lavinntektsfamilier og barn med minoritetsbakgrunn. KFUK-KFUM vil løfte viktigheten av lavterksel møteplasser som når bredden av unge, og som jobber aktivt for å inkludere inn i organisert fritidsaktivitet. For å bryte ned de ulike barrierene bør det være ansatte trygge voksenpersoner som kan møte de unge der de er og være brobyggere videre inn i frivillighet og fritidsaktiviteter.

Vi oppfordrer Stortinget til å følge opp meldingen med konkrete tiltak som sikrer reell tilgang til fritidsarenaer for alle, blant annet gjennom støtteordninger, lavterskeltilbud og samarbeid med frivillige organisasjoner som allerede når disse gruppene. Fritidserklæringens målsetning må her ligge til grunn og en må minimum sikre at barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt får tydelige veier inn i aktivitet. Rettferdighet i oppveksten handler ikke bare om formelle rettigheter, men om faktisk mulighet til deltakelse. 

Medvirkning og tillit til barn og unge

Oppvekstmeldingen løfter frem barns og unges medvirkning som et viktig prinsipp. KFUK-KFUM vil understreke at reell medvirkning forutsetter mer enn høringer og formelle råd. Barn og unge må få erfaring med å påvirke beslutninger som angår dem i praksis og erfaring med at medvirkningsprosesser faktisk vektlegges i beslutningsprosessen. Gjennom vårt arbeid ser vi at når unge gis ansvar og tillit, styrkes både demokratiforståelse og samfunnsengasjement. 

Vi anbefaler at meldingen følges opp med tiltak som gir barn og unge større faktisk innflytelse lokalt, blant annet i samarbeid med frivillige organisasjoner som har kompetanse på medvirkning.

Tro, livssyn og livstolkning – et underbelyst perspektiv i oppvekstmeldingen

KFUK-KFUM vil peke på at stortingsmeldingen i liten grad berører betydningen av tro, livssyn og livstolkning i barns og unges oppvekst. KFUK-KFUM vil understreke at spørsmål om mening, verdier og tilhørighet er en naturlig del av oppveksten, og at arenaer hvor barn og unge kan utforske dette i trygge fellesskap, er viktige for både psykisk helse og livsmestring. For mange barn og unge er tro og livssyn ikke et privat anliggende isolert fra hverdagen, men en sentral del av deres identitet, relasjoner og forståelse av seg selv og samfunnet rundt seg. Tro og livssyn er dermed svært relevant for en helhetlig oppvekstpolitikk.

KFUK-KFUM mener det i oppfølgingen av Stortingsmeldingen bør utvikles i en tydelig livssynsåpen retning. En livssynsåpen politikk innebærer likebehandling og anerkjennelse av mangfoldet i barn og unges liv, og forutsetter at tros- og livssynsbaserte organisasjoner ses som legitime og verdifulle samarbeidspartnere i oppvekstpolitikken, på linje med andre ideelle og frivillige aktører.

Avsluttende merknad

KFUK-KFUM mener Stortingsmeldingen peker ut en viktig retning for framtidig oppvekstpolitikk. Skal ambisjonene om realiseres, må frivillig sektor ses som en integrert og nødvendig del av løsningen. Vi oppfordrer Stortinget til å sikre at oppfølgingen av meldingen gir rom for langsiktighet, samarbeid og tillit mellom offentlige myndigheter og sivilsamfunnet – til beste for barn og unge i hele landet.

Høringsinnspillet fra Ferd Sosiale Entreprenører (FSE) støtter ambisjonene i Meld. St. 28 (2024–2025): Tro på framtida – uansett bakgrunn, spesielt målet om å utjevne sosiale forskjeller og redusere utenforskap blant barn og unge. FSE anerkjenner at universelle tjenester som barnehage, skole og SFO utgjør fundamentet i oppvekstpolitikken. Det er avgjørende at alle barn får reelle muligheter til å lære, delta og utvikle ferdigheter, både for deres individuelle livsløp og for samfunnets utvikling.

1. Nødvendigheten av samarbeid utover det offentlige  

Meldingen peker på at de universelle tjenestene ikke når alle barn godt nok. Derfor er forebygging, styrking av beskyttelsesfaktorer og lokal innsats nødvendig. FSE deler denne forståelsen, men understreker at ambisjonene om utjevning og inkludering ikke kan nås dersom ansvaret utelukkende plasseres hos det offentlige. Varig inkludering forutsetter et tydelig og forpliktende samarbeid med private og ideelle aktører. 

Komplekse samfunnsutfordringer krever at samfunnets ressurser, fra stat, kommuner, sivilsamfunn, forskning og næringsliv, mobiliseres i fellesskap. FSE støtter fullt ut meldingens budskap om at en universell grunnmur må bygges i fellesskap. Private og ideelle aktører bidrar med kapasitet, tillit og kompetanse som er komplementær til offentlige tjenester.

Utfordringer i praksis  
Til tross for at meldingen anerkjenner behovet for tverrsektorielt samarbeid, viser FSEs erfaringer at dette samarbeidet i praksis ikke fungerer godt nok. Det er begrenset rutine for systematisk samhandling, og kontakten mellom offentlige tjenester og andre relevante aktører er ofte sporadisk. En tilleggsutfordring er at kommunene mangler oversikt over hvilke tilbud som finnes utenfor de offentlige tjenestene, noe som hindrer mobilisering av de ressursene meldingen ønsker å utløse. 

Erfaringer fra Oslo-satsingen: komplementære løsninger
Oslo-satsingen, som har fokusert på bydelene Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand, tjener som et praktisk eksempel på hvordan det tverrsektorielle samarbeidet kan operasjonaliseres. Satsingen har adressert tre prioriterte områder, som gjenspeiler oppvekstmeldingens innsatsområder: deltakelse i fritid, forebygging av skolefrafall, og arbeidsinkludering. 

Satsingen har styrket kapasitet og samarbeid gjennom nettverksbygging, nye samarbeidsmodeller og bruk av katalytisk kapital – tiltak som fyller «mellomrom» mellom målgrupper og tjenester.

2. Supplerende løsninger for forebygging  

Meldingen vektlegger helsestasjon, skolehelsetjeneste og foreldrestøtte som sentrale tiltak for tidlig innsats. FSEs erfaringer viser hvordan private og ideelle aktører forsterker denne innsatsen: 

• Robust (Kirkens Bymisjon): Fungerer som et viktig bindeledd mellom skole, hjem og tjenester, spesielt for familier som har lav tillit til det offentlige systemet. De bidrar med trygge voksne, relasjonsbygging og tett oppfølging som senker terskelen for å ta imot hjelp. 

• Fritidsdeltakelse: Zuccarellostiftelsen og lokale idrettslag (som Grorud IL, Klemetsrud IL, og Ellingsrud IL) sikrer at barn fra lavinntektsfamilier får tilgang til organiserte fritidsaktiviteter, noe som gir mestring, sosial tilhørighet og beskyttende faktorer. 

• Mestring: Trygg av Natur og Talentsenteret gir rask tilgang til mestringsopplevelser for elever som strever i den ordinære skolen. 

Disse aktørene er supplerende ressurser som øker effekten av de offentlige tjenestene gjennom relasjoner, tilgjengelighet og lokal forankring. 

3. Skolen kan bli for alle – særlig i et flerkulturelt Norge 

Omtrent 22 prosent av elevene i norsk skole har innvandrerbakgrunn, med svært ulike forutsetninger. Noen er født og oppvokst i Norge og har gått i barnehage, mens andre kommer sent i skoleløpet med begrenset skolegang og svake norskferdigheter. Meldingen peker på store variasjoner i kvaliteten på opplæringstilbudet, særlig innen morsmålsopplæring og tospråklig støtte, samt betydelige kompetansebehov i skolene. 
 
Dette krever en skole som evner å tilpasse undervisningen bedre og som har tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og støtteapparat til å ivareta et mangfoldig elevgrunnlag. 

Erfaringer fra Oslo-satsingen viser at løsninger allerede finnes: 

Atlas Kompetanse 

• Arbeider målrettet i levekårsutsatte områder for å styrke skole–hjem-samarbeidet. 
• Bruker oppsøkende, relasjonsbyggende og språksensitiv metodikk. 
• Senker terskelen for foreldres deltakelse og gjør det enklere for familier å forstå og navigere i skolesystemet. 
• Resultatet er økt tillit, mer stabil oppmøtekommunikasjon og bedre forutsetninger for samarbeid mellom skole og hjem. 

Flexid 

• Jobber systematisk med flerkulturalitet som en ressurs i skolen. 
• Tilbyr kompetanseutvikling for ansatte, slik at skolen styrkes i møte med et flerkulturelt klasserom. 
• Målet er å bygge varig intern kapasitet i skolene, slik at lærere og ledelse bedre kan forstå og anerkjenne elevenes språklige og kulturelle ressurser. 
• Arbeidet reduserer behovet for eksterne kompenserende tiltak og støtter skolens egen evne til å skape inkluderende læringsmiljøer. 

Disse aktørene bidrar med kapasitet og kompetanse som mange skoler i dag mangler. 

4. Kunst og kultur som inkluderende  

Meldingen anerkjenner at deltakelse i kulturlivet er en rettighet, ifølge FNs barnekonvensjon, artikkel 31. Samtidig påpeker den at det er tydelige sosiale forskjeller i hvem som deltar, og at barn og unge fra familier med lav inntekt eller svak tilknytning til kulturlivet i langt mindre grad tar del i disse tilbudene. Regjeringen etterlyser derfor bredere kulturuttrykk, nye former for organisering og tiltak som når flere. 

Erfaringer fra Oslo-satsingen viser hvordan dette kan realiseres i praksis: 
På Romsås har Oslo kommune, Deichman, Kulturetaten, bydel Grorud samt ulike lokale aktører og private partnere sammen etablert en ny kunst- og kulturarena for barn og unge. Denne fungerer både som en møteplass, en læringsarena og en inngang til kultur for grupper som tradisjonelt ikke søker seg til slike tilbud. 

Kunstprosjekter i skolen, kombinert med Oslo-satsingens GalleryLab samt annen lokal kunstnerisk aktivitet, har bidratt til økt deltakelse, styrket fellesskap og gitt barn og unge flere konkrete muligheter til å uttrykke seg og påvirke sitt nærmiljø.  

Disse erfaringene viser at kunst- og kulturtiltak har størst effekt når de utvikles i offentlig-private partnerskap, der offentlige tjenester, private aktører og sivilsamfunn samarbeider om felles mål. Slike samarbeid bidrar til lavere terskler, bredere rekruttering og mer inkluderende nærmiljøer, i tråd med meldingens ambisjoner.  

5. Behov for fleksibel finansiering og kunnskapsutvikling 

Finansieringsmodellens betydning  
FSE oppfordrer regjeringen til å vurdere dagens finansieringsmodell fra stat til kommuner. Omfattende øremerking av midler gir begrenset handlingsrom og lite rom for nødvendig innovasjon og utprøving av nye tiltak. Fleksibel finansiering vil styrke kommunenes evne til å realisere oppvekstmeldingens ambisjoner og ta i bruk kunnskapsbaserte metoder i samarbeid med relevante aktører. 

Data, forskning og effektkontrakter  
Meldingen etterlyser bedre datagrunnlag og strukturerte utprøvinger for å vite hva som virker. Effektkontrakter fremheves som et nyttig supplement til eksisterende virkemidler når man ønsker å teste nye metoder. Effektkontrakter sikrer tydelige mål, løpende datainnsamling, uavhengig evaluering, og reduserer risikoen for det offentlige ved utprøving. Dette stimulerer til innovasjon og gir et tryggere beslutningsgrunnlag før eventuell skalering. 

 
Oppsummering 

Oppvekstmeldingen peker i riktig retning: sterkere universelle tjenester, tidlig innsats og bredere samarbeid. Erfaringene fra Oslo-satsingen viser at ambisjonene er realistiske, men det krever mobilisering av flere sektorer som reelle samarbeidspartnere. Dette understreker at for å skape en mer helhetlig, tilgjengelig og inkluderende oppvekstpolitikk, må offentlig, privat og ideell sektor bidra komplementært. 

Ungdom og Fritid er svært positive til annerkjennelsen som fritidsklubber mottar i stortingsmeldingen Meld. St. 28 (2024-2025). Gjennom kap. 5.4 presenteres både betydningen, mulighetene, og utfordringene knyttet til feltet, og Ungdom og Fritid ønsker å vise støtte til de konkrete tiltakene som bunner ut av framleggelsen av feltets situasjon i dag.

Det er også viktig for Ungdom og Fritid å gi honnør til fokuset i stortingsmeldingen på å framover tenke mer helhetlig, og å styrke muligheten til samarbeid for å sikre best mulig vilkår for laget rundt barn og unge. Særlig er vi positive til insentiver til økt samhandling innad i kommunene på tvers av tjenestetilbud slik det legges fram i kap. 6.3 og 6.4, og Ungdom og fritid ser et stort mulighetsrom i satsningen på økt tverrsektorielt samarbeid hvor fritidsklubbene spiller en viktig rolle. Det er derfor viktig for feltet å få den støtten som trengs fra statlig hold, slik at man kan bygge et robust rammeverk for tidlig universalforebyggende arbeid for alle barn og unge.

For å bidra til et kvalitetsløft for fritidsklubber foreslås det i stortingsmeldingen i kap. 5 å utarbeide en kommunal veileder for fritidsklubber, vurdere den statlige finansieringen av tjenesten samt utrede organiseringen og rollen til ikke-kommunale fritidsklubber.

I dette innspillet ønsker Ungdom og Fritid å løfte noen konkrete problemstillinger knyttet til disse tiltakspunktene, samt peke på mulige løsninger for å sikre et faktisk kvalitetsløft for fritidsklubbene som vil sikre et bedre fritidstilbud for barn og unge over hele Norge.

Ungdom og Fritids innspill til Tro på framtida - uansett bakgrunn:

Merknad til statlig finansiering av fritidsklubber

«Komiteen ber regjeringen sikre statlig finansiering av kommunalt drevne fritidsklubber gjennom en egen tilskuddsordning, eller som del av en ny tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak for barn og unge. Finansieringen skal omfatte både drift og etablering, og skal ikke være prosjektbasert eller tidsbegrenset.»

Merknad til utarbeidelse av kommunal veileder for fritidsklubber

«Komiteen understreker viktigheten av at en kommunal veileder for fritidsklubbfeltet gir kommunene konkrete råd og rammer for etablering, drift og videreutvikling av fritidsklubbtilbud. Videre mener komiteen at veilederen må bidra til å styrke kommunenes kompetanse innen ungdomsmedvirkning og inkludering. Komiteen mener Ungdom og Fritid bør være en sentral faglig aktør i utviklingen av dette arbeidet.»

Statlig finansiering av fritidsklubber

I kap. 5.4.5 peker stortingsmeldingen på uforutsigbare og krevende rammevilkår som en utfordring for å sikre gode og tilgjengelige fritidsklubbtilbud for alle barn og unge. Ungdom og Fritid ønsker å presisere at finansieringssituasjonen er den største utfordringen som feltet står ovenfor i dag. De fleste fritidsklubber er kommunalt forankret, og de blir stadig kuttet og nedlagt i kommunale budsjett på bakgrunn av en krevende økonomisk kommunesituasjon. I fjor ble 26 klubber nedlagt ifølge tall fra SSB, og denne høsten rapporterer nærmere 30 prosent av våre medlemsklubber at de frykter kutt eller nedleggelser.

For å styrke arbeidet for å bedre rammevilkårene for fritidsklubber på sikt, slik det legges fram i kap. 5.4.5, mener Ungdom og Fritid at det beste virkemiddelet man har er å sikre en statlig tilskuddsordning som sikrer drift- og etableringsstøtte til fritidsklubber. Slik kan man hindre ytterligere nedleggelser, og sikre at barn og unge beholder trygge, gratis og inkluderende møteplasser.

På bakgrunn av tiltaket om å vurdere den statlige finansieringen av fritidsklubber i sammenheng med evalueringen av tilskuddsordningen til inkludering av barn og unge, samt nyopprettelsene av tverrsektoriell tilskuddsordningen for forebyggende tiltak for barn og unge, foreslår Ungdom og Fritid følgende alternativ.

• Alternativ 1: Fjern kategorien «åpne møteplasser» fra Bufdirs tilskuddsordning for inkludering av barn og unge. Erstatt den med en ny tilskuddsordning som sikrer etablerings- og driftsmidler til fritidsklubber, adskilt fra øvrige tilskuddene til inkludering av barn og unge.
• Alternativ 2: Inkluder den nye ordningen for etablerings- og driftsmidler til fritidsklubber innenfor tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge. Denne ordningen kan erstatte dagens kategori «åpen møteplass» eller komme som en ny tilleggskategori og gi årlig, stabil driftsfinansiering, ikke begrenset til treårige tilskudd.
• Alternativ 3: Sikre at den nye tverrsektorielle tilskuddsordningen innrettes slik at den tilbyr drifts- og etableringsmidler som ikke er prosjektbaserte eller tidsavgrensede til kommunale fritidsklubber.

Ungdom og Fritid ber komiteen om å løfte disse alternativene opp mot regjeringen for å sikre midler som treffer feltet, slik at man sikrer gode og trygge oppvekstsvilkår for alle barn og unge, uansett bakgrunn.

Kommunal veileder for fritidsklubber

I kap. 5.4.5 presiseres det at fritidsklubber har lav status i kommunen, og at dette kan være en barriere for samarbeid med andre kommunale tjenester. Dette er svært uheldig, særlig sett i lys av satsningsområdene i kap. 6, hvor økt samhandling mellom tjenester i kommunen og fokus på en mer helhetlig tilnærming til forebygging står sentralt. For å sikre at fritidsklubber fortsetter å spille en viktig rolle i dette arbeidet, er det viktig at fritidsklubber forankres bedre i kommunale planer, for å sikre gode rammevilkår for feltet.

Ungdom og Fritid er derfor svært fornøyde med at stortingsmeldingen foreslår å utarbeide en kommunal veileder for fritidsklubber, som nå har fått midler gjennom statsbudsjettet for 2026. I dette arbeidet er det avgjørende at en slik veileder må gi kommunene konkrete råd og rammer for etablering, drift og videreutvikling av klubbtilbud. Den må kunne styrke kommunenes kompetanse i arbeidet med ungdomsmedvirkning, inkludering og bidra til likeverdig tilgang til fritidsklubber i hele landet. Veilederen kan også hjelpe kommunene med å forankre fritidsklubber i lokale planer, i tråd med den reviderte kulturloven. Ungdom og Fritid bør være en sentral faglig aktør i utviklingen av dette verktøyet.

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus – representerer over 700 fritidsklubber over hele landet. Rundt 3 000 ungdomsarbeidere jobber i klubbene, og omtrent 120 000 barn og unge bruker tilbudene jevnlig.

STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) samler religioner og livssyn til dialog for et inkluderende, likebehandlende og livssynsåpent samfunn hvor alle kan kjenne seg trygge. Vi takker for muligheten til å delta i denne høringen. 

1. Tros- og livssynssamfunn som strategiske samarbeidspartnere 

Meldingen skriver allerede i første avsnitt om polarisering, tillit og trygghet, og, kort etter, fremheves «samarbeid i hele storsamfunnet», inkludert sivilsamfunnet. Som både Stortinget og regjeringen har anerkjent tidligere, bl.a. i behandlingene av totalberedskapsmeldingen og ekstremismemeldingen, er STL og tros- og livssynssamfunnene viktige strategiske samarbeidspartnere i arbeidet for et tillitsbasert samfunn hvor alle kjenner seg trygge.  

2. Et tap dersom tros- og livssynsaspektet overses 

Dessverre er tros- og livssynsaspektet fraværende i oppvekstmeldingen. Om det ikke inkorporeres, både går man glipp av de betydelige ressursene som fins i tros- og livssynssamfunnene, og man overser et grunnleggende forhold ved barn og unges liv og identitet. 

«Et livssynsåpent samfunn betyr at det skal være åpenhet i samfunnet for religion og livssyn som sentrale sider ved menneskelivet» står det i Regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn 2025-2030. Videre står det at «Tros- og livssynssamfunnene er viktige fellesskap som skaper tilhørighet og identitet» og tilbyr aktiviteter som «[…] leksehjelp og skolefritidstilbud, opplæringstilbud for barn og voksne […]». På lignende måte kunne tros- og livssynsaspektet ha blitt fremhevet i oppvekstmeldingen. 

3. Forebygging

Forebyggende arbeid er sentralt i meldingen og «en viktig prioritering for regjeringen». Tros- og livssynssamfunnenes virksomhet inngår i den forebyggende innsatsen for å sikre unges mulighet til å leve et godt liv. Det skjer med vidt spekter av aktiviteter og tilbud, innen kultur, idrett, helse, skole og mer, som ofte tilbys gratis til barn og unge. 

Et av flere undertema her er forebygging av barne- og ungdomskriminalitet (kap. 6.5. i oppvekstmeldingen). Som ekstremismekommisjonen understreket i sin NOU 2024: 3 (s.249-252), tilbyr tros- og livssynssamfunn «fellesskap og holdepunkter for mange mennesker i samfunnet», og «[felles] tilhørighet, verdier og andre faktorer gjør at tros- og livssynssamfunn kan bidra til å styrke den enkeltes motstandskraft mot radikalisering.»  

Som ett av mange konkrete eksempler, har muslimer under slagordet «la hatet stå alene», laget positive arrangementsalternativer i stedet for at ungdom skal overvære provoserende koranbrenninger. Dette har STL-paraplyen støttet opp om, og det har bidratt til et annet situasjonsbilde i Norge enn i våre naboland. 

Tros- og livssynssamfunn skaper hver for seg små fellesskap, og til sammen bygger de et gjensidig anerkjennende storfellesskap, som vi ikke minst ser fruktene av under STL-paraplyen. Dette fellesskapet kommer ikke gratis, men må bygges over lang tid, sten for sten, og holdes ved like. Denne infrastrukturen av kjennskap og tillit er en viktig del av totalberedskapen, og bidrar til et inkluderende samfunn der folk i alle aldre føler seg trygge – som er særlig viktig for unge som søker å finne sin identitet og plass i samfunnet. 

4. Gjelder mange, og angår det offentlige 

Omtrent tre av fire nordmenn er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, som ofte har utbredte aktivitetstilbud for barn og unge. Religion og livssyn er en vesentlig del av mange unges liv og identitet. Dette grunnleggende menneskelige behovet fordrer en anerkjennelse. Tro og livssyn eksisterer, og også det offentlige må forholde seg til det. Det er for eksempel en lovfestet rett i barnevernet, hvor man skal hensynta barns religiøse identitet «i alle faser av saken» (barnevernsloven § 1-8). 

Anerkjennelse styrker tilliten og forebygger mot utenforskap. Barn vokser opp med ulike tro og livssyn, og særlig minoriteter kan føle seg annerledes og utenfor. Da kan det ha stor effekt f.eks. at en høytid som har betydning for en elev markeres og snakkes om i skolen eller i barnehagen, at det tilrettelegges for ulike matbehov på SFO/AKS eller at idrettsledere har ressurser til å håndtere en gruppe med synlig mangfold, inkludert plagg og symboler. Det inviterer inn og skaper fellesskap, til tross for våre forskjeller. For å få til dette, trenger vi politisk lederskap, slik vi for eksempel kan se i strategien for et livssynsåpent samfunn. Denne politikken savner vi i oppvekstmeldingen.  

5. På tvers av sektorer

Tros- og livssynssektoren er sektorovergripende, og inngår i familiepolitikk, kulturpolitikk, helsepolitikk og mye mer. Derfor er vi glade for at meldingen fremhever viktigheten av tverrsektorielt samarbeid og samhandling. Dersom kunnskapen og kompetansen om hva det vil si å være et livssynsåpent samfunn blir bedre kjent på tvers av sektorene, vil man også legge til rette for at flere unge får styrket muligheten for å leve et godt liv, og et tryggere liv.  

Det er viktig både for den enkelte borger og for storsamfunnet at myndigheter gir signaler om hva som er viktig å ivareta i samfunnet, hvor tros- og livssynstilhørighet for barn og unge bør være et selvsagt og uttalt aspekt. STL bidrar gjerne videre i en slik politikkutforming. 

Med vennlig hilsen, 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn v/ 

Birte Nordahl, generalsekretær

Kristine Høiland, styreleder

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) takker for muligheten til å komme med høringsnotat til Familie- og kulturkomiteens behandling av stortingsmeldingen om oppvekst. 

NIF har sett frem til denne stortingsmeldingen i lang tid, og i dette høringsinnspillet vil vi følge opp flere punkt som vi også tok opp i vårt innspill av 29. juni 2024 til regjeringens arbeid med oppvekstmeldingen. 

 
1) Anerkjennelse og bruk av Fritidserklæringen 

NIF var med på å signere Fritidserklæringen i 2016 og 2022, og Fritidserklæringens mål om at alle barn må “ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre” samsvarer med idrettens egen visjon “idrettsglede for alle” og idrettens mål om at idrettslagenes medlemmer skal gjenspeile mangfoldet i lokalsamfunnet og at alle skal kunne drive idrett uavhengig av familiens økonomi.  

NIF mener Fritidserklæringen, først signert av regjeringen Solberg i 2016 og så av regjeringen Støre i 2022, med en godt forankret formulering av målet om deltakelse i fritidsaktiviteter, og en etablert arbeidsstruktur for oppfølging av dette målet, er et avgjørende rammeverk for arbeidet med å øke deltakelsen i fritidsaktivitet blant barn og unge. Det er i meldingen vist til Fritidserklæringen i pkt 5.4.2 og 8.3.2, men vi skulle ønske at den var enda tydeligere som et delmål for regjeringens arbeid med oppvekst. 

• Vi ber komiteen om å vise til Fritidserklæringen i sine merknader  

2) Deltakelse i fritidsaktivitet blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp 

I kapittel 5.4.3 (s. 73-74) tar meldingen opp barn og unge i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og hvordan lokale Nav-kontor bør bidra til at disse barna kan delta i fritidsaktiviteter. Vår erfaring er at ansvaret Nav har til å kartlegge barns deltakelse i fritidsaktivitet, samt å dekke kostnader for slik deltakelse, ikke blir fulgt godt nok opp. Dette er bekreftet av tilsynet som er omtalt på side 73 i meldingen.  
 
NIF har i tidligere innspill til meldingen kommet med forslag til tiltak på dette området, uten at det har blitt reflektert i meldingen. Vi ber derfor komiteen om å i sine merknader ta opp dette særlig, og vi har tre konkrete tiltak som også ble enstemmig vedtatt av idrettstinget i mai 2025 i Idrettens nasjonale tiltaksplan mot økonomiske barrierer.  

• Vi ber komiteen om å understreke at det for kartleggingen av barn og unges behov etter § 17 i sosialtjenesteloven må sikres at deltakelse i fritidsaktivitet er en del av kartleggingen, og at dette blir fulgt opp aktivt av Nav der barnet ikke deltar jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. 

• Vi ber komiteen om å peke på at det i alle kommuner bør være tilgjengelige tall som viser andelen som deltar i fritidsaktiviteter, blant barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og at dette blir brukt som indikator for oppfølging av Fritidserklæringen.  

• Vi ber komiteen om å nevne viktigheten av at det etableres digitale løsninger som gjør det enkelt for Nav å dekke kontingent, trenings-/aktivitetsavgift og andre kostnader til fritidsaktivitet for barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, inkludert at Nav-kontor der dette best bidrar til barnas deltakelse kan overføre midler direkte til idrettslaget. Barnas personvern skal alltid ivaretas. 
   

3) Kostnader til reise som barriere for deltakelse i fritidsaktivitet

En kartlegging NIF gjennomførte i 2024 viste at reisekostnader er en viktig barriere for deltakelse i fritidsaktivitet. Vi mener dette burde vært adressert bedre i meldingen. Vellykket arbeid for å redusere denne barrieren fordrer en anerkjennelse av at dette er en barriere, og at denne utfordringen er veldig ulik fra landsdel til landsdel, og kan variere fra kommune til kommune i tråd med variasjoner i geografi og infrastruktur.   

• Vi ber komiteen om å kommentere at lokale transporttilbud har stor påvirkning på barn og unges mulighet til å delta i idrett og andre fritidsaktiviteter, og at det bør vurderes egne virkemidler i regioner eller områder med særlige utfordringer knyttet til reisekostnader som barriere for deltakelse i fritidsaktivitet. 

4) Anlegg for fritidsaktivitet  

Meldingen tar i pkt. 5.4.3 opp utfordringer knytt til lokaler til fritidsaktivitet, herunder anlegg til idrett og fysisk aktivitet (s. 71).  
 
NIF ønsker å understreke hvordan mangel på anlegg i dag er en av de største barrierene for å inkluder flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Når vi spør idrettslag er det nesten 500 idrettslag som svarer at de må avise noen som ønsker å være med på å trene og konkurrere i regi av idrettslagene på grunn av anleggsmangel, og 37 prosent av alle idrettslag svarer at de har utfordringer på anleggssiden.  
 
Dette er idretten opptatt av å få gjort noe med. Idrettslagene har de senere årene bygget nær halvparten av alle nye idretts- og nærmiljøanlegg og er ved siden av kommunene de som investerer klart mest i slike anlegg. Idrettslagene har de senere årene investert 1,5 -2 milliarder kroner i slike anlegg.  
 
Som det står i meldingen, så gjennomgår regjeringen nå innretningen på spillemiddelordningen. Idretten har levert flere forslag til endringer som vi mener vil bidra til at det bygges flere anlegg. Mer informasjon om dette her. (Akkurat nå er et forslag til ny forskrift på høring, og NIF vil levere et omfattende høringssvar innen fristen 20. januar 2026.) 

• Vi ber komiteen om å kommentere viktigheten av anlegg.  

5) Bedre bruk av data for å kunne inkludere flere i fritidsaktiviteter

Det er veldig bra at meldingen har et eget kapittel om kunnskap og bedre bruk av data. NIF har tidligere spilt inn dette som et prioritert tema til arbeidet med meldingen. Vi mener at meldingen i større grad burde ta opp og anerkjenne potensialet i at frivillige organisasjoners egne medlemsdata kan bidra til bedre kunnskap om barn og unge, og særlig være viktig i arbeidet for å realisere Fritidserklæringen.   

• Vi ber komiteen om å kommentere frivillige organisasjoners rolle i å bidra til en mer data- og kunnskapsbasert oppfølging av Fritidserklæringen, samt at det bør ses nærmere på hvordan det offentlige bedre kan legge til rette for frivillige organisasjoners etablering og bruk av data og hvordan slike data også kan bidra til bedre offentlige tjenester.

Takk for muligheten til å komme med innspill til behandlingen av Tro på framtida – uansett bakgrunn (Meld. St. 28 (2024-2025)). Frivillighet Norge er samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner i Norge, som arbeider for bedre rammevilkår for frivilligheten.

Deltakelse

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle for å øke samfunnsdeltakelsen og redusere utenforskap. Deltakelse i regi av frivillige organisasjoner, lag og foreninger gir en unik mulighet for egendrevet aktivitet det offentlige ikke kan skape. Deltakelse i frivilligheten har derfor en stor verdi, ikke bare for den enkelte deltager, men for samfunnet som helhet. Videre er deltakelse i frivillige organisasjoner en verdi i seg selv fordi det bidrar til å finne sosiale fellesskap, motvirker ensomhet og har positive folkehelseeffekter. Deltakelse i fritidsaktiviteter er en viktig arena for barn og unge. Her opplever de mestring, får delta i egne sosiale felleskap utenfor skolen, og får være aktive i meningsfulle sosiale fellesskap. Svært mye fritidstilbud skapes i frivillige organisasjoner.

 Frivillighet Norge har signert Fritidserklæringen og jobber aktivt med denne problemstillingen både politisk og ved at vi har egne verktøy for befolkningen. Vårt hovedverktøy er nettsiden Ungfritid.no hvor organisasjoner legger ut aktiviteter og barn, unge og familier kan finne aktiviteter i sitt nærmiljø. Vi vet at kjennskap til tilbud er den viktigste barrieren for deltagelse. Her må det offentlige ta en aktiv rolle for å samarbeide med organisasjonene, og bidra til å gi informasjon til foresatte gjennom skole og skolehelsetjeneste.

 I tillegg til tiltak som favner bredt, må det gjøres en innsats for inkludering av utsatte barn og unge i fare for utenforskap. Meldingen beskriver godt hvordan barrierer som hindrer deltakelse må sees i sammenheng, og viser at en forutsetning for å lykkes med inkludering er å jobbe med flere barrierer parallelt. I ny forskning fra Institutt for samfunnsforskning (ikke publisert) kommer det frem at 6 av 10 organisasjoner kjenner seg godt igjen i utsagnet «Vi lar barn og/eller ungdom delta selv om deres foresatte ikke klarer å betale kontingent eller avgiften». Det tyder på at svært mange organisasjoner har skjulte kostander ved å inkludere barn og unge som ellers ikke ville deltatt.

• Det er svært positivt at det har kommet en avklaring om at informasjon om fritidstilbud ikke omfattes av gratisprinsippet i skolen (s. 73). Dette har tidligere vært et hinder for å nå ut med informasjon. Det er viktig at dette gjøres kjent for skoler i hele landet.
• Regjeringen foreslår å ta mer fritidsaktiviteter inn i SFO, og vil kartlegge omfanget av samarbeid mellom SFO og aktivitetstilbydere i dag (s. 75). Dette kan være positivt, men det vil være avgjørende at det skjer i dialog med bredden av de frivillige organisasjonene som tilbyr fritidsaktiviteter, og at slike samarbeid ikke favoriserer noen deler av frivillige aktivitetstilbydere foran andre. Slike samarbeid bør ikke begrenses til idrett og kulturskole, og det er viktig at organisasjoner blir hørt i en slik kartlegging.
• Det er positivt at regjeringen ønsker å få til gode, tverrsektorielle samarbeid rundt utsatte barn og unge, og bygge «laget rundt barnet» (kap. 6). Frivillighet Norge mener frivillig sektor må inkluderes i «laget rundt barnet» der det er relevant, for å bedre kommunikasjon med fritidsarenaene og for å legge til rette for å få barn og unge inn i fritidsaktiviteter. Aktivitetsguider, instruktører eller trenere er eksempel på roller som kan være relevant å ha med i slike samarbeid i forbindelse med fritidsaktiviteter. Frivillighet Norge arbeider med et treårig prosjekt som handler om nettopp å synliggjøre frivillig sektors plass i slike samarbeid, og bidrar gjerne med kompetanse og erfaringsdeling om dette.
• Det finnes mange lokale støtteordninger for å fjerne økonomi som barriere for deltagelse, men disse må gjøres kjent, og de må innrettes på en måte som gjør at ikke organisasjonene tar den økonomiske byrden av inkluderingstiltak.

Rammevilkår for frivillig sektor
En sterk frivillig sektor vil skape arenaer for barn og unges deltagelse. Som regjeringen skriver: «Gode rammevilkår vilkår er en forutsetning for at organisasjonene skal lykkes i å øke deltakelsen». Frivillighet Norge er glad for at et av tiltakene i kapittel 5 (s. 57) er å prioritere brede og enkle tilskuddsordninger som bidrar til barn og unges deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter. Dette er i tråd med ønskene til en samlet frivillig sektor.

Det er viktig at kommunale og offentlige virksomheter anerkjenner og respekterer frivillige organisasjoners egenart. Å samarbeide med frivilligheten krever både kompetanse og kapasitet i kommunen, men dette blir etter vår erfaring ofte nedprioritert. Frivillighet Norge og KS har nedfelt anbefalinger for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner i " Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor”.

• Frivillighet Norge mener tilskudd må gis på en slik måte at organisasjonene kan bruke dem til drift på den måten de mener er mest hensiktsmessig.
• Vi mener staten i større grad må oppfordre og stimulere kommuner til å utvikle en helhetlig, kommunal frivillighetspolitikk. En slik politikk bør ha virkemidler og strukturer som legger grunnlaget for samarbeid og samhandling i den enkelte virksomhet.
• Det offentlige må legge til rette for at organisasjonene kan ta ansvar for inkludering på sine arenaer. Det innebærer at kommuner tar en rolle som tilrettelegger, og bidrar for eksempel gjennom kompetanseheving, samarbeid om informasjonsdeling, tilrettelegging av lokaler og samarbeid om å nå ut med informasjon til utsatte grupper.

Medvirkning
Frivillige organisasjoner forvalter kompetanse, målgruppekunnskap og fagkunnskap på sine felt, og skaper rom for deling av erfaringer og kunnskap. På dette feltet gjelder det for eksempel interesseorganisasjoner som arbeider med barselshelse, utsatte barn og unge eller nettverk for foreldre. Slike fellesskap og arenaer er viktige demokratiske ressurser i medvirkningsarbeid. 

• I arbeidet med å sikre strukturell medvirkning for barn og unge lokalt bør organiserte, frivillige organisasjoner gis plass, særlig de som er organisert av og med unge selv. Frivillige organisasjoner kan skape trygge, tillitsbaserte arenaer der barn og unge kan ytre seg, og kan ofte være relevante deler av strukturer for formell medvirkning i forbindelse med utvikling av tilbud og tjenester (6.4.6)

Vi mener følgende punktene må sikres: 

• Bemanningsstrategi for jordmødre 
• Lovfestet rett til hjemmebesøk av jordmor 
• Nok kapasitet til å gjennomføre familie og fødselsforberedende kurs i regi av helsestasjonen  
• Modeller som sikrer kontinuitet i omsorgen for barnefamiliene  

Jordmorforbundet NSF takker for muligheten for å komme med innspill og vi støtter retningen i Stortingsmelding 28 (2024–2025). Vi forventer konkret satsing og sikring som styrker jordmortjenesten i helsestasjon, med særlig henblikk til kapittel 4 og 6. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid må ikke bare omtales – det må organiseres og finansieres på en hensiktsmessig måte for å gi gravide, barn og familier helhetlige tjenester de har krav på og behov for- men uten å svekke allerede gode tilbud. 

Vi er glade for at bedre informasjonsdeling er adressert i stortingsmeldingen. Vi vil påpeke at hinder ofte ikke handler om lovverket, men mangel på kunnskap. Her er det viktig at alle instanser har den nødvendige kunnskapen. 

Jordmødre innehar en nøkkelposisjon i helsestasjonen, og tjenesten har ekstremt høy oppslutning i befolkningen. I flere kommuner møter jordmor 100% av de gravide, også de som ikke oppsøker helsevesenet ellers. Stortingsmeldingen slår fast at å møte riktig kompetanse i møte med helsetjenesten er avgjørende. 

En god start- kapittel 4 

Vi støtter at møtet med jordmor og helsestasjonstjenesten skal være av god kvalitet, at tidlig innsats starter i svangerskapet eller allerede i planleggingen, og at regjeringen løfter frem de 1000 første dagene som et viktig satsingsområde.  

Oppfølging fra jordmor tidlig kan være avgjørende for mor, barn og partner. God perinatal mental helse må satses på for en optimal og god start på livet fordi det påvirker både mor og barn. God folkehelse starter i møte med den godt etablerte helsestasjonen.  

Jordmortjenesten har stor tillit i befolkningen. Det må derfor sikres en jordmortjeneste i alle kommuner og av høy kvalitet, også ikke-lovpålagte tjenester som er anbefalt gjennom nasjonale retningslinjer må sikres. Jordmors spesialiserte kompetanse må benyttes fullt ut. Kunnskap om de 1000 første dagene må brukes aktivt i satsingen og utviklingen av helsestasjonstjenesten fremover. Det er på tide at kunnskapen i større grad nå operasjonaliseres.  

Kapittel 4.2.1 tar for seg helsestasjon som en universell tjeneste. Vi mener gratis foreldreforberedende kurs – er et viktig og effektivt forebyggende tiltak må inngå i denne tjenesten. Kommuner kutter kurs grunnet lav jordmorbemanning, og gravide må betale for kurs privat. Dette skaper ulikhet i informasjonstilgangen, og svekker et viktig forebyggende og helsefremmende tilbud. Vi vet at familier med dårlig råd eller minoriteter som ikke snakker godt norsk i mindre grad deltar på familieforberedende kurs. 

Hjemmebesøk av jordmor til alle nybakte foreldre må bli en lovfestet rettighet. Førstegangsfødende prioriteres ofte, men også flergangsfødende kan ha behov. Knapt 60 prosent av nybakte mødre på landsbasis fikk hjemmebesøk av jordmor i 2024. Vi mener alle familier skal ha lovfestet rett til hjemmebesøk 1–3 dager etter fødsel. Dette er bare mulig om helsestasjonene har nok jordmorressurser til å få det til.   

Kunnskap og forberedelse gjennom kurs gir tryggere svangerskap og fødsler, og sammen med hjemmebesøk vet vi at økt opplevelse av mestring kan forebygge psykiske og fysiske utfordringer. Desinformasjon og unødvendige bekymringer kan oppklares i bytte mot trygg og riktig informasjon fra jordmor. 

Jordmorbemanningen må økes - en bemanningsstrategi må på plass. Regjeringen vil styrke familiene og gi alle barn en god start på livet. Vi støtter tiltak som styrker helsestasjonstjenesten. Veksten i helsetjenesten skjer hovedsakelig i kommunene fremover. Det er og vil bli behov for mer av jordmødres kompetanse, også denne må utvikles og utnyttes for å styrke laget rundt familien.  

Utdanningskapasiteten for jordmødre må økes betydelig. I 2024 søkte nær 2000 sykepleiere på rundt 200 studieplasser. Det viser et stort potensial for å utdanne flere jordmødre. Desentraliserte utdanningsmodeller bør etableres og utdanningsstillinger må finansieres. Her bidrar vi gjerne med innspill om hvordan, og vi har klare forventninger om å gjenfinne dette i helsepersonellplanen.  

Regjeringen ønsker et helhetlig og trygt tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og erkjenner nødvendigheten av bedre oppfølging av gravide med ekstra behov enn det som tilbys i dag. Vi mener en styrking av helsestasjonstjenesten er den mest effektive måten for å oppnå dette på. For at alle friske gravide skal oppleve å få den oppfølgingen de trenger av jordmor, er det behov for oppbemanning, og man må etterstrebe en kontinuitet i omsorgen. Kapasitetsproblemer i dag gjør at friske gravide henvises til fastlege selv om de ønsker jordmor. Brukerundersøkelser viser at kvinner er mer fornøyde med svangerskapsomsorg hos jordmor enn hos fastlege.   

Styrke laget- kapittel 6 

I kapittel  6.4.2 omtales handlingsrommet til kommunene og tilskuddsmidler. Vi mener at for å styrke laget rundt den gravide, barnet og dets foreldre ligger grunnlaget i selve organiseringen av helsestasjonstilbudet med jordmortjenesten sentralt. Jordmorforbundet NSF mener innretningen av tilskudd må gi økt handlingsrom for kommunene. Det tverrsektorielle tilskuddet (programfinansiering) byr på noen utfordringer da en vesentlig del av jordmorstillinger er finansiert gjennom dette, som betyr at de står i direkte fare dersom midler ikke tildeles på nytt Vi frykter at det blir en tilspisset kamp om ressursene i denne ordningen som direkte går ut over jordmorbemanningen ved helsestasjoner.  

Vi mener også at helsestasjonene må bygges videre rundt det eksisterende tilbudet, før nye prosjekter og ideer tildeles midler. Samtidig er vi positive til at kommunene får mer fleksibilitet til å tilpasse midler det som er relevante lokalt. Et økt lokalt handlingsrom innebærer altså en trussel om at jordmortjenesten ikke utvikles og satses på, samtidig som det kan gå andre vei. Tilskuddsordning som kan benyttes til stillingshjemler kan medføre risiko både for rekruttering og beholde jordmødre. Aller helst skulle vi sett at tilstrekkelig jordmorbemanning i helsestasjonstjenesten ble sikret over den kommunale rammen.        

For å gi riktig hjelp til riktig tid er det av vesentlig behov å rigge et helhetlig tjenestetilbud som beskrevet i kapittel  6.2 hvor det fremgår bekymring rundt stor uønsket variasjon i tjenestetilbud og for liten kapasitet. Vi mener det i tillegg til behovet for jordmødre i hele stillinger, må det tilrettelegges for kombinerte stillinger mellom sykehus og kommune. Kombinerter stillinger representerer en modell som vil gi kontinuitet i omsorgen. I 2024 jobbet 728 jordmødre i kommunehelsetjenesten, tilsvarende 603 årsverk. Bare 54 prosent arbeider heltid. 140 kommuner søkte om midler til 146,4 nye årsverk i 2025, men få fikk innvilget støtte. Dette viser et betydelig udekket behov, samt et mulighetsrom til å øke kapasiteten vesentlig med jordmødre som allerede er ansatt.  

Jordmorforbundet NSF støtter også regjeringens satsing på økt kompetanse for å bedre forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. I praksis opplever jordmødre det utfordrende å få tilgang til kompetansehevende tiltak som kurs, etterutdanning, konferanser og lignende grunnet manglende midler eller prioritering. Dette bekymrer oss da det går ut over rekruttering, beholde, oppdatert kompetanse og utvikling av tjenesten.  For å imøtekomme kompetanseløftet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må det foreligge reelle muligheter for faglig utvikling for jordmødre i større grad. 

Brukerundersøkelsen fra Helsedirektoratet viser høy tilfredshet med helsestasjonen, men informasjon til kvinnene skårer lavt. Kvinner etterlyser bedre informasjon om egen og barnets helse, samt informasjon knyttet til amming. Dette er et klart signal om at barselkompetansen og kapasiteten i kommunene må styrkes. 

Norsk Friluftsliv takker for muligheten til å gi innspill til Stortingsmeldingen Tro på framtida – uansett bakgrunn. Vi støtter regjeringens mål om å sikre gode og likeverdige oppvekstsvilkår for alle barn og unge, og deler ambisjonen om at alle skal ha mulighet til å utvikle seg, skape gode liv og delta i fellesskapet – uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Vi er særlig glade for at fritidsaktiviteter løftes frem som en viktig del av arbeidet med livskvalitet, inkludering og forebygging av utenforskap. 

Samtidig mener vi at friluftsliv som egen arena er for svakt omtalt sammenlignet med idrett og kultur, til tross for friluftslivets dokumenterte betydning for barns helse, mestring, tilhørighet og deltakelse. Friluftsliv er lavterskel, sosialt utjevnende og noe svært mange barn og unge uttrykker et ønske om å gjøre mer av. 

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 19 store frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge, med til sammen én million medlemskap og nær 5000 lokale lag og foreninger. Vår visjon er «Friluftsglede for flere – oftere». Vi håper derfor at stortingsmeldingen – og det videre arbeidet med oppvekstsvilkårene – i større grad inkluderer friluftslivets potensial som universelt virkemiddel for fellesskap, og forebygging. 

Medlemsorganisasjoner i Norsk Friluftsliv er

• 4H
• Den Norske Turistforening
• Norge Speiderforbund
• Forbundet Kysten
• KFUK-KFUM Speiderne
• Kristen Idrettskontakt
• Norges Jeger- og fiskerforbund
• Norges Klatreforbund
• Norges Padleforbund
• Norges Røde Kors
• Norges Turmarsjforbund
• Norsk Kennel Klub
• Norsk Orientering
• Skiforeningen
• Syklistforeningen
• Norges Seilforbund
• Det norske skogselskap
• Norges Sopp- og nyttevekstforbund
• Norges Dykkeforbund
  
  

Friluftsliv som universelt tiltak mot utenforskap 

Vi er positive til at stortingsmeldingen legger vekt på universelle ordninger som treffer alle barn, og til en helhetlig tilnærming der «laget rundt barnet» prioriteres fremfor sektorvise løsninger. Friluftsliv er en universell arena: gratis, tilgjengelig, inkluderende og fleksibel. Naturen og friluftslivsaktivitetene åpner for deltakelse uavhengig av sosial bakgrunn, språk, funksjonsnivå eller økonomi, og gir reelle muligheter for fellesskap og mestring. 

Til tross for dette får friluftsliv begrenset plass i meldingen, selv om friluftsliv bidrar positivt til både fysisk og psykisk helse, trivsel, sosial tilhørighet og livsmestring. 

Merknadsforslag: 
Komiteen mener at meldingen bør styrkes når det gjelder betydningen av friluftsliv og helse i oppveksten. Komiteen viser særlig til skole og fritidsaktiviteter som sentrale arenaer for å fremme barns og unges fysiske, psykiske og sosiale helse, og mener at dette bør tydeliggjøres i meldingen.  

Komiteen mener at fritidsaktiviteter er viktige for fellesskap og mestring. For at barn og unge faktisk skal kunne velge aktiviteter som passer dem, må bredden av tilbud gjøres kjent og tilgjengelig. Ikke alle barn ønsker konkurranse eller organiserte treningsløp; mange søker fellesskap, natur og mestring uten prestasjonspress. 

To områder hvor friluftsliv bør løftes tydeligere frem 

1. Skole, SFO og barnehage – naturen som læringsarena

Oppvekstmeldingen fremhever tidlig innsats, fysisk aktivitet, frilek, praktisk læring og mestring som sentrale elementer i arbeidet mot utenforskap. Dette er kjerneelementer som naturen og friluftsliv legger svært godt til rette for. Naturen er en unik læringsarena som fremmer utforskning, samarbeid, lek, bevegelse og mestring – nettopp i tråd med intensjonene i meldingen. 

For mange barn som strever sosialt eller faglig i tradisjonelle læringsmiljøer, gir naturen et miljø der de kan oppleve trygghet og mestring. Vi er positive til at SFO skal styrkes gjennom samarbeid med idrett og kulturskole, men mener at friluftsliv må likestilles med disse aktørene for å sikre et mangfoldig og inkluderende tilbud. 

2. Friluftsliv som fritidsaktivitet – et reelt valg for flere barn

Meldingen understreker at fritidsaktiviteter er viktige for fellesskap og mestring. For at barn og unge faktisk skal kunne velge aktiviteter som passer dem, må bredden av tilbud gjøres kjent og tilgjengelig. Ikke alle barn ønsker konkurranse eller organiserte treningsløp; mange søker fellesskap, natur og mestring uten prestasjonspress. 

Friluftslivsorganisasjonene tilbyr åpne, inkluderende aktiviteter som særlig når barn som ikke finner sin plass verken i skolen eller i idretten. Derfor er vi positive til tydeliggjøringen av at reklameforbud og gratisprinsipp ikke skal hindre informasjon om lokale fritidstilbud. 

For å følge opp dette, er det nødvendig at kommunene utvikler lokale fritidserklæringer og frivillighetspolitikk. Her trengs tydelige forventninger fra nasjonale myndigheter. 

Oppsummering 

Stortingsmeldingen har gode ambisjoner for barn og unge. For å sikre at målene om sosial utjevning og like muligheter blir realisert, bør friluftsliv få en tydeligere plass i oppvekstpolitikken. 

Vi etterlyser: 

• Bruk av naturen som læringsarena i skole, SFO og barnehage 

• Tydelige forventninger fra nasjonale myndigheter om lokale fritidserklæringer og frivillighetspolitikk 

• Satsinger som anerkjenner friluftsliv som en viktig arena for inkludering, fellesskap og oppvekstsvilkår 

• Likestilling av friluftsliv med idrett og kultur som sentrale aktører for barn og unge 

Norsk Friluftsliv sine medlemsorganisasjoner står klare til å bidra videre med kunnskap, aktivitetstilbud og fellesskap for barn og unge – uansett bakgrunn. 

Med vennlig hilsen  
Norsk Friluftsliv  

Oppsummering av innspill fra KS 

• Det viktigste tiltaket for å sette kommunene i stand til å skape gode oppvekstmiljøer  er å sikre økonomiske rammer som gjør det mulig å utvikle, og ikke kutte i forebyggende tiltak og tjenester til barn og unge.  

• KS støtter arbeidet med et målrettet samfunnsoppdrag for å inkludere flere barn og unge, og mener det krever en bred innsats fra mange aktører, konkrete tiltak og prioritering av arbeidet fra regjeringens side, både finansielt og politisk. 

• Et fragmentert og siloorganisert offentlig tjenesteapparat gjør det krevende å skape et helhetlig tjenestetilbud, noe som særlig rammer utsatte barn og unge som trenger sammensatte tjenester over tid. Det er behov for forenkling og foredring i statens regulering, finansering og støtte til kommunenes arbeid med gode oppveksttjenester.  Regjeringens forslag om programfinansiering av kommunenes forebyggende arbeid bidrar positivt til dette. 

 Kommunenes forutsetninger for å drive gode oppveksttjenester  

Kommunene har et bredt ansvar for å legge til rette for gode oppvekstsvilkår både i rollen som samfunnsutvikler, som ansvarlig for viktige velferdstjenester til barn og unge og som arbeidsgiver for ansatte i oppveksttjenestene. Ungdata og en rekke andre kilder viser at de fleste barn og unge i Norge har gode levekår, men det er likevel for mange som faller utenfor. KS Landsting har pekt på behov for å inkludere flere som et prioritert innsatsområde for hele kommunesektoren, og at det særlig er behov for tidligere og mer samordnet innsats i tjenester til barn og unge. KS legger videre vekt på å gjennomføre barnevern/oppvekstreformens mål om å styrke det forebyggende arbeidet, sikre bedre støtte til skolens arbeid med læring og trivsel og å gjennomføre fullføringsreformen for å gi barn og unge muligheter og tro på fremtiden.  

KS viser til budsjettinnspill til Stortinget, som viser at den krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren der om lag 60 pst. av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2024. Regjeringen legger i sitt kommuneopplegg for 2026 opp til at kommunene skal flytte om lag 1.8 mrd. kr fra oppveksttjenestene til helse og omsorgstjenester i 2026, som følge av demografiske endringer. Dette er svært krevende. KS har foretatt en budsjettundersøkelse for 2026, som viser at det planlegges omfattende kutt også i tjenester for barn og unge for å sikre økonomisk balanse.  Det vedtatte statsbudsjettet med økte rammebevilgninger til kommunene er positivt og vil lette utfordringene noe, men det vil fortsatt være behov for krevende prioriteringer også på oppvekstfeltet.  

Omstilling av oppveksttjenestene for et mer helhetlig tilbud  

Selv om bedre økonomiske rammer for kommunesektoren er nødvendig for å styrke tiltak og tjenester til barn og unge, mener KS at det også er behov for å omstille oppveksttjenestene slik at vi mobiliserer ressursene i hele laget rundt barn og unge på en bedre måte enn i dag. Dette forsterkes av en utvikling med økende knapphet på personell, der utfordringene ikke kan løses med økt bemanning. En rekke kommuner og fylkeskommuner jobber aktivt med dette med ulike lokale tiltak, slik Stortingsmeldingen også beskriver.  

En rekke utredninger og tilsynsrapporter viser at en sektorisert styring av oppveksttjenestene skaper et fragmentert tjenestetilbud, som særlig rammer barn, unge og familier som trenger sammensatte tjenester over tid. Dette krever en ny og bedre statlig styring av oppvekstjenestene, både i regulering, finansiering og støte til kommunesektoren.  

KS peker på at ulike departement og direktorat har svært mange ulike tilskuddsordninger rettet mot avgrensede tiltak for barn og unge, som eksempelvis tiltak mot mobbing, for psykisk helse eller forebyggende tiltak. Dette gjør det krevende for kommunene å utvikle gode, forebyggende tjenester og tiltak på tvers av tjenester. Det skaper også et omfattende byråkrati knyttet til søknader og rapportering, som tar ressurser fra direkte arbeid med barn og unge. Regjeringens forslag om å slå sammen flere tilskuddsordninger til en større pott av programfinansiering av forebyggende arbeid for barn og unge, vil bidra til mer helhetlige tilbud på tvers av tjenester, mindre byråkrati og bedre tilpasning til ulike lokale behov. KS støtter dette og understreker betydningen av at dette følges opp.  

KS mener det også er positivt at flere direktorat samarbeider om støtte til utvikling av kommunale oppveksttjenester, på tvers av fagområder og virksomheter. Dette gjelder eksempelvis utvikling av gode råd for forebyggende tiltak, basert på oppdatert kunnskap.  

Lovreguleringen av ulike oppveksttjenester er også fragmentert og basert på statens sektoransvarsprinsipp, som ikke understøtter et helhetlig kommunalt tilbud til barn, unge og familier. KS har iverksatt en utredning av en ny og bedre lovregulering av kommunale oppveksttjenester, med mål et mer helhetlige tilbud på tvers av fagfelt, sektorer og tiltak. Utredningen vil danne grunnlag for å vurdere om, og eventuelt hvordan, en ny lovregulering kan være et hensiktsmessig grep for å styrke hele laget rundt barn og unge.  

Målrettet samfunnsoppdrag 

KS har vært en pådriver for etablering av et målrettet samfunnsoppdrag for inkludering bar barn og unge, og deltar både i partnerskapsgruppa og i en innsatsgruppe ledet av Forskningsrådet. KS stiller seg bak Regjeringens oppfordring til bred mobilisering for oppdraget, men mener det er behov for å forsterke arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget med konkrete tiltak, langsiktig finansiering samt politisk støtte som bidrar til realisering av ambisjonene for samfunnsoppdraget.  

Innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om oppvekst, relasjon og barn og unges handlingsrom

Takle – foreningen for folkehelse og livsmestring ønsker å fremme en oppvekstkultur der barn og unge mestrer og lærer gjennom å finne og følge egne grenser. En oppvekst der barn deltar aktivt i eget liv. Våre om lag 80 medlemmer jobber direkte med barn og unge, de utdanner voksne, de forsker på hva som virker, de er skoleledere, de jobber i helsevesen og barnevern. Det er organisasjoner og kommuner som tror på bedre balanse mellom kontroll og autonomi gjennom medvirkning og deltakelse. Sammen drømmer vi om å være et verdibasert og relevant fagmiljø for alle som jobber med barns oppvekstvilkår. 

Barn og unge omtales i oppvekstmeldingen som den viktigste ressursen vi har for framtida. En stabil og trygg oppvekst beskrives som avgjørende for barns mulighet til å utvikle seg, lære, mestre og skape gode liv. Dette er sterke formuleringer, og vi deler denne forståelsen. Det ligger et tydelig håp her, om et samfunn som vil barna vel, og som ønsker å legge til rette for at de kan vokse inn i framtida med tillit til seg selv og til verden rundt seg.

I opplæringslovens formålsparagraf ligger visjonen om at utdanningen, i samarbeid med hjemmet, skal åpne dørene mot verden og framtiden. I Plan for Norge frem mot 2029 sier regjeringen at «alle barn skal møte voksne som ser dem, en skole som utfordrer dem og et samfunn som tror på dem».

Dette er visjoner som forplikter, ikke bare til handling, men til et tydelig menneskesyn. Meldingen har et bredt forebyggingsperspektiv og viser hvordan vi må ha en felles innsats for å oppfylle visjonene.

Spørsmålet blir hvordan vi faktisk oppfyller disse intensjonene i barns hverdag. Hvordan ser trygghet ut i praksis, i de mange små og store møtene mellom barn og voksne. Vi ønsker å bidra til denne samtalen med erfaringer fra Takle og vårt medlem Trygg av natur, og samtidig invitere til en litt bredere refleksjon om hva trygghet og gode oppvekstvilkår kan være.

Vi deler absolutt ambisjonene i meldingen, men vi opplever et paradoks i rammene rundt barn og unges oppvekst. Jo sterkere ønsket er om å sikre barn og unge gjennom strukturer, programmer og kompetanseheving, jo større er risikoen for at det levende menneskemøtet kommer i bakgrunnen. Relasjon blir noe vi antar vil oppstå når systemene er gode nok, heller enn noe som gis plass i seg selv. Vi ønsker at barn i mindre grad skal være mottakere av innsats, og heller være aktive deltakere i egne liv.

Vi ser en tendens til at trygghet forstås som noe som kan sikres utenfra. Som fravær av risiko, av feil, av uforutsigbarhet. Men barn lever ikke livene sine på papiret. De lever i møte med andre, i lek, i konflikt, i utforsking, i motstand og mestring. Det er her trygghet enten vokser eller uteblir.

Vår erfaring er at trygghet aldri er det samme som å bli skjermet fra livet. Trygghet handler om å få delta i det, sammen med voksne som er til stede, men som ikke tar over. Når systemene blir for tette, og tiltakene for mange, kan det i verste fall oppstå en avstand mellom intensjon og erfaring. Barn blir mottakere av innsats, heller enn aktører i egne liv.

Det er her vi mener samtalen trenger å bli bredere. Ikke flere tiltak nødvendigvis, men et tydeligere menneskesyn. Et syn som tar på alvor at barn utvikler seg gjennom erfaring, og at erfaring forutsetter tillit, handlingsrom og tilhørighet.

Våre erfaringer kan sammenfattes i noen grunnleggende bevegelser vi stadig vender tilbake til.

For det første ser vi at tillit gir mestring. Når barn og unge blir møtt med tillit, ikke som noe de må gjøre seg fortjent til, men som et utgangspunkt, skjer det noe. De vokser med ansvaret. De tar eierskap. Ikke fordi de alltid lykkes, men fordi de opplever at noen tror på dem også når de strever. Tillit gjør noe med selvbildet, den skaper en indre opplevelse av «jeg kan», som ingen ytre tiltak fullt ut kan erstatte.

Videre ser vi hvor viktig det er å la barn finne sine egne grenser. Barn som får anledning til å kjenne etter, prøve, justere og erfare, utvikler en dypere trygghet enn barn som hele tiden får grensene definert for seg. Å lære egne grenser å kjenne er en livsferdighet. Det handler om selvregulering, om å forstå egne behov, kapasitet og ansvar. Når barn får utforske egne interesser, i sitt tempo, med støtte når det trengs, øker både engasjement og lærelyst. De lærer ikke bare hva de liker, men hvem de er.

Dette henger tett sammen med folkehelse. God folkehelse starter med medbestemmelse. Barn og unge som opplever at de har reell påvirkning på egen hverdag, står sterkere psykisk. Følelsen av kontroll og autonomi er grunnleggende for god psykisk helse. Når barn får være med og forme hverdagen sin, enten det er i skole, barnehage eller fritid, ser vi mindre stress, mindre press og større grad av indre ro. Ikke fordi kravene forsvinner, men fordi de oppleves som meningsfulle.

Læring er også tett knyttet til dette. Vi ser gang på gang at lystbetont læring varer livet ut. Når læring drives av indre motivasjon, av nysgjerrighet og utforskertrang, blir kunnskapen både dypere og mer varig. Barn er født nysgjerrige. Når de får følge interesser, stille spørsmål og undersøke verden på egne premisser, utvikler de ikke bare fagkunnskap, men læringsstrategier de tar med seg videre i livet. Læring blir noe man gjør, ikke noe man får.

Alt dette forutsetter voksne som tør å gi litt slipp. Trygge voksne som ikke forveksler ansvar med kontroll. En god voksenrolle handler for oss om å være tilgjengelig uten å overstyre, til stede når det trengs, helst ikke før. Voksne som stoler på barns evne til å ta gode valg, også når valgene innebærer risiko, skaper tryggere barn. Samtidig ser vi at voksne som får rom til å være i denne rollen, også opplever større trivsel selv. Når voksne ikke hele tiden må gripe inn, forklare eller korrigere, kan de være mer til stede som mennesker.

Trygg av natur har i felleskap med flere tusen barn og unge, og voksne som jobber med barn, erfart at det hjelper å spørre, lytte og anerkjenne den du vil hjelpe. Altså inkludere den enkelte og gruppa du har ansvar for i både små og store valg. Vi har erfart at når dette gjøres på ekte, altså med risiko for at det ikke blir akkurat slik du har planlagt på forhånd, da oppstår det trygge relasjoner som genererer deltakelse og ikke minst spørsmål – sosiale, faglige, praktiske, som gir deg (den voksne som vet og har tenkt på alt før) plass til å svare, dele av din kunnskap og erfaring – fordi de spør.

Stikkordet alle folkevalgte må få med seg er: Nysgjerrighet.

Skal vi hjelpe må vi være nysgjerrig på dem vi vil hjelpe. Vi må være nysgjerrig på de som etter normen ikke får det til. De som ikke innfrir forventningene.  

Til slutt vender vi alltid tilbake til tilhørighet. Tilhørighet styrker både individ og fellesskap. Barn som opplever at de hører til, at de er ønsket og har en plass, lærer å ivareta både egne og andres behov. Balansen mellom autonomi og tilhørighet er avgjørende, både for livsmestring og for å forebygge utenforskap. Når barn får erfare at de er en verdifull del av et fellesskap, utvikler de ikke bare selvtillit, men også empati, ansvarsfølelse og evne til samarbeid.

Dette er ikke løsninger i tradisjonell forstand. Det er ikke programmer som kan rulles ut, eller tiltak som kan krysses av. Det er en måte å forstå barn, voksne og fellesskap på. En måte å ta visjonene i oppvekstmeldingen på alvor, ved å la dem få leve i praksis.

Takle ønsker å bidra til en oppvekstpolitikk som ikke bare spør hva vi skal gjøre for barn og unge, men hvordan vi er sammen med dem. Vi ønsker oppvekstarenaer der barn og unge deltar aktivt i eget liv. Vi ønsker barn og unge som lærer å takle alle livets oppturer, farer og ubehageligheter.  

Derfor mener vi at barn og unge ikke først og fremst trenger flere tiltak rundt seg. De trenger voksne som tror på dem, fellesskap de får delta i, og rom til å bli den de er i ferd med å bli.

Høringsinnspill fra Kulturskolerådet til Meld. St. 28 (2024–2025)  «Tro på framtida – uansett bakgrunn» 

Innledning – tydelig forventning til regjeringen 

Kulturskolerådet deler regjeringens mål om å redusere utenforskap og sikre like muligheter slik meldingen beskriver. Meldingen slår fast at kultur og fritid er del av den forebyggende grunnmuren, og at alle barn og unge skal ha tilgang til kunst og kultur. Målet med det forebyggende arbeidet – heter det i meldingen – er å styrke beskyttelsesfaktorene som er viktige for at barn og unge kan leve gode liv. Her nevnes mange aktører, og tverrsektorielt samarbeid er grunnleggende i denne meldinga.  

Kulturskolen omtales spesifikt bla a i avsnitt 4.5.3, der det heter at kulturskolens rammeplan framhever den kommunale kulturskolen som integrert del av kommunens samlede tjenestetilbud og som samarbeidsaktør i sosial utjevning. Kulturskolens rolle i arbeidet mot utenforskap og det å skape og opprettholde gode oppvekstvillkår for alle barn er utgangspunktet for vårt innspill.  

Vår forventning er tydelig: Regjeringen må bygge en helhetlig politikk som styrker kulturskolen som virkemiddel for å nå målene i meldingen, og som gir kommunene både insentiver og klare forventninger til gjennomføring. Rammeplanen «Kulturskole for alle», som er laget nettopp for å realisere nasjonale forventninger slik de ble beskrevet i Meld. St. 18 20/21 Oppleve, skape, dele - Kunst og kultur for, med og av barn og unge, betoner kulturskolen som inkluderende kraft, en bro mellom skole og fritid og en viktig samskapende aktør i forebyggende arbeid. Rammeplanen ivaretar mange av de viktigste perspektivene i meldingen.  

Kommunenes økonomi – det er behov for insentiver  

Kommunesektoren står i krevende økonomiske prioriteringer. For at kulturfeltet og kulturskolen skal kunne prioriteres, noe som i denne meldingen anerkjennes som viktig, må staten utløse og styre innsatsen gjennom insentiver. Dette kan være finansiering som belønner sosial treffsikkerhet og samhandling og klare forventninger til konkrete mål og rapportering på deltakelse, inkludering og kvalitet. Dette er i tråd med anbefalinger om å løfte kulturens rolle i planverket (slik det ligger bak den forsterkede kulturloven), og å synliggjøre samfunnseffektene i beslutninger om knappe ressurser. 

 Kultur som samfunnskraft – hvorfor dette må forplikte 

Forskning viser at kultur bidrar til helse, kognitive evner, sosial tilhørighet, demokrati, stedsattraktivitet og økonomiske ringvirkninger. Kommuner og fylkeskommuner bør derfor integrere kultur i overgripende samfunns- og sektorplaner, og sikre stabil, langsiktig finansiering. Nedskjæringer kan gi kortsiktige besparelser, men øker risiko for større samfunnsøkonomiske kostnader senere gjennom utenforskap, dårligere helse og svekkede lokalsamfunn.

Forslag til politikk og tiltak med utgangspunkt i meldingen 

1. Nasjonalt laboratorium for kulturskolens plass i samfunnsutviklingen

Kulturaktivitet styrker folkehelsen gjennom forebygging av utenforskap og ved å gi økt psykisk velvære, den forbedrer kognitive evner, bygger sosial tilhørighet og møteplasser, og fremmer demokratisk deltakelse og samfunnsengasjement. Det er dokumentert ringvirkninger og stedsutviklingseffekter, samtidig som feltet krever stabil støtte og integrering i planverk for å utløse samfunnsnytte. Regjeringens politikk bør derfor aktivt støtte arbeidet med å utvikle kulturskolen som samskapingsaktør i oppvekst- og samfunnsutviklingspolitikken. Kulturskolerådet ønsker å invitere til et nasjonalt laboratorium for kulturskoleutvikling der modeller for hvordan kulturskolen i samarbeid med andre kommunale og frivillige aktører kan bidra i å løse komplekse samfunnsutfordringer slik bla a kulturskolens rammeplan beskriver.  

2. Fortsatt insentiver koblet til SFO og skole

Kulturskolerådet er fornøyd med at det er gitt statlige insentiver for samarbeid mellom SFO og kulturskole. Vi forventer en systematisk oppfølging av dette, og bidrar også gjerne, slik at læringsutbyttet fra disse prosjektene kan komme hele landet til gode. Vi forventer også en fortsatt satsing med søkbare midler for samarbeid SFO–kulturskole. Her bør man særlig prioritere levekårsutsatte områder.  

3. Tverrsektoreltsamarbeid om breddetilbud og oppsøkende rekruttering 

Som også meldingen viser til: Kulturskolen når ikke alle. For å sikre en utvikling mot «kulturskole for alle», må breddetilbudene i kulturskolen utvikles, i tråd med rammeplanens beskrivelse. Det betyr et tettere samarbeid lokalt, der kulturskolen som en del av «laget rundt barnet» samarbeider med skole, barnehage, det frivillige kulturliv og helsestasjon, skolehelsetjeneste, NAV, familie og flyktningtjeneste. Slik kan man treffe grupper som i dag deltar minst.  

Avslutning – partnerskap og forpliktelse 

Regjeringen har satt retning: ingen barn og unge skal stå utenfor. Kulturskolen er en lovpålagt, faglig sterk og landsdekkende kommunal infrastruktur som kan levere både bredt og treffsikkert når den gis mandat, midler, insentiver og klare forventninger. Meldingen og rammeplanen for kulturskolen gir et solid grunnlag for dette; nå trengs en kombinasjon av styringssignaler, kunnskapsoppfølging og finansiering, som setter kommunene i stand til å realisere ambisjonene – til beste for alle våre barn og unge.  

Kulturskolerådet med våre medlemskommuner stiller seg til disposisjon for et forpliktende partnerskap med regjeringen, KS, frivillighet og utdannings- og helsesektoren – for å styrke deltakelse, redusere ulikhet og bygge robuste lokalsamfunn gjennom at kulturskolens potensiale til å være en motor i samfunnsutviklingen utløses.  

Kilder 

• Meld. St. 28 (2024–2025) «Tro på framtida – uansett bakgrunn» 
• Rammeplan for kulturskolen (2025), «Kulturskole for alle»
• Rapporten «Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen» (SØA- for KS, rapport 34, 2024) 

Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF) er et landsdekkende forum som består av åtte bruker- og pårørendeorganisasjoner som jobber sammen mot fattigdom og sosial ekskludering. Vi har jevnlige møter med arbeids- og inkluderingsministeren og andre fra regjeringen i Kontaktutvalget for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. 

SF synes det er positivt at regjeringen vil løfte arbeidet med sosial utjevning og mobilitet og se utfordringer og tiltak i sammenheng, på tvers av departementer. Dette er avgjørende for å komme videre med å bekjempe fattigdom, ulikhet og utenforskap.  

Meldingen inneholder gode situasjonsbeskrivelser av flere sentrale utfordringer. I dette innspillet vil vi rette fokus mot to temaer spesielt.

• Tiltak for familier med sårbar økonomi
• Bolig

Tiltak for familier med sårbar økonomi

Stortingsmeldingen beskriver godt hvordan foreldrenes økonomiske situasjon direkte virker inn på barns oppvekstsvilkår. Det ses igjen i skoleprestasjoner og utdanning, mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, fysisk og psykiske helse og framtidige jobbmuligheter. Foreldre med lav inntekt i Norge sliter med å tilby barna sine noe så grunnleggende som sunn mat.

Flere ferske undersøkelser, blant annet fra Sifo og Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, viser hvordan kraftig økte levekostnader de siste årene har påvirket særlig barnefamilier. Selv om mange i Norge lever godt, eller i det minste greit, er det samtidig mange som har det tøft, og flere har det tøffere enn før dyrtiden slo inn.

Andelen barn i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har i lang tid ligget stabilt på om lag 10 prosent.

I starten av 2025 kom det tall som viste at andelen gikk noe ned og økningen i barnetrygden de siste årene ble holdt fram som en årsak. Likevel så vi at regjeringen la fram et budsjettforslag i høst som ville svekke barnetrygden. I budsjettforslaget var det ingen prisjustering, og et gjennomslag vi trodde var sikret – at man skal holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp – ble foreslått visket ut. Det var svært skuffende og viser at det er behov for tiltak som sikrer at barnetrygden ikke mister sin verdi år for år.

SF anbefaler:

• Stortinget må lovfeste at barnetrygden skal prisjusteres hvert år.
• Barnetrygden skal skjermes og ikke regnes som inntekt når velferdstjenestene skal beregne andre ytelser. Dette må lovfestes eller på annen måte etableres tverrpolitisk som et ubrytelig prinsipp.

Familier med dårlig økonomi eller andre sårbarheter trenger en bedre og mer helhetlig oppfølging i velferdstjenestene. Det må sikres familiene får de tjenestene og ytelsene de har rett på. SFs medlemsorganisasjoner erfarer at barn og familier ikke får de tjenestene og ytelsene de har behov for - og rett til - på grunn av språkproblemer og digitale barrierer. 

Tiltak som skal være universelle når i første rekke dem som er ressurssterke nok til å forstå seg på søknadsprosesser og digitale tjenester. Et automatiseringstiltak, som regjeringen foreslår, er ikke tilstrekkelig for å løse dette problemet. Informasjon må gis på arenaer der foreldrene oppholder seg og kommunene må få ressurser til å bistå de som trenger det.

SF er positive til utprøving av familiekoordinatorer ved flere Nav-kontorer. Uansett modell, er det nødvendig med mer kompetanse i velferdstjenestene om hva det betyr å ivareta barns beste.

Barns rettigheter er forankret i Grunnloven og FNs barnekonvensjon, men tilsyn og rapporter viser at prinsippet om barnets beste ikke blir systematisk vurdert i Navs saksbehandling. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn fra 2022–2023 avdekket lovbrudd i 85 prosent av de undersøkte Nav-kontorene, med mangelfull kartlegging og vurdering av barns behov. Et tilsvarende tilsyn i 2012 viste de samme alvorlige manglene. Dette viser at det er nødvendig å tydeliggjøre barns rettigheter i lovverket.

SF anbefaler:

• Det tas inn en bestemmelse om barnets beste i sosialtjenesteloven.
• Barneperspektivet må støttes opp med økt kompetanse, en sterkere forankring og tydelig ledelse ved hvert enkelt Nav-kontor.

En sosial boligpolitikk

En trygg, stabil og egnet bolig er en livsnødvendighet.  Men vi vet at boligpolitikken i Norge ikke er i stand til å sikre folk med lav inntekt tilfredsstillende boliger. Det er stor mangel på rimelige boliger som er egnet for familier med flere barn. Folk med innvandrerbakgrunn blir diskriminert på leiemarkedet. Boligmarkedet forsterker forskjellene mellom unge fra familier med god råd og dem som kommer fra familier med lave inntekter og lite formue.

Det er særlig alvorlig at vi har bostedsløse barnefamilier og at barn må bo i kommunale eller private leieboliger med dårlig kvalitet og utrygt bomiljø.

Mange kommunale utleieboliger har et stort vedlikeholdsetterslep. Trykket på den kommunale boligsektoren fører dessuten til at mange som kvalifiserer til en kommunal bolig, må henvises til det private markedet. Der risikerer de å havne bakerst i køen, og mange ender opp i dyre og dårlige boliger. Altfor mange barn må flytte mange ganger i løpet av barndommen. De blir revet opp fra skolemiljø og bort fra venner og fritidsaktiviteter. Det gir en dårlig start på livet.

Boligmarkedet er blitt en katapult for økte ulikheter: Unge med familie som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet får en helt annen start på voksenlivet enn de som ikke har det. Unge som tar fagutdanning og jobber som samfunnet er avhengig av – i butikker, barnehager og omsorgssektoren – risikerer å bli fanget i et leiemarked uten utsikter til å kunne spare til egen bolig. Vi risikerer at mangelen på en effektiv, sosial boligpolitikk undergraver det norske likhetssamfunnet og gir oss et nytt problem med arbeidende fattige. Hvis det er et politisk mål å skape et samfunn med like muligheter og små forskjeller, er det helt nødvendig at det etableres en mer aktiv, sosial boligpolitikk.

SF mener at etablering av en ikke-kommersiell leiesektor, etter inspirasjon fra danske allmenne boliger, vil kunne gi flere en trygg, rimelig og stabil bosituasjon. Det vil gi flere mulighet til å spare til boligkjøp senere. Men slike boliger vil også gi folk som ikke kan eller vil ta opp store boliglån, et godt alternativ.

 SF anbefaler:

• Bostøtteordningen må styrkes og ytelsene må holder tritt med de reelle boutgiftene, basert på mottakernes reelle boligbehov. Det må gjøres endringer både i beregning av egenandel og boutgiftstak.
• Vi må få en boligleielov som tydelig ivaretar leieboernes rettigheter og sikre leietakere mot hyppige økninger i husleia og vilkårlige oppsigelser.
• Tilgangen til kommunale boliger og midlertidige boliger må stå i forhold til behovet. Det må sikres boliger som er egnet for barnefamilier, og særlig familier med mange barn. Tilskudd til utleieboliger må gjeninnføres for å sette kommunene i stand til å anskaffe nok boliger.
• Tiltak og ressurser må settes inn for å sikre at den boligsosiale loven blir fulgt i kommunene
• Det må startes et arbeid for å etablere en ikke-kommersiell leiesektor, som kan sikre tilgang rimelige, stabile og gode boliger.

Familie- og kulturkomiteen                                                                           Oslo, 16. desember 2025

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga)

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vi er en nasjonal stiftelse med totalt 1800 ansatte og 4500 frivillige tilknyttet våre virksomheter.  

 Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev om rapporten Tro på framtida – uansett bakgrunn, og takker for muligheten til å gi innspill. Kirkens Bymisjon mener at dette er en stortingsmelding som tar sosial utjevning og mobilitet på alvor, i henhold til det overordnede målet med meldingen: 

• Alle barn får en god start på livet 

• Alle barn og unge får gode oppvekstsvilkår 

• Alle barn og unge får utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv, uavhengig av sosial bakgrunn 

Innledning 

Kirkens Bymisjon vil gi ros for grundige anbefalinger for sosial utjevning og mobilitet. Tiltakene som foreslås viser en kunnskap og forståelse av hvor omfattende arbeid og innsats for å forebygge sosial ulikhet er: Fra barnets første dager til tidlig voksenliv. 

Kirkens Bymisjons hovedbudskap etter å ha lest rapporten er: Bruk og omsett eksisterende kunnskap til handling. Vi er utålmodige, og iverksetting av tiltak må ikke forsinkes av ytterligere utredninger eller ekspertgrupper. 

Våre innspill: 

Kapittel 2 Sosioøkonomiske forskjeller i oppvekst i Norge 

Økt innsats for barnevennlige og trygge bomiljø

Kirkens Bymisjon mener viktigheten av – og tiltak for - barnevennlige boliger burde kommet klarere fram i rapporten.  Stadig flere i Norge mangler et stabilt og godt sted å bo. De sosiale skillelinjene knyttet til bolig og boforhold er store, og økende. Mange barn i fattige familier bor i kommunale boliger. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en trygg og god bolig. Dette fordrer en barnevennlig boligpolitikk.  

Vi vet, blant gjennom vår rapport Snakk om fattigdom, hvor viktig en trygg og stabil bosituasjon er. En 15-åring fortalte oss at hun hadde flyttet 26 ganger, og opplevde det som slitsomt og kaotisk.  Med en barnevennlig, stabil bosituasjon vil barn og familier også få en langvarig forutsigbar tilknytning til barnehage, skole, helsetjeneste og sosiale nettverk. Det kan over tid redusere behovet for andre kommunale tjenester. 

Kirkens Bymisjon slutter seg til vurderingen om at områdesatsninger er viktig for å skape trygge nabolag, særlig i levekårsutsatte områder. Vi har flere tilbud for ungdom, etablert i regi av områdesatsninger, og både vi – og forskning – kan vise til de både virker kriminalitetsforebyggende og bidrar til sosial inkludering. Kirkens Bymisjon ber om flere og mer langvarige områdesatsninger, slik Drammen gjør det med sin tiårige satsning, Områdesatsning Strømsø 2030. 

Kapittel 3: Arbeid og økonomisk trygghet  

Økning og forenkling av stønader 

Økt barnetrygd er avgjørende for å bedre barnas levekår. Det er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere lavinntekt blant barnefamilier, på kort sikt.  Kirkens Bymisjon støtter forslaget om å øke og prisjustere barnetrygden, og å beholde den som en universell ordning. 

Mange familier er avhengig av flere offentlige stønader, som ofte  blir utbetalt på ulike tidspunkt. En rapport fra Nye mønstre-prosjektet (2023) viser at halvparten av familiene som deltok i studien, hadde fire eller fem ulike stønader. Én av familiene mottok hele åtte ulike stønader. En slik lappeteppeøkonomi skaper en innlåsningseffekt, som gjør at familiene ikke har en sjanse til å sette penger til side eller få økonomisk oversikt.  

Kirkens Bymisjon anerkjenner forslag for å motvirke dette, og etterspør konkrete forslag til hvordan dette gjøres. Det er nødvendig at stønader forenkles og ses i sammenheng. Det er avgjørende at inntekten er forutsigbar, og til å leve av, og bør derfor prisjusteres årlig. 

Kapittel 5 - Like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet  

Styrking av laget rundt eleven 

Utdanning er en viktig faktor i å kan bryte med sosial arv. I Norge er det nå nærmere 30.000 grunnskoleelever med bekymringsfullt høyt fravær, og som står i fare for å avbryte skolegangen. 

Høsten 2023 lanserte Kirkens Bymisjon rapporten Snakk om skolefravær, der vi intervjuet elever i grunnskolen med mye fravær. De uttrykte ønske om å gå på skolen, men hadde en sterk opplevelse av å ikke passe inn eller mestre dagens skole.  

Rapporten viste tydelig at det både er nødvendig med alternative skoledager og opplæringsarenaer. Tidlig innsats må starte tidlig, supplert med andre fagpersoner enn lærere, for eksempel miljøarbeidere. Det må samarbeides mer med alternative opplæringsarenaer. Kirkens Bymisjon har gjennom flere år hatt vellykkede satsninger ungdom som står i fare for å slutte på skolen. Med stadig økende fravær i skolen, er det nødvendig at det bevilges penger til flere alternative opplæringsarenaer, både i offentlig og annen regi. Det bør også tydeliggjøres hvilke muligheter elever har for alternative opplæringsarenaer utenfor skolen. 

Gratis, åpne møteplasser 

Vi stiller oss bak stortingsmeldingens forslag om områdesatsninger for å utvikle gode nabolag. Å legge til rette for gratis, åpne møteplasser er viktig, både for sosial inkludering, deltakelse og mestring. Kirkens Bymisjon erfarer at det er viktig, særlig for foreldre med levekårsstress, at de får tilbud om aktivitets- og ferietilbud, som har liten eller ingen egenbetaling. I tillegg fjernes transportbarrieren, da aktivitetene i stor grad foregår i nærområdet. 

Kapittel 6 Styrke laget rundt barnet  

Vi støtter anbefalingen om å inkludere hensynet til barnets behov i sosialtjenesteloven. Vi vet fra vårt eget arbeid, samt omfattende tilsynsrapporter fra Nav, at dette varierer. Kirkens Bymisjon mener at hensynet til barnas beste må lovfestes i sosialtjenesteloven, for vurdering og utmåling av sosialhjelp. Prinsippet om barnets beste må legges til grunn i hele tjenesteområdet som møter barn og unge. En rapport fra NTNU viser at det er betydelige variasjoner i barnevernets håndtering av fattigdom, noe som reiser faglige og etiske dilemmaer for praksis og utdanning, men også for det politiske nivå. Dersom fattigdomsproblemer i stedet forstås som omsorgssvikt, står vi i fare for uriktige omsorgsovertakelser. Det kan vi ikke være bekjent av. 

I meldingen foreslås det piloteringer og effektmålinger, på blant annet områdesatsninger og forsøk med familiekoordinator. Kirkens Bymisjon mener det er viktig, men at kunnskapsinnhenting ikke må forsinke iverksetting av konkrete tiltak.  Nye mønstre, trygg oppvekst har benyttet familiekoordinatorer i flere år, og har hatt gode resultater. Vi vet også at forsøket HOLF (Helhetlig oppfølging i lavinntektsfamilier) har blitt evaluert. Erfaringer herfra er viktig å lære av før nye prosjekter og piloter settes i gang. 

Tiltak som bør utredes nærmere 

Dokumentasjon på at endring i stønader gjør at familiene faktisk går i pluss 

Det er behov for en forenkling av offentlige stønader, for å sikre forutsigbarhet og unngå lappeteppeøkonomi. Viktigst av alt er at familiene kommer i pluss når alt legges sammen, og dette ønsker vi en tydeligere utredning av. Kirkens Bymisjon ser behov for en grundig beregning av hva endringer i og avvikling av ytelser vil gevinst for de aktuelle familiene.  

Oppsummering  

Stortingsmeldingen viser hvor sammensatt og omfattende godt arbeid med å redusere og forebygge sosial ulikhet er. Stortingsmeldingen er et godt kunnskapsgrunnlag, som vi har hatt store forventninger til. Vi savner imidlertid mer konkrete tiltak, og en tydeliggjøring av hvordan de ulike tjenesteområdene må samarbeide, for å få til en god helhetlig politikk på feltet. Beregninger fra Oslo Economics viser at varig utenforskap koster samfunnet 73 milliarder i året. Det har vi ikke råd til.  

Vi viser til tidligere innspill til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen.[1] Vi har blant annet fremhevet viktigheten av at stortingsmeldingen kartlegger og vurderer hvilke konsekvenser de aktuelle tiltakene vil ha for barns rettigheter, inkludert en vurdering av om tiltakene er til barnets beste, jf. Grunnloven § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

Det varierer om regjeringens tiltak innenfor de fem innsatsområdene er forankret i og vurdert opp mot barns rettigheter. Det er imidlertid positivt at stortingsmeldingen flere steder fremhever viktigheten av at hensynet til barnets beste, inkludert barns medvirkning, ivaretas i sektorene, og at det er gjennomgående fokus på forebygging. Dette er avgjørende for at barn skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Vi ber om at dette får særlig oppmerksomhet i oppfølgingen av meldingen.

Barneombudet oppfordrer Stortinget til å:

• anmode regjeringen om å fremme forslag om å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven.
• anmode regjeringen om å sikre at tiltakene følges av reelle økonomiske forpliktelser til kommunene, tilstrekkelig og kompetent bemanning for Helsestasjon og varige strukturer for tverrfaglig samarbeid. Uten dette vil gode intensjoner ikke gi reell forbedring for barna som trenger tidlig innsats mest.
• Anmoder regjeringen om å få på plass nasjonale råd for kommunene om kunnskapsbaserte tiltak for å bekjempe mobbing.
• følge opp stortingets vedtak fra behandlingen av stortingsmeldingen «en mer praktisk skole», og bevilger den summen for skolemat de har stipulert for statsbudsjettet 2026 for statsbudsjettet i 2027.
• anmode regjeringen om å sikre tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å sikre et godt lag som kan ivareta elevens behov.
• be regjeringen å sikre langsiktig finansiering og stabile rammer for kompetansemiljøet for medvirkning, herunder en fast budsjettpost, og utvikle en strategi for barns medvirkning i statlig sektor, som blant annet omfatter å etablere strukturer for medvirkning i departement og direktorat.

Barnets beste inn i sosialtjenesteloven (kap. 3)

Regjeringen vil styrke familiene gjennom å legge til rette for at flere foreldre kan stå i arbeid og ha økonomisk trygghet. Stortingsmeldingen viser til at regjeringen har tatt flere grep for å styrke oppfølgingen av barnefamilier. Det vises blant annet til at regjeringen har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å bidra til å sikre at barneperspektivet ivaretas i hele arbeids- og velferdsforvaltningen, i ny veileder om barnets beste for ansatte i Nav og innføringen av ungdomsgarantien i 2023.

Ovennevnte tiltak er viktige, men samlet sett utilstrekkelige for å sikre barns rett til økonomisk og sosial trygghet. Det er særlig uheldig at regjeringen ikke har valgt å gå videre med ekspertgruppen om barn i fattige familier sitt forslag om å lovfeste barnets beste i sosialtjenesteloven, til tross for at forslaget fikk bred støtte i høringsrunden. Regjeringen begrunner dette med at det ikke er gitt at lovfesting av hensynet til barnets beste i sosialtjenesteloven vil være egnet til å styrke barnets beste-vurderingene og om det er et nødvendig supplement til veilederen om barnets beste og andre pågående tiltak. Videre mener regjeringen at en eventuell lovfesting i sosialtjenesteloven alene «vil kunne gi inntrykk av at prinsippet har mindre betydning i andre deler av Nav.»[2]

Barneombudet mener begrunnelsen er lite tilfredsstillende, sett hen til at undersøkelser de siste 15 årene har vist at barns rettigheter er mangelfullt implementert i Nav. Helsetilsynet har tidligere vurdert at manglende kartlegging av barns behov når foreldre søker økonomisk stønad, og at barn ikke får et samordnet tjenestetilbud, er de områdene med høyest risiko for svikt i de sosiale tjenestene i Nav.[3] Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2022-2023 om hvordan Nav-kontorene ivaretar barns behov når foreldre søker økonomisk sosialhjelp avdekket lovbrudd ved ca 80 prosent av Nav-kontorene det ble ført tilsyn med. Helsetilsynet har besluttet å gjennomføre et nytt landsomfattende tilsyn med samme tema, som følge av omfanget av lovbrudd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har iverksatt flere viktige tiltak for å bedre situasjonen, herunder revidering av rundskriv, veiledere og kompetansehevende materiell. Dette er positivt, men ikke tilstrekkelig for å sikre at hensynet til barnets beste ivaretas. Lovfesting er et tiltak uten store økonomiske og administrative konsekvenser, men svært viktig for å sikre at barns rettigheter og behov faktisk blir vurdert.

Vi mener for øvrig at argumentet om at lovfesting av barnets beste i sosialtjenesteloven vil kunne gi inntrykk av at regelen har mindre betydning i andre deler av Nav er lite treffende, og heller taler for at man bør vurdere å ta inn saksbehandlingsregelen i Nav-loven og/eller øvrig lovverk som regulerer Navs tjenester.

De første 1000 dagene (kap. 4)

De første 1000 dagene er avgjørende for barnets utvikling og livslang helse. Vi støtter en tydelig satsing på tidlig innsats, helhetlige tjenester og styrking av helsestasjonen som en sentral arena for forebygging og støtte til familier. Barns rett til å bli sett, hørt og beskyttet mot vold, overgrep og rus må ligge til grunn for alle tjenester fra første leveår.

En skole som gir barn like muligheter (kap. 5)

Barneombudet er bekymret for at den norske fellesskolen ikke gir alle barn like muligheter. Vi ønsker å trekke fram noen avgjørende tiltak.

Trygt skolemiljø 

59 prosent av barna i barnebarometeret[4] mente at de voksne må gjøre mer for å fange opp mobbing.. Trygt og godt skolemiljø er en grunnleggende rettighet for barn. Selv om effektive tiltak mot mobbing finnes, benyttes de ikke alltid av skolene.

Gratis skolemat for alle elever

Stortinget har bedt regjeringen legge frem en opptrappingsplan for å innføre et sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Regjeringen har i statsbudsjettet kommet med en opptrappingsplan, men ikke satt av midler.

Laget rundt barn og unge og styrking av PP-tjenesten

PPT er en lovpålagt tjeneste (Opplæringsloven § 11‑13) som skal sikre sakkyndig vurdering og bidra til tilrettelegging i barnehage og skole. Den er en sentral del av «laget rundt» barn og unge, og helt nødvendig for tidlig innsats og en inkluderende fellesskole.

Vi er bekymret for store kapasitetsforskjeller og varslede kutt i PPT. Dette svekker forebygging og oppfølging, og kan få alvorlige konsekvenser for barn og unges læring og trivsel.

Medvirkning (punkt 6.4.6)

Barneombudet er svært positive til at regjeringen vil tydeliggjøre og videreutvikle Bufdir som kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. Dette er et viktig og nødvendig tiltak for å styrke barns medvirkning på systemnivå.

Arbeidet forutsetter at kompetansemiljøet har legitimitet, bredde, synlighet og kapasitet, og direktoratet må gis et tydelig mandat og gode og stabile rammebetingelser for arbeidet. Langsiktig og tilstrekkelig finansering er avgjørende.

Kompetansemiljøet må sees som en del av et helhetlig statlig arbeid for å stryke barns medvirkning på systemnivå. FNs barnekomite sine anbefalinger om å utvikle strategier, handlingsplaner og felles nasjonale retningslinjer på hvordan og når barns rett til å bi hørt skal ivaretas må følges opp

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:
Samfunnskontakt Simon Johnsen, e-post: simon@barneombudet.no og telefon på 97 46 26 15 

[1] Innspillene er oppsummert i Barneombudets innspill av 1. oktober 2024

[2] Meld. St. 28 (2024.2025) s. 98

[3] Helsetilsynet (2022) «Risikovurdering av sosiale tenester i Nav», Rapport 4/2022

[4]Barnebarometeret 2025: Skole og lekser – Barneombudet

LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk takker for muligheten til å gi innspill på oppvekstmeldingen. LIN er en bruker- og interessepolitisk organisasjon som jobber for å styrke samfunnsdeltakelsen blant førstegenerasjonsinnvandrere. Vi arbeider spesielt med å øke tilliten til offentlige instanser og gjøre veien til arbeid kortere. Som medlem av Samarbeidsforum mot fattigdom – Regjeringens kontaktutvalg for økonomisk- og sosialt vanskeligstilte - ønsker vi å stille oss bak de anbefalingene som trekkes frem der. 

Arbeidslivsbarrierer for innvandrerforeldre 

Mange innvandrerforeldre står i dag utenfor arbeidslivet, ikke fordi de mangler vilje til å delta, men fordi strukturelle barrierer hindrer dem fra det. Forskning fra både Institutt for Samfunnsforskning, SSB og OECD dokumenterer at innvandrere oftere enn andre opplever diskriminering i rekrutteringsprosesser – særlig basert på navn, etnisitet og religion. I kontrollstudier der identiske CV-er sendes ut, får personer med ikke-vestlige navn i gjennomsnitt 40–50 prosent færre positive svar. 

Rundt 40 prosent av innvandrere jobber i yrker de er overkvalifiserte for. Dette utgjør et enormt tap av kompetanse og samfunnsøkonomisk verdi. Foreldre som står utenfor arbeid, eller i arbeid langt under sitt kvalifikasjonsnivå, får også svakere økonomi, færre muligheter til å delta i barnas fritidsliv og økt stressbelastning i hjemmet. 

Foreldres arbeidslivsbarrierer er avgjørende for barnefattigdom. Disse barrierene må bygges ned gjennom aktiv politikk: styrket håndheving av diskrimineringsvernet, krav til kompetansebasert rekruttering, anerkjennelse av utenlandsk utdanning, og målrettede programmer som kobler innvandrere til norske arbeidsgivere. 

Norskopplæring til arbeidsinnvandrere 

Språk er nøkkelen til integrering – i arbeid, i helsevesenet, i barnehage og skole, og i alle møter med det offentlige. I dag har arbeidsinnvandrere og deres familier ikke rett til norskopplæring. Det betyr i praksis at vi har en stor gruppe mennesker i Norge som er forventet å bidra i samfunnet, men som ikke får verktøyene til å gjøre det. 

Meldingen foreslår å vurdere rett til opplæring for arbeidsinnvandrere. LIN mener dette er helt nødvendig, og vi håper den foreslåtte utredningen vil igangsettes raskt. 

Når foreldre mangler språk, påvirker det ikke bare deres egen arbeidsdeltakelse og kjennskap til arbeidslivsrettigheter, men også deres muligheter til å være aktive bidragsytere i barnas liv. Språkopplæring for hele familien er derfor et av de mest treffsikre integreringstiltakene vi har. 

Barnas beste må veie tyngre i saker om tilbakekallelse av statsborgerskap 

Norsk lovgivning og internasjonale forpliktelser slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Dette følger blant annet av FNs barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk rett, og gjelder også i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Likevel viser praksis at barnas beste ikke alltid gis reell og tilstrekkelig vekt i slike saker. 

Barns situasjon blir ofte vurdert indirekte gjennom foreldrenes sak, uten at barnas egne rettigheter, tilknytning og behov analyseres selvstendig. NOAS har dokumentert at vurderingene i mange vedtak er generelle, lite konkrete og mangler en tydelig redegjørelse for hvordan barnets beste faktisk er veid mot andre hensyn. Barn blir sjelden hørt direkte, og det fremgår ofte ikke hva som er lagt vekt på i vurderingen av deres situasjon. 

Samtidig ser vi at hensynet til innvandringsregulerende formål og foreldres tidligere feil ofte veier tyngre enn barnas behov for stabilitet og forutsigbarhet. Barn som har vokst opp i Norge, gått i barnehage og skole, og har hele sitt sosiale liv her, rammes av tilbakekall av statsborgerskap som følge av forhold de selv ikke har hatt kontroll over. Eller foreldre sendes ut av landet, mens barna får bli. Dette skaper alvorlig usikkerhet og psykiske belastninger for barna det gjelder. 

Mangelen på en tydelig foreldelsesfrist bidrar til at barns beste ikke beskyttes godt nok i praksis. En lovfestet tidsbegrensning for tilbakekall av statsborgerskap vil være et viktig tiltak for å sikre at barnas rettigheter faktisk ivaretas, og at barn ikke lever med langvarig og uforutsigbar rettslig usikkerhet. 

Prisjustering av barnetrygden må lovfestes 

Mange av ordningene som har betydning for familier i lavinntekt, er ikke lovfestet, men avhengige av årlige budsjettforhandlinger. Dette skaper uforutsigbarhet for barnefamilier og gjør dem sårbare for politiske skifter. Et eksempel er prisjustering av barnetrygden, som i dag ikke er sikret i lov. 

Når barnetrygden taper verdi år for år, rammer det lavinntektsfamilier hardest – og dette gjelder i stor grad innvandrerfamilier, som er sterkt overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Lovfesting av prisjustering vil sikre at barnetrygden beholder sin intensjon: et universelt sikkerhetsnett som bidrar til å utjevne forskjeller. Dette er i tråd med anbefalinger fra blant annet Barneombudet, SSB, Institutt for samfunnsforskning, flere offentlige utvalg (NOU-er), samt organisasjoner som UNICEF og Redd Barna, som alle peker på universelle og forutsigbare ordninger – særlig barnetrygden – som et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom. 

Tilgjengelighet til tjenester 

Vår erfaring i LIN er at manglende tilgjengelighet er en av de største barrierene for at innvandrerfamilier faktisk får brukt de ordningene de har rett på. Dette gjelder alt fra søknader om barnehageplass, moderasjon i foreldrebetaling, helsestasjonstilbud, fritidskort, støtteordninger – og ikke minst fritidsaktiviteter for barn. 

Informasjon alene er ikke nok. Når prosesser er kompliserte, digitalt krevende, eller krever at foreldre kjenner kommunale systemer, faller mange utenfor. Tiltak som skal være universelle, blir i praksis ikke brukt av alle. 

Regjeringen har i meldingen foreslått enkelte automatiseringstiltak, men dette er langt fra tilstrekkelig. Etter våre erfaringer må informasjon gis gjennom arenaer familiene faktisk bruker, som helsestasjonen og voksenopplæringen, og kommunene få ressurser til å følge opp familier som trenger støtte i søknadsprosesser. 

Eksemplet med tilbud om gratis eller subsidiert fritidsaktivitet er illustrerende: Mange som har rett, får det aldri, fordi ingen hjelper med påmelding eller fordi det krever et aktivt søknadsløp. 

Reel ungdomsmedvirkning

LIN ønsker også å løfte barn og unges stemme. Ungdomsråd og elevråd er i dag viktige arenaer for medvirkning, men mangler formell makt. Ungdom etterlyser selv større innflytelse i saker som berører dem. Det er på tide at dette tas på alvor. 

Barn og unge i lavinntektsfamilier – særlig med minoritetsbakgrunn – blir ofte snakket om, men sjelden snakket med. Meldingen sier lite om strukturelle ungdomsmedvirkningsmekanismer. Vi vil argumentere for at: 

• ungdomsråd må få sterkere mandat 

• elevråd må få større innflytelse i skoleutvikling 

• unge må inkluderes i kommunale prosesser som gjelder barnefattigdom og inkludering 

Innledning

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. FUG støtter regjeringens mål om sosial utjevning og mobilitet, og vil særlig kommentere tiltak i kapittel 5 og 6, som berører utdanningsløpet og laget rundt barn og unge – områder som er sentrale i FUGs mandat.

FUG er, i relasjon til tematikken i denne stortingsmeldingen, særlig opptatt av at gratisprinsippet i den norske skolen opprettholdes og etterleves. Som prioriterte saker eller særlige fokusområder for utvalgsperioden 2024-2027, har FUG valgt «skoledemokratiet» «laget til eleven» og «digitalisering i skolen». Alle disse er aktuelle innsatsområder under paraplyen «like muligheter for alle».

I rapporter fra Ekspertgruppe for et jevnere utdanningsløp og Ekstremismekommisjonen, som FUG tidligere har gitt innspill til, er det ettertrykkelig etablert at et godt skole-hjemsamarbeid er en nøkkelfaktor for å lykkes med inkludering, like muligheter og forebygging av ekstremisme. Da savner vi tydeligere og mer konkrete tiltak på dette området. FUG har gjentatte ganger løftet behovet for å etablere faste kommunale foreldreutvalg (KFU) for dialog og medvirkning på et nivå over hver enkelt skole i alle kommuner – særlig viktig har dette blitt knyttet til digitaliseringen i skolen, der beslutninger mange steder tas på kommunalt nivå og ikke på skolenivå. Samtidig ser vi også at det fortsatt er et stykke å gå mange steder før kommunene og skolene fullt ut har fulgt opp Stortingets bestilling gjennom Opplæringslovens § 10-4, der foreldre og elever skal medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av skolens virksomhet.

FUG vil understreke at alle tiltak må følges opp med tilstrekkelig finansiering og evt. øremerking av midler for å sikre reell gjennomføring. Kommunene er allerede under stort økonomisk press, og uten øremerking risikerer vi at gode intensjoner ikke blir realisert.

Merknader fra FUG til enkelte av tiltakene

Hovedtiltakene i kapittel 5

Fortsette satsingen på en tilgjengelig skolefritidsordning (SFO) med tolv timer gratis SFO i uken for elever på 1.–3. trinn

• FUG støtter tiltaket og mener det er viktig at gratis SFO også har et inkluderende og pedagogisk innhold. Dog mener FUG at gratis SFO bør utvides til og med 4. trinn, da dette særlig vil gi et bedre grunnlag for samspill og vennskap for barn med spesielle behov og rettighet til SFO ut barneskolen. Barn med særskilte behov må få med seg nødvendige ressurser også i SFO. Det bør også vurderes bemanningsnorm og kompetansekrav

Styrke veiledningen til barnehager, skoler og skolefritidsordning (SFO) om sosial og emosjonell kompetanse

• FUG støtter styrket veiledning og anbefaler at dette inkluderer konkrete verktøy for å involvere foreldre i arbeidet med barnas sosiale utvikling.

Gi støtte til ekstra bemanning og høyere kompetanse i barnehage og skoler i levekårsutsatte områder

• FUG støtter tiltaket og understreker at det må følges opp med systematisk involvering av foreldre i utviklingsarbeidet. Det er også viktig å understreke behovet for en større bredde av yrkesgrupper/kompetanser inn i dette arbeidet. FUG savner generelt at meldingen ikke sier mer om hva innholdet i «Laget til eleven» skal være framover; hvilke yrkesgrupper/kompetanse og samarbeidslinjer trengs i skolen for at alle elever skal oppleve et trygt og godt skolemiljø som gjør at de lærer mer og bedre enn før?

Øke kvaliteten i SFO, blant annet gjennom samarbeid med kulturskolen og idrettslag

• FUG støtter samarbeidet, men mener det må sikres at tilbudene er tilgjengelige for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi og bakgrunn – og at det ikke begrenses til idrettslag og kulturskole, men at skolene oppfordres til å evt. finne gode lokale samarbeidspartnere innen alle områder.

Bidra til økt trivsel, mestring og læring for alle elever gjennom en mer praktisk skole

• FUG støtter en mer praktisk skole og anbefaler at foreldrene involveres i utformingen av lokale planer for praktisk læring. Det er også viktig at dette handle om mer enn de praktisk-estetiske fagene – at det også omfatter mer tilpasset/praktisk innretning i de teoretiske fagene for de som trenger det.

Prioritere brede og enkle tilskuddsordninger som bidrar til barn og unges deltakelse i kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter

• FUG støtter tiltaket og ber om at informasjon om ordningene gjøres lett tilgjengelig for foreldre, også på ulike språk. Samtidig er det grunner til at en del unge etter hvert velger egenorganiserte og uorganiserte aktiviteter – det er viktig at disse også får gode grunnlag for å holde på.

Revidere tilskuddsordning til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, for enda bedre å møte behovet særlig for barn og unge, med ny innretning på ordningen planlagt fra 2026

• FUG støtter tiltaket og ber om at informasjon om ordningene gjøres lett tilgjengelig for foreldre, også på ulike språk. Det er viktig at dette også handler om gode nærmiljøanlegg som legger til rette for egen- og uorganisert aktivitet – og i større grad støtter også kulturelle arenaer for barn og unge som foretrekker kor, korps o.l.

Bidra til et kvalitetsløft for fritidsklubber og andre åpne møteplasser for barn og unge gjennom å utarbeide en kommunal veileder, vurdere den statlige finansieringen av tjenesten i sammenheng med at dagens tilskuddsordning til inkludering av barn og unge blir evaluert, samt utrede organiseringen av og rollen til ikke-kommunale fritidsklubber

• Godt samarbeid med skoler og foreldre og koordinering med de to foregående tiltakene anser vi som viktige grep for å bygge «landsby» og «lag» rundt barn og unge. Vi vet også at noen skoler prioriterer å bruke egne penger til å arrangere «fritidsklubb/-tilbud» for sine elever og det er viktig at disse ikke glemmes i denne sammenhengen.

Jobbe for et sunt, enkelt skolemåltid der skolene står fritt i hvordan de vil organisere dette

• FUG har også tidligere uttrykt seg positive til gratis skolemåltider på alle skoler. Dette anses som positivt for god ernæring og trygge og gode skolemiljø. Men vi har også sagt at dette må finansieres på en måte som ikke legger ytterligere press på kommuneøkonomien.
• Tiltaket må finansieres med øremerkede midler og organiseres slik at det ikke går på bekostning av lærernes tid til opplæring

Hovedtiltakene i kapittel 6

Ta sikte på å etablere et tverrsektorielt tilskudd for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene (programfinansiering)

• FUG støtter tiltaket og anbefaler at foreldresamarbeid inngår som en del av innsatsen.

Bidra til lederutvikling på tvers av sektorer og nivåer i kommunene, for bedre samordning av tjenester rettet mot barn og unge på lokalt nivå

• FUG støtter tiltaket og mener det er avgjørende for å sikre god samordning og forankring av foreldresamarbeid i alle ledd. Dette bør ta særlig sikte på å være til hjelp for de barna og de familiene som har særlige utfordringer og som allerede «kjemper mot vindmøller» på mange av disse arenaene.

Styrke barn og unges medvirkning i lokal og nasjonal tiltaks- og politikkutvikling

• FUG støtter tiltaket og minner om at barns rett til medvirkning også gjelder i hjem–skole-samarbeidet.

Videreutvikle og styrke ivaretakelsen av barnets beste-vurderinger i sektorene

• FUG støtter tiltaket og mener det må utvikles verktøy som også inkluderer foreldrenes perspektiv i vurderingene.

Ta sikte på å gjennomføre et nasjonalt prøveprosjekt med henvisningsrett for helsesykepleiere til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

• FUG støtter prøveprosjektet og ber om at foreldrene involveres i henvisningsprosessen. Vi tror at dette kan være et viktig tiltak i arbeidet med skolemiljø generelt og spesifikt i møte med skolefravær for å forenkle saksgangen.

FUG savner tiltak for lavterskel psykolog- og psykiatritjenester. Dette er avgjørende for å forebygge skolefravær og styrke barn og unges psykiske helse.

Til Barne -og familiedepartementet

Helsesykepleierne NSF takker for muligheten til å komme med skriftlige innspill til Meld.St. 28 Tro på framtida-uansett bakgrunn.

Tro på framtida – uansett bakgrunn

Å sørge for at alle barn i Norge får en best mulig start på livet er en stor og viktig samfunnsoppgave. Forebygge utenforskap, psykisk uhelse og rekrutering til kriminelle miljøer er også en betydelig samfunnsøkonomisk besparelse. For å lykkes med dette må vi starte tidlig og tiltakene må rettes mot alle og bygge på allerede eksisterende strukturer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lovpålagt, møter alle og har svært høy tillit i befolkningen.

Regjeringen beskriver selv i Meld.St. 28 at de universelle tjenestene er grunnmuren. Videre står det at -god kvalitet i de universelle velferdstjenestene og innsatsene er avgjørende, og selektive og indikative innsatser bygges på denne grunnmuren.

Vi vet også at det er gjennom de universelle tjenestene vi avdekker hvem som har behov for mer målrettet støtte og hjelp. Det er vanskelig å vite hvem som har risiko for å utvikle problemer, derfor må de universelle tjenestene som når alle være sterkest.

En god start på livet

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet overfor gravide, barn og familier gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentrale i oppfølging av alle familier i de 1000 første dagene og gjennom barndommen. Helsesykepleierne NSF vil understreke at noe av det viktigste for å forebygge at problemer hos barn og unge får utvikle seg til å bli mer alvorlige, komplekse og dyre, er at de universelle lavterskeltilbudene fungerer godt. Særlig må man forstå hvorfor den første perioden i barnets liv betyr så mye for videre utvikling og helse, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer en sunn utvikling.

Fattigdom og sosial ulikhet rammer barn og unge særlig hardt. Vi vet at universelle tiltak på befolkningsnivå er mest treffsikre for å utjevne sosiale ulikheter. En god barndom er bærekraftig – for hele samfunnet.  

Styrke laget rundt barn og unge

En viktig del av vår jobb er å styrke samarbeidet mellom foreldrene og skolen - og ikke minst støtte barn og foreldre som strever. Det å forebygge for eksempel sykefravær blant unge, begynner allerede i barnehagen. Styrking av foreldrerollen er en stor helsefremmende oppgave. Vi opplever mange usikre foreldre i dag. Dersom vi sørger for at barn og unge får en trygg og god oppvekst vil dette forebygge sykdom og plager seinere i livet. Det er bedre, lettere, billigere og mer etisk forsvarlig å forebygge uhelse og skjevutvikling. Vi er mange som jobber for å støtte og legge til rette for at barn, unge og familier skal ha en god hverdag, ha mulighet for å ta gode valg og et lokalsamfunn som har gode organiserte tilbud. Forebygging er å bruke penger på at noe ikke skal skje, og det er ofte den første posten som ryker når kommuneøkonomien blir stram. Forebyggingens paradoks er at jo mer effektiv den er, jo mindre synlig er det.

Ny kunnskap som virker

I 2022 ble Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten etablert og lagt til Folkehelseinstituttet (FHI NASKO).

For å sikre kunnskapsbaserte helsestasjons- og skolehelsetjenester må det forskes tjenestenært i og med disse tjenestene. NASKO er et lite miljø med stort mandat som må styrkes for å lykkes med solid forskning som gir kunnskap om hvordan disse grunnleggende og historisk forskningssvake tjenestene kan virke best mulig for de som trenger det mest. NASKO har utarbeidet topp ti lister med prioriterte forskningsbehov i tjenestene. For å unngå å reprodusere ulikhet i helse må vi investere i universelle helsetjenester som bygger helsekompetanse i befolkningen, slik som helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Forebygging av ungt utenforskap starter lenge før ungdomstiden. NASKO jobber blant annet med systematisk samarbeid mellom utdanning og helse for å bygge helsekompetanse og god psykisk helse hos ungdom. 

NASKO jobber med kvalitet i data som kommer i kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom tett samarbeid med ansatte i kommunene, KPR registermiljø og Helsedirektoratet. Her får vi data fra stort sett alle barn og unge i Norge, og det er avgjørende for å nå barn og unge i utsatte livssituasjoner og lav sosioøkonomisk status, som vi vet har lett for å falle utenfor forskning når informasjon skal rapporteres fra foreldre. Data som høstes fra journal i en tjeneste som når nær alle gir en helt unik mulighet til å inkludere utsatte grupper som er vanskelig å nå gjennom annen type datainnsamlinger og forskning. Invester i dette arbeidet, så vil vi få en fantastisk mulighet for å forske frem kunnskapsbaserte tiltak som når de som trenger det aller mest. Og en reell mulighet til å ta kunnskapsbaserte beslutninger til det beste for ban og unge i familier med lav sosioøkonomisk status. Men det krever tid og penger, en investering verdt å gjøre som vil lønne seg på sikt.

Med vennlig hilsen

Ann Karin Swang

Leder av Helsesykepleierne NSF

Takk for muligheten til å gi innspill. Vi er en av Norges største ideelle organisasjoner innen oppvekst, avhengighet og inkludering. Vi støtter hovedmålet i stortingsmeldingen om at alle barn skal ha like muligheter for en god start på livet, og et godt liv videre for seg og sine familier, uansett bakgrunn.  

På oppvekst- og arbeidsområdet har vi flere tilbud som når mennesker i sårbare situasjoner. Våre lavterskeltilbud Blå Kors barnas stasjon og Blå Kors kompasset viser hvor viktig det er at barn, unge og deres familier har enkel tilgang til gode støttetilbud. Våre videregående skoler støtter unge i å fullføre utdanning, og våre arbeidsrettede tiltak hjelper voksne inn i arbeid. Dette bidrar til inkludering og mestring, og til å få familier ut av lavinntekt. 

Tiltak må være helhetlige og styrke både barnet, familien og nettverket rundt. Tiltakene må bygge på kunnskap, de må evalueres, og resultatene må måles. Dette krever tverrsektorielt samarbeid, hvor avtaler mellom kommuner og ideelle aktører må inngås. Ideell sektor må bli tildelt midler for å videreutvikle og etablere viktige tilbud. Investering i barns oppvekstsvilkår spiller en avgjørende rolle i barns utvikling og har store samfunnsmessige gevinster. 

En god start på livet, og like muligheter gjennom livet 

Vi støtter stortingsmeldingens vektlegging av barnets situasjon som en sammenheng mellom flere faktorer og sosioøkonomiske forhold. Slike forhold gjelder ulike sårbarhetsfaktorer, som utfordrende økonomi, negative livshendelser eller psykisk uhelse. Sårbarhet kan også ramme familier som har generelt gode sosioøkonomiske rammer. 

Alle barn har rett til en god start på livet. For å forebygge alvorlige og varige skader for barn som fødes inn i rusutsatte familier må det settes inn målrettede tiltak allerede i svangerskapet. Blå Kors klinikk Skien har erfaring med hjelp til gravide og deres familier, som opplever rusmiddelavhengighet. Vi støtter stortingsmeldingens vektlegging av foreldrestøtte, også tilknyttet rusmiddelbruk og graviditet.  

Lavterskeltilbud til barn og voksne er nødvendige for støtte til et godt oppvekstmiljø. Vi støtter at barrierer for å søke hjelp må fjernes. Sektoriell tenkning må unngås, og vi må jobbe for én dør inn.  

Blå Kors barnas stasjon er et mestringstiltak for barn i alderen 0-12/16 år som vokser opp i familier med mange samtidige livsutfordringer. Disse kan være kombinasjoner av belastninger eller sårbarhetsfaktorer som vedvarende lav husstandsinntekt, foreldre med psykiske helseplager, vold og konflikt i hjemmet, arbeidsledighet, manglende nettverk og annet utenforskap, og bekymringer knyttet til egne barn. Slike belastninger øker risiko for skjevutvikling. 

Barnehage, en god skole og fritidstilbud utgjør grunnmuren i å sikre barn og unge en god oppvekst, men vi trenger også direkte tiltak for barn og familier for å redusere sårbarhet. Tilbudet gjør det mulig å samtidig håndtere flere utfordringer i familien. Hver familie får en primærkontakt som bygger tillit, gir struktur og følger opp tilbudet. Det gir trygghet og styrker familienes beskyttelsesfaktorer. Vi støtter forslaget om familiekoordinatorer og ber om at ideelle aktørers erfaring og kunnskap blir vektlagt i utvikling, utprøving og vurdering av familiekoordinatorer. 

Vi tilbyr også lavterskeltiltak til pårørende til personer med rusavhengighet. Blå Kors kompasset tilbyr gratis terapi og rådgivning til unge mellom 13-35 år som har vokst opp, eller vokser opp med søsken eller foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Tilbudet er unikt og dekker et tydelig behov. 

Blå Kors mener: 

• For systematisk å identifisere gravide med rusproblemer bør det innføres blodprøve i svangerskapsoppfølgingen for å avdekke alkoholbruk og forebygge fosterskader. 
• Det må tilbys gratis lavterskeltilbud til barn og familier i sårbare situasjoner ved fortsatt å prioritere inkluderingstilskuddet for barn og unge over statsbudsjettet.
• Det må tilbys gratis lavterskel veiledning og terapi for barn og unge som har vokst opp, eller vokser opp i hjem med alkohol- eller annen rusavhengighet. 

Økonomisk trygghet og like muligheter for barna 

Vi støtter at alle skal ha like muligheter i utdanning, fritid og arbeidsliv. For å oppnå dette må vi se det store bildet, nemlig barnet selv og dets nettverk, fra starten av livet og gjennom livsløpet.  

Familien er den grunnleggende omsorgsrammen i et barns liv, og vi er glade for at dette kommer så tydelig fram i stortingsmeldingen. Utdanning og arbeid bidrar til bedret økonomi og med mening i livet. Dette har stor verdi, og er noe foreldre overfører til sine barn.  

Alle barn må få tidlig tilbud om barnehageplass. Dette innebærer tidlig innsats og at barn blir inkludert tidlig, samtidig som foreldre kan delta i arbeidslivet og i samfunnet. Barn og unge må også få støtte i utdanningen. Vi driver seks videregående skoler godkjent for 2.1.f, for elever med ekstra behov for tilrettelegging, og vet hvor viktig det er at unge får fullføre skolegangen. Utdanning gir rammer for trygghet videre i livet, også økonomisk.

Barnefamilier med lav utdanning og lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. I tråd med stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje - flere i jobb og færre på trygd, er deltakelse i arbeid viktig. Arbeid gir mestring, mening og økonomisk trygghet for hele familien. Gode oppvekstsvilkår for barn styrkes når foreldre er i arbeid. 

I 2024 kom 13 500 personer inn i jobb eller utdanning gjennom Blå Kors arbeid og inkludering sine medlemsbedrifter. Arbeidsforberedende trening viser også gode resultater, hvor 49,9 prosent av deltakerne, personer med sammensatte utfordringer, kom inn i jobb eller utdanning.  

For å oppnå gode effekter av bredden av tiltak er det behov for større koordinering mellom sektorer og aktører. Mennesker er spesielt sårbare i livsfaseoverganger, for eksempel etter et arbeidstreningsprogram. Effektive hjelpetiltak og oppfølging mellom og etter tiltak er nødvendig for at voksne kommer i varig arbeid. Det er behov for et solid virkemiddelapparat som er til stede gjennom hele livet. 

Blå Kors mener: 

• Hjelpetiltak på arbeidsmarkedsområdet må utvikles og opprettholdes for mennesker med sammensatte utfordringer, slik at flere får mulighet til å mestre arbeid og oppleve tilhørighet. 
• En bedre koordinering mellom aktører er nødvendig i overgangsperioder etter arbeidstrening og andre hjelpetiltak for de som er utenfor arbeidslivet. 
• Det er viktig at barn og unge får gå i barnehage og får nødvendig støtte til å fullføre skoleløpet. 

Laget rundt barn og unge må styrkes gjennom ideelle aktører og kunnskap 

Stortingsmeldingen løfter kommunene som nøkkelaktører i arbeidet med gode oppvekstsvilkår. Meldingen forteller også at flere av dagens tilskuddsordninger skal omorganiseres. 

Innsatsen må bygge på kunnskap og ta vare på det som fungerer, for å hjelpe barn, unge og familier best mulig. Vi støtter kunnskapsbaserte tiltak og mener eksisterende tilbud må evalueres og rapportere på resultater. Brukerne av tilbud vet hva som fungerer, og må derfor involveres i evalueringer og utvikling av tiltak.  

Tverrsektorielle tilbud til barn, unge og deres familier er nødvendige. Omorganisering må ikke gå på bekostning av fungerende tiltak fra ideelle aktører. Tilskuddsordninger må tilpasses dette, og kommuner og ideelle aktører må inngå forpliktende samarbeidsavtaler. 

Blå Kors mener: 

• Ideelle aktører må aktivt inkluderes, også om kommuners roller endres. 
• Vi må arbeide kunnskapsbasert. 
• Vi må ikke overse eksisterende, viktig kunnskap. 

Som paraplyorganisasjon for 103 barne- og ungdomsorganisasjoner med rundt 600 000 medlemskap under 26 år, jobber vi for å sikre barns og unges rett til organisering, demokratisk deltakelse og frivillighet i hele landet.   

Det er svært positivt at Stortingsmeldingen anerkjenner og vektlegger behovet for en helhetlig og tverrsektoriell innsats for å sikre barn og unges rett til mestring, utvikling, læring og fellesskap. LNU er glad for at meldingen løfter frem sivilsamfunnets og frivillighetens betydning i dette arbeidet i kapittel 5.4 barn og unges fritid. I dette innspillet til Meld St. 28 (2024 –2025) peker LNU på viktige punkter for å styrke den unge frivilligheten og medvirkning for barn og unge.

Gode rammevilkår for frivilligheten 

Forutsigbare og gode rammevilkår er avgjørende for at barne- og ungdomsorganisasjoner skal kunne øke deltakelsen og legge til rette for flere møteplasser og fellesskap. Det er derfor positivt at meldingen understreker viktigheten av forutsigbar finansiering, enkle regelverk og tilgang til egnede lokaler i kapittel 5.4. Dette bør følges opp med konkrete tiltak og prioriteringer. LNU anbefaler:  

Forutsigbar finansiering og frie midler 

Den mest effektive fremgangsmåten for å styrke den unge frivilligheten er å styrke ordninger som gir organisasjonene frie midler, eksempelvis gjennom grunnstøtte, stemmestøtte, momskompensasjon og Frifond. Frie midler fører til mer aktivitet over hele landet, redusert administrativ byrde for organisasjonene, og at flere barn og unge får mulighet til å ta del i demokratiske fellesskap. LNU mener derfor at regjeringen bør øke grunnstøtta til barne- og ungdomsorganisasjonene, fortsette å styrke arbeidet med forenkling av statlige tilskuddsordninger, prioritere frie og brede tilskuddsordninger over smale prosjektordninger, og sikre en regelstyrt momskompensasjonsordning.  

Tilgang på lokaler 

For å styrke den unge frivilligheten må vi aktivt fjerne barrierene som hindrer engasjement og aktivitet. En av de mest vedvarende utfordringene for barne- og ungdomsorganisasjoner er at frivillige bruker mye tid og ressurser på å finne egnede lokaler. Meldingen understreker i kapittel 5.4.3 hvor avgjørende det er å ha tilgang til gode lokaler for å kunne skape aktivitet for barn og unge lokalt. Regjeringen viser til tidligere initiativ, blant annet et brev sendt til alle kommuner og fylkeskommuner i 2022 med oppfordring om å ha god dialog med den lokale frivilligheten om tilgang til lokaler, men en oppfordring alene er ikke tilstrekkelig. LNU mener at det offentlige må ta ansvar for at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner enkelt får låne egnede og universelt utformede offentlige lokaler. Kommunenes regler for utlån av skolebygg må bli likere, og barne- og ungdomsfrivilligheten må kunne låne slike lokaler gratis.  

Økt bruk av skolens fasiliteter kan være en god løsning, og vil samtidig gjøre informasjon om fritidsaktiviteter mer tilgjengelig. Meldingen peker på utfordringer knyttet til økte kostnader og behov for bemanning, men dette kan også åpne for nye arbeidsplasser for unge, for eksempel ved å ansette tilsynsvakter på ettermiddag og kveldstid. I tillegg kan det stilles krav om at foreninger og organisasjoner som benytter lokalene må være registrert i frivillighetsregisteret. Dette gjør det enklere for kommunene å følge opp og tilrettelegge for aktivitet, samtidig som det gir en oversikt over hvilke organisasjoner som faktisk benytter seg av tilbudet. 

Medvirkning og demokrati 

Våre medlemsorganisasjoner har lokallag og aktivitet i hele landet. Å legge til rette for, og satse, på den unge frivilligheten bidrar til et sterkt lokalsamfunn med engasjerte barn og unge som kan delta i selvvalgte fellesskap, oppleve mestring og bygge vennskap. Frivillige organisasjoner er ofte manges første møte med et demokratisk organ – for eksempel som medlem i et ungdomsparti, speider eller i kor. Dette er demokrati i praksis og deltagelse i den organiserte frivilligheten bygger tilhørighet og kjennskap til lokalsamfunn og demokrati. LNU mener at barn og unge må sikres reell medvirkning i demokratiet. Vi anbefaler derfor: 

Stemmerett for 16- og 17-åringer 

Det fremste virkemiddelet for å styrke unges medvirkning er å senke stemmerettsalderen til 16 år. Når 16- og 17-åringer får stemmerett, får de mulighet til å påvirke beslutninger som direkte berører deres hverdag, for eksempel skole, fritidstilbud, kollektivtransport og miljøtiltak. Erfaringer fra tidligere prøveordninger ved lokalvalg viser at 16- og 17- åringer bruker stemmeretten i like stor grad som folk ellers og i mye større grad enn andre unge velgere. Ved å gi unge mulighet til å stemme, får de erfaring med demokratiske prosesser og ansvarsfølelse for samfunnet. Dette kan føre til at de fortsetter å delta i valg og samfunnsliv senere i livet. 

I kommuner hvor 16- og 17-åringer har fått stemme i prøveordningene, har andelen unge folkevalgte økt. Når vi vet at ungdom er underrepresentert i politikken, bør det være en politisk prioritet å gjøre demokratiet mer representativt. LNU mener at innføring av stemmerett for 16- og 17-åringer vil styrke unges demokratiforståelse og medborgerskap ytterligere. Når unge opplever at deres stemme har betydning, skaper det en følelse av ansvar og tilhørighet – noe som igjen styrker tilliten til at demokratiet faktisk representerer dem.  

Styrking av lokale medvirkningsorganer  

Alle kommuner og fylkeskommuner er lovpålagt å ha et ungdomsråd eller et tilsvarende organ som sikrer medvirkning fra barn og unge. Forskriften gir ungdomsrådene rett til å uttale seg i saker som er viktige for unge. Hvordan dette praktiseres er derimot ulikt fra kommune til kommune. I kapittel 6.4.6 står det skrevet at det er behov for strukturer som sikrer at barn og unges stemmer blir hørt, spesielt i utviklingen av tjenestetilbud og politikk. Det er positivt at regjeringen adresserer dette og refererer til arbeidet som gjøres med å tydeliggjøre Bufdir som et kompetansemiljø for barn og unges medvirkning. LNU understreker viktigheten av at et slikt miljø prioriterer å heve kompetansen blant alle som jobber med medvirkning av barn og unge, nasjonalt og lokalt.  

LNU mener medvirkningsorganer slik som lokale ungdomsråd må ha forslagsrett i folkevalgte organer og tilstrekkelige ressurser til å mobilisere andre unge i kommunen. I 2024 oppga 70 % av ungdomsrådene at de hadde talerett i møter. Dette er ikke godt nok. Møterett, talerett og forslagsrett bør inn i forskriften. LNU mener at et medvirkningsorgan for ungdom må innfri minstekrav til selvstendighet, representasjon, kompetanse, informasjon og kontinuitet. Dette er viktig for å sikre at disse organene ikke blir symbolske, men fungerer som reelle medvirkningsorganer. 

La unge engasjere seg – Politisk og organisatorisk fravær  

Barn og unge skal ikke møte barrierer når de ønsker å delta i organisert aktivitet og demokratiske organisasjoner. Et konkret eksempel er fraværsgrensen i skolen: Den skal ikke hindre demokratisk deltakelse. I dag tolkes regelverket knyttet til politisk og organisatorisk fravær lokalt. Her må kommunene og fylkeskommunene få tydelige retningslinjer slik at engasjerte elever som ønsker å ta del i aktivitet ikke behandles ulikt avhengig av hvor du bor. Varierende kommunal og fylkeskommunal praksis skaper uforutsigbarhet for organisasjonene. LNU mener deltakelse i politisk og organisatorisk arbeid skal regnes som gyldig fravær på alle utdanningsinstitusjoner, både på lokalt og nasjonalt nivå. Gyldig fravær skal altså ikke begrenses til å gjelde kun partipolitisk aktivitet, men også omfatte aktiviteter i alle typer demokratiske organisasjoner.

Meldingen «Tro på fremtiden – uansett bakgrunn» slår fast at alle barn skal ha like muligheter til å lykkes, og løfter fram utdanning, kultur og fellesskap som sentrale virkemidler. Bokhandlerforeningen støtter dette fullt ut, og mener at styrking av leseferdigheter og leselyst må være en kjerne i politikken for at målene skal nås. Gode leseferdigheter er avgjørende for deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn, og uten dette risikerer barn å falle utenfor både faglig og sosialt. 

Bokhandlerforeningen vil særlig løfte fram fem tiltak/virkemidler som styrker leseferdigheter og sosial utjevning gjennom hele oppvekstløpet.

Tiltak 1: Styrk skole- og folkebibliotekene

Relevans: Kapittel 5.2, 5.4.3

Begrunnelse: Skole- og folkebibliotekene er sentrale arenaer for læring, inkludering og fellesskap. De gir barn tilgang til litteratur uavhengig av foreldrenes økonomi og kulturelle kapital, og bidrar til å utjevne forskjeller i leseerfaring. Bokhandlerforeningen mener at innkjøpsordningene til skolebibliotekene må styrkes og utvides, slik at alle elever får tilgang til et oppdatert og relevant boktilbud. Det er særlig viktig å prioritere lettleste bøker og oversatt litteratur, som kan senke terskelen for lesing for barn med svake leseferdigheter. Videre er det et betydelig behov for flere skolebibliotekarer. Tilgang til kompetent veiledning er avgjørende for at barn finner bøker som passer deres nivå og interesser.

Tiltak 2: Bevar momsfritaket for bøker

Relevans: Kapittel 5.4.7, 2.2, 2.4.2

Momsfritaket på bøker er et effektivt og målrettet virkemiddel for å gjøre litteratur tilgjengelig for flest mulig. Lavere bokpriser bidrar til sosial utjevning og styrker både norsk språk og leselyst. De fleste er innom en bokhandel i løpet av året, enten for å kjøpe en gave, finne lesestoff til seg selv eller la barn velge bøker. Uten momsfritaket ville bøkene blitt dyrere, og færre ville hatt tilgang til litteratur. Dette ville rammet barn og familier med svak økonomi særlig hardt.

Tiltak 3: Styrk Bokstart 

Relevans: Kapittel 4, 4.2.7, 4.3.1, 4.3.2, 2.2, 2.4.2

Begrunnelse: Bokstart er et lesefremmende tiltak som tilbyr småbarnsfamilier gratis bøker og enkel veiledning om lesing og språkutvikling. Tiltaket bygger på solid kunnskap om at småbarnsalderen, og særlig de første 1 000 dagene, er avgjørende for barns språkutvikling og senere læring. Ved å nå familier tidlig, og i samarbeid med helsestasjoner, bibliotek og barnehager, bidrar Bokstart til å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling. En styrking og nasjonal videreutvikling av Bokstart vil være et målrettet tiltak for å gi alle barn et bedre språklig utgangspunkt, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Bokstart er et prosjekt i regi av Stiftelsen LESE.

Tiltak 4: Innfør en nasjonal boksjekk for skolebarn

Relevans: Kapittel 5, 5.4.7, 2.2, 2.4.2

Begrunnelse: Forskning viser at tilgang til bøker i hjemmet har stor betydning for barns leseferdigheter, uavhengig av foreldrenes utdanning og inntekt. Samtidig mangler barn i lavinntektsfamilier oftere egne bøker. Bokhandlerforeningen foreslår å innføre en nasjonal boksjekk for skolebarn, som kan løses inn i en valgfri bok i lokal bokhandel. En slik ordning vil være enkel å administrere, treffsikker og bidra til å styrke barns eierskap til egen lesing. Erfaringer fra andre europeiske land viser at tilsvarende ordninger har god effekt, både på leselyst og sosial utjevning

Tiltak 5: Samarbeid på tvers av sektorer

Relevans: Kapittel 7 og 8

Begrunnelse: Meldingen understreker betydningen av samarbeid mellom skole, arbeidsliv, NAV og sivilsamfunn. Bokhandlerforeningen deler dette synet og vil særlig peke på behovet for økt kunnskap om sammenhengen mellom leseferdigheter og frafall fra arbeidslivet. Foreldres leseferdigheter og holdninger til lesing har direkte betydning for barnas språkutvikling. Tiltak rettet mot voksne, også i arbeidslivet, kan derfor få viktige ringvirkninger for barn og unge. Aktører i arbeidslivet har allerede signalisert økt engasjement for lesing blant voksne, og dette bør følges opp gjennom bredt samarbeid med relevante myndigheter og institusjoner.

Avslutning
Bokhandlerforeningen mener at lesing og tilgang til bøker må gis en tydeligere og mer forpliktende plass i politikken for like muligheter. Skal alle barn få reelle muligheter til å lykkes, må det sikres god tilgang til bøker og målrettede tiltak som styrker leselyst og leseferdigheter – fra de første leveårene og gjennom hele oppveksten. Lesing er ikke et tilleggstiltak, men en grunnleggende forutsetning for deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn.

***

Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, og for å sikre rammevilkår som gir folk i hele landet tilgang til et mangfold av bøker. Bokhandelen er den aktøren som når flest lesere. Bokhandelen er en lavterskelarena for lesing, også for dem som leser lite eller ikke har høy utdanning.

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi høringsuttalelse til Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Overordnet sett understreker regjeringen at meldingen peker ut en videre retning for å redusere sosiale forskjeller og bidra til like muligheter for barn og unge.

Utdanningsforbundet viser til at stadig flere unge står uten arbeid, og havner i gruppen med lavinntekt, og vi vet at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå på den ene siden, og inntekt, helse, trivsel og samfunnsdeltakelse på den andre. Samtidig henger de underliggende mekanismene som forklarer utdanningsulikheten i samfunnet tett sammen med økonomiske og sosiale levekårsforskjeller mer generelt. Når forskjellene i samfunnet som sådan øker, øker også ulikheten i utdanning. Utdanningsforbundet er derfor svært urolig for de økende økonomiske forskjellene i samfunnet.

Parallelt med denne samfunnsutviklingen har sosial utjevning og sosial mobilitet blitt løftet frem som en overordnet utdanningspolitisk målsetting. Ønsket er at barnehagen og skolen i større grad skal bidra til å utjevne de sosiale forskjellene i samfunnet, og det synes å være en tverrpolitisk forventning at barnehagen og skolen skal kunne kompensere for, og minske, ikke bare ulikhet i befolkningens utdanningsnivå, men også utfordringene vi ser med økende økonomiske forskjeller.

Utdanningsforbundet mener at lærerne og deres ledere blir møtt med urimelige krav om hva de skal kunne gjøre noe med når barnehagen og skolen forventes å utgjøre en motkultur til samfunnsproblemer som ikke er skapt av utdanningssystemet, samtidig som barnehagen og skolen langt på vei tillegges skylden for at disse problemene ikke blir løst.

Det er med andre ord nødvendig med en grundig drøfting av forholdet mellom ulike samfunnspolitiske områder, og forventningene myndighetene har til utdanningssystemet. For, til tross for stadig økende barnehagedeltakelse, en kraftig utvidelse av undervisningstimene i grunnskolen, økt fullføringsgrad i videregående opplæring og stadig flere som tar høyere utdanning, øker forskjellene i samfunnet. De rike blir rikere, de fattige blir flere og fattigere. Utdanningsforbundet mener derfor det er nødvendig å understreke at store strukturelle samfunnsproblemer, som sosial ulikhet, fattigdom og økende økonomiske forskjeller, primært må løses gjennom kraftfulle satsinger innenfor det fordelings-, familie-, sysselsettings-, bolig-og sosialpolitiske området.

Når vi vet det er økende forskjeller i levekårene barn og unge vokser opp under i Norge, og samtidig anerkjenner hvor viktig og stor del av barn og unges oppvekstvilkår barnehagen og skolen faktisk er, må det gjøres politiske prioriteringer som må innebære at alle barnehager og skoler som et minimum får mulighet til å etterleve dagens lov- og planverk. Dette avhenger i all hovedsak av tilstrekkelig bemanning i form av ansatte med lærerutdanning, fordi arbeidet med å realisere barnehagens og skolens formål og brede samfunnsmandat avhenger av lærerprofesjonens spesifikke kompetanse for å skape en god og inkluderende utdanning.

Et viktig tiltak som regjeringen løfter fram i meldingen, er å etablere et tversektorielt tilskudd for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene (programfinansiering). Målet er å øke det lokale handlingsrommet og kommunenes mulighet til å se ressurser og utviklingsbehov i sammenheng og på tvers av sektorer, ved økt mulighet for bedre samarbeid mellom tjenestene. Regjeringen mener at denne programfinansieringen kan være en løsning ved at midler som i dag er øremerket til et bestemt tiltak eller aktivitet innen ett sektorområde, i større grad samles til ett tilskudd som styres mot behovene for målgruppen. Dermed gis det rom for at kommunen i større grad kan prioritere ut fra lokale behov.

Utdanningsforbundet viser til at målene og kriteriene for måloppnåelse for denne nye tilskuddsordningen er veldig generelle. Videre er målgruppen formulert til å være barn og unge. Flere av de tidligere øremerkede tilskuddene som inngår i denne nye ordningen, har vært direkte målrettet mot utsatte grupper i barnehagesektoren, for eksempel språkarbeid og økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn.

I en situasjon med svak kommuneøkonomi, frykter Utdanningsforbundet at flere av de viktige øremerkede midlene som inngår i dette nye tverrsektorielle tilskuddet brukes til andre formål, gjerne utenfor barnehagesektoren. Vi vil spesielt peke på risikoen for at denne endringen vil ramme de store byene med høy andel minoritetsspråklige barn og som har bygget opp en tjeneste for å styrke språkarbeidet i barnehagene. Vi vil derfor understreke betydningen av at praktiseringen og bruken av det nye tverrsektorielle tilskuddet følges tett av nasjonale myndigheter.

Med vennlig hilsen

Geir Røsvoll

leder

Innledning

FUB setter stor pris på muligheten til å bidra med innspill til Stortingsmelding 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga).

FUB støtter hovedretningen i denne stortingsmeldingen. For oss, som er et utvalg for foreldre med barn i barnehager, er fokuset naturlig rettet mot kapittel 4, 5 og 6 i meldingen.

Utover dette har vi følgende innspill.

1. Bemanning og rekruttering

De senere år har FUB med stor bekymring sett på utviklingen i bemanningssituasjonen i barnehager og med tydelig stemme løftet de økende utfordringene sektoren står i når det gjelder ansettelse og rekruttering. Våre barn må følges opp av tilstrekkelig antall voksne når de er i barnehagen for å sikre trygghet og kvalitet. Det er behov for permanente tiltak – midlertidige løsninger gir ikke stabil bemanning over tid.

2. Tidlig innsats – mer enn skole

Når stortingsmeldingen behandler temaer og tiltak innenfor «tidlig innsats», opplever vi at den har et for ensidig fokus på skole. Vi savner en bredere tilnærming som også omfatter barnehagens viktige rolle i å fremme inkludering, bidra til samfunnsdeltakelse og forebygge utenforskap. Vi vil også påpeke at det er en klar sammenheng mellom bemanning, kvalitet og barnehagenes evne til å gi alle barn tro på framtida – uansett bakgrunn.

3. Laget rundt barnet

«Laget rundt barnet» er et mye brukt begrep. Vi ønsker å vektlegge at barnas foreldre er en sentral del av dette laget, og at dette må være tydelig og klart i utøvelsen av politikk som skal bidra til like muligheter for alle. Vi mener at dette burde komme enda tydeligere fram i stortingsmeldingen.

4. Levekårsutsatte områder

Stortingsmeldingen har sterkt fokus på levekårsutsatte områder, og det er vel og bra. Samtidig er det viktig å ikke miste av syne at det kan være store levekårsutfordringer i områder som faller utenfor dette begrepet. Nasjonal politikk bør så langt som mulig være helhetlig og universell.

5. Foreldreveiledning

Veien til foreldreveiledning er for kort. Vi savner en tydeligere omtale av hvordan foreldre kan få støtte og veiledning tidlig.

6. Barnets første 1000 dager

Stortingsmeldingen har stort fokus på barnets første 1000 dager. I denne sammenhengen savner vi en nærmere omtale av barnehagenes viktige rolle. Barnehagen og samspillet mellom barnehagen og foreldrene har også en viktig plass i den samlede voldsforebyggingen.

7. Mat og kosthold

Mat og kosthold i barnehagene er et viktig tema som bør løftes tydeligere.

8. Eksempler

Når det gjelder «tidlig innsats» og «laget rundt barnet», ønsker vi å vise til prosjektet Tidlig innsats på Brundalen. Dette er et pilotprosjekt i det nasjonale 0–24-prosjektet, hvor målet var å forebygge utenforskap gjennom tett samarbeid og integrerte tjenester i barnehagen.

Vi ønsker videer å fremheve barnehagen som sosial møteplass for foreldre. Ved Slime gård barnehage har de gode erfaringer med dette som et tiltak for inkludering og mobbeforebygging. Vi har tro på at en satsing på barnehagen som sosial møteplass for foreldre og barn vil bidra til like muligheter – uansett bakgrunn.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.800 virksomheter med ca. 65.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Generell kommentar
Ifølge SSB står nå 104 000 personer mellom 15 og 29 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Dette er svært bekymringsfullt med tanke på livskvaliteten for dem det gjelder og fordi Perspektivmeldingen viser at mangel på arbeidskraft er en stor utfordring. Det er behov for økt produktivitet og bedre match mellom utdanning og arbeidsliv.  Abelia er enig i målene som regjeringen skisserer for politikken på oppvekstområdet.
Selv om utfordringsbildet meldingen beskriver er et typisk «tverrsektorielt samfunnsproblem» handler meldingen først og fremst om offentlige aktører. Det redegjøres for en rekke etablerte tiltak i de ulike departementenes ansvarsområder. Abelia mener oppvekstfeltet trenger en tydeligere strategi for systemisk innovasjon på tvers av sektorgrenser, ikke bare flere planer, veiledere og tilskuddsordninger. Ikke minst trengs det at innovasjonsevnen i næringslivet og sivilsamfunnsorganisasjonene kobles systematisk på oppvekstfeltet.
Nedenfor følger våre konkrete innspill.

Samfunnsoppdraget «Ingen barn utenfor»
Stortingsmeldingen inngår som en del av samfunnsoppdraget, som inngår i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Barne- og familiedepartementet har koordinerende ansvar for samfunnsoppdraget. Målrettede samfunnsoppdrag er en metode for å løse komplekse samfunnsutfordringer. Det skal settes ambisiøse, tidsavgrensete og konkrete mål, og mobiliseres til innsats på tvers av samfunnssektorer. Metoden vektlegger nye arbeidsmåter og innovative og kunnskapsbaserte tiltak. Så langt har ikke regjeringen fullt ut utnyttet potensialet i metoden, og etter vår oppfatning ikke engasjert bredden i næringsliv, sivilsamfunn og arbeidsliv for å kunne lykkes med et bredt samfunnsoppdrag – en mission. For å sikre gjennomføringskraften i samfunnsoppdraget må regjeringen etablere en tydeligere organisering, tydelige mandater og en robust og dedikert finansiering av arbeidet. Som eksempel peker vi på samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi.

Styrke laget rundt barn og unge
Meldingen beskriver godt behovet for tverrfaglige og tverrsektorielle team rundt barn og unge. Uten felles digitale løsninger, datadeling og beslutningsstøtte, blir det tversgående arbeidet tungt, sårbart og personavhengig. Regjeringen bør derfor koble arbeidet med «lag rundt barnet» tydeligere til satsinger på digital samhandling, felles data- og kunnskapsgrunnlag og trygg informasjonsdeling: Bygg digitale og datadrevne «lag rundt barnet».
Abelia støtter forslaget om et tverrsektorielt lederutviklingsprogram og vil understreke at innretningen på dette er viktig. Programmet må først og fremst handle om innovasjons- og endringsledelse på tvers av lovverk, budsjetter og profesjonsgrenser. Ikke bare om bedre koordinering.

Skole
Friskolene har en rolle i arbeidet for å hindre utenforskap blant barn og unge. Dette er ikke omtalt i Stortingsmeldingen. I tillegg til at de gir elever og foreldre reelle valgmuligheter fungerer friskolenes alternative pedagogiske retninger og spesialiserte tilbud ofte som laboratorium for nye undervisningsformer. Det gir utvikling og økt kvalitet i hele skolesektoren. Regjeringen må derfor legge til rette for friskoler som en del av politikken på oppvekstområdet.
Abelia er enig i at det er viktig å beskytte barn og unge i en digital hverdag. Samtidig vil vi peke på at skolen må bidra til at barn får gode digitale ferdigheter fra start, slik at de kan delta i samfunnsliv og arbeidsliv. Gode digitale ferdigheter bidrar også til å beskytte barna. Vi mener derfor oppvekstpolitikken må ha en mer offensiv holdning til digitalisering som læringsverktøy.

Arbeidsliv/arbeidslinje
Det er viktig at det legges økt innsats i å øke inkluderingen av unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Her spiller NAV en viktig rolle. Det er gjennom Stortingsmeldingen om en styrket arbeidslinje både varslet og gjennomført ulike tiltak og muligheter gjennom NAV og som vi ser positivt på, slik som ungdomsgarantien. Det er også positivt at man beveger seg i retning av behovstyrt bistand fra NAV, uavhengig av krav om diagnose.
I tillegg bør NAV i større grad benytte opplæringstiltak, for eksempel gjennom fagskoleutdanning, for å bidra til å få flere unge i arbeid. Det er behov for økt kompetanse i NAV om ulike utdanningstilbud og hva arbeidsgivere etterspør. Dette underbygges også av blant annet stortingsmeldingen om en styrket arbeidslinje. Det må også legges til rette for økt grad av samarbeid mellom NAV og akademia, og NAV og arbeidsgivere. NAVs tiltak må korrespondere godt med arbeidsgivernes behov. Dialogen mellom arbeidsgiverne og NAV må forsterkes.  

Sivilsamfunnsorganisasjonene
Organisasjonene er viktige for barns oppvekst. De er den viktigste arenaen for meningsfulle fritidsaktiviteter. I tillegg er organisasjonene kanaler for barn og unges deltakelse i demokratiet og arenaer for utøvelse av tros- og livssyn. Organisasjonene driver viktig informasjons- og rettighetsarbeid og tilbyr barn i sårbare situasjoner støtte. Dette må reflekteres i oppvekstpolitikken.
Organisasjonene er tett på målgruppene de er til for og fanger ofte raskt opp utfordringer og muligheter. For å utløse innovasjonskraften i sektoren må det offentlige legge til rette for at de kan bruke denne unike posisjonen. Da trengs tiltak som sikrer at de har nødvendig digital infrastruktur, kompetanse og kapasitet. Abelia vil peke på to konkrete tiltak:
Mindre detaljstyring i støtteordningene – mer rom for innovasjon
For at organisasjonene skal kunne bruke sin kunnskap og erfaring til å møte dagens utfordringer og gripe nye muligheter, må de ha frihet til å tenke nytt. Det får de ikke når støtteordningene er bundet opp av detaljerte mål og kriterier basert på gårsdagens problemforståelse. Skal vi redusere utenforskap blant barn og unge, må vi løse dagens problemer – og da trengs innovasjon.
Etabler en permanent tilskuddsordning for digitalisering
Frivillige og ideelle organisasjoner har begrenset evne til å investere i digitale løsninger. Vi foreslår en ordning som dekker investering i IKT-systemer, utvikling av nye digitale løsninger og tjenester og kompetanseheving for brukere. I dag tillater få offentlige støtteordninger eller stiftelser at midler brukes til oppgradering av IT-systemer. Organisasjonene kan heller ikke øke kontingenter eller samle inn nok midler til dette formålet. Resultatet er økt sårbarhet og sikkerhetsrisiko, høyere driftskostnader og dårligere brukervennlighet.

Vennlig hilsen
Birgitte Brekke
Leder sivilsamfunn

Familie- og kulturkomiteen

Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga)

Innledning

Aleneforeldreforeningen er positive til at regjeringen ønsker å se utfordringer og løsninger knyttet til sosial utjevning og mobilitet på tvers av departementer. Vi mener at dette kan bidra til å løse utfordringer knyttet til sosialt og økonomisk utenforskap på en mer hensiktsmessig måte. Enslige forsørgere og deres barn er blant gruppene som oftest rammes av vedvarende lavinntekt, økonomisk utrygghet og begrenset tilgang til arbeid og deltagelse. Dersom stortingsmeldingen skal lykkes i å redusere sosial ulikhet og sikre like muligheter for barn og unge, må situasjonen til enslige forsørgere adresseres tydeligere og mer helhetlig.

Dette høringsnotatet peker på sentrale utfordringer og foreslår konkrete tiltak.

 1. Styrke økonomisk trygghet for enslige forsørgere

Enslige forsørgere har en inntekt til å dekke både forsørgelse og omsorg, og er særlig sårbare for prisvekst på bolig, mat og strøm

Vi anbefaler:

• Videre styrking av barnetrygdens særtillegg for enslige forsørgere
• Videre styrking av ordinær barnetrygd
• Lovfesting av årlig prisjustering på begge disse
• Automatisk indeksregulering av alle familieytelser i takt med faktiske levekostnader
• Redusert av midlertidige og behovsprøvde ytelser, til fordel for forutsigbare rettigheter
• Gjeninnføre særskilt skattefradrag for enslige forsørgere

 2. Legg til rette for reell kombinasjon av arbeid og omsorg

Mange enslige forsørgere ønsker å arbeide mer, men hindres av manglende fleksibilitet og utilstrekkelige omsorgstilbud

Vi anbefaler:

• Styrket rett til fleksibel arbeidstid og tilrettelegging, også i lavtlønns- og turnusyrker
• At NAV-tiltak i større grad tar hensyn til omsorgsansvar, barns sykdom og familiers mangel på privat støtteapparat
• Tiltak som fremmer heltidsarbeid med fleksibilitet, fremfor ufrivillig deltid
• Barneperspektivet i NAV må styrkes ved at barns beste inkorporeres i lovverket, i første omgang i sosialtjenesteloven

3. Sikre barnehage, SFO og fritidsaktiviteter

Tilgang og pris på tjenester er avgjørende for både foreldres arbeidsdeltagelse og barns inkludering.

Vi anbefaler:

• Gratis barnehage og SFO for barn av enslige forsørgere
• Barnehage- og SFO-tilbud med åpningstider tilpasset atypisk arbeidstid
• Opprettelse av flere tilbud som Aleneforeldreforeningens «Rødhette» i hele landet
• Varige og forutsigbare ordninger for gratis fritidsaktiviteter og nødvendig utstyr

 4. Styrke boligpolitikken for familier med en forsørger

Boligmarkedet utgjør en betydelig risiko for økonomisk og sosial utrygghet for enslige forsørgere.

Vi anbefaler:

• Bedre tilpasset bostøtte som reflekterer faktiske boutgifter
• Økt tilgang til kommunale og ikke-kommersielle familieboliger
• Forebyggende tiltak ved samlivsbrudd for å hindre akutt boligkrise for barn

 5. Løft enslige forsørgeres barns perspektiv tydeligere

Barn som vokser opp med en forsørger har økt risiko for levekårsutfordringer, men omtales ofte indirekte.

Vi anbefaler:

• At barn av enslige forsørgere tydeliggjøres som en risikogruppe
• At tiltak vurderes ut fra barnets hverdag, inkludert deltagelse, skole, helse og sosial tilhørighet
• Flere universelle ordninger som reduserer stigmatisering og utenforskap samtidig som målrettede tiltak for denne gruppen barn bør utredes

 Avslutning

Tiltak for enslige forsørgere er ikke en særpolitikk for en liten gruppe, men er særs sentrale for å nå meldingens mål om sosial og økonomisk utjevning. En tydeligere og mer helhetlig politisk innstas overfor enslige forsørgere vil bidra vesentlig til å styrke økonomisk trygghet, muliggjør arbeid og sikrer barns deltagelse, noe som vil gi varige gevinster for både familier og samfunnet.

Aleneforeldreforeningen v/

Cathrine Austrheim

Politisk leder 

Høringsuttalelse fra Norges Musikkorps Forbund

Dato: 10. desember 2025

Til: Barne- og familiedepartementet

Innledning

Norges Musikkorps Forbund (NMF) takker for muligheten til å gi innspill til Stortingsmelding 28 – Tro på framtida – uansett bakgrunn. Regjeringen legger frem en stortingsmelding som peker mot en helheltig og sektorovergripende forebyggende innsats. Målet er en god start, trygge oppvekstvilkår og like muligheter for barn og unge og deres familier. Vi støtter regjeringens mål om like muligheter for alle barn og unge, og vil særlig løfte frem betydningen av barrierefri fritid, samarbeid med sivilsamfunnet og inkluderende fritidsarenaer. Fokus på sektorovergripende innsats er også i samsvar med våre søknader til statsbudsjettet om finansiering av vår satsing Ungdomsløftet.

1.    Fritidsarenaen som nøkkel til inkludering

NMF organiserer over 60 000 medlemmer i alle landets fylker, og våre korps er til stede i bygd og by. Vi ser daglig hvordan musikkorpset gir barn og unge et trygt fellesskap, mestring og tilhørighet – uavhengig av bakgrunn. For eksempel har skolekorpsene i Oslo øst og Bergen vest vært viktige arenaer for integrering av barn med innvandrerbakgrunn, og flere steder har korpsene samarbeidet med lokale NAV-kontor og flyktningetjenester for å inkludere nyankomne barn.

2.    Korps som verktøy for sosialt bærekraft

Norges Musikkorps Forbund sine verdier er Trygghet – Fellesskap – Mestring – Utvikling. Sosial bærekraft skapes av tillit, trygghet og tilhørighet der folk bor. Utenforskap og ensomhet er noen av vår tids største utfordringer, og har individuelle og samfunnsmessige kostnader. Korps må anerkjennes som verktøy for å oppnå sosial bærekraft og bidra til å løse dagens samfunnsutfordringer.

3.    Samarbeid med NDFU og Fritidserklæringen

NMF har vært en aktiv part i Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge (NDFU) og har signert Fritidserklæringen. I praksis har dette ført til at vi har utviklet egne rutiner for å fange opp barn som står i fare for å falle utenfor, og vi har etablert ordninger der dirigenter og foresatte kan søke om støtte til kontingent og instrumentleie – helt anonymt. I samarbeid med lokale lag og kommuner har vi bidratt til at flere barn får delta, blant annet gjennom prosjektet «Korps for alle» i Trondheim, hvor kommunen dekker kontingent for barn fra lavinntektsfamilier.

4.    Barrierefri fritid og «Alle med»

Gjennom prosjektet «Alle med» har NMF utviklet konkrete verktøy og veiledere for å gjøre korpsene mer inkluderende. Eksempelvis har vi i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB delt ut over 1000 instrumenter til barn som ellers ikke ville hatt råd til å delta. I flere kommuner, som i Bodø og Kristiansand, har vi samarbeidet med kulturskolen om å tilby gratis prøvetimer og lavterskeltilbud for barn med funksjonsnedsettelser. Dette har ført til at flere barn med ulike behov har fått mulighet til å spille i korps.

5.    Frivillighetens rolle og samarbeid med det offentlige

NMF har gode erfaringer med samarbeid med kommuner om å bruke skole og SFO som rekrutteringsarena. I Bergen har vi for eksempel gjennomført «Korps i skolen», hvor alle elever på 2. trinn får prøve instrumenter i skoletiden, og deretter får tilbud om å bli med i korpset. Dette har ført til økt rekruttering fra familier som ellers ikke har tradisjon for å delta i kulturlivet. I flere kommuner har vi også samarbeidet med NAV og barneverntjenesten om å identifisere og støtte barn som trenger ekstra hjelp for å delta.

6.    Kunnskapsgrunnlag og erfaringer fra NOU Musikklandet og Ungdomsløftet

I vårt høringssvar til NOU Musikklandet og i arbeidet med Ungdomsløftet har vi løftet frem at musikkorps gir barn og unge erfaring med fellesskap, ansvar og demokrati. For eksempel har vi sett at barn som har deltatt i korps gjennom hele skoleløpet, har lavere frafall i videregående skole og rapporterer om bedre psykisk helse. I prosjektet «Korps for alle» i Oslo har vi dokumentert at deltakelse i korps gir økt selvtillit og sosial tilhørighet, særlig for barn som ellers står i fare for å falle utenfor.

Oppsummering og anbefalinger

• Forenkling og samordning av frivillig arbeid i henhold til Strategi for kulturfrivillighet, herunder søknad, rapportering, arbeidsgiveransvar med mer.
• Satsing på universell utforming av øvingslokaler og aktiviteter, slik at barn med funksjonsnedsettelser kan delta.
• Videreføre og styrke Fritidserklæringen og samarbeidet med NDFU, og legge til rette for lokale fritidserklæringer.
• Satsing på forskning og kunnskapsdeling om effektene av deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter.
• At korps og skole samhandler om en åpen og inkluderende fritidsaktivitet for alle.
• Støtteordninger som sikrer langsiktig utvikling som gir rom for økt deltakelse i korps.
• Korps og kommune samhandler om barrierefri fritid.

Norges Musikkorps Forbund ser fram til å bidra videre i arbeidet for en inkluderende fritid for alle barn og unge, og stiller gjerne opp for dialog og samarbeid om tiltak som kan bidra til å realisere målene i Stortingsmelding 28.

Rita Hirsum Lystad                                                                                   Finn Arne Dahl Hanssen

President                                                                                                        Generalsekretær

Meld. St. 28 (2024–2025)

Redd Barna støtter meldingens vektlegging av universelle tjenester, tidlig innsats og tverrsektorielt samarbeid som viktige virkemidler for å oppfylle barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Samtidig savner vi konkrete og forpliktende tiltak på flere områder som er avgjørende for barns levekår, utdanning, deltakelse og beskyttelse, særlig for barnefamilier med lav inntekt.

Våre innspill:

Kap3: Arbeid og økonomisk trygghet

• Regjeringen viderefører barnetrygden som en universell ordning, men uten tiltak som sikrer at barnetrygden beholder reell kjøpekraft. Redd Barna mener Stortinget nå må sørge for økte satser og lovfeste årlig prisjustering slik at barnetrygden ikke svekkes i takt med pris- og kostnadsveksten, med særlig store konsekvenser for familier med vedvarende lav inntekt.

• Det er positivt at regjeringen vil utrede hvordan bostøtten kan gi mer forutsigbar økonomi og bedre samspill med sosialhjelp. Redd Barna mener ordningen må styrkes: mange som har rett til bostøtte søker ikke, og vi ber om kartlegging av barrierer,  gjennomgang av inntektsgrenser og fjerning av egenandel for lavinntektsfamilier. Samtidig mangler meldingen tiltak som møter boligutfordringene: høye leiepriser, usikre kontrakter og hyppige flyttinger. Vi ber også om nasjonale standarder for kommunale boliger til barnefamilier og krav om vurdering av barnets beste ved tildeling.

• Redd Barna støtter utprøving av familiekoordinatorer i Nav, men ber om rask oppskalering. Ordningen bør bli landsdekkende og forpliktende for å sikre helhetlig oppfølging av familier med sammensatte behov.

Kapittel 4: En god start på livet

• Meldingen understreker viktigheten av å forebygge vold og overgrep, men foreslår ikke tilstrekkelig forpliktende tiltak. Riksrevisjonen (2022) viser at kommuner uten handlingsplaner har svakere rutiner, mindre samordning og lavere kompetanse. Redd Barna ber derfor Stortinget følge FNs barnekomités anbefaling og lovfeste en plikt for kommunene til å ha handlingsplaner mot vold og overgrep, med krav til rutiner, kompetanse og samarbeid på tvers av tjenester.

• Regjeringen foreslår å samle midler til kommunenes forebyggende arbeid i en felles pott. Redd Barna er bekymret for at dette kan svekke helsestasjon- og skolehelsetjenesten, som er den eneste universelle tjenesten som når alle barn og familier. Når flere formål skal dekke samme ramme uten økning i midlene, er det risiko for at disse sentrale tjenestene prioriteres ned. Helsestasjonen har en nøkkelrolle i å forebygge, avdekke og avverge vold og omsorgssvikt hos de yngste barna, og Redd Barna ber derfor om at helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrkes gjennom øremerkede midler.

Kapittel 5 - Like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet

• Redd Barna mener skolefritidsordning (SFO) med tolv timer gratis SFO i uken må utvides til alle elever fra 1.–4. trinn.

• Redd Barna støtter styrking av bemanning og kompetanse i barnehager og skoler i levekårsutsatte områder, men understreker at behovet er nasjonalt. Barnehager og skoler er grunnleggende arenaer for å realisere barns rett til utdanning, deltakelse og utvikling, og god bemanning er avgjørende for å fremme trygge klassemiljøer, forebygge skolefravær og skolefrafall. Dette vil gagne alle barn, men særlig barn i lavinntektsfamilier, som finnes i alle kommuner.

• Gratisprinsippet i grunnskolen må bevares og styrkes for å sikre likeverdig tilgang til utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Redd Barnas rapport Kostnader i en skolehverdag viser at skjulte og uforutsigbare kostnader skaper store forskjeller mellom elever, og vi etterlyser tiltak som sikrer at gratisprinsippet etterleves i praksis.

• Redd Barna er glade for at Regjeringen jobber for et sunt, enkelt skolemåltid. Vi ber om dette følges opp med ekstra overføringer til kommunene slik at tiltaket kan innføres fra skolestart 2026.

• Tilgang til fritidsarenaer er en rettighet etter barnekonvensjonen art 31. Regjeringen foreslår et kvalitetsløft for fritidsklubber, men dette er ikke tilstrekkelig. Det finnes ingen lovregulering av fritidsklubber, og kvalitet, åpningstider og ressurser varierer betydelig mellom kommuner. Flere kommuner mangler fritidsklubb, og mange eksisterende tilbud er sårbare for kutt. Redd Barna mener at retten til fritidsklubb bør lovfestes for å sikre et stabilt og inkluderende tilbud i barns nærmiljø.

Kap 6 Styrke laget rundt barnet

• Meldingen peker på behovet for bedre vurdering av barnets beste i tjenestene. Redd Barna mener Stortinget må sikre at barnets beste og barns rett til å bli hørt forankres tydelig i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og Nav-loven. Dette er særlig viktig i Nav, hvor svikten er omfattende og godt dokumentert. Helsetilsynets landsdekkende tilsyn (2022–2023) avdekket lovbrudd i 80% av Nav-kontorer, knyttet til manglende vurdering av barnets beste og kartlegging av  barnets situasjon - funn som også ble gjort i 2012. Erfaring viser at veiledere alene ikke er tilstrekkelig for å sikre systematiske og barnefaglige vurderinger. Dett er behov for tydelig lovverk og styrket barnefaglig kompetanse i Nav.

• Redd Barna støtter tiltakene for å forebygge ungdomskriminalitet, men understreker at forebygging må forstås bredt. Utenforskap og fattigdom er sentrale risikofaktorer, og derfor må forebygging også omfatte tiltak som fanger opp utsatte barn tidlig: styrkede helsestasjons- og skolehelsetjenester, bedre bemanning og kompetanse i barnehager og skoler, og trygge fritidsarenaer. God forebygging innebærer også tiltak før sårbarhet utvikles, som fritidsklubber og tilstrekkelige økonomiske støtteordninger for familier. Myndighetene må tenke helhetlig og langsiktig, og vi viser til Storberget-utvalgets forslag for bedre samhandling og oppfølging av de mest sårbare barna.

• Redd Barna er svært positive til at regjeringen vil tydeliggjøre og videreutvikle Bufdir som nasjonalt kompetansemiljø for barn og unges medvirkning, med en tverrsektoriell forankring. Kompetansemiljøet må være en synlig pådriver for varige endringer, sette kompetanseheving i system og gjøre kunnskapen operasjonell for de som skal oppfylle barns rett til medvirkning, i tråd med barnekonvensjonens art 12. For å lykkes med dette, ber Redd Barna om at Stortinget fatter et anmodningsvedtak som stiller tydelige forventninger til regjeringen om å sikre langsiktig finansiering og stabile rammer for kompetansemiljøet, med budsjettpost.

Overordnede innspill: Det er behov for en sterkere innsats for barn som står i særlig risiko for rettighetsbrudd. Meldingen omtaler flere utsatte grupper, men mangler målrettede og forpliktende tiltak.

Barn og unge med funksjonsnedsettelser møter betydelige barrierer knyttet til ivaretakelsen av sine rettigheter, som manglende likeverdige tjenester, kommunale forskjeller, utilstrekkelig tilrettelegging, manglende universell utforming av skoler og fritidsarenaer, utilgjengelige læremidler og fordommer. Disse samfunnsskapte barrierene begrenser deltakelse og fører til dårligere levekår. Redd Barna ber Stortinget følge FNs barnekomités anbefalinger og sikre at regjeringen utarbeider en handlingsplan mot kompleks diskriminering, med vekt på deltakelse, medvirkning og kunnskap.

Barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet har gjennomgående dårligere levekår, noe blant annet Ungdata fra 2025 viser gjennom høyere forekomst av ensomhet, lavere trivsel og dårligere relasjoner. I meldingen savnes helhetlige og konkrete tiltak som kan sikre bedre rettighetsoppfyllelse og levekår for disse barna og ungdommene.

Barn som søker asyl står i særlig risiko for rettighetsbrudd. FN har gjentatte ganger kritisert Norge for et dårligere omsorgstilbud til enslige mindreårige enn til andre barn. Meldingen mangler forpliktende tiltak og adresserer ikke behovet for å overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige, også over 15 år, til barnevernet for å sikre likeverdige rettigheter og forsvarlig omsorg. Redd Barna mener dette må tas inn.

Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til ovennevnte Stortingsmelding. Vi støtter regjeringens overordnede mål om at alle barn får en god start på livet, gode oppvekstvilkår og mulighet til å utvikle seg, lære, mestre og skape seg gode liv – uavhengig av sosial bakgrunn.

Fortsatt lever for mange barn i fattigdom.[1] Røde Kors-frivillige ser alvorlige konsekvenser av dyrtid og økte priser, og får betydelig flere henvendelser om mat, klær og gratis ferie- og fritidsaktiviteter. Vi gjennomførte sommeren 2025 en undersøkelse blant 466 ansatte i det offentlige hjelpeapparatet, som Nav, barnevern og skolehelsetjenesten. To av tre oppga at familier de vet sliter økonomisk har fått det enda verre det siste året.[2]

Lave og ustabile inntekter gjør det vanskeligere for foreldre å gi barna en best mulig start på livet, og vedvarende lavinntekt kan skape stress og uforutsigbarhet i hjemmet.[3] For å bekjempe sosial ulikhet og utenforskap, som kan ha langsiktige negative konsekvenser for barn og unge, ber Røde Kors Stortinget prioritere å bedre situasjonen for fattige barnefamilier.

Øke barnetrygden

Ekspertgruppen om barn i fattige familier mener økt barnetrygd er det beste virkemiddelet for å bedre økonomien til fattige barnefamilier, og dermed bedre barns levekår og livskvalitet.[4] I undersøkelsen blant offentlige ansatte nevnt ovenfor, trekker flere frem økte ytelser, deriblant økt barnetrygd, som et tiltak for å motvirke familiefattigdom. Det samme gjør familier vi møter.

Økt barnetrygd har bidratt til at antall familier i vedvarende lavinntekt har gått noe ned.[5] Røde Kors er glad for at barnetrygden har økt etter budsjettforhandlinger på Stortinget, men fortsatt gjenstår et gap mellom dagens nivå og nivået anbefalt av ekspertgruppen. Det er også nødvendig å sikre årlig prisjustering.

I Stortingsmeldingen skriver regjeringen at den vil «videreføre barnetrygden som en viktig og universell skattefri overføring til barnefamilier». Det er bra, men ikke den nødvendige satsningen det er behov for. Vi ber Stortinget sørge for fortsatt opptrapping av barnetrygden for å løfte flere familier ut av fattigdom. 

Heve sosialhjelpssatsene 

77.000 barn lever i familier som mottar sosialhjelp.[6] SIFOs vurdering er at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til å opprettholde et forsvarlig livsopphold.[7]En rapport fra Røde Kors viser at halvparten av foreldre som mottar sosialhjelp sliter med å gi barna det de trenger. Vi snakket med over 200 foreldre som mottar sosialstønad, og et flertall av de spurte opplever at den økonomiske støtten ikke strekker til. Flere forteller at de ikke har råd til å dekke barnas grunnleggende behov som mat, klær og fritidsaktiviteter. De forteller om tomme kjøleskap, klær som er for små og regninger det er umulig å betale.[8]

Mange deltakere i ferietilbudet vårt Ferie for alle, lever helt eller delvis av sosialhjelp. 110 av 466 respondenter i undersøkelsen blant offentlig ansatte som søker lavinntektsfamilier til tilbudet, jobber i Nav. Totalt oppga 85 prosent i undersøkelsen at familiene de kjenner ikke klarer utgifter en god barndom forutsetter.[9]

I Stortingsmeldingen savner vi økning i sosialhjelpssatsene. Det er viktig å øke de veiledende satsene for å dekke umiddelbare humanitære behov. Ifølge Nav kan det også gjøre det enklere å komme i arbeid og forsørge seg selv. I en undersøkelse konkluderer Nav at «det lave stønadsnivået og bekymring knyttet til økonomi kan virke nedbrytende på langtidsmottakeren og være et hinder for å komme i arbeid».[10]

Sikre at barn kan delta i fritids- og ferieaktiviteter

Regjeringen vil ifølge Stortingsmeldingen «bidra til et kvalitetsløft for fritidsklubber og andre åpne møteplasser for barn og unge». Forskning viser at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er lavere blant unge fra familier med lavere sosioøkonomisk status, der foreldre har lavere utdanning, i mindre grad deltar i yrkeslivet eller har lav inntekt.[13] I undersøkelsen vår blant offentlig ansatte, melder 331 at det er behov for støtte til fritidsaktivitet. Det er viktig å sikre at barn i familier som får sosialhjelp også kan delta i fritidsaktiviteter, ved at dette tas hensyn til ved utmåling av stønad.

Fritidsklubber er et av få tilbud der sosial bakgrunn ikke ser ut til å påvirke deltakelse[14], og er dermed en viktig inkluderingsarena. Alle kommuner bør sikre gratis væresteder og møteplasser for barn og unge. Slik kan det skapes mestrings- og sosialiseringsarenaer tilgjengelig for alle, der unge med lang erfaring med å mislykkes kan oppleve mestring og økt selvtillit.

Frivilligheten er et viktig supplement til det offentlige tilbudet i arbeidet med å sikre at barn og ungdom får delta i fritids- og ferieaktiviteter. Tilskudd til inkludering av barn og unge[15] er viktig for at vi kan opprettholde tilbudene Ferie for alle[16] og Fellesverket[17], som når svært mange barn og unge som vokser opp i lavinntekt. For mange av gjestene er ferieoppholdet gjennom Ferie for alle den eneste felles familieferien i løpet av barneårene, og et viktig og godt felles minne. Fellesverket er Røde Kors sine ungdomshus, med gratis aktivitetstilbud for alle mellom 13 og 25 år. Ungdomshusene har blant annet åpen møteplass, gatemegling, leksehjelp og arbeidstrening. Det er stor oversøkning på tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge, og den bør økes for å sikre at flere får tilgang til inkluderende tiltak. 

Gi tilgang til varig bolig

Vi er enig med regjeringen i at «trygge og gode boforhold er viktig for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge og for å jevne ut sosiale forskjeller i levekår.» KOSTRA-tall om bostedsløshet viser at 645 husstander med barn er bostedsløse, som er nesten en tredobling fra 2020.[18] Mangel på varig bolig gir en ustabil tilværelse og skaper uro for familien. Hyppig flytting gjør forebyggende arbeid utfordrende når lokal tilknytning er lav og tilliten til instanser må bygges på nytt for hvert nye sted.

I Røde Kors-undersøkelsen blant hjelpeapparatet, rapporterer 40 prosent om bolig og strøm som en elementær utfordring. Boligforhold løftes frem som en kritisk, strukturell faktor for familier med lav inntekt. Flere respondenter peker på at høye husleier, samt mangel på stabile og store nok boliger, skaper utrygghet og gjør det vanskelig å etablere stabile rammer for barna.

Myndighetene må legge enda bedre til rette for at man kan bo på samme sted over lengre tid i gode nabolag. Lovverket må sikre at vanskeligstilte barnefamilier får offentlig bistand til å finne en varig bolig av en viss kvalitet.

[1] 9,9 % av alle barn under 18 år lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt: Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023 – SSB.

[2] Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon.

[3] En barndom for livet – Økt tilhørighet, mestring og læring for barn i fattige familier. Revidert utgave, desember 2024.

[4] En barndom for livet - regjeringen.no.

[5] Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023 – SSB.

[6] 13995: Sosialhjelpstilfeller, utbetalt beløp og stønadstid, etter region, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken.

[7] ODA Open Digital Archive: Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser (oslomet.no)

[8] Røde Kors - Utmåling av sosialstønad - Til barnets beste? (rodekors.no).

[9] Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon.

[10] Gjennomgang av sosiale tjenester for langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp - nav.no.

[11] helsetilsynetsrapport6_2024_nav_barnas_behov_okonomisk_stonad.pdf.

[12] Røde Kors - Utmåling av sosialstønad - Til barnets beste?.

[13] Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

[14] Ibid.

[15] Tilskudd til inkludering av barn og unge | Bufdir.

[16] Ferie for alle - Røde Kors.

[17] Fellesverket - Røde Kors.

[18] 12015: Midlertidig botilbud og natthjem (K) 2015 - 2024. Statistikkbanken.

Helsestasjonens rolle i forebyggende arbeid
Helsestasjonen er en av de mest sentrale arenaene for forebyggende arbeid i Norge. Den når alle familier, uavhengig av bakgrunn, og har en unik posisjon til å oppdage utfordringer tidlig og bidra til å styrke foreldres omsorgsevne. Helsestasjonen er ikke bare et sted for helsekontroller – den er en helhetlig ressurs for familier, med en bred verktøykasse som inkluderer både offentlige og frivillige tilbud.

Familier har ulike behov. Noen trenger korte råd, andre mer omfattende støtte. Derfor er det avgjørende at helsestasjonen har tilgang til en variert verktøykasse med programmer og tiltak som kan tilpasses den enkelte familie. Home-Start er ett av disse verktøyene. Som et frivillig, lavterskeltilbud gir Home-Start praktisk og emosjonell støtte til småbarnsfamilier som opplever en krevende hverdag. Tilbudet bygger på frivillighet, relasjoner og lokal forankring – og bidrar til å forebygge mer alvorlige utfordringer.

Fare for ensartede tilbud
Vi ser med bekymring på at anstrengt kommuneøkonomi kan føre til at kommunene begrenser seg til noen få programmer, eller kutter støtten til viktig forebyggende arbeid. Dette kan resultere i et ensartet tilbud som ikke dekker bredden av behov. Når mangfoldet i verktøykassa svekkes, mister vi muligheten til å gi familier den hjelpen som passer best for dem, og tilbudene som gis vil kunne være både dyrere enn nødvendig, og lite hensiktsmessig. Home-Start er et eksempel på et tilbud som kan falle bort dersom kommunene prioriterer kun de programmene som er mest kjent.

Home-Start – evidensbasert og velutprøvd
Home-Start er ikke et nytt tiltak. Programmet har eksistert i Norge i over 30 år og er en del av et internasjonalt nettverk med solid erfaring. Det er evidensbasert og velutprøvd, med dokumenterte effekter på familienes trivsel og forebygging av belastninger. Home-Start har 50 avdelinger i 43 kommuner i Norge, med 900 frivillige familiekontakter som besøker nesten 1200 familier hver uke. Dette gir trygghet for kommunene og helsestasjonene som ønsker å bruke programmet som en del av sin verktøykasse.   

Frivillige tilbud som Home-Start er sårbare. Det tar tid å bygge opp et godt nettverk av frivillige og etablere tillit i lokalsamfunnet. Dersom tilbudet legges ned, er det svært krevende å starte opp igjen. Forutsigbar finansiering er derfor avgjørende. Vi gjentar vårt tidligere forslag:

• Det bør etableres en statlig pott som kommunene kan søke på for å sikre drift av slike tilbud. Dette vil bidra til å opprettholde en bredspektret verktøykasse og sikre at familier får den hjelpen de trenger. Vi skal tenke universell proporsjonalisme – de som trenger hjelp og støtte skal få det de trenger i det omfanget de trenger. Slik bruker vi de dyrebare ressursene våre i samfunnet best mulig.

De Unges Orkesterforbund (UNOF) takker for muligheten til å komme med høringsinnspill. Stortingsmelding 28 er en grundig og god melding, og kommer i en tid der et bredt felt både i staten og i sivilsamfunnet jobber mot utenforskap. UNOF og våre orkestre er som lokale fritidsaktiviteter en del av dette arbeidet. Vi ser meldingen i sammenheng med NOU 2025:7 «Musikklandet» som spesifikt tar for seg vårt felt. Mange av de foreslåtte tiltakene i begge dokumenter medfører ikke ekstra kostnader, kun politisk vilje. Vi anser derfor stortingsmeldingen for å ha godt potensiale for gjennomslag. Vi støtter innspill fra Frivillighet Norge, Norsk Musikkråd og Norges Musikkorps Forbund.

Om De Unges Orkesterforbund
Vi jobber for å skape og styrke det frivillige orkestermiljøet for barn og ungdom slik at de skal kunne oppleve, utøve og la seg inspirere av orkestermusikk.Med 6000 barn og unge mellom 4 og 26 år som medlemmer, og 180 orkestre fra Longyearbyen til Kristiansand er vi med på å gi barn og unge et godt musikktilbud lokalt, nasjonalt og regionalt.

En god oversikt og helhetlig tenkning
Stortingsmeldingen gjør et grundig forsøk på å se helheten rundt et barn, og peker på viktigheten av en god start. Barndom og ungdom er en viktig livsfase og verdi i seg selv, ikke bare et forstadium til voksenlivet. Fritidsaktiviteter, slik som musikkopplæring og orkester, er en del av det å ha en rik barndom. Barn opplever det å være en del av noe mer enn seg selv, det å bidra til noe stort som vi bare kan skape sammen. Orkesterøvelser, hjemmeøving, spilletimer med lærer, helgeseminarer, felles måltider, turer, reiser, og ikke minst konserter med mestring, prestasjoner, tilbakemeldinger og applaus. Alt dette er med på å gi barn et rikere liv, å gjøre noe utenfor hjemmet og skolehverdagen, møte andre mennesker og se seg selv som del av noe større.Barn i 2025 skal få oppleve og føle glede. Lære seg ting som de ikke kan lære på skolen. Møte barn som går på naboskolen, eller kanskje fra nabobyen. Dette gjør de gjennom fritidsaktivitetene sine. Vi er glade for at samfunnet anerkjenner dette gjennom fritidserklæringen, barnekonvensjonen, denne stortingsmeldingen og «Musikklandet» 

Kommentarer til stortingsmeldingen

5.4.3   Møteplasser og skolens rolle i lokalsamfunnene

En viktig og riktig arbeidsmåte for kulturfrivilligheten på 2000-tallet er å tilby fritidsaktivitetene i SFO/AKS-tiden, rett etter barna er ferdig på skolen mens de fortsatt er på skolens område. Dette har økt tilgjengeligheten for aktivitet og gjort det lettere for alle barna på en skole å kunne delta, uansett bakgrunn. Det ikke lenger bare de som har spesielt interesserte foreldre med vilje og mulighet til å følge og hente, som får gå på kulturaktiviteter. Som stortingsmeldingen sier på side 70-71, er skolen et nav i lokalmiljøet og et sted som både barn og foreldre har kjennskap til. Aktiviteter som skjer i skolens lokaler har høy tillit, og når barna ikke trenger å gå hjem før de skal på aktiviteten sin, bidrar det til å gjøre aktiviteten mer tilgjengelig og uavhengig av transportbehov. Transport er et tydelig definert hinder for deltakelse.

Tilgang på skolelokaler på egnet tidspunkt rett etter skoleslutt, er en viktig faktor for å øke deltakelse og tilgjengeliggjøre kulturaktivitet. Her trengs det vilje, helt ned på rektornivå og offentlige midler til å dekke økt slitasje og tilsynsvakter. Erfaring fra meråpen skole i Oslo er positiv, men de mest attraktive skolene blir fort fullbooket, så behovet er stort.

I punktet om samarbeid og tilbud fra kulturskoler og idrettslag i SFO, Kapittel 5.1 «Regjeringen vil (..) – øke aktiviteten i SFO blant annet i samarbeid med kulturskolen og idrettslag» vil vi understreke viktigheten av å ta med lokalt kulturliv/frivillighet i dette arbeidet. Frivillige lag som kor, korps eller orkester må samarbeide med kulturskole og SFO. Det er våre fellesskap som gjennom samspill bidrar til inkludering og innenforskap, ikke musikkopplæringen i seg selv. «– øke aktiviteten i SFO blant annet i samarbeid med kulturskolen, frivilligheten og idrettslag»

Kulturskolen som del av kommunens helhetlige tjenestetilbud

Kulturskolene pekes på som en viktig bidragsyter inn i SFO og barnas aktiviteter. UNOF støtter dette. Mange av våre lokale orkestre kjøper instruktør og dirigenttjenester fra kulturskoler. En styrket kulturskole gir bedre vilkår for samspill i orkester, og styrker kulturfrivilligheten. Dessverre er det slik at sammen med en annen viktig kommunal oppgave; fritidsklubbene, havner kulturskolen alt for ofte på slakteblokka når kommuneøkonomien blir trang. Dette har vi helt ferske eksempler på fra Karmøy og Mo i Rana. En stadig kamp for tilværelsen for disse tilbudene sliter ut frivilligheten og gjør at vi må bruke mer krefter på å overleve, på drift og å skaffe penger. Vi vil heller jobbe med inkluderingen, utvide og forbedre tilbudene våre og få med flere, eller jobbe med økt medvirkning fra barn og unge. En styrket kommuneøkonomi med øremerkede midler til kulturskole, fritidsklubber og frivillighet vil gi bedre utvikling i de tilbudene som skal gi barn fellesskap og tilhørighet.

5.4.2 Gode rammebetingelser for frivillig sektor

Vi setter stor pris på at reklameforbudet og gratisprinsippet i skolen nyanseres til å ikke ramme fritidsaktiviteter slik som orkester. Det blir viktig å kunne vise til en stortingsmelding hver gang et lokalt orkester blir hindret i å henge opp en plakat eller sende med ranselpost til potensielle musikanter!

Takk for tydeliggjøring av NAVs ansvar, det er viktig for våre lokale orkestre å kunne minne familiene på dette i rekrutteringsprosessen. (side 73)

De Unges Orkesterforbund støtter at flere barn og unge også skal få oppleve profesjonell kunst og kultur slik som kino, konserter, museum og teater. (Side 78) Dette er viktig inspirasjon og underholdning for barn og unge. At de kan se profesjonelle utføre samme aktivitet som de selv gjør på fritiden, vil det styrke eierskap og selvfølelse knyttet til egen utøvelse.

Støtteordninger som går til kulturfrivilligheten

På side 68 i stortingsmeldingen nevnes støtteordninger om styrker frivilligheten ref. «Alle inkludert». Særlig ordningen «Rekruttering og deltakelse i korps og orkester» og «Økt deltakelse i musikkorganisasjonene» har bidratt stort til mer inkludering i orkesterlivet. «Økt deltakelse i musikkorganisasjonene» er nå foreløpig avsluttet etter to år, noe som vi ser alvorlig på: 

Det har hatt stor betydning at vi i 2024 og 2025 kunne dele ut nesten 2,5 millioner kroner til å redusere deltakerbetaling/kontingenter for nesten 2000 barn i den ukentlige aktiviteten. Mange av våre orkestermiljøer med aktivitet i lavinntekstområder, særlig i Oslo og Bergen, har hatt mulighet til å senke deltakeravgiftene for alle, eller dekke hele summen for enkeltmedlemmer.

Det å være et frivillig foreldrestyre som skal skaffe inntekter for å dekke inn frilanshonorar for profesjonelle musikere og pedagoger, eller kjøp av tjenester fra kulturskoler er ikke en enkel jobb, men slike enkle tiltak gjør jobben lettere.

I forslag til statsbudsjett anbefales det at videre finansiering av barns fritidsaktiviteter skal skje gjennom lokale/kommunale fritidskasser. Dette er gode intensjoner, men vi er redd det ikke vil settes av nok midler til å sikre at barn kan få et mangfold av aktiviteter. Med 357 lokale versjoner av regelverk for henholdsvis fritidsfond, fritidskort og fritidskasse, blir det også utfordrende for vår administrasjon å veilede søkere fra hele landet til sin lokale ordning. Lokale ordninger er også mer sårbare for kutt og en usikker kommuneøkonomi, sammenlignet med faste statlige ordninger. Det er dessverre utallige eksempler på at i nedgangstider blir det skåret ned til beinet på alt som ikke er lovpålagt, og barns fritidsaktiviteter blir lidende. Vi oppfordrer derfor sterkt til å videreføre ordningen «Økt deltakelse i musikkorganisasjonene», da kutt vil få store følger.

 Vi ser frem til å bidra i til gjennomføringen av regjeringens planer.

Bokstart – tidlig innsats som gir alle barn like muligheter

Stiftelsen LESE arbeider for at alle i Norge, uavhengig av bakgrunn, skal ha tilgang til litteratur og oppleve lesing som en kilde til fantasi, glede og mestring. Vi ber regjeringen prioritere Bokstart som en del av oppvekstpolitikken, fordi tiltaket gir barn et bedre språklig og sosialt utgangspunkt – og bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller.

Hvorfor Bokstart?

Bokstart er et lavterskeltiltak som bygger på samarbeid mellom hjem, helsestasjon, bibliotek og barnehage. Det når alle barn med bokgaver og veiledning om språk og lesing. Bokgavene deles ut på helsestasjonen, i biblioteket eller på første foreldresamtale i barnehagen. Samtidig kan foreldre få veiledning om hvordan de kan lese sammen med barnet sitt, og hvorfor. Tiltaket bidrar til tverrfaglig samarbeid om å fremme høytlesing, leselyst og tidlig språkutvikling. Det er enkelt å iverksette og kommunen kan tilpasse prosjektet til hva som fungerer best lokalt. Målet er å oppmuntre familier til å lese sammen med barna fra første stund. Bokstart er et svært effektivt tiltak som styrker barns språkutvikling, og som fremmer samspill og relasjonen mellom foreldre og barn.

Fem hovedargumenter for Bokstart

1. Tidlig innsats i de første 1000 dagene
   Språklæring har en sensitiv periode med topp mellom 6–10 måneder – lenge før barnet kan snakke. Bokstart oppmuntrer foreldre til å stimulere barnets språkutvikling fra første stund, noe som er avgjørende for senere læring.
   
   
2. Språk er nøkkelen til lek, læring og sosial deltakelse
   En omfattende studie ved Universitetet i Stavanger – Stavangerprosjektet – viser store språklige forskjeller hos norske barn allerede ved toårs alder. De fant at språksvake toåringer fungerer dårligere i lek enn sine jevnaldrende og kan falle utenfor sosialt. Disse barna mister mye sosial trening og viktig språkstimulering, og forskjellene øker når barna starter på skolen og videre i skoleløpet. Lesing sammen med barn fra tidlig alder kan gi dem et rikere ordforråd og språk for egne følelser og opplevelser, og bedre forutsetninger for læring.
   
   
3. Forebygging av utenforskap og ulikhet – sosial utjevning
   Bokstart er et tiltak som når alle familier, uavhengig av inntekt og utdanningsnivå. Forskere som har sett på resultater fra norske elever som har gjennomført tester som PISA og leseundersøkelsen PIRLS viser at hjemmebakgrunn har stor betydning for barnas resultater, og at forskjellene mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status øker. Studier har vist at barn fra lavinntekstsfamilier som har foreldre med gode holdninger til lesing og som blir lest for, gjør det bra i undersøkelser som PIRLS. Tidlig lesing kan dermed kompensere for sosioøkonomiske forskjeller og bidra til sosial mobilitet.
   
   
4. Foreldreinvolvering gir dokumentert effekt
   Mange studier har funnet at barn som blir lest for hjemme, har gode lese- og språkferdigheter sammenliknet med andre barn. Lesestunder gir barnet tilgang på et rikt språk med et større ordforråd og mer komplekse setninger enn i dagligtalen. Bøker er også utgangspunkt for samtaler mellom foreldre og barn, både ved å lese tekstene høyt og snakke om bildene i boka, som fremmer språk og viktig sosial læring. Ikke minst er det en uforstyrret stund, der barn og foreldre har en felles oppmerksomhet rettet mot boka og hverandre, som er en viktig forutsetning for barns læring og utvikling. Bokstart gir mulighet til å oppmuntre flere foreldre til å lese sammen med barna sine og aktivt delta i barnets læring og utvikling.
   
   
5. Styrker relasjonen mellom barn og foreldre
   Lesestunden handler ikke bare om ord, men om trygghet og nærhet. Samspillet under lesing bygger gode relasjoner, som er avgjørende for barnets psykososiale utvikling. I en lesestund kan foreldre legge bort skjermer, gi av sin oppmerksomhet og være lydhør for hva barnet er opptatt av. Barnet kan møte en verden av historier i en trygg setting.

Forestillinger om høytlesing som en stille og passiv aktivitet

Mange små barn blir ikke lest for fordi foreldre og andre voksne tror at barnet ikke er klar for det. Bokgaver gir anledning til å formidle til foreldre at alle barn kan bli lest for, også de som er urolige og ikke klarer å sitte stille. For at alle barn skal få gode opplevelser med bøker, trenger vi å formidle følgende:

• Det er aldri for tidlig å starte. Lesing gir språk – selv før barnet kan snakke.
• Barn trenger ikke sitte stille. Lesestunden kan være lek, med bøker som aktiviserer sansene.
• Lesing trenger ikke vare lenge. Én side kan være nok – det viktigste er felles oppmerksomhet.
• Les på eget morsmål. Språkstimulering skjer best når foreldre leser på det språket de selv behersker best – hjertespråket.

Hvorfor er Bokstart relevant for Meld. St. 28?

Meldingen vektlegger tidlig innsats, like muligheter og styrking av laget rundt barnet. Bokstart treffer alle disse målene:

• Gir foreldre konkrete verktøy for å støtte barnets utvikling.
• Reduserer sosiale forskjeller og fremmer likere læringsutgangspunkt.
• Styrker samarbeidet mellom helsestasjon, barnehage, bibliotek og frivillig sektor.

Anbefaling:

Regjeringen bør inkludere og finansiere Bokstart som et nasjonalt tiltak i oppvekstpolitikken, etter en modell der helsestasjoner, bibliotek og barnehager i kommunen samarbeider om å dele ut bokgaver til småbarnsfamilier og spre kunnskap om hvordan lese med små barn, og hvorfor. En strukturert, målrettet og felles innsats er en investering i barns språk og utvikling, og bidrar til gode relasjoner mellom barn og voksne – en stor gevinst for samfunnet vårt. Bokstart kan nå hele befolkningen, bidra til sosial utjevning og integrering. Stiftelsen LESE har kontakt med over 90 kommuner og har et nasjonalt nettverk. I mange kommuner er Bokstart allerede et etablert tiltak. Vi er klare til å iverksette Bokstart som et tilbud til småbarnsfamilier som en del av regjeringens oppvekstpolitikk.

Lenker:

Tidlig innsats i de første 1000 dagene: https://digiteket.se/kurs/sprak-och-lasframjande-delkurs1/de-forsta-tre-aren-18442.6718f60042f631.26116926/

Stavangerprosjektet: https://www.uis.no/nb/forskning/spraksvake-toaringer-faller-utenfor-i-lek

Utjevne av sosioøkonomiske forskjeller: https://www.uis.no/nb/nasjonalt-lesesenter/forskning/nar-foreldre-liker-a-lese-kan-det-utjevne-andre-sosiale-forskjeller

Rapport Bokstartprosjektet 2022: https://www.uis.no/sites/default/files/2022-08/Rapport%20Bokstartprosjekt%202022.pdf

Unge funksjonshemmede (UngFunk) er svært skuffet over meldingens totale mangel på inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Dette er en gruppe som står ovenfor særskilte utfordringer når det gjelder sosialt utenforskap, og uten en målrettet innsats for denne gruppen vil utenforskapet vedvare for barn og unge som tilhører Norges største minoritet – funksjonshemmede.  

Barn og unge med funksjonsnedsettelser er en av gruppene som står i størst utenforskap, og det er også den gruppen som står lengst unna inkludering i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det er nødvendig at gruppen inkluderes på en tydelig måte i alt arbeid som gjøres på barn- og unge-feltet, også i det pågående Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge. Hvis ikke blir barn og unge med funksjonsnedsettelser nok en gang stående igjen på perrongen når toget går.  

UngFunk har mangeårig erfaring med at når det vises til barn og unge på et generelt nivå i politiske dokumenter, eller at gruppen kun omtales i generelle og oppsummerende vendinger, skjer det heller ingenting av konkret eller praktisk betydning for barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres fremtid. Vi kan derfor ikke understreke nok hvor avgjørende det er med målrettede tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser for å sikre reell inkludering. Videre tilhører ikke barn og unge med funksjonsnedsettelser bare én minoritet. De er også innvandrere, skeive, språklige- eller kulturelle minoriteter. Skal målene i Oppvekstmeldingen nås må det sikres et bredere interseksjonelt perspektiv i arbeidet de kommende årene. 

Meldingen mangler målrettede tiltak for økt inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i skolen og på fritiden. Barn med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra fellesskapet allerede i barneskolen, og vi vet at en ekskluderende skole underbygger en ekskluderende fritid. Meldingen peker på inkluderingstiltak i arbeidslivet, men det er lite nytte i å ha målrettede tiltak på arbeidslivsområdet, når utenforskap og lav deltakelse starter allerede i barnehage- og barneskolealder. Når også Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole totalt mangler inkludering av elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er det enda større grunn til bekymring for våre grupper.  

I mai 2025 ble Norge eksaminert av FNs Barnekomité, og komiteens anbefalinger til Norge er tydelige: utvikle en handlingsplan med konkrete mål for å forebygge og beskytte barn med funksjonsnedsettelser fra systematisk diskriminering, med et spesielt fokus på deltakelse. Handlingsplanen bør bygge på tiltak og anbefalinger fra NOU 2023:13 På høy tid, NOU 2023:20 Tegnspråk for livet og NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.  

UngFunk er ikke uenige i tiltakene i meldingen, men vi er tydelige på at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre økt inkludering og deltakelse og reduserte sosiale- og sosioøkonomiske forskjeller blant barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. I tillegg til en handlingsplan, er det behov for tiltak tilknyttet holdningsendrende arbeid for å sikre at sosiale barrierer brytes ned. Eksempelvis vil ikke en universelt utformet fritidsarena i seg selv være nok til at barn og unge med funksjonsnedsettelser får delta dersom man møtes med negative holdninger og sosial utestengelse.  

Vår sertifiseringsordning Barrierefri fritid har gitt oss bred og god kunnskap om hvilke utfordringer det er for inkludering av barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer på kultur-, idretts- og fritidsarenaen. Vi vet også at de som driver aktivitet for barn og unge både ønsker og trenger kompetanse om funksjonsmangfold og hvordan inkludere og tilrettelegge for alle. Denne kompetansen tilbyr vi gjennom Barrierefri fritid. Barrierefri fritid er et svært vellykket prosjekt, med samarbeid med over 150 organisasjoner, kommuner og eksterne aktører. Samtidig er prosjektet finansiert på midlertidige prosjektmidler, og for at Barrierefri fritid skal kunne fungere på en bærekraftig måte er det behov for langsiktig finansiering slik at driften styrkes og sertifiseringsordningen kan utvides.  

Avslutningsvis støtter UngFunk innspill fra Redd Barna og UNICEF om behovet for å styrke satsningen på det nasjonale kompetansemiljøet for barn og unges medvirkning. 

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen utarbeide en handlingsplan for barn og unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Handlingsplanen må ha konkrete mål for å forebygge og beskytte barn med funksjonsnedsettelser fra systematisk diskriminering, og ha et spesielt fokus på deltakelse.  

UngFunk ber komiteen: Be regjeringen forankre Barrierefri fritid som et kompetansehevingsprogram for aktivitetstilbydere, som et tiltak i å sikre alle barn og unge retten til en aktiv fritid.  

UngFunk ber komiteen: Fatte et anmodningsvedtak som stiller tydelige forventinger til regjeringen om å sikre langsiktig finansiering og stabile rammer for kompetansemiljøet for barn og unges medvirkning, herunder en fast budsjettpost. 

IKO Institutt for kirke og oppvekst

IKO er et kompetansesenter for religionspedagogikk og andre faglige spørsmål innenfor perspektiver knyttet til kirke og oppvekst. IKO driver blant annet fagutvikling og fagformidling innenfor kirkelig undervisning, religionspedagogikk i barnehage, og kirke–skole-samarbeid.

IKOs barnehagenettverk er et nettverk for barnehager med særlig kristent formål (jf. barnehageloven § 1 a), Nettverket har 112 medlemsbarnehager, hvorav 23 av dem er åpen barnehage. Det gjør at vi er den aktøren som har kontakt med flest private åpne barnehager i landet. IKO har fulgt barnehagepolitikken tett gjennom hele den 50-årige historien til barnehageloven, og bidratt til å formulere rammeplaner, formålsparagrafer og rammevilkår.

I meldingen står det: «Regjeringen vil vurdere virkemidler for å øke kommunenes tilbud om åpne barnehager som del av deres helhetlige tilbud til barn og familier.» (s. 54) Stortinget bør gi regjeringen politiske signaler for dette arbeidet. IKOs innspill foreslår slike signaler som vi ber Stortinget fremme i form av merknader og vedtak.

Åpen barnehage har verdi i seg selv

Kunnskapsdepartementet inviterte 26. november 2025 til et seminar for å drøfte den åpne barnehagens funksjon og plass i dag og i framtiden. IKO deltok her. På innspillsrundene på seminaret kom det blant annet fram at det for ofte legges en ensidig vekt på at åpen barnehage er et tiltak for å nå bestemte mål, og at egenverdien i det pedagogiske tilbudet underkommuniseres.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til at åpen barnehage er et pedagogisk tilbud der foreldrene er sammen med barna sine i barnehagen, og barna kan delta i aktiviteter i et fellesskap med andre. Komiteen merker seg at åpen barnehage kan være et godt tiltak for å nå mål om å rekruttere til ordinære barnehager, gi gode muligheter for foreldreveiledning, og være en arena for språkopplæring for nyankomne. Slik fungerer åpen barnehage som en integreringsarena, rekrutteringstiltak og forebyggende tiltak. Komiteen legger også til grunn at åpen barnehage ikke bare er et tiltak for å nå slike mål, men at åpen barnehage som pedagogisk virksomhet også har en verdi i seg selv. Komiteen viser til at det pedagogiske arbeidet i en åpen barnehage både bygger på rammeplan for barnehagen og på de gode nettverksbyggende og helsefremmende funksjonene som åpen barnehage har som møteplass for både barn og voksne.

Komiteen mener på dette grunnlag at regjeringen, i arbeidet med å vurdere virkemidler for å øke kommunenes tilbud om åpne barnehager, må legge til grunn både at åpen barnehage er et tiltak som kan bidra til å nå mål om integrering, rekruttering og forebygging, og at åpen barnehage samtidig har en verdi i seg selv som et pedagogisk tilbud for barn sammen med voksne. Komiteen mener at virkemidler for å øke kommunenes tilbud må suppleres med virkemidler for å styrke samarbeidsrelasjoner mellom kommunale tjenester og private åpne barnehager. Komiteen mener at dette er et viktig grep for at de kommunale tjenestene skal få større nytte av merverdien som private åpne barnehagetilbud tilfører kommunen, og for at kostnadene til tilskuddet til private åpne barnehager skal skape verdi på tvers av tjenestene.

Anerkjennelse

IKO viser til at ett av innspillene på det nevnte seminaret i Kunnskapsdepartementet var at åpen barnehage ikke blir definert i Barnehageloven, og at definisjonen av barnehagetypen tas for gitt i forskriftene. Dette fører ofte til at barnehagetypen blir oversett, og at regler for ordinære barnehager blir innført uten at konsekvensene for åpen barnehage blir godt nok belyst. Det gjelder for eksempel krav om revisjon. Innføringen av dette kravet, gjeldende fra januar 2025, innebærer at om lag 3 % av det gjennomsnittlige tilskuddet til private barnehager må brukes på revisjonskostnader.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til at åpen barnehage ikke er definert i barnehageloven, og at regler for tilskudd og bemanningsnormer i åpen barnehage er tilpasninger av reglene for ordinære barnehager. Komiteen merker seg at drivere av åpen barnehage savner at barnehagetypen blir anerkjent i form av tilpasninger av lovverk og forskrifter. Komiteen mener at regjeringen i arbeidet med å finne virkemidler for å fremme åpen barnehage bør vurdere å synliggjøre barnehagetypen i barnehageloven. Komiteen mener at revisjonsplikt for alle barnehager er et eksempel på hvordan regler for private ordinære barnehager er til ulempe for private åpne barnehager. På dette grunnlag fremmer komiteen følgende forslag:

Forslag til vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere å endre barnehageloven for å definere og avgrense åpen barnehage.

Stortinget ber regjeringen gi unntak for revisjonsplikt for åpne barnehager med offentlige tilskudd på mindre enn 2 mill. kr.

Tilskuddssystemet for private åpne barnehager er for dårlig

Kunnskapsdepartementet, Regjeringen og Stortinget har lenge arbeidet med å forbedre ordningene for finansiering og styring av private barnehager. Vi viser til Prop. 138 L (2024–2025) og Innst. 510 L (2024–2025). Her har mesteparten av arbeidet handlet om de ordinære barnehagene.

IKO har gitt tydelige tilbakemeldinger i alle høringene om at reglene for tilskudd til private åpne barnehager er for uklare og dårlige. Utdannings- og forskningskomiteen tok dette på alvor, og dette ligger til grunn for det eneste enstemmige vedtaket i Innst. 510 L: Stortinget ber regjeringen vurdere om forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 8 fjerde ledd andre punktum bør endres, slik at kommunen ikke har anledning til å legge et annet barnetall til grunn, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

IKO legger til grunn at dette innebærer at hele tilskuddssystemet for åpen barnehage bør bygges opp på nytt, fra grunnen. Kun slik kan tilskuddet både være stort nok for videreført drift, være mulig å styre kommunalt i tråd med det faktiske behovet for tilbud om åpen barnehage, og være forutsigbart både for kommunen og de private åpne barnehagene.

Forslag til merknad:

Komiteen viser til Stortingets vedtak 872 (2024–2025), jf. Innst. 510 L (2024–2025). Vedtaket innebærer at regjeringen skal vurdere å endre en gitt formulering i tilskuddsordningen for åpen barnehage, nærmere bestemt tilskuddsforskriftens § 8 fjerde ledd. Komiteen merker seg innspillene fra IKOs barnehagenettverk og Nettverket for åpne barnehager i Bergen og omegn, som sier at hele tilskuddssystemet for private åpne barnehager er for komplekst og ikke fungerer til beste for barnehagene eller for kommunene. Komiteen viser også til at regjeringen vil vurdere virkemidler for å øke kommunenes tilbud om åpne barnehager. Komiteen legger til grunn at dette, sammenholdt med stortingsvedtak 872 (2024–2025), innebærer at regjeringen bør utrede en ny helhetlig modell for tilskudd til private åpne barnehager. På dette grunnlag fremmer komiteen følgende forslag:

Forslag til vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for tilskudd til private åpne barnehager. I utredningsarbeidet bør det vurderes om den nye tilskuddsordningen skal være fastsatt med hjemmel i barnehageloven § 19 a, eller om åpen barnehage bør defineres og avgrenses i en egen paragraf i barnehageloven hvor rett til tilskudd og kommunens styringsrett også inngår. Tilskuddsordningen for private åpne barnehager skal fremme godt samarbeid mellom de private åpne barnehagene og kommunens øvrige velferdstjenester for barn og foreldre, herunder helsestasjonstjenesten. I utredningsarbeidet skal regjeringen legge vekt på særtrekk ved denne barnehagetypen, herunder at kostnadsnivået er likt uavhengig av hvor mange barn som er til stede i barnehagen.

Trossamfunn og trosbaserte organisasjoner

IKO mener at Oppvekstmeldingen har en stor mangel i og med at den ikke nevner det store barne- og ungdomsarbeidet som skjer hos trossamfunn og trosbaserte organisasjoner. IKO ber komiteen ta dette på alvor. Det er behov for et større arbeid for å avklare hvordan livssynsbaserte organisasjoner kan tilby livssynsåpne fritidstilbud.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.  

Nasjonalforeningen takker for muligheten til å gi innspill til Meld- St- 28 (2024-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Vi støtter regjeringens ambisjoner om å redusere sosial ulikhet og å gi alle barn og unge gode oppvekstsvilkår, uavhengig av bakgrunn. Stortingsmeldingen har mange gode tiltak som er nødvendige for å trekke i riktig retning. 

Behov for reell oppfølging 

For stor sosial ulikhet er et problem som er gjennomgående i hele vårt samfunn. Helse, livskvalitet og død følger sosioøkonomisk status systematisk. Mennesker med færre livssjanser og dårligere levekår opplever mer sykdom og for tidlig død. Nasjonalforeningen for folkehelsen har sammen med forskere fra OsloMet utarbeidet en rapport som viser at effekten av sosial ulikhet er dødelig, men kan unngås. For både menn og kvinner har tidelen med lavest inntekt omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tidelen. Imidlertid er det slik at for sykdommene det er vanskelig å gjøre noe med er forskjellene marginale.  

Funnene i rapporten støtter oppunder tre kraftige budskap: Sosial ulikhet i dødelighet er samfunnsskapt, sosial ulikhet i dødelighet er mulig å gjøre noe med og det er politisk handlingsrom for å redusere ulikhetene. Å redusere sosial ulikhet i helse krever en helhetlig tilnærming for å redusere sosiale ulikheter generelt. Nasjonalforeningen for folkehelsen er derfor glad regjeringen i stortingsmeldingen vektlegger tidlig innsats, universelle tjenester og helhetlig politikk på tvers av sektorer.  

Samtidig er vi bekymret for den reelle oppfølgingen av tiltakene. Mange av forslagene krever styrkede ressurser i kommunen, men med dagens trange kommuneøkonomi frykter vi at mange av tiltakene vil forbli gode intensjoner, uten praktisk gjennomføring.  

Proporsjonal universalisme og fordelingshensyn 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at meldingen bygger på prinsippet om proporsjonal universalisme, universelle tiltak som forsterkes der behovene er størst. Dette er en forutsetning for å lykkes med sosial utjevning. 

Vi savner likevel at meldingen tydeligere forplikter seg til å bruke fordelingshensyn som faste kriterier i utforming av vurdering av nye tiltak og reformer. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det bør utredes hvordan bedre fange opp hvordan planer, strategier og tiltak kan ha utilsiktede fordelingskonsekvenser og hvordan det kan gjøres reelle vurderinger av tiltak og politikk. 

Barnetrygd og økonomisk trygghet for familier 

Vi merker oss at meldingen omtaler barnetrygden som en viktig del av familiepolitikken. Økonomiske ulikheter i et samfunn produserer sosiale ulikheter i helse. Utjevning av økonomiske ulikheter er derfor et grunnleggende virkemiddel for å utjevne sosiale helseforskjeller. Barnetrygd er et av våre aller mest virkningsfulle tiltak for å sikre at barn slipper å vokse opp i familier med vedvarende fattigdom. Vi mener det er behov for videre styrking av barnetrygden for alle barn, som et universelt og effektivt virkemiddel mot familiefattigdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det må innføres automatisk prisjustering av barnetrygden, slik at den ikke svekkes over tid. 

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 

Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter meldingens tydelige prioritering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse tjenestene er allerede under press, og vi savner en forpliktende plan for finansiering. Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde håpet regjeringen ville øke tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i forslag til statsbudsjett for 2026, men regjeringen har foreslått å legge om dagens ordning til en ny tverrsektoriell ordning under Barne- og familiedepartementet. Nasjonalforeningen for folkehelsen er ikke kritisk til å gi kommunene større frihet til å kunne søke om midler som treffer deres behov bedre, men vi ønsker å understreke at kommunene søkte om over 1 milliard kroner i 2025, mens kun 451 millioner ble utbetalt. Det viser at kommunenes behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten er vesentlig større enn de bevilgede midlene. 

Skolemåltid 

Meldingen omtaler regjeringens ambisjon om å gradvis innføre et sunt, enkelt skolemåltid der skolene står fritt i hvordan de vil organisere dette, men det fulgte ingen midler til skolemåltid i regjeringens forslag til statsbudsjett. Under behandlingen av Meld. St. 31 (2023-2024) Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn vedtok Stortinget at regjeringen skulle legge frem en plan for innføring av skolemat i statsbudsjett for 2026. Kunnskapsdepartementet har riktig nok skissert en plan for hvordan dette kunne ha vært gjort, men det følger ingen midler med forslaget til opptrappingsplanen. Nasjonalforeningen for folkehelsen stiller seg spørrende til om det var intensjonen med anmodningsvedtaket, og vi håper regjeringen vil starte opptrappingsplanen i statsbudsjett for 2027. 

Fritid 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad regjeringen vil gjennomføre en systematisk utprøving av inkluderingstiltak innenfor rammene av tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge. Sammenslåingen av tilskuddsordninger som er gjort de siste årene har vært nyttig for at organisasjoner og kommuner skal slippe å forholde seg til overlappende, uoversiktlige ordninger. Det har vært gjennomført flere kortvarige prøveordninger for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter, men det er behov for å finne løsninger som er varige og fungerer uten å være stigmatiserende. 

Helhetlig forvaltning og støtte til familier med lav inntekt 

Ekspertgruppen for barn i fattige familier viser at lave og ustabile inntekter gjør det vanskeligere for foreldre å dekke utgifter for å gi barna en best mulig start i livet. Fattigdom og økonomisk stress skaper uro og uforutsigbarhet i hjemmet. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen skal vurdere hvordan bostøtteordningen kan bidra til en mer forutsigbar økonomi, særlig for barnefamilier, og at en modernisering av utbetalingssystemene i Arbeids- og velferdsetaten er under utredning.  

På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen 

Bo Gleditsch

Generalsekretær

Innledning:

Stine Sofies Stiftelse har i 25 år arbeidet for å forebygge, avdekke og ivareta barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, og styrke barnas rettssikkerhet.

Det er mye positivt i meldingen, bl.a. anerkjennelsen av betydningen av den perinatale mentale helsen. Det mangler samtidig en forståelse av hvor stor betydning alvorlige barndomsbelastninger har for utenforskap, levekår og ulikhet, og hvorfor en slik forståelse er en forutsetning for å lykkes med målene.

Kunnskapen vi har, men som vi ikke bruker systematisk

Stine Sofies Stiftelse vil fremheve betydningen av to sentrale innsikter i arbeidet med å bedre barns levekår, og som må reflekteres tydeligere:

1) Vold og overgrep er et grunnleggende folkehelseproblem som berører alle sektorer, og ifølge WHO en ledende årsak til ulikhet i helse.

2) Tidlig innsats må starte før barnet er født, og være et førende prinsipp i møte med voldsutsatte barn og unge.

Basert på omfattende forskning og kunnskap er det vårt klare syn at en regjering som ønsker å forebygge og bekjempe fattigdom og ulikhet, må ha et livsløps- og generasjonsperspektiv på politikken. Særlig må man forstå hvorfor den første perioden i barnets liv betyr så mye for videre utvikling og helse, og hvilke faktorer som hemmer og fremmer en sunn utvikling. Man må også forstå at barn som er utsatt, ofte er utsatt for mange typer skadelige barndomserfaringer. Dette gjør konsekvensene enda mer alvorlige, og behovet for rask og god hjelp, prekært.

Vi vet i dag mye om de negative konsekvensene alvorlige belastninger i svangerskap og barndom har for barnets livsløp. De største konsekvensene knytter seg til krenkelser begått tidlig i barns liv, gjentatte ganger, av en barnet har en nær relasjon til.   

Vi har visst helt siden 1998 at det er en dose-respons-sammenheng mellom skadelige barndomserfaringer (ACEer) og seinere helseproblemer: Jo mer du får av det du ikke skal ha i barndommen, jo større blir konsekvensene – dersom du ikke får hjelp og støtte som mildner og fjerner kildene til stress.[1]

Samtidig vet vi at skadelige barndomserfaringer sjelden opptrer alene. Forskningen viser en kumulativ effekt: Jo mer vold og overgrep man opplever i barndommen, jo høyere sannsynlighet er det for voldtekt seinere, fysisk og psykisk mishandling osv. Det er derfor maktpåliggende med tidlig innsats – hele tida. Spesielt viktig er det å sikre at barn som utsettes for vold og overgrep får rask og koordinert hjelp, og ikke skyves ut av fellesskapet. Samfunnet må bidra til å bygge barns resiliens, eller motstandskraft.

Det er dokumentert en klar og synlig sammenheng (gradient) mellom omfanget av barndomstraumer (ACE-er) og risiko for fattigdom. De som tilhører de laveste sosioøkonomiske nivåene, har størst risiko for å ha vært utsatt for flere typer barndomstraumer. Dette viser også en omfattende studie foretatt i Danmark av 500 000 innbyggere, publisert i The Lancet Public Health i januar. Både skolegang, yrkesutdanning og tilknytning til arbeidslivet blir påvirket negativt av en belastet barndom og oppvekst.

Stine Sofies Stiftelse etterlyser en enda klarer vilje til å se disse sammenhengene.

Tidlig innsats må være et førende prinsipp

Forskning viser at traumer i foreldrenes egen barndom øker risikoen for en rekke komplikasjoner knyttet til svangerskap og fødsel, som igjen gir nye generasjoner med barn en dårlig start på livet. [2] Den perinatale perioden er en sårbar periode for alle barn og foreldre. Men risikoen for alvorlige problemer øker dersom foreldrene har barndomstraumer, tilknytningsproblemer eller levekårsproblemer.

Å støtte foreldrene slik at de kan være gode for barna sine, er avgjørende for barns videre utvikling, tilknytningsmønster og atferd. Samtidig vet vi at det er mange som strever, og som sliter med å finne fram til hjelpa. Dette rammer barn direkte, og for noen går det helt galt. De minste barna er mest utsatt for den mest alvorlige volden, og mye vold skjer dessuten under graviditet. Her må det gjøres mer!

Barn som i utgangspunktet er sårbare på grunn av ulike forhold, er i tillegg i risiko for å møte barnehager og skoler som forsterker problemene deres. Manglende ressurser og kunnskap om barns tilknytningsmønstre, overlevelsesstrategier og atferd, og mangelfull kompetanse på vold og overgrep, representerer en direkte trussel mot barns rettigheter, men også mot målet om sosial utjamning og fattigdomsbekjempelse. Faktisk kan slike barnehager og skoler bidra til å forsterke ulikhet.

Vi ber Stortinget:

1. Be regjeringen lage en strategi for å integrere kunnskapen om barndomsbelastninger og vold som et folkehelseproblem, med vekt på de første tusen dagene og de arenaene barna befinner seg på til daglig.

2. Gjennomføre vedtak nr. 614 (2024), slik at et hjemmebesøksprogram etter modell av Nye familier i Oslo blir testet ut i ti kommuner for deretter å rulles ut til helsestasjoner over hele Norge.

3. Slå fast betydningen av rask og koordinert hjelp, spesielt i de første tusen dagene, og for barn utsatt for vold eller overgrep. Barnekoordinatorordningen må styrkes.

4. Alle kommuner må ha handlingsplaner mot vold og overgrep, dette kan ikke være frivillig.

[1] En oversiktsstudie publisert i The Lancet (2017) med over 200 000 informanter viste for eksempel at en som har fire eller flere såkalte ACEer i sin barndom, har 30 ganger større sannsynlighet for å forsøke å ta sitt eget liv enn en som har 0. Tilsvarende faktor for narkotikamisbruk er 10,2.

[2] En rapport fra 2021 viser at de kvinnene som hadde opplevd vold og overgrep i sin oppvekst, hadde forhøyet nivå av et spesielt stresshormon i svangerskapet. Dette hormonet er knyttet til alvorlige forhold som fødselsdepresjon, svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og frykt og stress hos barnet. Selv ikke kvinner som hadde opplevd krig i voksen alder, hadde et like høyt nivå av dette spesielle hormonet (Steine, 2021).

Høringssvar fra Skolelederforbundet til St. Meld. 28 (2024–2025) – "Tro på framtida – uansett bakgrunn"

Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Stortingsmelding 28. Vi støtter regjeringens ambisjon om å styrke sosial mobilitet og sikre at alle barn og unge får mulighet til å lykkes – uavhengig av bakgrunn. Meldingen peker på mange riktige utfordringer og mål, og vi deler intensjonen om å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Samtidig mener vi at meldingen i for liten grad anerkjenner betydningen av ledelse, struktur og rammevilkår som forutsetninger for å realisere ambisjonene.

Skolelederforbundet organiserer ledere og mellomledere i hele oppvekst- og utdanningsløpet. Våre medlemmer har ansvar for å lede utviklingen av inkluderende praksis, profesjonsfellesskap og tverrfaglig samarbeid – hver dag, i hele landet. Vi vet at gode intensjoner ikke er nok. Det krever at vi prioriterer tydelig ledelse, kompetente fagmiljøer og bærekraftige rammevilkår.

En god start på livet

Vi støtter regjeringens mål om å styrke kvaliteten i barnehagen, med vekt på språk, lek og relasjoner. Barnehagen må være en pedagogisk virksomhet med høy kvalitet, der alle barn får utvikle språk, sosial kompetanse og nysgjerrighet i trygge omgivelser. For å sikre dette, må bemanningen være tilstrekkelig og kompetansen høy – særlig innen språk, mangfold og relasjonskompetanse.

Vi mener at overgangen fra barnehage til skole må være planlagt og ledet, med felles forståelse av barns behov og utvikling. Barnehageledere spiller en nøkkelrolle i å utvikle kvalitet og sikre inkluderende praksis. Dette krever tid, støtte og rammevilkår som gjør det mulig å utøve pedagogisk ledelse i praksis. Med styrkede rammevilkår mener vi særlig tilstrekkelig tid til ledelse, tilgang til kompetanseutvikling og administrativ støtte som frigjør kapasitet til pedagogisk arbeid.

Like muligheter gjennom utdanningsløpet

Skolen skal være en arena for mestring og tilhørighet. Meldingen peker på viktige utfordringer knyttet til sosial ulikhet, frafall og manglende tilpasset opplæring. For å møte disse utfordringene må skolene ha kapasitet og kompetanse til å utvikle inkluderende praksis og tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen.

Profesjonell skoleledelse er avgjørende for å lykkes. Skoleledere har ansvar for å utvikle læringsmiljø, bygge profesjonsfellesskap og sikre at tiltak for inkludering og mestring faktisk gjennomføres. Dette krever både handlingsrom og støtte. Kompetanseutvikling må omfatte hele laget rundt eleven – inkludert ledere – og tiltak må kunne tilpasses lokalt, basert på skolelederes kjennskap til egen kontekst. Når vi snakker om styrkede rammevilkår for skoleledelse, handler det om tid til ledelse, bemanning som gir gjennomføringskraft og forutsigbarhet i økonomi og struktur.

Overganger og sammenheng i oppvekstløpet

Vi støtter regjeringens intensjon om å forbedre overganger mellom barnehage, grunnskole, ungdomsskole og videregående opplæring. Gode overganger krever planlegging, felles forståelse og ledelsesforankring. Skoleledere og barnehageledere må ha tid og rammer til å lede dette arbeidet, og samarbeidet må være strukturert og forpliktende. Styrkede rammevilkår betyr her at ledere får ressurser og støtte til å koordinere innsatsen, slik at gode intensjoner faktisk kan realiseres i praksis.

Ledelse og tverrfaglig samarbeid

Skolelederforbundet støtter behovet for bedre samordning og helhetlig innsats. Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å møte barn og unges behov, men det krever mer enn gode intensjoner. Samarbeidet må være strukturert, forpliktende og ledet. Skoleledere har ofte ansvar for å koordinere innsatsen lokalt, og dette krever både tid og støtte. Myndighetene må legge til rette for rammer og ressurser, mens lokale ledere og profesjonsfellesskap utvikler samarbeidsformer som passer deres kontekst. Inkludering krever tydelig ledelse, ikke bare god administrasjon.

Styring og kunnskapsgrunnlag

Vi er positive til bedre bruk av kunnskap og data, men advarer mot økt detaljstyring. Data og innsikt må brukes til utvikling og læring – ikke bare til kontroll. Skoleledere må ha reell innflytelse i utviklingen av lokale strategier og tiltak, og staten bør gi tydelige mål, men samtidig tillate fagfolk og ledere å velge virkemidler. Tillitsbasert styring og profesjonell ledelse er avgjørende for å lykkes med inkluderende praksis.

Skolelederforbundet støtter målene i meldingen, men mener at realiseringen forutsetter:

• Anerkjennelse av ledelse som avgjørende for å få til inkluderende praksis og gode læringsmiljøer.
• Tydelige strukturer for samarbeid og kompetanseutvikling.
• Bærekraftige rammevilkår for ledere og ansatte i oppvekstsektoren – med tid til ledelse, tilstrekkelig bemanning, kompetanseutvikling og administrativ støtte.

Høringsuttalelse fra URO til Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn

URO takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 28. Vi støtter meldingens mål om en helhetlig og sektorovergripende forebyggende innsats som skal gi barn og unge en god start, trygge oppvekstsvilkår og like muligheter i oppveksten og inn i arbeidslivet.

Om URO

URO er en organisasjon der personer med utviklingshemming og fagfolk samarbeider om å utvikle og formidle informasjon og kunnskap om rusmidler og om utviklingshemming. Vi lager lettlest materiell, filmer og kampanjer, underviser og driver nettsiden lettomrus.no.

Forekomst og hvorfor dette er relevant for meldingen

Helsedirektoratet (2019) anslår forekomsten av utviklingshemming i Norge til mellom 0,95 og 1,23 prosent, som tilsvarer om lag 47 000 til 61 500 personer. Mellom 24 000 og 25 000 personer over 16 år er registrert med diagnosen psykisk utviklingshemming. Borderline intellektuell fungering gjelder rundt 15 prosent av befolkningen. Omtrent halvparten av barn med lavt evnenivå blir fanget opp tidlig i barnehage eller på helsestasjon (Norsk forening for allmennpsykologi, u.å.), noe som betyr at mange ikke identifiseres før senere eller ikke i det hele tatt. Det gjør gruppa stor, men i praksis delvis usynlig i ordinære tiltak.

Økonomisk knapphet, kognitive utfordringer og rusmidler som samlet risiko

Meldingen peker på at økonomisk knapphet kan svekke planlegging, impulskontroll og håndtering av kompleks informasjon. Det kan gi lavere selvregulering. Meldingen viser at lavere selvregulering kan øke risikoen for rusmiddelbruk som mestring og for å bli trukket inn i utrygge miljøer. URO vil understreke at kognitive utfordringer, som utviklingshemming og borderline intellektuell fungering, er en sårbarhetsfaktor som ikke er tydelig omtalt i meldingen. Mange lever med kognitive vansker samtidig som de har levekårsbelastninger, psykisk stress eller utrygge bomiljøer. Kombinasjonen kan gi høy og sammensatt risiko for rusmiddelutfordringer, kriminalitet, vold og utnyttelse.

Manglende kompetanse og tilrettelegging i tjenester

URO opplever at tjenester ofte mangler kunnskap om utviklingshemming og andre kognitive utfordringer. Når slike vansker ikke oppdages tidlig, blir barn og unge møtt med krav, informasjon og tiltak som ikke er tilpasset. Det kan skape stress, misforståelser og utenforskap, og gjøre dem mer sårbare for uheldig utvikling. Også når kognitive utfordringer er kjent, møter mange fortsatt tiltak som ikke er tilpasset forståelse, tempo eller støttebehov. Det reduserer muligheten for å gi riktig og tidlig oppfølging og hjelp.

Risiko for press og rekruttering til utrygge miljøer

Utviklingshemming og borderline intellektuell fungering kan gjøre det vanskeligere å forstå konsekvenser av rusmiddelbruk, vurdere risiko og stå imot press. Det kan øke risikoen for å bli lurt eller rekruttert inn i miljøer der rusmidler og kriminalitet oppleves som en vei inn i fellesskap.

Fritid, inkludering og rusfrie arenaer

Mobbing og ekskludering i skole og fritid kan øke psykiske plager og bidra til rusmiddelbruk som selvmedisinering. Mange barn og unge med utviklingshemming eller borderline intellektuell fungering opplever mobbing og utenforskap (Frambu, 2016). Samtidig viser NOU 2016:17 at personer med utviklingshemming har et mer begrenset fritidstilbud enn befolkningen ellers. Når meldingen løfter fritid og fellesskap som viktige rusfrie arenaer, må det derfor følges av tydelige krav til reell tilgjengelighet og tilrettelegging.

URO anbefaler at meldingen konkretiserer følgende

1. Tilrettelagt opplysning som del av tidlig innsats
   Alle må ha lik rett til kunnskap for å ta trygge valg. Kommuner, skole, SFO, fritidstilbud og helse og sosialtjenester må bruke lettlest og visuelt tilpasset informasjon om rusmidler og konsekvenser av bruk i samtaler med personer med kognitive utfordringer. Bruk av tilpasset informasjonsmateriell bør beskrives i meldingen som en nødvendig del av tidlig innsats, særlig i familier som opplever økonomisk knapphet og stress.
2. Felles kompetanse og samarbeidsrutiner
   Meldingen bør følge opp med en tverrsektoriell satsing som kobler sammen kompetanse i rusforebygging, skole, SFO, barnehage, fritid, NAV, kommunale tjenester, spesialisthelsetjenesten og tjenester for personer med utviklingshemming. Satsingen må sikre felles forståelse av kognitive vansker som risikofaktor. Det må legges til rette for kunnskapsdeling og rutiner som muliggjør tidlig identifisering av utfordringer med rusmiddelbruk, og for samarbeid og tilrettelegging når rusmiddelutfordringer avdekkes.
3. Holdningsarbeid som kvalitetskrav
   Meldingen bør presisere at kompetansetiltak også må omfatte holdninger og kommunikasjon. Det finnes fortsatt forestillinger som gjør at personer med utviklingshemming ikke tas på alvor, eller vurderes som uegnede for ordinær forebygging eller behandling. Slike holdninger gir lave forventninger, forsinket hjelp og mindre treffsikre tiltak. Holdningsarbeid bør inngå i kompetansetiltak i både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
4. Trygge rusfrie fellesskapsarenaer som er tilgjengelige i praksis
   Når meldingen vektlegger fritid, frivillighet og fellesskap som forebygging, må den samtidig stille krav om tilrettelegging og tilgjengelighet slik at barn og unge med kognitive utfordringer faktisk kan delta og oppleve tilhørighet. Diagnose alene må aldri være grunnlag for utestenging. Tilrettelegging er en forutsetning for at slike arenaer fungerer forebyggende også for denne målgruppen.

Oppsummering

URO mener Meld. St. 28 er et viktig løft for forebygging og sosial utjevning. For å styrke forebygging for alle grupper ber vi om at barn og unge med utviklingshemming og borderline intellektuell fungering inkluderes eksplisitt som målgruppe, og at meldingen følger opp med krav til tilrettelagt opplysnings-, kompetanse- og holdningsarbeid, samt tilgjengelige og trygge fritidstiltak for alle.

Referanser:

Frambu. (2016, 19. november). Når barn med spesielle utfordringer blir mobbet. Frambu. https://frambu.no/aktualiteter/nar-barn-med-spesielle-behov-blir-mobbet/

Helsedirektoratet (2019). Utredning og diagnostisering av utviklingshemming. Rapport til Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-og-diagnostisering-av utviklingshemming/Rapport%20om%20utredning%20og%20diagnostisering%20av%20psykisk%20utviklingshemming.pdf

Norsk forening for allmennpsykologi. (u.å.). Lavt kognitivt evnenivå. Allmennpsykologi. Hentet 28. november 2025 fra https://allmennpsykologi.no/ressursbank/lavt-kognitivt-evneniva/

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2023). "Diagnose: Psykisk utviklingshemming - ICD-10" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 19. februar 20235, hentet 28. november 2025). https://naku.no/kunnskapsbanken/diagnose-psykisk-utviklingshemming-icd-10

NOU 2016:17. På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/b0baf226586543ada7c530b4482678b8/no/pdfs/nou201620160017000dddpdfs.pdf

.