Trygg oppvekst i et digitalt samfunn

Hva kan Norge lære fra innføring av aldersgrenser på sosiale medier i Australia, Storbritannia og Danmark? Undertegnede lanserte 10. desember 2025 et fagnotat om dette. Men aldersgrenser alene er ikke nok for å sikre en trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Konklusjonene og komplementære tiltak som kom fram i arbeidet legges med dette for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. 

Konklusjon 1: Håndheving av aldersgrense på sosiale medier er mulig

I både Storbritannia og EU ser vi at sanksjonering av lovene om aldersgrense på sosiale medier er fullt mulig. Hvis ikke selskapene tar «nødvendige grep» for å sikre at barn er trygge, venter bøter i milliardklassen, geografisk utestengelse og etterforskning. Mange tusen selskaper har rapportert at de nå etterlever regelverket. Synet som tidligere har vært vanlig, om at regulering av tek-gigantene er umulig, har vist seg å ikke stemme. 

Konklusjon 2: Digital aldersverifisering er mulig

Digital aldersverifisering kan gjøres på mange ulike måter, men undersøkelsene tilsier at det lar seg gjøre. Det mest effektive vil være en lagvis tilnærming der de tre elementene ansiktsgjenkjenning, offentlig ID og atferdsanalyse brukes parallelt. Overalt på nettet gir vi fra oss personopplysninger, om det er gjennom Vipps, bankkort eller cookies. I Norge og EU ser godkjenning via offisiell ID ut til å kunne innføres trygt og effektivt gjennom en tredjeparts EU-app. 

Digital aldersverifisering kan regnes som det sterkeste reguleringsverktøyet man til nå har sett i internetts historie. Derfor bør all kritikk som kommer tas på høyeste alvor, svares ut politisk og teknologisk. Staten må også være innstilt på å gjøre endringer raskt hvis verifisering uforholdsmessig utfordrer i folks personvern, ytringsfrihet eller muliggjør statlig overvåkning. 

Konklusjon 3: En dynamisk «svarteliste» over plattformer kan fungere godt

Australia har gjennom sin dynamiske og veiledende «svarteliste» vist en unik fremgangsmåte for hvordan man kan definere noe som et sosialt medium. Denne måten svarer på den ofte omtalte problemstillingen om hvordan man skal håndheve aldersgrensene i praksis, spesielt når nye tjenester stadig dukker opp. Så er det slik at alle sosiale medier, selv de som ikke er på listen, er omfattet av loven.

Tiltak 1: Prøve dagens praksis mot barnekonvensjonen

Det kan argumenteres for at flere av artiklene i FNs barnekonvensjon blir brutt når barn bruker skjerm mye. Det offentlige er forpliktet til å vurdere om handlingene kan få konsekvenser for mindreårige. Hvis dette har vært tilfellet, kan staten bli brakt inn for forholdet overfor FNs barnekomité. Stortinget kan be departementet om en juridisk betenkning om dagens digitale praksis opp mot konvensjonen. 

Tiltak 2: 15-årsgrense på smarttelefon

Innfør aldersgrense på smarttelefon. Aldersgrensene på sosiale medier og telefon bør settes på samme nivå. Årsaken er at det blir lettere å håndheve begge lover når aldersgrensen er harmonisert og «angripes» fra flere kanter samtidig. 

Tiltak 3: Regulere sosiale medier som medier

Siden 1996 har digitale plattformer langt på vei vært ansvarsfritatt for innholdet som publiseres på egne plattformer, gitt at ulovlig innhold fjernes innen rimelig tid. Det samme prinsippet gjelder når Postvesenet ikke lastes for å legge trusselbrev i postkassen ved postgang. Et tiltak for å bidra til trygge omgivelser på nett for barn kan være å gå mer i retning av å regulere sosiale medier som medier, med ansvar for innholdet som publiseres. Dette kan for eksempel skje ved å likestille ledelsen i SoMe-selskapene på samme måte som ansvarlige redaktører i medieansvarsloven. 

Tiltak 4: Sertifisere nye funksjoner og tjenester

Tidlig i november slo NRK opp at Snapchat hadde lansert et nytt filter som lager KI-materiale basert på brukernes egne bilder. Slike oppdateringer viser at reaktive reguleringer ikke alltid er tilstrekkelig. For fysiske produkter finnes CE-merking som har til funksjon å være produsentens erklæring på at produktet tilfredsstiller de relevante grunnleggende sikkerhetskravene innen EU/EØS. Leketøy som selges i Norge må CE-sertifiseres. Men hvis «leketøyet» er digitalt, gjelder ikke de samme reglene. Et mulig tiltak kan være å innføre/utvide praksis med digitale CE-merker.

Ytterligere tiltak som anbefales er:

• Bygge nasjonale sosiale medier med åpen kildekode
• Skjerpe normative tiltak, som at representanter/ministre fraråder en viss bruk
• Strengere regulering av nettsteder og digitale tjenester i barnehage og skole
• Skjerpe nasjonale råd for skjermbruk blant unge
• Sikre digitale produkter fra start
• Generelt forbud mot overvåkningsbasert reklame
• En digital infrastruktur som er kontrollert fra Norge og Europa

Røde Kors har hvert år 200.000 møtepunkter med barn og unge gjennom aktiviteter og digitale tilbud i hele landet. Våre innspill bygger på erfaringer fra disse møtene og utfordringer vi ser blant deltakerne.

Røde Kors takker for muligheten for å komme med innspill til ovennevnte Stortingsmelding. Vi er positive til at regjeringen fremmer en melding som setter fokus på barn og unges trygghet på nett. Det som skjer digitalt påvirker barndommen, og en god barndom varer hele livet.

Unik innsikt gjennom Kors på halsen

Kors på halsen er Norges eneste nasjonale, anonyme lavterskel samtaletilbud for alle under 18 år. Siden 1984 har barn og unge kunnet snakke om alt som opptar dem, også vanskelige og tabubelagte temaer som psykisk helse, seksualitet, relasjoner og digitale utfordringer. For mange er dette første gang de tør å dele tanker eller opplevelser. Tjenesten har åpent hver dag, hele året, og tilpasser seg barn og unges behov for ulike kontaktformer.

Kors på halsen har et særlig ansvar for å ta imot samtaler om livet på nett. Vi er en del av det norske Safer Internet Center sammen med Medietilsynet, i EU-prosjektet Better Internet for Kids. Dette gir oss unik innsikt i problemstillinger som barn og unge opplever på nett både i Norge og i Europa. 

Ansvarsfordeling

Stortingsmeldingen legger opp til at vernet av barn og unge i den digitale verden skal styrkes på hovedsakelig tre måter: 1) styrke barn og unges digitale kompetanse, 2) styrke kompetansen om digital oppvekst for foreldre og omsorgspersoner og 3) tydeligere regler for plattformer og tilbydere av digitale tjenester.

Vi mener det er viktig at generelle tiltak må utformes slik at de også er tilpasset mindre ressurssterke familier, og at fagpersoner som møter familier i sårbare situasjoner får økt kompetanse om digital oppvekst. Samtidig mener vi det er essensielt at plattformene også får et klarere ansvar for å beskytte barn og unge på nett.

Utviklingstrekkene som skildres i Stortingsmeldingen, som for eksempel farlig eller uetisk markedsføring, eksponering for voldelig innhold og økende seksuallovbrudd mot barn og unge, gjør det klart at dagens lovverk og håndheving ikke gir barn tilstrekkelig vern på nettet. Innføring av strengere regler bør derfor prioriteres.

Barn og unge må medvirke

Det er viktig å anerkjenne de positive sidene ved barn og unges aktivitet på nett, for eksempel sosiale fellesskap, læring, demokratisering og mulighet til å søke hjelp. Det gjelder også for de yngre barna under 12 år.

Røde Kors synes det er positivt at unges stemmer og innspill er tatt med i meldingen, og forventer at det blir ivaretatt i det videre arbeidet. Det er viktig med god medvirkning, på et felt hvor barns verden og opplevelser skiller seg fra de voksnes, og hvor reguleringer kan legge store begrensninger og være inngripende. Vi vil også vise til EU-kommisjonens medvirkningsarbeid i Better Internet for Kids, der barn og unge blir involvert i utvikling av regelverk.  

Styrk anonyme lavterskeltjenester

Barn og unge trenger trygge, synlige og kompetente lavterskeltilbud når de opplever ubehagelige eller ulovlige hendelser på nett – enten de selv er utsatt eller har utsatt andre. For barn uten omsorgspersoner de stoler på, kan slike tjenester være første kontakt for hjelp.

Vi savner tydelig satsing på anonyme lavterskeltjenester, og krav til kompetanse i disse tjenestene om hvordan snakke om utfordringer med nettbruk og personvern. Det må satses på eksisterende tilbud fremfor å opprette nye, og tjenestene må være synlige og tilgjengelige – også for yngre barn og på samisk. Kors på halsen har nylig etablert tilbud på nordsamisk, men dette krever langsiktig investering.

Ulike behov for hjelp

Kors på halsen erfarer at det er et stort behov for praktisk hjelp og anonyme rapporteringsmuligheter/kontakt med hjelp – både for å få støtte (helpline) og for praktisk hjelp (hotline). Vi mener at arbeidet med å etablere og bygge opp en hotline, med god medvirkning fra barn og unge, må prioriteres.

Vi støtter regjeringens ønske om å synliggjøre og tilgjengeliggjøre eksisterende lavterskeltjenester for aldersgruppen 9–12 år. Ideelle tjenester må inngå i dette. Vi støtter også tiltaket i Stortingsmeldingen om å kartlegge hvordan sikre personvernet til denne målgruppen, som ikke har samtykkekompetanse.

Barn i sårbare livssituasjoner

Barn på institusjon har ekstra behov for trygghet. Bruken av tvang på institusjoner har økt[1], og vi er bekymret for at tiltak ment for å beskytte barn kan bli brukt uten at det er til det beste for barnet. Barn på institusjon er i en spesielt sårbar situasjon, og kan i noen sammenhenger ha et særskilt behov for å snakke med anonyme lavterskeltilbud.  Disse barna må ha frihet til å kontakte hjelpelinjer uten frykt for innsyn. Anonyme tjenester gir mulighet til å snakke med trygge vokse uten forutinntatte holdninger. Kors på halsen har flere ganger hindret selvmord gjennom varsling til institusjonene.

Røde Kors anbefaler:

• Sikre at foreldre og omsorgspersoner får økt kompetanse
• Inkluder kompetanseheving for fagpersoner i utdanning og praksis
• Synliggjør og styrk eksisterende lavterskeltilbud, fremfor å etablere nye
• Still tydelige krav til personvern, anonymitet og kompetanse
• Sikre stabil finansiering av eksisterende lavtersktilbud for å møte barn i krise
• Sørg for at barn på institusjon kan kontakte hjelpelinjer uten innsyn

[1] Stor økning i vedtak om bruk av tvang på barnevernsinstitusjoner | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

For å lykkes med å sikre barn en trygg oppvekst i et digitalt samfunn må politikken anerkjenne smarttelefonens særstilling vis-a-vis andre digitale enheter. Å vente med å gi barn egen smarttelefon til etter barneskolen er det mest effektive enkelttiltaket vi kan ta for denne aldersgruppen, og i tråd med hva et stort flertall av forespurte foreldre ønsker*.

Smarttelefonfri barndom er et foreldrenettverk som tilrettelegger for samarbeid om å vente med smarttelefon til etter barneskolen. Initiativet startet opp i mars 2025 og omfatter nå foreldre ved over 600 skoler fra alle fylker. Over 280 FAU-er har vedtatt anbefaling om å utsette smarttelefon. Omfanget viser et tydelig ønske fra foreldre om å skjerme barna fra smarttelefon. Initiativet er imidlertid mindre utbredt i områder med lavere sosioøkonomisk status, noe som kan motvirke regjeringens mål om å utjevne sosiale helseforskjeller.

Vi anbefaler at myndighetene gir tydelig råd om å utsette smarttelefon til etter barneskolen, og legger til rette for dette i samfunnet. 

Smarttelefonens særstilling: Smarttelefonen skiller seg grunnleggende fra andre digitale enheter ved at den alltid er med barnet, også når voksne ikke er til stede. Den gir barnet ubevoktet tilgang til internett - og fremmede tilgang til barnet. Det er også verdt å merke seg at ingen barn er bedre beskyttet enn den minst sikrede smarttelefonen i barnas fysiske og digitale nettverk. Foreldre kan i større grad regulere PC og nettbrett, men har liten kontroll over barnas smarttelefoner. Undersøkelser viser at foreldre gir barn smarttelefon tidligere enn de ønsker av frykt for utenforskap*. 

Barns bruk av smarttelefon medfører risiko for en rekke negative konsekvenser, som meldingen også oppsummerer: digital mobbing, voldelig og seksuelt innhold, kontakt fra fremmede, kommersiell påvirkning, desinformasjon og avhengighet, og kan samtidig svekke selvbilde, konsentrasjon, personvern, søvn og tid til lek og fysisk aktivitet.

Regjeringen ønsker at foreldre deltar aktivt i barns digitale liv (kap 6). Helsedirektoratets skjermråd forutsetter at foreldre kan sikre trygt innhold og hindre at barn bruker skjerm alene. Vi støtter intensjonen, men når barn har egen smarttelefon er skjermbruk alene og uten engasjement fra voksne en direkte konsekvens. Derfor må politikken skille tydelig mellom smarttelefon og andre digitale enheter.

Begrensninger ved innholdskontroll: Vi utfordrer oppfatningen (kap. 6, Hdirs skjermråd, offentlig ordskifte) om at innholdskontroll kan gjøre smarttelefonen trygg. Meldingen viser at foreldre sliter med dette. De fleste har verken tid eller kompetanse til å etablere og vedlikeholde effektive kontroller. Nye apper og oppdateringer krever kontinuerlig oppfølging, og innstillinger fungerer dårlig på tvers av operativsystemer. Studier viser at barn omgår sperrer og lærer hverandre*. Det er urimelig å legge ansvaret på foreldre for et produkt designet for avhengighet og som barna alltid har med seg. 

Innvendinger bør utfordres: Å utsette smarttelefon til etter barneskolen innebærer ikke tap av digital kompetanse eller ytringsfrihet. Opplæring og veiledning kan skje på PC eller nettbrett, der foreldre har bedre kontroll. Barns deltakelse og ytring i samfunnet bør sikres på trygge enheter og plattformer som er egnet for barn. Kontakt med foreldre kan løses med en mobiltelefon uten internett. Utfordringer knyttet til kollektivtransport, billettkjøp og betaling er reelle, men ikke uløselige. Myndighetene bør tilrettelegge for løsninger som gjør det mulig å velge bort smarttelefon, ikke legge til grunn at smarttelefon er en naturlig del av barns hverdag.

Kunnskapsgrunnlag og føre var-prinsipp: Kapittel 4.2 omtaler kunnskapsstatus som at det er «lite kunnskap om de helsemessige konsekvensene av denne skjermbruken». Denne fremstillingen gir et misvisende bilde av det samlede kunnskapsgrunnlaget. Fravær av randomiserte kontrollerte studier kan ikke tillegges avgjørende vekt når det foreligger et betydelig antall robuste observasjonsstudier som dokumenterer sammenhenger mellom skjermbruk og svekket psykisk helse hos barn. Disse sammenhengene er også tydelig oppsummert i Helsedirektoratets begrunnelse for skjermrådene. Nyere store studier skiller mellom ulike digitale enheter og finner at barn som fikk egen smarttelefon før 13 år hadde høyere forekomst av selvmordstanker, aggresjon, depresjon, dårlig følelsesregulering, lav selvfølelse, fedme og søvnproblemer*.

Foreldreundersøkelser og ungdommers erfaringer peker i samme retning; tidlig tilgang til smarttelefon går på bekostning av helsefremmende aktiviteter og har negative konsekvenser for utvikling og trivsel*. Etter vårt syn tilsier den samlede kunnskapen at tidlig eksponering for smarttelefon innebærer en reell risiko for helseskade. Dette bør fremgå tydeligere i meldingen.

Tiltakene i meldingen samsvarer ikke med føre-var-prinsippet. I Folkehelsemeldingen God helse, felles ansvar presiseres det at beskyttende tiltak kan iverksettes når eksponering sannsynligvis kan medføre helseskade. Til tross for dette har barn hatt egen smarttelefon i over et tiår uten en føre-var-basert tilnærming. Etter vårt syn er vilkårene for handling nå klart oppfylt. Regjeringsoppnevnte ekspertutvalg i Danmark og Frankrike har anbefalt en aldersgrense på 13 år for smarttelefon*. Det er vanskelig å se at kunnskapsgrunnlaget tilsier en annen vurdering fra norske myndigheter.

Anbefalinger til videre arbeid: Regjeringen anerkjenner i meldingen behovet for å «regulere barns tilgang til skjermer og digitale enheter på en måte som begrenser risikoene» (Innledning til del III). Våre anbefalinger bygger på dette og på sentrale punkter i kap. 2, 4, 6, 7 og 8:

1. Gi tydelig råd til foreldre om å utsette smarttelefon til tidligst etter barneskolen og gjør rådet allment kjent og tilgjengelig på flere språk.
2. Anerkjenn smarttelefonens særstilling vis-a-vis andre digitale enheter i politikk og tiltak.
3. Anerkjenn kunnskapsgrunnlaget, som tilsier stor sannsynlighet for at tidlig bruk av smarttelefon medfører helseskade, og legg en føre-var-holdning til grunn for meldingen og i politikken.
4. Legg til rette for deltakelse i samfunnet uten smarttelefon, gjennom å:
   – Innføre gratis kollektivtransport for barn opp til 13 år eller tilfredsstillende analoge løsninger.
   – Sikre at kultur- og fritidstilbud er tilgjengelig uten Vipps, apper eller internettilgang.
   – Sørge for at offentlige og private aktører unngår kommunikasjonsformer og -plattformer med barn som forutsetter smarttelefon.
5. Lovfest generelt mobilforbud på skolen, inkludert friminutt, SFO/AKS, og på skoleveien.
6. Still strengere krav til kommersielle aktører, gjennom:
   – Forbud/tiltak mot avhengighetsskapende mekanismer, manipulerende design og målrettet markedsføring mot barn.
   – Krav om at personvern ivaretas.
   – Effektiv håndheving av eksisterende lovverk og ansvarliggjøring av selskaper.

Oppsummering: Smarttelefonfri barndom støtter regjeringens ambisjon om å styrke barns digitale trygghet. Å utsette smarttelefon til etter barneskolen er det mest målrettede og kostnadseffektive enkelttiltaket for å redusere digital risiko og fremme sosial utjevning. Meldingen legger til grunn et føre-var-prinsipp – som sammen med kunnskapsgrunnlaget og foreldrenes tydelige behov gjør det nødvendig og mulig å handle nå.

Politikken bør gi klare råd om å vente med smarttelefon til etter barneskolen, anerkjenne dens særstilling og legge til rette for tjenester og strukturer som ikke forutsetter at barn har egen smarttelefon. Dette er ikke radikale grep, men tiltak foreldre over hele landet etterspør. Vi oppfordrer til å konkretisere meldingen i tråd med disse anbefalingene, slik at barn får en tryggere og mer balansert digital oppvekst.

På vegne av Smarttelefonfri barndom: Bjørn Arne Winsnes, Heidi Lindvall, Ina Wildeng Hodt, Anne Grønlund, Cathrine Tangen Adams og Joachim Eidtang.

* Kilder er utelatt av plasshensyn og kan forevises ved forespørsel.

Forleggerforeningen takker for muligheten til å gi høringsinnspill til Stortingets høring av Stortingsmelding om trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Vårt høringsinnspill gjelder tiltak i kapitlene 6, 7, 9 og 10. 

Kapittel 6  

Forleggerforeningens innspill til tiltakene om dialog med foreldre om skjermbruk, om å utvikle og gjøre kjent nasjonale faglige råd om skjermbruk:

• Forleggerforeningen mener det er positivt, viktig og nødvendig at myndighetene styrker dialogen med foreldre og foresatte for å øke bevissthet og kunnskap om riktig og alderstilpasset skjermbruk og bruk av digital teknologi.
• Nasjonale faglige råd om skjermbruk på fritiden er viktige for å øke bevisstheten om dette.[1] Forleggerforeningen vil her vise til funn fra leseforskning som påpeker betydningen dybdelesing har for utvikling av konsentrasjon, betydningen lesing av lengre tekster og litterære tekster har for psykisk helse og utvikling av empati, og betydningen bruk av papirformatet har for å utvikle leseferdigheter.[2][3] Lesevaner går i arv. Vi viser her også til litteraturfeltets samlede innspill til regjeringens varslede lesekommisjon, som bør ivaretas når Regjeringen nå skal lage en leselyststrategi for voksne
• Vi mener det er svært viktig at Stortinget og nasjonale myndigheter nå gir tydelige og konkrete føringer for hvordan de nye faglige rådene bør følges opp av offentlige instanser, også barnehager og skoler, både i arbeidet med barn og unge, og i dialogen med foreldre og foresatte.

Kapittel 7  

Forleggerforeningens innspill til tiltakene om motstandskraft mot desinformasjon, og en ny nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale

• En viktig del av det å være trygg på internett handler om kunnskap og bevissthet som formidles av redaktørstyrte medier. Det er avgjørende for et sterkt demokrati å ta vare på og styrke rammeverkene der sterke redaksjoner både i forlagshusene og i massemediene kan fortsette å satse på kvalitet og dybde. Både for å utvikle kritisk tenking og dømmekraft og for å motivere for lysten til å lese og lære.
• Forleggerforeningen ser frem til den varslede nasjonale strategien for en åpen og opplyst offentlig samtale. Når Regjeringen skal ta opp hvordan den vil legge til rette for et velfungerende ytringsrom, god ytringskultur og ytringsberedskap er det avgjørende å definere hva som opplyser den offentlige samtalen, og hva som styrker befolkningens evne og mulighet til å delta der. Alle redaktørstyrte utgivelser av sakprosa spiller en betydelig rolle for en opplyst offentlig samtale, dette er mer enn nyhetsmedier.
• Boken som massemedium har en annen funksjon enn dagspresse og etermedier som kontinuerlig leverer siste nytt med korte tidsfrister i redaksjonene. Boken har en kompletterende funksjon der ytringer med et redigert og kvalitetssikret innhold og lang produksjonstid kan utdype, korrigere og veilede en offentlighet hvor opplysning fort drukner i innhold.
• Norske utgivelser spenner fra læremidler i grunnskolen til akademiske fagbøker og populærvitenskapelig sakprosa for allmennmarkedet. Dette gir folk kunnskap, innsikt og dypere forståelse av sammenhenger, så de er tryggere på internett, bedre kan avsløre desinformasjon, og er bedre rustet til å delta i det offentlige ordskiftet.
• Skal befolkningen motstå desinformasjon må den ha tilgang til kvalitetssikret informasjon og kunnskap på norske språk, skrevet av norske forfattere, eller også oversatt og publisert for det norske samfunnet.

Forleggerforeningens innspill til tiltakene om KI og samarbeid med Tenk.no og Faktisk.no:

• Forleggerforeningen er enig i at arbeidet med bevisst bruk av KI må styrkes. Vi vil her understreke betydningen av at trygg bruk av KI også må sikre bedre informasjon om opphavsrett, og styrke bevisstheten blant lærere og elever om respekt for åndsverk.
• Riksrevisjonens la høsten 2025 frem oppsiktsvekkende funn om omfanget av ulovlig kopiering i skolen, som langt overskrider inngåtte avtaler om lovlig bruk. Foreløpige informasjon indikerer at lærere og elever også har lav bevissthet om konsekvensene av å mate rettighetsbelagt materiale fra læremidler og bokutgivelser inn i KI-modeller som ikke er lisensiert, og som høster materialet som mates inn.
• Forleggerforeningen støtter opprettelsen av Tenk, og mener dette arbeidet er viktig for å øke befolkningens generelle bevissthet om trygg bruk av internett.

Kapitel 9 

Forleggerforeningens innspill til tiltakene om å prioritere arbeidet med å innlemme Digital Services Act (DSA) i EØS-avtalen og norsk rett, og om å jobbe for at KI-forordningen skal gjelde i Norge fra samme tid som i EU

• Forhold som ivaretar norske forfattere av litteratur, læremidler og fagbøker må ivaretas ved innføringen av DSA og KI-forordningen. Dette må følges opp også når arbeidet skal prioriteres.
• Det er positivt å pålegge nettbaserte plattformer å iverksette tiltak som sikrer at vernet innhold blir beskyttet og effektivt kan fjernes ved ulovlig tilgjengeliggjøring. Samtidig må det etableres mekanismer som kan hindre at fjernet ulovlig innhold stadig blir lastet opp på nytt.
• Det må tas særskilt hensyn til, og iverksettes tiltak for, at ytringsfrihetens kår ikke svekkes ved gjennomføringen i norsk rett. Se også vårt høringssvar til Regjeringens høring.[4]
• Innføring av KI-forordningen i norsk rett må ikke bare følge forordningens ordlyd, men også formålet. Utvikling og bruk av KI må være ansvarlig, i tråd med grunnleggende rettigheter og med respekt for opphavsretten og nærstående rettigheter.
• Undersøkelser viser at språkmodeller er i stand til å gjenskape innhold bak betalingsmur, også når de er instruert til å la være. Dette er kritisk for mediebransjen og forlagsbransjen som lever av å formidle redaktørstyrt innhold. Når studenter spør prateroboter i stedet for å kjøpe pensumlitteratur forsvinner det økonomiske grunnlaget for å utgi læremidler på norsk.[8] Derfor må det stillers strenge og håndhevbare krav til åpenhet, inkludert offentlig tilgjengelige og detaljerte oversikter over brukte verk.
• For regulatoriske sandkasser må det fastsettes klare avgrensninger mellom hva som kan anses som forskning og hva som utgjør kommersiell produktutvikling, slik at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i KI-trening reguleres på en rettferdig og forutsigbar måte.
• For reguleringen av adaptiv teknologi for tilpasset opplæring i norske læremidler, og for effektive og brukervennlige reservasjonsmekanismer for at rettighetshavere beholder eneretten til å råde over tilgjengeliggjøringen av egne verk viser vi til Forleggerforeningens høringssvar i regjeringens høring.[5]

Kapittel 10

Forleggerforeningens innspill til tiltakene i kapitlet:

• Forleggerforeningen støtter initiativene for en kunnskapsbasert og helhetlig utvikling av politikk og tiltak.
• Vi viser til våre innspill i kapittel seks, både nordisk kunnskaps- og erfaringsdeling, samarbeidet med frivillig sektor, forskning og formidling om digital praksis i skole og barnehage, og også øvrig forsknings- og politikkutvikling må inkluderer funn og kunnskap fra den omfattende forskningen på hvordan ulike typer lesing og ulike typer skjermbruk påvirker fysisk og kognitiv utvikling, og også utviklingen av psykisk helse og empati.

[1] Vi registrerer at nye nasjonale råd ikke ser ut til å se mengden skjermbruk på fritiden i sammenheng med mengden skjermbruk i skole og barnehage, og merker oss fra høringen også Barneombudets bekymring om skjermens plass i barns liv.

[2][2] Lesing på skjerm og papir, oppsummering av kunnskapsoppsummering og metaanalyser, Anne Mangen UiS: https://www.youtube.com/live/f7y7NYO7LDc?si=yob3j-P9_8w8Zi1I

[3] «Pejlemærker i aktuel forskning om læsning», specialrapport fra den danske regjeringens bokpanel https://kum.dk/fileadmin/Bogpanel/Pejlemaerker_i_aktuel_forskning_om_laesning.pdf

[4]https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/3112328/id3112328/?uid=db741854-73b0-45b0-a37d-b71754c0ad25

[5]https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/3112327/id3112327/?uid=a54b5356-bff9-4db1-b8db-1a8a389d39c5

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til denne stortingsmeldingen. Det er positivt at regjeringen uttrykker en ambisjon om en kunnskapsbasert og helhetlig politikk for å beskytte barns rettigheter i det digitale miljøet. Samtidig mener Attac Norge at regjeringen ikke lykkes med å innfri disse ambisjonene i denne meldingen.  

For å gjøre barn trygge på nett må vi skape et trygt digitalt samfunn for alle. Et ensidig fokus på barnas digitale adferd kan sammenlignes med et samfunn uten fartsgrenser, der man i stedet innfører strenge regler for å holde barna langt unna trafikken.  

Mangelen på en helhetlig tilnærming er etter vårt syn stortingsmeldingens største svakhet. Meldingen mangler en overordnet forståelse av hvordan et trygt digitalt samfunn faktisk skal se ut, og kommer kun med en rekke tiltak for å skjerme barna mot «skjermen», altså farene som finnes i det digitale samfunnet vi har. 

Tiltak som har som formål å skjerme barn mot digitale risikoer, kan ikke erstatte politikk som faktisk reduserer eller fjerne selve risikoene. Uten strukturelle grep som endrer de digitale omgivelsene barn vokser opp i, blir politikken reaktiv og begrenset i effekt. 

Dermed fremstår de foreslåtte tiltakene i stor grad som symptombehandling, snarere enn som politikk som kan bidra til en reell trygg digital oppvekst i et trygt digitalt samfunn. Den foreslåtte 15-års aldersgrensen for «sosiale medier» er et illustrerende eksempel på en slik tilnærming. Tiltaket innebærer i praksis at barn – og andre brukere – stenges ute fra eksisterende digitale arenaer, uten at det tas tak i de underliggende strukturene og forretningsmodellene som skaper risikoene i utgangspunktet. 

Attac Norge har ved flere anledninger påpekt at fragmentert politikk, bestående av enkeltstående «plaster på såret»-tiltak, skaper betydelige utfordringer. Dette svekker utformingen av treffsikre og effektive tiltak, den faktiske håndhevingskapasiteten, og utviklingen av en norsk og europeisk digital industri, som i dag må forholde seg til et uoversiktlig og fragmentert reguleringslandskap 

Norge er allerede et av verdens mest digitaliserte land og har et særskilt potensial til å bli et foregangsland for utviklingen av et trygt digitalt samfunn. Dette forutsetter imidlertid en reelt helhetlig og kunnskapsbasert politikk. Selv om dette er regjeringens uttalte ambisjon, mener Attac Norge at stortingsmeldingen viser at det fortsatt er et betydelig stykke igjen før denne ambisjonen omsettes i sammenhengende og virkningsfull politikk. 

Stortingsmeldingen mangler en tydelig forståelse av teknologien. Uklare og vage sekkebegreper som «skjerm», «algoritmer» og «kunstig intelligens» brukes som de var presise beskrivelser av teknologi, og risikoen knyttet til det digitale samfunnet beskrives som negative uunngåelige konsekvenser av «teknologi». 

Risikoene barn møter i det digitale samfunnet kan ikke tilskrives en udefinert eller nøytral teknologiutvikling. Det er de dominerende forretningsmodellene som i stor grad former hvordan teknologien utformes og brukes, og dermed også hvordan det digitale samfunnet som helhet ser ut.  

Attac Norge mener at norske beslutningstakere må forlate den forenklede forestillingen om at den digitale utviklingen er en naturgitt og ukontrollerbar prosess som samfunnet først og fremst må forsøke å «henge med på». Den utviklingen vi i dag er vitne til, er resultat av politiske og teknologiske valg truffet på bakgrunn av konkrete forretningsinteresser. 

Denne naiviteten gjør at alle tiltakene i Stortingsmeldingen i hovedsak handler om å «skjerme barna» heller enn å skape trygge digitale rammer. Ansvaret plasseres hos foreldre og foresatte, lærere og myndighetene. Teknologi-selskapene nevnes, men de skal finne på ny teknologi, som aldersverifisering, for å hjelpe myndighetene, men pålegges ikke noe reelt ansvar. Hovedansvaret forskyves fra tilbydere av digitale tjenester og produkter til enkeltpersoner og offentlige myndigheter. Dette er billigere og enklere for selskapene, men blir komplisert og lite effektivt for myndighetene og foreldre. Resultatet blir en politikk hvor man bare skjermer barna heller enn å beskytte dem.  

Meldingen mangler rett og slett et kapittel med en helhetlig og grundig analyse av hvorfor dagens digitale samfunn ser ut som det gjør, og hva som former det. Uten å se på monopoler, et fragmentert reguleringslandskap og de dominerende forretningsmodellene er det vanskelig å faktisk ha en kunnskapsbasert og helhetlig politikk for å beskytte barns rettigheter. Kunnskapsgrunnlaget er altså for svakt og utilstrekkelig for å underbygge de politiske ambisjonene i meldingen.  

Mange av de foreslåtte tiltakene er hver for seg gode forslag, og kan bidra til å lage riktig tilpassede rammer for barns bruk av teknologi, men når man ikke tar tak i de skadelige forretningsmodellene som former dagens digitale samfunn vil de ikke være nok. Dette er først fremst forretningsmodellene basert på overvåkningsbasert reklame (eller «atferdsbasert markedsføring» som det kalles), og tilhørende oppmerksomhetsøkonomi. Svært mange av problemene som beskrives kan spores tilbake til denne modellen. Her må de tyngste tiltakene settes inn.  

Noe av det kommer med EU-forordningen Digital Services Act, som også omtales som et av regjeringens tiltak i meldingen, men dette er en omfattende lovpakke som regjeringen vil innføre uten å faktisk styrke håndhevingen. Datatilsynet har i dag i ca. 70 ansatte som skal sikre at lovverket overholdes i det gjennomdigitaliserte samfunnet vi lever i. Andre viktige tilsyn som Petreolumstilsynet og Mattilsynet har hver cirka 1300 ansatte. Datatilsynets ansatte gjør en utmerket innsats, men de skal beskytte oss og barna våre mot de aller største selskapene i verden.  

Digital Services Act inneholder et viktig tiltak som faktisk forbyr «atferdsbasert markedsføring» mot alle under 18 år, men det er uklart hvordan dette skal håndheves. Dette vil i stor grad være en 18 års grense for de store sosiale mediene som utelukkende finansieres med slik markedsføring, hvis det håndheves.   

Det er enklere og bedre å innføre et generelt forbud mot slik kommersiell overvåkning og sporing, slik mindretallet i Personvernkommisjonen, et tilnærmet samlet europeisk sivilsamfunn og en rekke eksperter har anbefalt i lang tid. Det vil være en reell beskyttelse av barn. Det vil lage rom for mindre skadelige forretningsmodeller og slik kunne bidra til å skape et tryggere digitalt samfunn for alle.  

Ungdom og Fritid er positive til anerkjennelsen fritidsklubber gis i stortingsmeldingen Meld. St. 32 (2024–2025). Det er særlig gledelig at regjeringen i kapittel 8.1 løfter fram fritidsklubbene som viktige arenaer for å sikre like muligheter for deltakelse for barn og unge. Videre er det positivt at regjeringen i kapittel 10.1 legger vekt på medvirkning fra barn og unge i utviklingen av politikk og tiltak i det digitale samfunnet.

Samtidig savner Ungdom og Fritid en tydeligere anerkjennelse av det arbeidet som foregår i heldigitale fritidsklubber. Ungdom og Fritid mener at heldigitale fritidsklubber må inngå som en integrert del av det videre arbeidet og satsingen på datakultur, både nasjonalt og lokalt.

I kapittel 8 varsler regjeringen tiltak for å bidra til et kvalitetsløft i fritidsklubber, blant annet gjennom økt satsing på dataspill og ved å oppfordre kommunal sektor til å legge til rette for trygge og inkluderende møteplasser for dataspillkultur. Ungdom og Fritid støtter denne ambisjonen, men ønsker samtidig å løfte noen sentrale problemstillinger og peke på forutsetninger som må være på plass for at et slikt kvalitetsløft skal kunne realiseres i praksis.

Ungdom og Fritids innspill til Trygg oppvekst i et digitalt samfunn:

Merknad til statlig finansiering av fritidsklubber

«Komiteen understreker betydningen av fritidsklubber som trygge, inkluderende og forebyggende møteplasser for barn og unge, og viser til behovet for forutsigbar statlig finansiering av kommunalt drevne fritidsklubber. Komiteen mener finansieringen bør sikres gjennom en egen tilskuddsordning, eller som del av en ny tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak for barn og unge, og at den bør omfatte både drift og etablering, uten å være prosjektbasert eller tidsbegrenset.»

Merknad om heldigitale fritidsklubber

«Komiteen viser til den økende betydningen av heldigitale fritidsklubber som trygge og organiserte møteplasser for barn og unge, og merker seg at slike tilbud for mange utgjør det eneste reelle fritidsalternativet. Komiteen understreker at heldigitale fritidsklubber kan bidra til økt inkludering av barn og unge som av geografiske, funksjonelle eller psykososiale årsaker har begrensede muligheter til å delta i fysiske fritidstilbud. Komiteen mener på denne bakgrunn at heldigitale fritidsklubber er et viktig supplement til fysiske fritidsklubber, og fremhever behovet for at regjeringen følger utviklingen på feltet og legger til rette for videre utvikling av slike tilbud gjennom egnede økonomiske virkemidler.»

Statlig finansiering av fritidsklubber

Ungdom og Fritid er positive til at fritidsklubbenes arbeid med digitale aktiviteter omtales i kapittel 8.1. Fritidsklubbene bidrar til å gjøre digitale fritidsaktiviteter mer tilgjengelige og sosiale. Samtidig utformes tilbudene ofte i tett samarbeid med barn og unge selv, noe som gir de reell medvirkning i utviklingen av egne digitale fritidstilbud.

Ungdom og Fritid savner imidlertid en tydeligere vektlegging av betydningen av digital kompetanse blant ungdomsarbeidere i stortingsmeldingen. Selv om det i kapittel 7.2.3 understrekes hvor viktig digital kompetanse er blant ansatte i skole og SFO, mener Ungdom og Fritid at tilsvarende perspektiv i større grad bør løftes fram når det gjelder ansatte på fritidsklubber. NOVA-rapporten Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv understreker at ansatte i fritidsklubber kan ha avgjørende betydning for barn og unge, særlig for dem som befinner seg i sårbare livssituasjoner. For mange unge er fritidsklubben det eneste stedet hvor de møter trygge voksne uten et formelt autoritetsforhold.

Ungdom og Fritid ønsker å understreke at finansieringssituasjonen er den største utfordringen fritidsklubbfeltet står overfor i dag. De fleste fritidsklubber er kommunalt forankret, og mange opplever kutt eller nedleggelser som følge av en krevende kommuneøkonomi. Ifølge tall fra SSB ble 26 fritidsklubber lagt ned i 2024, og nærmere 30 prosent av Ungdom og Fritids medlemsklubber rapporterer høsten 2025 at de frykter kutt eller nedleggelse.

For at fritidsklubber skal kunne opprettholde og videreutvikle tilbudet som trygge, inkluderende og tilgjengelige møteplasser innen gaming og datakultur, er det behov for forutsigbar statlig finansiering. Ungdom og Fritid mener dette bør skje gjennom en egen tilskuddsordning eller som del av en tverrsektoriell tilskuddsordning for forebyggende tiltak for barn og unge. For nærmere detaljer rundt alternativene, se til høringsinnspillet fra Ungdom og fritid til Tro på Framtida.

Heldigitale fritidsklubber

Ungdom og Fritid har i dag flere heldigitale fritidsklubber som medlemmer, og forventer at denne delen av feltet vil vokse i årene som kommer. I 2025 ble Ibelinprisen tildelt den heldigitale fritidsklubben Rubinen. Prisen har fått betydelig nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og synliggjør behovet for trygge, organiserte digitale møteplasser for barn og unge.

For mange barn og unge utgjør heldigitale fritidsklubber det eneste reelle fritidsalternativet. Barrierer for deltakelse i fysiske tilbud kan være geografiske, for eksempel i distrikter med lavt befolkningsgrunnlag, funksjonshindringer som gjør fysisk deltakelse vanskelig, eller psykososiale forhold som sosial angst eller utrygghet på fysiske møteplasser. For disse barn og unge er digitale fritidsklubber ofte den eneste muligheten til å delta i organiserte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.

Skal målet om like muligheter for deltakelse og videreutvikling av kulturell og digital infrastruktur i fritidsklubber, slik det er beskrevet i kapittel 8.1, realiseres i praksis, må dette også omfatte heldigitale tilbud. Ungdom og Fritid oppfordrer derfor komiteen til å be regjeringen om å følge utviklingen på feltet og legge til rette for videre utvikling av digitale og heldigitale fritidsklubber gjennom egnede økonomiske virkemidler.

Ungdom og Fritid – landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus – representerer over 700 fritidsklubber over hele landet. Rundt 3 000 ungdomsarbeidere jobber i klubbene, og omtrent 120 000 barn og unge bruker tilbudene jevnlig.

Stendi barnevern drifter barnevernsavdelinger i hele Norge, og har per i dag om lag 170 barn og unge som bor hos oss på oppdrag fra Bufetat. I tillegg har vi rundt 140 fosterhjem, bestående av spesialiserte fosterhjem hvor en av fosterforeldrene er frikjøpt, samt beredskapshjem.

Vi har lest stortingsmeldingen med stor interesse og støtter forslaget om 15-års aldersgrense for sosiale medier, tydeligere reaksjoner på kriminalitet som skjer på nett, samt ansvarliggjøring og regulering av teknologiselskapene. Vi støtter også forslagene om styrket nordisk og europeisk samarbeid, mobilfri skole og skjermråd til befolkningen generelt og foreldre spesielt.

I dette høringsinnspillet ønsker vi å belyse situasjonen for den gruppen barn og unge Stendi ivaretar som leverandør av barneverntjenester, og som ikke er omtalt særskilt i meldingen. Dette gjelder sårbare barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner eller fosterhjem, og som etter vår vurdering er særlig utsatt for noen av de mest negative sidene ved et digitalt samfunn.

Digitale krenkelser, seksuelle overgrep og kjøp av rusmidler via nettet, som omtales i meldingen fra side 41, utgjør etter vår erfaring større og mer komplekse risikoer for barn med allerede sårbar livssituasjon.

Økende digital sårbarhet blant barn og unge i institusjon

De siste årene har vi, i likhet med politiet og annen fagekspertise, sett en tydelig utvikling hvor enkelte av barna og ungdommene som kommer til barnevernsinstitusjoner er sårbare for å bli rekruttert til kriminelle miljøer og nettverk. For noen opprettholdes også kontakt med slike nettverk etter plassering i institusjon, og denne kontakten foregår i økende grad digitalt.

Dette gjør temaet i meldingen barn og unges digitale hverdag særlig relevant for barnevernsinstitusjoner.

Foreldrekontroll som forebyggende tiltak, og barrierer i dagens regelverk

Stortingsmeldingen omtaler bruk av foreldrekontroll i kapittel 6 som et sentralt forebyggende og beskyttende tiltak for foreldre. Vi ønsker derfor å løfte frem at den samme muligheten i dag ikke kan benyttes i barnevernsinstitusjoner, til tross for at behovet for forebygging og beskyttelse kan være enda større for denne gruppen barn.

Vurderinger av lovgrunnlag og personvern

Stendi har, sammen med Agenda Risk, vurdert personvernkonsekvensene ved bruk av foreldrekontroll basert på en tolkningsuttalelse fra Bufdir. Tolkningsuttalelsen åpner for at foreldrekontroll kan hjemles i barnevernsloven § 10-2. Det var imidlertid ikke gjort en fullstendig vurdering av personvernregelverket eller av hvordan ulike apper og leverandører behandler data.

Et sentralt funn er at dagens foreldrekontroll-løsninger fra Apple og Google innebærer at institusjonen blir behandlingsansvarlig for store mengder personopplysninger om barnet. Dette inkluderer aktivitetsdata, telefonlogger, posisjonsdata og i noen tilfeller tale- og lyddata.

Vår samlede vurdering er at bruk av foreldrekontroll ikke kan gjennomføres på en lovlig måte i barnevernsinstitusjoner slik løsningene er utformet i dag, av blant annet disse grunnene:

1. Behandlingen av personopplysninger er langt mer omfattende enn nødvendig for det saklige formålet, noe som i seg selv gjør behandlingen ulovlig etter personvernregelverket.
2. Institusjonen risikerer å bryte taushetsplikt og personvernlovgivning ved å dele sensitiv informasjon om svært sårbare barn med eksterne tjenesteleverandører.
3. Foreldrekontroll er utviklet for privat bruk av foresatte, og det finnes ingen mulighet for virksomheter å regulere behandlingen gjennom databehandleravtaler.

Vi mener derfor at adgangen til å bruke foreldrekontroll bør utredes og avklares av offentlige myndigheter slik at praksis blir lovlig, forutsigbar og likt praktisert på tvers av leverandører av institusjonsplasser.

Alternative tiltak i institusjoner

Ved Stendis barnevernsavdelinger arbeider vi miljøterapeutisk og relasjonsbasert i det daglige, også når det gjelder veiledning knyttet til digital bruk og sosiale medier. Vi vurderer likevel at foreldrekontroll vil være mer inngripende enn enkelte alternativer – slik som inndragning av telefon ved konkret mistanke. Samtidig er dagens lovgrunnlag for inndragning begrenset, og tiltaket kan være svært inngripende for barnets kontakt med familie og nettverk.

Ny hjemmel fra 2026 – behov for praktisk støtte og kompetanse

Fra januar 2026 trer en ny hjemmel i kraft som gir barnevernsinstitusjoner adgang til å gjøre innsyn i innholdet på barns mobiltelefoner ved begrunnet mistanke om fare. Dette er en lovendring vi stiller oss positive til. Samtidig reiser den viktige praktiske og faglige utfordringer:

• Ungdom kan nekte å oppgi kode eller biometrisk innlogging.
• Medarbeidere må ha tilstrekkelig kompetanse til å vite hva de skal se etter, og til å håndtere apper med egne passord eller skjulte funksjoner.
• Det er behov for systematisk opplæring, oppdaterte rutiner og tydelig praksis på tvers av institusjoner.

Det er forespeilet at Bufdir vil utvikle en felles opplæringspakke for alle barnevernsinstitusjoner. Dette støtter vi sterkt, og vi mener denne bør ses i sammenheng med forslagene i stortingsmeldingen.

Det foreslåede forbud mod sociale medier for unge under 15 år er et vigtigt skridt mod at styrke den digitale sikkerhed. Snapchat støtter intentionerne bag forslaget og vil fortsat samarbejde med norske myndigheder og interessenter. Ved at fastholde undtagelsen for digitale beskedtjenester og indføre interoperabel, privatlivsbevarende aldersverifikation på enheds- eller operativsystemniveau kan Norge skabe et afbalanceret og effektivt system, der beskytter børn og unge, samtidig med at deres mulighed for at kommunikere privat og sikkert med venner og familie bevares.

Selvom udkastet til loven fastsætter de overordnede målsætninger - forbedret digital sikkerhed, begrænsning af skadeligt indhold og styrket ansvarlighed blandt teknologivirksomheder - indeholder det få detaljer om implementering, herunder verifikationsmetoder, tilsyn eller håndhævelse. Forslaget inkluderer en foreløbig undtagelse for digitale beskedtjenester som en måde at sikre omfattende beskyttelse af unge teenagere, samtidig med at deres sociale sammenhængskraft og stadig mere sociale liv opretholdes.

Snapchat støtter sikkerhed og privatliv

Snapchat støtter den overordnede ambition om at forbedre den digitale sikkerhed for unge og er enig i begrundelsen for skærpede beskyttelsesforanstaltninger i relation til indhold, kontakter og kommerciel eksponering. Samtidig afhænger lovudkastets effektivitet af en klar sondring mellem højrisiko sociale medieplatforme og digitale beskedtjenester. Snapchat hilser regeringens anerkendelse af denne sondring velkommen og bekræfter, at tjenesten bør falde ind under definitionen for digitale beskedtjenester.

En vigtig undtagelse for digitale beskedtjenester

Snapchat er ikke som andre sociale medier. Snapchat blev skabt som et alternativ til traditionelle sociale medieplatforme på et tidspunkt, hvor disse i stigende grad udviklede sig til popularitetskonkurrencer baseret på offentlige likes og kommentarer samt store mængder følgere. Fra starten blev Snapchat bygget på sletning som standard, privatliv og ægte forbindelser mellem venner og familie i den fysiske verden. Snapchat åbner direkte til kameraet, fokuserer på private udvekslinger mellem personer - der allerede kender hinanden, og er ikke afhængig af offentlige feeds, likes eller antal følgere. Profiler for brugere under 16 år kan ikke være offentlige, og alle konti er private som standard. Man kan ikke modtager beskeder uden gensidigt accepteret venskab.

Sikkerhedsorienterede funktioner - herunder sletning som standard, begrænset synlighed, proaktive advarsler, aldersgrænser for indhold og stærke begrænsninger på reklamer rettet mod mindreårige - reducerer risikoen forbundet med umodereret indhold, uønsket kontakt, social sammenligning og kommerciel målretning. Uafhængig forskning og norske brugsdata viser konsekvent, at Snapchat primært fungerer som en beskedtjeneste, især blandt teenagere og unge voksne.

Snapchat i Norge

Snapchat spiller en betydelig rolle i dagligdagen for familier, venner og sociale fællesskaber i Norge og er en af de mest anvendte digitale beskedtjenester i landet. I Norge er mere end 60% af Snapchats brugere over 25 år. For studerende (13-27 år) bruges Snapchat til at holde kontakt med venner og familie; data viser, at 73% af denne gruppe bruger Snapchat til at “holde kontakt med venner/familie”, hvilket er mere end dobbelt så højt som for andre platforme. (Alter Agents: "How We Snap", 2024)

Sidstnævnte undersøgelse viste også, at:

• 92% af norske brugere benytter chatfunktionen, når de åbner Snapchat,
• 83% bruger kameraet,
• 74% ser Stories (Indhold tilgængeligt for en brugers venner og følgere - ikke fremmede),
• 48% bruger Discover (verificerede forfattere, der deler længere indhold), og
• kun 16% bruger Spotlight (brugergenereret indhold delt offentligt).
  Indhold på Spotlight gennemgår både AI-moderation og eventuelt menneskelig gennemgang, før det foreslås til platformens forstærkning; der screenes ikke kun for ulovligt indhold, men også for indhold, der strider mod Snapchats fællesskabsregler. Dette gør det muligt for Snapchat at moderere og kuratere et ansvarligt, sikkert og kreativt feed.

I Norge anvendes Snapchat derudover også af en bredere brugergruppe end i andre nordiske lande (63,9% af den digitale befolkning, mod et gennemsnit på 42,6% i Danmark/Sverige/Finland), hvilket gør det til en af de foretrukne beskedtjenester for familier og venner i alle aldre - et de facto alternativ til SMS.

En pan-nordisk tilgang

Vi opfordrer beslutningstagere i hele Norden til at lade sig inspirere af hinanden for at undgå flere forskellige regulatoriske rammer for aldersgrænser på sociale medier. Regulativ fragmentering vil udfordre både håndhævelse, efterlevelse og brugerbeskyttelse.

Norge er i øjeblikket længst i sin lovgivningsproces, tæt fulgt af Danmark. Vi opfordrer derfor den norske regering og Stortinget til at overveje elementer fra det danske forslag - især modellen for forældresamtykke, som tilbyder en mere fleksibel og inkluderende tilgang, samtidig med at beskyttelsen af børn og unge online styrkes gennem den øgede forældreinddragelse.

Position om aldersverifikation

Snapchat støtter stærke, interoperable løsninger til aldersverifikation, som beskytter privatlivet og kan anvendes bredt af familier. De nuværende app-for-app systemer er indgribende, usikre, inkonsistente og lette at omgå. Et system på device-, appstore el. operativsystem-niveau vil bedre og mere sikkert beskytte mindreårige, reducere overførsel af følsomme data og skabe en ensartet, forståelig ramme på tværs af tjenester. Denne tilgang vinder opbakning blandt europæiske og internationale tilsynsmyndigheder, og Snapchat arbejder aktivt på integration med OS-baserede alderssignaler for at muliggøre en sådan model i praksis.

Regulatorisk klarhed og rækkevidde

For at loven kan være proportionel og fremtidssikret, bør dens anvendelsesområde knyttes til de strukturelle risici, der definerer sociale medier - offentlig publicering, algoritmisk forstærkning, åbne netværk og viralt indhold. Digitale beskedtjenester, selv dem med begrænsede og modererede offentlige funktioner, skaber ikke tilsvarende systemiske risici. Undtagelsen for beskedtjenester bør derfor bevares og præciseres for at sikre teknologineutralitet. Under denne ramme bør Snapchat anerkendes som en digital beskedtjeneste i overensstemmelse med afsnit 5.2.2 i forslaget.

Snapchat ser frem til en god og konstruktiv dialog i det videre arbejde med at beskytte unge menneskers  rettigheder og trivsel, og takker Stortinget for deres fortsatte indsats og opmærksomhed på dette område.

Forbrukerrådet er forbrukernes interesseorganisasjon.  

Forbrukerrådet er glade for at politikerne i Norge nå viser vilje til å sikre barn en tryggere oppvekst i et digitalt samfunn, og for at det i ‘Plan for Norge’, står at regjeringen skal arbeide for internasjonale regler for å beskytte barn på nett og i sosiale medier.  

Eksempler på viktige tiltak som innføres nasjonalt, er mulighet for sanksjoner for brudd på god markedsføringsskikk og reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn, samt implementering av forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act). Dette, i kombinasjon med den foreslåtte økte aldersgrensen for sosiale medier, er imidlertid ikke tilstrekkelig for å beskytte barn på nett og i sosiale medier.  

Forbrukerrådet mener at det også er nødvendig å: 

• Forby overvåkningsbasert markedsføring  

• Sikre mer effektiv håndheving av regelverk som skal beskytte barn 

• Hindre skjult markedsføring, manipulering og avhengighetsskapende mekanismer 

• Ivareta barns digitale forbrukervern bedre i skolen 

Overvåkningsbasert markedsføring må forbys 

Overvåkning og misbruk av personopplysninger gjør det mulig å identifisere sårbarheter. Manipulerende design, avhengighetsskapende mekanismer, målrettet markedsføring og tilpasset innhold bidrar til å holde barn (og voksne) limt til skjermen. Dette er kjernen i forretningsmodellen på internett, og som er spesielt skadelig for barn og unge. 

Forbrukerrådet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Redd Barna, Press, Amnesty International Norge og Unicef krevde derfor 19.06.2025 i et brev til Barne- og familieministeren utfasing av overvåkningsbasert markedsføring.  

Vi pekte på problemer knyttet til selve forretningsmodellen, hvor barn og unges psykiske helse trues av manipulerende markedsføring og algoritmestyrt eksponering for skadelig innhold, hvor likestilling og mangfold svekkes gjennom forsterkning av kjønnsstereotypier og fasilitering av digital vold. Samtidig utfordres demokratiet av hatprat, polarisering og desinformasjon, og samfunnssikkerheten settes i fare gjennom uhemmet datadeling og målrettet manipulering. 

Brevet har støtte fra en rekke fagfolk og organisasjoner som Den norske legeforening, Barnesykepleierforbundet, Inga Strümke og Maja Lunde. 

I forbindelse med implementering av forordningen om digitale tjenester i Norge kommer det et begrenset forbud mot å rette overvåkningsbasert markedsføring mot barn. Bestemmelsen innebærer ingen garanti for at barn ikke utsettes for massiv kommersiell overvåkning, for eksempel fordi selskapene ikke vet at brukeren er et barn, eller fordi tjenesten faller utenfor virkeområdet til forordningen (som for eksempel frittstående nettbutikker, mange spill, og noen apper slik som kalkulatorapper). Den beste måten å beskytte barn på, er derfor å beskytte alle gjennom et generelt forbud. 

Håndhevingen er for lite effektiv  

I møte med en realitet der mange kommersielle aktører bryter loven og barns rettigheter på nett, må politikerne snarest sikre at tilsynsmyndigheter har både hjemler og ressurser til å håndheve regelverket som skal beskytte barn på en mer effektiv måte.  

Innstrammingene som er innført i 2025 der tilsynsmyndighetene kan gi sanksjoner for brudd på god markedsføringsskikk og reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn er viktig, men ikke tilstrekkelig. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet, Kreftforeningen, Redd Barna, Barneombudet, Forbrukerrådet, Unicef, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Press og Amnesty International Norge fremmet derfor fem krav til regjeringen 26.05.2025:  

1) Ansvar for å håndheve barns rettigheter må plasseres hos tilsynsmyndigheter med sanksjonsmuligheter.  

2) Det må være en reell risiko for avskrekkende økonomiske sanksjoner, spesielt i saker som gjelder barn.  

3) Klageordningene må tilpasses barn.  

4) Skjevheten ved at næringslivet har større mulighet til å få overprøvd vedtak enn de som ivaretar barns rettigheter, må rettes opp.  

5) Tilsynsmyndigheter som håndhever barns rettigheter, må sikres tilstrekkelige ressurser. 

For å sikre reell risiko for sanksjoner ved lovbrudd (punkt 2), mener Forbrukerrådet at det er avgjørende at restene av den såkalte ‘forhandlingsmodellen’ fjernes i tråd med Forbrukertilsynets anbefaling i brev til Barne- og familiedepartementet i april 2025. I dag må Forbrukertilsynet veilede først, tross dokumenterte og alvorlige lovbrudd. Forbrukertilsynet omtaler dette som ‘en reell skranke for effektiv håndheving av forbrukervernreglene’, og skriver at dette gir en ‘uberettiget økonomisk fordel’ til ’virksomheter som bevisst bryter regelverket’. 

For å fjerne skjevheten ved at næringslivet har større mulighet til å få overprøvd vedtak (punkt 4), er det dessuten avgjørende at Forbrukertilsynet og Datatilsynet får søksmålsadgang i viktige prinsipielle saker.  

Hindre skjult markedsføring, manipulerende design og avhengighetsskapende teknikker 

I tillegg til at håndhevingen av dagens lovverk må bli mer effektiv, trengs tiltak for å dempe reklametrykket mot unge.  

Forbrukerrådet har dokumentert at det er svært vanskelig å skille markedsføring og annet innhold i sosiale medier, spesielt når det gjelder innhold fra influensere. Dette til tross for at Forbrukertilsynet har utarbeidet en tydelig veileder. I influensermarkedsføring blandes reklame med sosialt fellesskap, underholdning og det som oppleves som et glimt inn i noens privatliv. Når disse elementene kombineres, skaper det et skjult kommersielt press om å kjøpe mer, ofte i kombinasjon med problematiske kroppsbilder som rammer ungdom spesielt hardt. Forbrukerrådet har derfor fremmet et forslag om at all innholdsmarkedsføring i sosiale medier, inklusive influensermarkedsføring, skal merkes tydelig på selve innholdet, etter modell av «retusjert person»-merket til Forbrukertilsynet. 

Digitale tjenestetilbydere benytter ofte mekanismer som varslinger eller «streaks» for å sikre at brukere, inkludert barn, kommer tilbake til plattformene. Andre triks brukes deretter for å holde barna limt til skjermen. For eksempel anvender mange plattformer for deling av videoer en automatisk avspillingsfunksjon, som viser brukerne en ny video uten at de trenger å aktivt be om det. Slike avhengighetsskapende mekanismer blir bevisst benyttet for å fremskynde vanedannende atferd, og barn er spesielt utsatt. 

Forbrukerrådet har dokumentert hvordan enkelte utstrakte praksiser innenfor gaming kan være veldig skadelig for forbrukere, og spesielt unge. Lootbokser finnes i digitale spill av alle slag, og er mysteriepakker med digitalt innhold. Forbrukere bruker ekte penger for å motta in-game innhold som gir fordeler videre i spillet, eller som fungerer som kosmetisk tilbehør til spillfiguren. Det kan være våpen, såkalte «skins» eller spillets egen virtuelle valuta. Lootbokser utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet, benytte manipulerende mekanismer og profittere på sårbare forbrukergrupper. Basert på markedets enorme størrelse – og det store antallet forbrukere som påvirkes – burde regulering og oppfølging av denne bransjen være høyt på agendaen.  

Norge må derfor tydelig på banen i prosessen med Digital Fairness Act i EU for å få på plass strengere internasjonal regulering av influensermarkedsføring, manipulerende design, avhengighetsskapende mekanismer og loot-bokser i spill. Norge bør i tillegg, der det er mulig, gå foran og regulere nasjonalt. 

 
Barns digitale forbrukervern er ikke godt nok ivaretatt i skolen 

Stortinget må sørge for at digitaliseringen i skolen tar bedre hensyn til barns forbukervern.  Regelmessig rapporteres det om personvernbrudd, utilstrekkelig sikkerhet og massiv digital markedsføring mot elever helt ned på første trinn. Nasjonalt testsenter, innstramming av kravene for reklame i opplæringsloven og vurdering av alternative plattformer er tiltak som kan forbedre situasjonen.  

KS viser til at kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i å bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge, blant annet som ansvarlig for skole, barnehage og andre viktige tjenester og som arbeidsgivere for ansatte i disse tjenestene. Et bredt kunnskapsgrunnlag viser at ny teknologi både gir positive muligheter og skaper utfordringer for en god oppvekst, jfr. bla utredningene fra medieskadelighetsutvalget (NOU 2021:3) og skjermbruksutvalget (NOU 2024:20).  

KS har på vegne av kommuner og fylkeskommuner iverksatt en rekke tiltak for å bidra til en tryggere digital oppvekst, med vekt på tiltak som ivaretar personvern, informasjonssikkerhet og beskyttelse mot skadelig innhold. Videre har Regjeringen og KS i fellesskap utarbeidet en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skole og barnehage, med mål om å styrke elevenes og de ansattes digitale kompetanse, samtidig som det utvikles tryggere og bedre digitale læringsmiljø.  KS mener det er viktig å følge opp denne strategien og styrke implementeringen av de konkrete tiltakene, slik det redegjøres for i det følgende. 

 KS - SkoleSec 

Siden oppstarten i mai 2020 har KS sitt SkoleSec-prosjekt hatt som mål å styrke kommunesektorens arbeid med personvern og informasjonssikkerhet «Sammen om tryggere digitale læringsmiljø». Prosjektets overordnede ambisjon er å bidra til at hver enkelt elev får ivaretatt sin rett til frihet og privatliv i en stadig mer digitalisert skolehverdag samtidig som hver enkelt lærer kan utføre god digital pedagogikk og didaktikk med innrammede og gode ressurser. Under presenteres i korte trekk viktige delprosjektet som del av SkoleSec sin portefølje. 

Personvernkonsekvensvurdering av Microsoft 365 og Kunstig intelligens i Google 

SkoleSec har også tatt initiativ til og gjennomført flere nasjonale personvernkonsekvensvurderinger (DPIA-er) av digitale løsninger som brukes i skolen. Blant de viktigste er vurderingene av Google Workspace for Education, bruk av kunstig intelligens i digitale læremidler, og den pågående nasjonale vurderingen av Microsoft 365. Disse arbeidene har vært avgjørende for å sikre at sentrale digitale tjenester ivaretar elevenes rettigheter i tråd med personopplysningslov og personvernforordningen (GDPR). 

Veiledertjeneste i samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk 2025 -2026 

Gjennom tett samarbeid med de regionale digitaliseringsnettverkene har prosjektet også utviklet et veilederprosjekt som gjør det enklere for kommuner å omsette regelverk og prinsipper til praktisk arbeid lokalt. Disse samarbeidene har bidratt til en mer samordnet og kompetent praksis på tvers av kommuner, fylkeskommuner, skoler og skoleeiere. 

BRUK – Pilotering av bruksbaserte betalingsmodeller for digitale læremidler 

Bruksbaserte betalingsmodeller for digitale læringsressurser (BRUK) er et pilotprosjekt som ser på virkninger av nye, mer fleksible måter å anskaffe kvalitetssikrede digitale læremidler og læringsressurser. Modellene er allerede implementert i Osloskolen, og KS vurderer nå hvorvidt dette vil være hensiktsmessig å tilby som en nasjonal modell. Modellene skal bygge opp under at det er målet om at læringsaktivitetene og elevenes behov som styrer valg av læremidler - samtidig som man skal være trygg på at vurderinger av blant annet personvern og informasjonssikkerhet er gjort av løsningene som er tilgjengelig for elevene.  

Forskning og utforsking på gode rammer for trygg bruk av KI til læring 

AI LEARN er ett av seks nasjonale senter for kunstig intelligens, og det eneste med særskilt fokus på læring. KS har et sentralt ansvar i senteret, blant annet ved å lede arbeid knyttet til verktøy og metoder for å ivareta krav til høyrisiko kunstig intelligens, samt sandkasse for teknologi og praksis; en arena for anvendt forskning og kontrollert utprøving. AI LEARN skal ha særlig fokus på å ivareta ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens, innen opplæring og utdanning. 

Etablering av nasjonal støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming 

Et sentralt tiltak i den nevnte strategien utarbeidet av Regjeringen og KS, er etableringen av en nasjonal støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i oppvekst- og utdanningssektoren.  Denne tjenesten markerer et viktig steg mot en helhetlig og bærekraftig struktur for nasjonal støtte til vurderinger og kompetansedeling. KS understreker betydningen av at ordningen blir etablert raskt, og at det bevilges tilstrekkelige midler til implementering.  

Høring om endringer i læreplanen knyttet til bruk av digitale enheter 

KS har i denne høringen vist til opplæringslovens formål og støtter at digitale ferdigheter videreføres som en grunnleggende ferdighet på alle trinn, også 1.–4. trinn, innenfor trygge pedagogiske rammer som bidrar elevenes læring og beskytter mot skadelig innhold. KS mener at dette bør formuleres slik i læreplanverket; For elever på 1.–4. trinn er det særskilt viktig at bruken av digitale enheter skjer bevisst, innenfor trygge og gode rammer, og ikke dominerer undervisningen. 

Endring av personopplysningslovens §5 om heving av alder for samtykke 

KS støtter målet om bedre vern av barn. Heving av aldersgrensen vil kreve en løsning for aldersverifisering, og en løsning som samtidig ivaretar barnets personvern på en god måte.  KS viser også til betydningen av andre tiltak, som å styrke digital kompetanse, inkludert håndteringskompetanse og motstandskraft mot påvirkning, i tråd med europeiske initiativer som Digital Services Act. 

Press – Redd Barna Ungdom er Norges eneste barne- og ungdomsorganisasjon som utelukkende jobber for å ivareta barns rettigheter. Vi tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste i vår politikk. Vi har 750 medlemmer og driver både aktivitet og politisk påvirkning med våre 15 lokallag over hele landet, i tillegg til direktemedlemmer.

Generell kommentar til stortingsmelding
Digitale fl ater spiller en enorm rolle i livet til barn og ungdom i dag. Internett gir barn muligheten til å bygge vennskap, gjøre skolearbeid, fi nne fritidsinteresser og åpne sitt verdenssyn, men det har også sine negative aspekter. Dette feltet har utviklet seg raskt, og er fortsatt i endring, noe som gjør det vanskelig å vite hva som er barnets beste. Dermed er det ekstra viktig å slippe til barns egne meninger i samtalen. Regjeringen har dannet en god kunnskapsbasis og tatt fram mange gode punkter, til tross for den nåværende manglende forskningen på feltet. Vi takker for å kunne gi innspill til denne omfattende og viktige stortingsmeldingen.

Aldersgrense
Press - Redd Barna Ungdom stiller seg fortsatt mot økningen av aldersgrensen for sosiale medier. Dette er på grunn av at den strider med barns ytrings- og informasjonsfrihet, skaper problematisk infrastruktur som ødelegger for anonymitet, og at det ikke forbedrer vilkårene til barn som er over aldersgrensen. I stedet er det mange andre tiltak som trenger politisk vilje bak seg, som gjør internettet tryggere for barn, om ikke for alle sammen.

Vi er enige i at vi må stille tek-gigantene til ansvar, men dette må ikke gå på bekostning av barn og unge selv. Utestenging er ikke synonymt med trygghet. Snarere kan det bli enda skumlere for en 15-åring å begi seg på et farvann som enda ikke er egnet for dem. Aldersgrensen vil dytte startstreken fremover, men vi opplever at den vil skjerme for de grunnleggende problemene med plattformene som sitter igjen. Alle barn fortjener å vokse opp under trygge vilkår, og det er vår jobb å kjempe for dette.

Markering av KI-genering
Misinformasjon, propaganda og polariserende innhold er allerede godt kjente samfunnsproblem, men med utbredelsen av stadig mer overbevisende generative KI-systemer, kommer det til å bli et langt større samfunnsproblem enn tidligere tenkt mulig.

Den generelle befolkningen, men kanskje spesielt barn trenger vern mot misinformasjon. Et av de mest effektive og enkle tiltakene er lovpålagte krav om markering av all KI-generert materiale. KI-forordningen fra EU stiller allerede krav til at modeller skal selv markere generert materiale og i kapittel 9 formidler regjeringen at den vil “vurdere merkeplikten for retusjerte bilder i markedsføringsloven, sett i lys av bruken av KI-genererte bilder i reklame”. Press stiller seg bak et lovforslag om markering av KI i reklame, men selv om dette er et steg i riktig retning, er det enda ikke nok.

Brukere kan fortsatt lett redigere materialet for å skjule at det er KI-generert før det legges ut. Dermed trengs det at fl ere aktører blir ansvarliggjort for markering for å bevare pålitelighet, trygghet og demokratiets funksjon. Sosiale medieplattformer må også stå ansvarlig for at dette innholdet er deklarert, ikke bare for å beskytte barn, men også det generelle samfunnet som de vokser opp i og en dag vil overta.

Appers manipulerende design
Dagens apper er designet for selskapers profi tt; ikke for folkets beste. Forretningsmodellen er kontinuerlig distraksjon og tidssløseri. Manipulerende design gjør det vanskeligere for brukere å foreta ansvarlige valg når det kommer til skjermtid og valg av innhold. Et eksempel er Snapchat, en plattform som benyttes av nesten alle norske ungdommer. Plattformen brukes til blant annet klassechatter, deling av innhold og meldings- og bildeutveksling mellom venner og bekjente. Noe av det problematiske med appen er tilbudet av kortform-videoer og en endeløs feed, som har ingenting med kommunikasjon mellom venner å gjøre. Man blir fanget i et design ment for å maksimere skjermtid, koste hva det koste vil. Brukere må kunne slippe fristelsen av dette, dersom de ønsker det.

Retten til å kunne redigere, dempe, eller velge bort manipulerende designelementer i deres grensesnitt er et tiltak som gir folk bedre grunnlag for å danne gode vaner og forhold til skjermbruk.

Overvåkningsbasert markedsføring
Barndommen er en fase av livet hvor man danner seg grunnleggende erfaringer som påvirker en livet ut. Det er en sårbar tid, men også en fase hvor man utforsker og fi nner seg selv. I søken etter hvem de er, vil barns identitet allerede være klart defi nert av selskapene som profi tterer av dem. Barn trenger muligheten til å utforske under trygge rammer, både fysisk og digitalt.

Barn har rett til privatliv og beskyttelse, derfor er det helt nødvendig at barn ikke er offer for overvåkningsbasert reklame. Mengden data som samles om barn og unge i dag er uansvarlig, spesielt satt i perspektiv med hvordan denne dataen kan settes sammen for å avdekke personlig og sensitiv informasjon. På bakgrunn av dette ser vi det nødvendig å lovfeste at barn skjermes fra overvåkningsbasert reklame.

Hyperion er den nasjonale paraplyorganisasjonen for frivillige og demokratiske barne- og ungdomsforeninger som representerer det man kan kalle utradisjonelle fritidsinteresser og kulturuttrykk. Begrepene vi bruker for å betegne våre interesseområder er fantastiske fritidsinteresser og nerdekultur, og kan kort oppsummeres som å omfatte fantasi, kreativitet og spill. Våre medlemmers aktivitet og interesser er blant annet dataspill og digital kultur, bordspill, rollespill, cosplay, laiv og mer.

Generelt

Regjeringen fortjener ros for å ha lagt ned en god innsats og vist stort engasjement for barn og unges trygghet i den digitale verden, både for arbeidet gjort i forrige stortingsperiode og engasjementet vist i starten av den nåværende perioden.

Selv om Hyperion er uenig i noen av tiltakene som er foreslått, har regjeringens arbeid og synliggjøring av temaet løftet viktige diskusjoner opp i både medier og i folks bevissthet. Uavhengig av standpunkter er det diskusjoner som er viktige å ta, som var på overtid å ta, og som det er ekstra viktig at vi fortsetter med.

Hyperions overordnede holdning er at trygghet på nett, spesielt for unge, må basere seg på deltakelsen og tilgjengeligheten man i dag ser på alle digitale flater. At fokuset må være å trygge plattformer og sider til å tilstrekkelig beskytte barn og unge, men ikke begrense deres tilgang på sosiale møteplasser eller hjelpsomme verktøy. Beskytte, ikke begrense.

Lootbokser

Regjeringen må starte det faktiske arbeidet med å regulere lootbokser for kjøp av ekte penger i dataspill. Stortinget vedtok i april 2025 at regjeringen skulle undersøke dette, en prosess som dessverre virker å ha blitt trenert hittil. Dette er reguleringer som haster, da det er vist tydelige sammenhenger mellom kjøp av lootbokser og pengespillproblemer senere i livet. Her er det også gode eksempler på lovgivning og reguleringer fra andre land, mange europeiske, på tiltak som i det minste er en start for å få bukt med problemstillingen. En EU-regulering vil naturligvis favne bredest, men det er godt rom for nasjonale bestemmelser i påvente eller tillegg av det.

Det er viktig at slike reguleringer ikke begrenser tilgangen til spill, men fjerner muligheten for høyt og usikker pengebruk inne i spillene. Her er det både selve pengespillfunksjonene, lootboksene, å ta tak i, i tillegg til den manipulerende praksisen spillselskapene fører for å sørge for at spillerne bruker mest mulig penger. 

Dataspill er den desidert største fritidsinteressen blant barn og unge og det alene er grunn nok til at vi ikke kan tillate gamblingelementer og stor-kommersialisering av en så ekstremt viktig fritidsarena.

Aldersgrense i sosiale medier

Den foreslåtte aldersgrensen er det eneste tiltaket i nyere tid som aktivt går inn for å begrense en ganske stor samfunnsgruppe sin tilgang på medier og plattformer. Dette mener vi er feil vei å gå, og at konsekvensene er potensielt mye større enn regjeringen virker å ha reflektert over. Hyperion har svart på selve høringen om aldersgrense for mer utfyllende svar enn i dette innspillet.

Forslaget om aldersgrense virker å være en ganske impulsiv reaksjon fra regjeringen, og en politisk vurdering for å vinne gunst hos bekymrede foreldre heller enn en gjennomgått evaluering av gode forslag til tiltak. Dette bærer også selve lovforslaget preg av, da det selv sier at det er usikkert om Norge i det hele tatt vil ha hjemmel til dette med innføringen av DSA. Samt at det er dårlig definert hva som skal omfattes av lovgivningen og at det virker ganske uvisst hvor bredt den vil treffe.

Hyperion mener et slikt tiltak blir alt for begrensende for barn og unge og legger “skylda” og ansvaret på dem og foreldrene, istedenfor å legge det på tilbyderne av ulike tjenester. Det er her fokuset og innsatsen burde legges ned; på å gjøre plattformene tryggere for alle, spesielt for barn og unge. 

Digital fritid

Meldingen snakker fint om at digitale fritidsinteresser som dataspill er viktig for ekstremt mange barn og unge. Vi er takknemlige for anerkjennelsen av feltet, men savner tiltak knyttet til å gjøre disse aktivitetene tryggere og mer tilgjengelig. Møteplasser for digitale fritidsinteresser, og fritidsarenaer generelt, trenger mer og mer forutsigbar finansiering, og det er synd denne meldingen ikke formidler noen gode nyheter om det. Spesielt frivillige og medlemsstyrte aktører trenger bedre rammevilkår for aktiviteten de driver for tusenvis av barn og unge. Denne meldingen burde inkludert en plan om å opprette en støtteordning for sosiale dataspill-arrangementer, da det er total mangel på slike midler utenfor det et par organisasjoner selv fordeler. 

Regjeringens forslag om å øke aldersgrensen i personopplysningsloven vil i realiteten være en enorm begrensing for fritidsaktiviteter og organisasjonslivet til barn og unge. Begge de foreslåtte aldersgrense vil sterkt begrense muligheten til å informere om fritidsaktiviteter, og ny personvernslov vil utfordre barn og unges mulighet til å faktisk utøve organisasjonsfriheten sin fra 12 år. Dette er fordi det ofte er behov for f.eks. en e-post for å registrere seg i organisasjoner, og med lovforslaget vil ikke dette realistisk være oppnåelig uten innblanding fra foreldre. Også her virker det å mangle vurderinger på konsekvensene av de foreslåtte tiltakene, dette er også utdypet i eget høringssvar til lovendringen.

Konklusjon

Kort oppsummert er det faktum at denne meldingen i det hele tatt er presentert en positiv utvikling, og fokuset det har fått den siste perioden er viktig at man fortsetter å fremme. Likevel ligger man bakpå med tiltak som å regulere lootbokser og man mangler tiltak for å faktisk sikre trygge og tilgjengelige digitale fritidsinteresser. Dette ber vi Stortinget og regjeringen legge på bordet så fort som mulig. I tillegg ber vi om at forslagene til aldersgrense i sosiale medier trekkes tilbake til de i det minste er bedre utarbeidet, eller ideelt sett at man foreslår en annen løsning for å trygge de aktuelle plattformene.

Innledning

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) takker for muligheten til å gi innspill til denne stortingsmeldingen. Digitaliseringen i samfunnet påvirker både foreldre, elever, skolehverdagen og samhandlingen mellom skole og foresatte om opplæring og skolemiljø. FUG har levert høringssvar og innspill til flere av de arbeidene som ligger til grunn for meldingen, jf. boks 1.2. FUG har også deltatt i ulike prosesser relatert til temaet sammen med myndigheter og samarbeidspartnere.

Foreldre er den viktigste bidragsyteren til en trygg oppvekst for barn og unge. Dette gjelder også i et digitalt samfunn. Utviklingen i det digitale samfunnet går raskere og raskere. Som foreldre møter vi stadig nye utfordringer på en måte som er unik historisk sett. Når vi som samfunn har omfavnet digitaliseringen og vi i Norge endatil har satt oss som mål å være verdensledende på området, så forplikter det til å sørge for at alle i størst mulig grad blir med. Det er derfor avgjørende at det legges til rette for at foreldre kan følge den utviklingen som skjer i skoler, barnehager og samfunnet ellers. Skolen som fellesarena gir gode muligheter for å ruste våre barn og unge, men det er også av stor betydning at foreldre ikke «detter av lasset». Skolen står også i en sammenheng med de øvrige tjenestene som gjør at den kanskje vil være det viktigste knutepunktet for den samlede innsatsen for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

Vi er derfor glade for at en av de overordnede målsetningene i denne stortingsmeldingen er at Foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag. Dette er også helt nødvendig for at foreldre skal kunne oppfylle sin del av ansvaret som pålegges av opplæringslovens bestemmelse om at formålet med opplæringen skal skje «i samarbeid og forståing med heimen». Men det må også påpekes at det er minst like viktig at foreldre er like nysgjerrige og påkoblet barns digitale hverdag som deres fysiske hverdag.

Vi støtter også de øvrige overordnede målene i stortingsmeldingen, og vil særlig understreke målsetningen om at Barn og unge skal kjenne sine rettigheter og vite hvordan de kan være trygge på internett. Å gjøre gode valg for seg selv og de rundt seg er viktigere enn noen gang og fordrer ferdigheter og kunnskap som gjør barna i stand til dette. Derfor er også digital dømmekraft viktig å satse på i skolen. Som i det analoge samfunnet er det digitale samfunnet fullt av muligheter og farer. I takt med elevenes alder og modenhet er det viktig at de lærer å forholde seg til dette på en god måte. Parallelt med dette er det selvsagt også viktig at teknologien og det digitale markedet reguleres og dermed at teknologiselskapene holdes ansvarlige i tråd med den overordnede målsetningen Digitale tjenester, plattformer og markedsføring på internett er tilstrekkelig regulert og ivaretar barns rettigheter.

Merknader fra FUG til de tiltakene i stortinemeldingen som vi mener er særlig viktige

Styrke dialogen med foreldreutvalgene om bruk av digital teknologi i barnehager og skoler og i samarbeidet med hjemmene, inkludert å vurdere tiltak for å støtte skoler og FAU-er i arbeidet med å skape en trygg digital hverdag.

• Det er viktigere enn noen gang at skolene og kommunene følger opp medvirkning også rundt det digitale i tråd med Opplæringslovens §10-4. Vi ønsker selvsagt gjerne å delta i denne dialogen.
• Det er ikke nok at tiltak vurderes. Det må komme på plass.

Videreutvikle innholdet på foreldrehverdag.no for å styrke foreldres kompetanse til å ivareta barn i et digitalt samfunn, herunder ivareta barns rett til personvern

• Selv om det ofte er intuitivt og lett å forankre i sunn fornuft hvordan foreldre skal veilede, delta og sette grenser for barn og unges deltakelse i det digitale livet, så er det viktig at det gis tydelige råd som kan støtte foreldrene i de daglige utfordringene de møter. Det er viktig at det gjøres et konkret arbeid for å gjøre no kjent blant foreldre.
• Stortingsmeldingen fremmer foreldrenes rolle og ansvar. Det er viktig at dette blir basert på en kunnskapsbasert forståelse av den moderne foreldrerollen og at flest mulig foreldre gjøres i stand til å utøve ansvaret. Det kan være krevende for foreldre å henge med på det høye utviklin
• Kronikk fra forskere ved Høgskolen i Volda om foreldrerollen: https://www.smp.no/meninger/kronikk/i/Jb8yeJ/foreldre-har-ikke-sviktet-de-har-endret-seg

Legge til rette for økt internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling, for å utarbeide kunnskapsbaserte råd og anbefalinger om barns digitale oppvekst

• FUG mener at dette kan være nyttig og at det er noe som bør sees i sammenheng med tiltakene om innhenting av erfaringer med bruk av KI, også internasjonalt og tiltaket om å følge opp resultatene fra International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2023. Men det må også legges vekt på å videreutvikle disse undersøkelsene, slik at de enda bedre treffer en moderne forståelse av det teknologiske samfunnet og utviklingen som har skjedd i teknologi.

Gi fosterforeldre tilgang til digitale tjenester på vegne av barnet de har omsorgen for

• FUG støtter dette. Det er viktig at alle elever har samme mulighet til oppfølging fra informerte og involverte voksne (foreldre/foresatte); uavhengig av hjemmesituasjon.

Utvikle støtteressurser, veiledning og råd for bruk av KI i skolen

• Det er viktig at det i dette arbeidet legges fokus på elevers bruk, læreres bruk og bruken av KI inn mot foreldre og hvordan foreldre best mulig kan trekkes med på en måte som gjør dem i stand til å støtte opp om og følge med på skolens arbeid («foreldrepakke»).

Utrede hvordan skolen skal møte behovene for digitale ferdigheter, i lys av teknologiutviklingen, framtidige behov og kunnskap om barns digitale hverdag

• Det er avgjørende viktig at vi får et større politisk/strategisk arbeid som peker retning i forhold til hvordan samfunnet kan utvikle seg pga. KI og hvordan dette vil påvirke hvilke egenskaper, ferdigheter og kunnskap som elevene vil trenge når de er ferdige med skolen – og dermed si noe om hvordan framtidens fellesskole bør være organisert og hvilket innhold den bør ha.

Styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen til lærere i barnehage og skole

• Dette er åpenbart viktig. Samtidig er det et felt hvor utviklingen går utrolig raskt og derfor blir det avgjørende å finne riktig «nivå» på denne kompetansen så den ikke blir utdatert for raskt.

Følge opp utredningen om hvordan man best kan etablere en eller flere felles støttetjenester for ivaretakelse av personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og læringsressurser

• Dette mener vi er strengt nødvendig. Det er mange eksempler på at kommuner og skoler ikke har tilstrekkelig kompetanse, ressurser og/eller forståelse til å gjøre dette arbeidet godt nok. Samtidig er det avgjørende at slike støttetjenester har forankring og tillitt i sektoren.

Sikre åpenhet om algoritmer på digitale plattformer og hvordan tilsyn med leverandører kan gjennomføres

• FUG mener dette er viktig; dette er avgjørende for at foreldre og elever skal ha mulighet til å vite hvordan denne teknologien fungerer og hva det brukes til i skolen.

Utvikle og oppdatere veiledere og regelverket om reklame og kommersielt og skadelig innhold i skolen som svarer på utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen

• FUG mener dette er viktig. På dette området har det forekommet en del lovbrudd. Det er viktig for foreldre, elever og for tilliten mellom skolen og foreldrene at skolene er i stand til å følge loven. Det er viktig å få alle til å forstå at tekniske løsninger ikke kan ordne alt – at vi også her er avhengig av å utvikle god dømmekraft der vi selv gjør gode valg.

Styrke forskning og formidling om digital praksis i skolen gjennom forskningsprogram for digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole

• FUG støtter dette tiltaket og understreker at det er avgjørende at skole-hjem perspektivet ivaretas gjennom slik forskning.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.800 virksomheter med nær 65.000 årsverk.

Abelia representerer en stor bredde i norsk næringsliv som har en rolle i barns digitale oppvekst, blant annet teknologileverandører som skal utvikle og tilrettelegge for barns digitale liv, skoler som følger opp barns digitale læring og ideelle organisasjoner som følger opp barns særegne rettigheter.

Den digitale verden har i to tiår vært en integrert del av barn og unges liv. Internett og digitale tjenester gir muligheter for å lære, for nettverk og samhold, og for informasjon og ytring. Regjeringens ambisjon om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 er et tydelig signal på at det digitale vil få stadig større tilstedeværelse i samfunnet, også i barn og unges liv.

Vi anerkjenner at barn og unges bruk av nett og digitale tjenester er en krevende balansegang. Det finnes åpenbare uheldige sider ved tilgang på åpne informasjons- og kommunikasjonskanaler hvor alle kan publisere innhold, eksempelvis innhold som er uegnet for barn. Teknologi utvikler seg raskt, og nye digitale løsninger dukker opp fra hele verden. Forsøk på å begrense tilgangen til innhold gjennom politiske vedtak og regulering, har vist seg å ha begrenset effekt. Abelia mener derfor større vekt må legges på opplæring, kompetanse og utvikling av ønskede tjenester.

Mål, kunnskap og tiltak

Stortingsmeldingen fremhever som et hovedmål at "Myndighetene utvikler en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for barn og unges digitale oppvekst". Dessverre ser vi imidlertid eksempler på at initiativ fra andre relevante aktører ikke nevnes i meldingen, og flere av tiltakene mangler faglig forankring. Vi mener derfor det kunne vært brukt mer tid på utarbeidelse og koordinering, og tiltakene kunne vært bedre utredet. Abelia mener regjeringens politikk på barn og unges digitale oppvekst burde hatt tydeligere forankring i forskningsbasert innsikt og barns egne opplevelser.

Meldingen er heller ikke alltid presis i omtale av tiltak og virkemidler. Vi kan for eksempel lese at "Et godt eksempel på initiativ som gir ungdom en sterkere stemme i kommunene er den femårige satsingen Ung medvirkning som er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet". Satsingen er imidlertid en kunnskapsoppsummering, og ikke tiltak som i seg selv har effekt på barn og unges medvirkning. Det er dessverre svært begrenset med tiltak for å styrke barn og unges rett og mulighet til medvirkning, men flere overlappende tiltak for kartlegging av dette.

Skolens rolle

Skolen spiller en avgjørende rolle i barn og unges liv, både som læringsarena og som fellesskap, og skal forberede elevene på videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Gjennom å fremme faglig utvikling og sosial mobilitet, bidrar skolen til å utjevne forskjeller og styrke demokratiet.

For å møte et samfunn i rask endring, må også skolen være i utvikling. Den skal ikke bare svare på nye krav og forventninger, men også fungere som en motvekt til utviklingstrekk vi som samfunn ønsker å bremse. Skolens brede samfunnsoppdrag, som omfatter både danning og utdanning, forutsetter tett samarbeid med andre tjenester og aktører.

Digitale ferdigheter er en grunnleggende forutsetning for å delta i dagens samfunn, og må være med fra elevene begynner i skolen. Det må være opp til pedagoger og skoleledere å vurdere hvordan ulike læringsressurser skal brukes for at hver elev skal få best mulig tilpasset opplæring og mulighet til å hente ut sitt potensial.

Abelia er derfor positive til regjeringens tiltak for økt forskning på og opplæring i digitale verktøy i skolen. Samtidig er vi skeptiske til en utvikling med større grad av detaljregulering av skolehverdagen. Abelia mener:

• Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet og må derfor bygges og videreutvikles i hele utdanningsløpet. Bruken av digitale læremidler i skolen bør bestemmes av skoleledere og lærere.

Digitalt innhold

Abelia mener regjeringens forslag om en absolutt aldersgrense for sosiale medier vil begrense muligheten til å utvikle og tilby tryggere og tilpassede sosiale medier for barn og unge. Med økende alder får barn utvidede rettigheter, så vel som større handlingsrom, med tanke på innetider, fritidsaktiviteter og bruk av andre tjenester og produkter. Skjermes barna fra sosiale medier til de er 15 år, åpnes slusene når de fremdeles er sårbare unge, men uten den gradvise utviklingen og den veiledende hånd fra ansvarlige voksne. Det er viktig å sikre en gradvis og trygg tilnærming til digitale arenaer, der foresatte, skolen og samfunnet må være delaktig i å bygge digitale kunnskap, digitale dømmekraft og de digitale kjørereglene som del av  modningsreisen for barn og unge. Abelia deler NOU 2024:20s vurdering at aldersgrenser bør tilpasses den enkelte tjeneste.

Sosiale mediers innvirkning på barn og unges mentale helse er flittig debattert, og forskning viser til at negativ innvirkning kan være tilfellet hos noen. Samtidig viser også forskning at sosiale medier kan ha positiv innvirkning på mental helse for andre, mellom annet løftet av den internasjonale forskningsgruppen EU Kids Online. Kompleksiteten understreker behovet for mer målrettede tiltak heller enn absolutte grenser, og kontinuerlig forskning som følger den digitale utviklingens virkninger på barn og unge.

Som understreket i NOU 2024:20 kan streng aldersverifikasjon ha utilsiktede negative konsekvenser, for eksempel gjennom at det kan øke terskelen for barn til å rapportere om ubehagelig eller ulovlig innhold. Abelia mener:

• En absolutt aldersgrense på sosiale medier er et lite treffsikkert virkemiddel, med teknologiske og juridiske utfordringer. Forslaget er også til hinder for innovasjon og utvikling av alderstilpassede løsninger, og kan føre til innlåsingseffekter og redusert mangfold i tjenestetilbudet.
• DNS-blokkering har vist seg å være et lite effektivt virkemiddel, og videre utvidelse av dette tiltaket kan få konsekvenser for internettets infrastruktur.
• Lovgivning på digitale tjenester bør i størst mulig grad harmoniseres med Europa

Sivilsamfunnets rolle i oppveksten

Abelia er overrasket over at sivilsamfunnsorganisasjonenes store betydning for barns oppvekst i Norge ikke er tillagt særlig vekt i stortingsmeldingen. I organisasjonene opplever barn fellesskap, vennskap og læring. Organisasjonene arbeider også for barns rett til samfunnsdeltakelse og medbestemmelse, og rett til beskyttelse. Når målet er at barn og unge skal ha en trygg digital oppvekst må regjeringens politikk erkjenne frivillige organisasjoner betydning for barns oppvekst, og det må reflekteres i tiltak.  

Organisasjonene er tett på målgruppene de er til for og fanger ofte raskt opp både nye utfordringer og muligheter. Dette gjelder også adferd og erfaringer på digitale flater. For å styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og organisasjonene i å trygge barns oppvekst i et digitalt samfunn, må regjeringen sørge for at organisasjonene kan bruke denne unike posisjonen. Da trengs tiltak som sikrer frivilligheten nødvendig digital infrastruktur, kompetanse og kapasitet. Svært få offentlige støtteordninger og utdelende stiftelser åpner for at man kan bruke tildelinger på å oppgradere og skifte ut IT-systemer. Dermed opplever organisasjonene økt sårbarhet- og sikkerhetsrisiko, økte driftskostnader og redusert brukervennlighet, som bidrar til mindre trygghet for barn og unge. Abelia mener: 

• Det må opprettes en permanent tilskuddsordning for digitalisering for frivillige og ideelle virksomheter, som omfatter midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene.  
• For å at organisasjonene skal kunne bruke kunnskapen og erfaringene sine til å løse nye utfordringer og bruke nye muligheter, trenger de rom til å innovere. Det rommet blir borte når støtteordningene inneholder mange og detaljerte kriterier for måloppnåelse og godkjente tiltak.

Takk for muligheten til å gi innspill på regjeringens stortingsmelding «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn». Vi i Spillavhengighet Norge ønsker i dette høringsinnspillet å løfte frem områder som omhandler spill, spillatferd og regulering i spill.

Spillavhengighet Norge er en frittstående interesseorganisasjon med over 20 års arbeid med lavterskeltilbud til spilleavhengige og pårørende. Organisasjonen jobber lokalt, regionalt og nasjonalt for å tilby ulike hjelpetilbud, i tillegg til å jobbe forebyggende. Vi bidrar til at spilleavhengige og pårørendes stemmer blir hørt og setter lys på konsekvensene av spilleavhengighet. Organisasjonen har i dag 8 ansatte og ca 50 frivillige som drifter en hjelpetelefon, 13 fysiske selvhjelpsgrupper og digitale selvhjelpsgrupper for både spilleavhengige og pårørende. Vi jobber opp mot både pengespillavhengighet og dataspillavhengighet.

Økning i problemer knyttet til spill hos unge

Spillavhengighet Norge ser en markant økning i unge menn som søker hjelp. Mange er i alderen 18-25 år med kredittgjeld og spilleatferds-utfordringer. Disse og deres pårørende melder til oss at de ble utsatt for pengespillmekanismer allerede ved 10-12 års alder.

Den ferske undersøkelsen fra SpillForsk (2025), gir et tydelig bilde av omfanget:
Blant 9 000 ungdommer (12–17 år) har 27,7 % kjøpt lootbokser, 29,4 % kjøpt skins, og 15,5 % deltatt i skin-betting. Videre viser studien at 7,1 % har spilleproblemer, og 15 % viser tegn til problematisk spilling. Dette understreker behovet for en helhetlig strategi som kombinerer forebygging, regulering, behandling og kompetanseheving.

Systematisk kartlegging i skole og helsetjeneste

Det bør innføres nasjonale rutiner for tidlig identifisering av problematisk spilling, på lik linje med andre risikofaktorer for psykisk helse. Skolehelsetjenesten og helsesykepleiere bør ha faste spørsmål om spillevaner i helsesamtaler, og fastleger bør inkludere digitale vaner i sine rutineundersøkelser. Dette vil bidra til å fange opp risikoadferd tidlig og gi mulighet for forebyggende tiltak før problemene eskalerer. For å kunne gjennomføre dette tiltaket må også en kompetanseheving prioriteres.

Foreldreopplæring og veiledning

Foreldre trenger konkrete verktøy for å håndtere skjermbruk og spillevaner. Det bør utvikles nasjonale programmer som gir praktisk veiledning, inkludert digitale kurs og informasjonsmateriell som er lett tilgjengelig via offentlige plattformer. Programmene bør inneholde lettfattelig kunnskap om hvordan spill fungerer, hvilke mekanismer som kan føre til avhengighet, og konkrete beskrivelser av hvordan man kan sette gode rammer for barna.

Digital kompetanse i skolen

Undervisninger om økonomi og risiko knyttet til spill kan innlemmes i læreplanen, slik at elever får kunnskap om hvordan spill er designet for å påvirke atferd og forbruk. Kritisk mediekompetanse må styrkes, slik at barn og unge lærer å gjenkjenne manipulerende mekanismer og ta informerte valg. Dette er en viktig del av livsmestring i et digitalt samfunn.

Opplæringen bør starte tidlig, slik at elevene innehar kunnskap om tematikken samtidig som de er aktive brukere av spillene. Viser til SpillForsk sine undersøkelser om spillatferd hos barn og at de påvirkes fra 12 år av.

Forebygging og kompetanseheving i helsetjenesten, med fokus på barn og unge

For å redusere risikoen for problematisk spilling og spilleavhengighet må innsatsen starte tidlig, før det oppstår behov for behandling. Fagfolk som møter barn og unge i hverdagen, som helsesykepleiere, skolehelsetjenesten, fastleger og ansatte i kommunal helsetjeneste, bør ha kompetanse til å identifisere risikofaktorer og gripe inn med forebyggende tiltak.

Dette innebærer at skolehelsetjenesten får verktøy og opplæring til å ta opp spillevaner i helsesamtaler, og til å veilede både barn og foreldre om sunn balanse mellom spill og andre aktiviteter. Fastleger bør inkludere spørsmål om digitale vaner i konsultasjoner og kunne gi råd om forebygging, ikke bare behandling. Kommunale helsetjenester kan utvikle lavterskeltilbud for rådgivning og støtte, slik at familier får hjelp tidlig.

Nasjonale retningslinjer bør tydeliggjøre hvordan forebygging skal integreres i helsetjenestens arbeid med barn og unge. Kompetanseheving må prioriteres i utdanning og etterutdanning for helsesykepleiere, fastleger og andre som jobber tett med barn, slik at de kan møte utfordringer knyttet til spillvaner med kunnskap og trygghet. Forebygging handler om å skape bevissthet, bygge gode vaner og redusere risiko før problemene blir alvorlige.

Regulering av spillmekanismer og krav om transparens

Lootbokser bør klassifiseres som pengespill eller pengespill-lignende mekanismer og underlegges strengere regulering, inkludert aldersgrenser. Spillutviklere må pålegges å oppgi sannsynligheter for gevinster og tydeliggjøre kostnadsstrukturen ved kjøp i spill. Dette vil kunne redusere risikoen for at barn og unge utsettes for manipulerende mekanismer som kan føre til økonomiske problemer og avhengighet.

Lootbokser er designet for å gjøre spilleren hektet og fungerer som en inngangsport til enda mer opplagte og uregulerte pengespill, der barn og unge ikke beskyttes av reguleringer.

Overgangen fra dataspill til pengespill

Spillavhengighet Norge opplever at pengespillaktører ser til dataspillene for å verve kunder. Gjennom pengespill i dataspill eksponeres unge i tidlig alder og utvikler problemer. Når de har blitt myndige og kontakter oss, har de allerede slitt med avhengighets-symptomer i flere år, og viser gjentatte tendenser til høyt bruk av eksempelvis kasinospill på nettspill.

Våre erfaringer samsvarer også med tilbakemeldinger fra behandlingssteder i våre naboland, der pasientgruppen blir stadig yngre.

Fra SpillForsk har vi dokumentasjon som viser høy andel ungdom som kjøper lootbokser og deltar i skin-betting, hvor en betydelig gruppe også utvikler spillproblemer. Dette tyder på at det er stort behov for at vi setter inn nye og bedre reguleringstiltak i dataspillene, for å forebygge avhengighet til pengespill.

Mulighet til å ta tak i problemet tidlig

Dette er nye utfordringer og vi har mulighet til å få inn tiltak før problemene kommer helt ut av kontroll. Det er bra for brukergruppen og kostnadsbesparende for samfunnet.

Stortingsmeldingen bør sikre en helhetlig tilnærming som kombinerer forebygging, regulering, behandling og kompetanseheving. Dette vil bidra til å redusere risikoen for problematisk spilling og spilleavhengighet, samt styrke barns og unges psykiske helse i et digitalt samfunn.

På vegne av styret i Spillavhengighet Norge

Magnus Pedersen
Politisk rådgiver

Det er positivt at barn og unges oppvekst i et digitalt samfunn for første gang samles i en melding. Samtidig mener vi det er behov for tydeliggjøring og ytterligere styrking av flere foreslåtte tiltak. Vi mener følgende må følges opp i det videre arbeidet:

• Barnets beste må vurderes og synliggjøres

Hensynet til barnets beste skal være grunnleggende ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Meldingen må styrkes ved å synliggjøre og dokumentere hvordan barnets beste er vurdert og veid mot andre hensyn, og hvorfor avveiinger er gjort. Det er nødvendig for å etterleve Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen.

• Myndighetsansvaret må tydeliggjøres

Overordnet mener vi stortingsmeldingen legger for mye ansvar på enkeltpersoner, gjennom tiltak rettet mot barn, foreldre og fagpersoner. Vi savner tydeligere ambisjoner om at myndighetene tar ansvar for å ivareta barns digitale rettigheter både på skole og i fritiden. Å sikre at barns rett til beskyttelse og deltagelse i digitale rom respekteres og styrkes er et myndighetsansvar.

• Aldergrense er kun ett av flere tiltak

Vårt høringsinnspill bygger på Barneombudets innspill til Forslag til lov om aldersgrenser for bruk av sosiale medier (sosiale medierloven), der vi understreker at aldersgrense må komme med en reell, foreldreuavhengig aldersverifisering, som er personvernvennlig og EU-harmonisert, og kun som supplement til sterkere myndighetsstyrt regulering for å beskytte barn på nett.

Barneombudet oppfordrer Stortinget til å:

• Sikre at Barnets beste må vurderes og synliggjøres
• Tilslutte seg til implementering av EU-regelverk og oppfordrer departementet til å utforske mulighetene for å styrke nasjonalt regelverk
• Gjennomgå skadelighetsbegrepet og tilpasse det dagens virkelighet
• Ta i bruk eksisterende teknologi for å begrense eksponering for skadelig innhold
• Pålegge plattformene til å ta større ansvar for å ta ned skadelig innhold
• Å støtte forbudet mot adferdsbasert markedsføring
• Å trygge og sikre barn mot skadelig innhold på digitale læringsverktøy
• Synliggjøre nasjonale skjermråd bredere, gjennom blant annet helsestasjon, barnehage og skole

Behov for tilpasset regelverk og bedre regulering

Barneombudet har ved gjentatte anledninger påpekt overfor myndighetene at regelverket som skal beskytte barn og unge på digitale medier er utdatert og må gjennomgås og tilpasses dagens virkelighet. Vi støtter derfor ambisjonen om å legge til rette for implementering og håndheving av EU-regelverk. Samtidig ber vi departementet utforske muligheten for å styrke nasjonalt regelverk.

Skadelighetsbegrepet bør gjennomgås og tilpasses dagens virkelighet

Hensikten med stortingsmeldingen er at barn skal være trygge digitale brukere. Da må tiltakene sikte mot å beskytte barn mot skadelige egenskaper, som avhengighetsskapende teknologi, og skadelig innhold, ikke begrense deres digitale deltagelse generelt.

Myndighetene bør rette større innsats mot å gjennomgå skadelighetsbegrepet slik at det tilpasses dagens virkelighet. Vi savner en konkretisering av hva som defineres som skadelig innhold og skadelige funksjoner i apper og digitale medier, som datainnsamling, algoritmer, evighetscrolling og autoplay. En felles begrepsforståelse vil gjøre reguleringen mer treffsikker og gi barn bedre beskyttelse. Dessuten vil det redusere risiko for uforholdsmessige inngrep i barns rett til deltagelse.

Stortingsmeldingen vil oppdatere skadelighetsbegrepet i bildeprogramloven og vurdere lovendringer, og Medietilsynets handlingsplan fra 2024 fulgte opp initiativet til gjennomgang av skadelighetsbegrepet for bedre tilpasning til dagens mediesituasjon. Vi oppfordrer departementet til snarlig oppstart av dette arbeidet og innsikten bør legge føringer for utvikling av retningslinjer for hva slags medieinnhold som anses som skadelig for barn.

Eksisterende teknologi må tas i bruk for å begrense eksponering for skadelig innhold

Etter vårt syn omtaler ikke Stortingsmeldingen godt nok hvilke teknologiske løsninger som finnes for å fjerne skadelig innhold og redusere risikoen for kontakt med skadelige nettmiljøer. Norske forskningsmiljøer[1], for eksempel KI-teknologi som kan hindre at barn utsettes for grooming, digitale overgrep eller rekruttering til kriminalitet. Vi etterlyser derfor større politisk vilje til å vurdere hvordan eksisterende teknologi kan tas i bruk for å beskytte barn.

Plattformene må ta større ansvar for å ta ned skadelig innhold

Det må være barnets beste og barns rettigheter som skal styre utviklingen - ikke plattformene og kommersielle interesser. Plattformene må ta langt større ansvar for å aktivt hindre publisering av potensielt skadelig innhold og å fjerne manipulative og avhengighetsskapende mekanismer. Myndighetene må etablere reelle tilsynsordninger og effektive håndhevingsmekanismer ved overtramp hos plattformer som ikke beskytter mindreårige i tråd med nasjonalt regelverk og EU-retningslinjer.

Det bør innføres klare, lovfestede bestemmelser for rask nedtaking av skadelig innhold som barn eksponeres for (inkludert kroppspress, seksuell utnyttelse og rekruttering til kriminalitet). Kravene må ledsages av tidsfrister og sanksjoner ved manglende etterlevelse.

Forbud mot adferdsbasert markedsføring

Vi støtter et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og viser til vårt høringssvar til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i markedsføringsloven- Barns forbrukervern i digitale medier. Vi ber om at forbudet presiseres og implementeres med tydelige definisjoner, kontrollkrav og sanksjonsmekanismer.

Barn må beskyttes mot skadelig innhold på digitale læringsverktøy

Vi er bekymret for at barn blir utsatt for reklame og skadelig innhold gjennom digitale læringsverktøy i skolen og savner større fokus på dette. I dag varierer det mellom kommunene hvilke filter og tekniske løsninger som brukes for å beskytte barn. Etter vårt syn er teknologien og regelverket for komplekst til at alle kommuner og skoler kan ha tilstrekkelig kompetanse til å sikre like god beskyttelse.

Vi mener det må etableres nasjonale løsninger som sikrer at alle elever får digitale læremidler som beskytter mot reklame, skadelig innhold, distraksjon og algoritmetilpasset innhold, samtidig som de ivaretar barns personvern. Det bør innføres minstekrav for konfigurasjon og filtrering på skolens digitale enheter og kravene bør forankres i en oppdatert veileder. Udir sin nåværende veileder for filter er etter vår mening svak og lite konkret og bør oppdateres til en "sterk anbefaling", hvor juridiske og tekniske vurderinger er gjort og hensyntatt. Departementet bør vurdere å oppdatere opplæringsloven for å gi bedre beskyttelse mot reklame på digitale læringsverktøy og tilpasse den mot økt digitalisering i skolen.

Det bør innføres godkjenningsordning for læringsplattformer og filterløsninger som oppfyller kravene, og kommunene må få finansiering og klare innkjøpskrav slik at de ikke velger svakere løsninger av budsjettgrunner. Vi etterlyser også investering i løsninger utviklet for utdanning som gir trygg, felles plattform for kunnskapsdeling.

Barns rett til helse og utvikling

Vi er bekymret for hva barn og unge går glipp av når skjermbruk tar stor plass på bekostning av søvn, fysisk aktivitet, lek, lesing og fysisk samvær. Vi vet ikke alt om konsekvensene av barns skjermbruk, men den negative utviklingen i leseferdigheter, økende konsentrasjonsvansker og rapportering om rekruttering til kriminalitet, er eksempler som gir grunn til bekymring. Forskning over mange år har levert solid kunnskap om hva som er bra for sunn utvikling og god helse, så vi mener det er klokt og nødvendig å følge «føre-var-prinsippet» i tilnærmingen for trygg digital oppvekst.

Vi berømmer Helsedirektoratet for utarbeiding av faglige råd for skjermtid. Disse må revideres i takt med kunnskapsutviklingen og spres bredere, gjennom blant annet helsestasjon, barnehage og skole slik at de gjøres godt kjent. 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:
Fagrådgiver Hilde Silkoset, e-post: hilde@barneombudet.no

[1] https://aiba.ai/

Sex og Politikk er landets største tilbyder av helhetlig seksualitetsundervisningsmateriell for grunnskolen og videregående, blant annet gjennom den landsdekkende kampanjen «Uke 6». Vi arbeider for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) og for å sikre at barn og unge får kunnskapen og ferdighetene de trenger for å ta trygge og informerte valg i eget liv.

Vi er glade for at Familie- og kulturkomiteen setter barns digitale oppvekst på dagsordenen, og for at sentrale temaer som pornografi, digitale mediers påvirkning på selvbilde, samt seksuelle overgrep og seksuell utnyttelse er inkludert i stortingsmeldingen. Samtidig mener vi at tiltakene som foreslås i hovedsak legger for stor vekt på tilgangskontroll og aldersgrenser. Slike tiltak er viktige, men er ikke tilstrekkelige alene.

Pornografi og seksuell utnyttelse
Stortingsmeldingen beskriver hvordan barn og unge i økende grad utsettes for risiko for seksuell utnyttelse og krenkelser i digitale miljøer og sosiale medier, blant annet gjennom seksualisert innhold, grenseoverskridende kontakt og press om deling av bilder. Sex og Politikk mener at pornografi må forstås som en del av dette risikobildet. Pornografisk innhold kan bidra til å normalisere grenseoverskridende atferd uten samtykke, som for eksempel «choking»/halsgrep, maktbruk og skadelige stereotypier. Dette gjelder spesielt tilfeller der barn og unge ikke har fått tilstrekkelig opplæring om kropp, grenser og rettigheter før de blir eksponert.

Når barn og unge ikke har fått god nok opplæring om disse temaene, kan slik påvirkning bidra til å viske ut skillet mellom hva som er frivillig og hva som er ufrivillig. Dermed økes sårbarheten for seksuell utnyttelse og overgrep. For å forebygge dette, både digitalt og fysisk, må regulerende tiltak kombineres med systematisk og helhetlig seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet. Dette er et sentralt virkemiddel for å styrke barn og unges evne til å gjenkjenne, motstå og varsle om krenkelser, i tråd med meldingens mål om en trygg digital oppvekst. Dette er også i tråd med den klare anbefalingen fra Voldtekstutvalgets NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.

Aldersgrenser
Stortingsmeldingen legger stor vekt på aldersgrenser og tilgangskontroll som virkemidler for å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på nett, inkludert pornografi. Sex og Politikk deler målsettingen om å redusere tidlig eksponering, men vil understreke at aldersgrenser alene ikke gir barn og unge den kompetansen de trenger for å håndtere det digitale innholdet de møter. I praksis finner mange barn og unge også veier rundt slike begrensninger, for eksempel gjennom eldre søsken. Når de unge passerer de gjeldende aldersgrensene, får de tilgang – men har ikke nødvendigvis forståelse og kompetanse til å møte det.

Erfaringer og manglende opplæring
Våre erfaringer fra seksualitetsundervisning i skolen viser at mange ungdommer møter seksualisert innhold uten å ha fått tilstrekkelig undervisning om grenser, samtykke, kropp og digital dømmekraft. Dette bekreftes også av ungdom selv. I Redd Barnas rapport Et skada bilde av hvordan sex er (2020) beskriver unge at de møter pornografi og seksualisert innhold på nett før de har fått kunnskap og språk til å forstå og håndtere det, og at seksualitetsundervisning i skolen i liten grad tar opp disse erfaringene.

Dette ønsker vi i Sex og Politikk å gjøre noe med, da dette er en risiko barn og unge ikke skal overlates til å håndtere alene. Uten helhetlig seksualitetsundervisning risikerer pornografi og sosiale medier å bli de viktigste læringsarenaene for seksualitet. For å sikre en reell trygg digital oppvekst må regulering og begrensning derfor kombineres med helhetlig, alderstilpasset seksualitetsundervisning som gir barn og unge språk, refleksjon og handlingskompetanse – også etter at aldersgrenser passeres.

Nasjonalt seksualitetsundervisningsløft
Et sentralt tiltak for å forebygge utrygge, digitale opplevelser på digitale flater, er derfor et nasjonalt seksualitetsundervisningsløft. Dette ansvaret er ikke Familie- og kulturkomiteen sitt ansvar alene, men i arbeidet med trygg digital oppvekst er det essensielt at komiteen prioriterer helhetlig seksualitetsundervisning som et sentralt forebyggende tiltak. Sex og Politikk ser frem til å kunne bidra med vår kompetanse og erfaring i det videre arbeidet, samt videre dialog om hvordan vi skal sikre barn og unge en trygg digital hverdag.

I Meld. St. 32 (2024-2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn foreslår regjeringen en rekke tiltak som skal bidra til en tryggere digital oppvekst for barn og unge. Flere av forslagene knytter seg til hva regjeringen ønsker når det gjelder bruk av KI i skolen og styrking av den profesjonsfaglige digitale kompetansen til lærere både i barnehagen og skolen. Det er også anbefalinger om mobilbruk i skolen og anbefalinger om hvordan skolene kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett, for å nevne noen.

Utdanningsforbundet er tydelig på at bruk av digital teknologi i barnehage og skole må være kunnskapsbasert og forankret i forskning, særlig i en tid der det offentlige ordskiftet ofte preges av mange krav om omlegginger av praksis, bygget på anekdoter og forenklede fremstillinger. I denne sammenhengen er det grunn til å trekke fram den nyanserte og helhetlige tilnærmingen i regjeringens og KS’ «Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole», som understreker betydningen av et nødvendig handlingsrom og mulighet til å utøve faglig skjønn om hva som er best ut fra en pedagogisk vurdering[1].

Forskningen om digital praksis og skjermbruk i skolen er sammensatt, og kvaliteten på den pedagogiske bruken er avgjørende. Utdanningsforbundet følger med stor interesse med på forskning om digital praksis og skjermbruk i skolen, og særlig resultatene som etter hvert vil komme fra Utdanningsdirektoratets forskningsprogram[2] for digitalisering og digital kompetanse. Vi mener disse vil være viktige bidrag til en mer informert og kunnskapsbasert videreutvikling av sektoren.

Utdanningsforbundets digitaliseringspolitikk i barnehage og skole bygger på bærende ideer om at læreren – og lærerens metodefrihet/metodeansvar skal stå i sentrum. Digitaliseringen skal gjøre læreren og barn, unge og voksne under utdanning bedre. Det er måten teknologien brukes på som avgjør om den bidrar til god utdanning og digitaliseringen skal ikke være opp til den enkelte lærer.

Disse bærende ideene er også Utdanningsforbundets utgangspunkt i møte med generativ KI. KI-verktøy bringer med seg nye muligheter for læring, samtidig som det endrer arbeidsmåter i skole og utdanning. En særskilt utfordring er knyttet til tradisjonelle vurderingsformer.

Erfaringer så langt tyder på at KI-verktøy kan bidra til å støtte læreren ved å effektivisere administrative oppgaver, undervisningsplanlegging og rutinearbeid. Omfanget av dette er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om, men lærere trenger å lære seg verktøyene og å prøve dem ut før gode pedagogiske opplegg blir etablert.

Utdanningsforbundet etterlyser flere tilbud om opplæring og teknisk støtte til lærere som vil prøve ut teknologien, og vi støtter derfor forslag om å utvikle støtteressurser, veiledning og råd for bruk av KI i skolen.

Utdanningsforbundet er også for at det innhentes erfaringer med bruk av KI i skolen, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Når det gjelder å legge et føre var prinsipp til grunn, særlig overfor de yngste elevene så har Utdanningsforbundet nylig avgitt sitt høringssvar om bruk av digitale enheter i læreplanene for 1.-4. trinn, hvor også et føre var prinsipp for de yngste var et sentralt poeng.

I regjeringens forslag til endringer i læreplanen så ble det fremmet å legge til setningen For elever på 1.-4. trinn skal bruken av digitale enheter være særskilt varsom, og ikke dominere undervisningen. Setningen skulle reflekteres i både omtalen av de grunnleggende ferdighetene i overordnet del, i tillegg til læreplanene i fag som har kompetansemål på 1.-4. trinn, under omtalen av digitale ferdigheter.

Utdanningsforbundet støttet ikke dette forslaget med bakgrunn i prinsippet om lærerens metodefrihet og det lokale handlingsrommet – herunder friheten til å velge det mest hensiktsmessige læremidlet avhengig av pedagogisk kontekst. Et sentralt poeng for Utdanningsforbundet i denne høringen var også viktigheten av utvikling av elevenes digitale dømmekraft og deres oppøvelse av en kritisk holdning til potensielt problematisk bruk av digital teknologi på fritiden, spesielt sosiale medier. Skolen har dessuten en rolle i å motvirke digitalt utenforskap og utjevning av forskjeller i tilgang til digital teknologi.

I Meld. St. 32 (2024-2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn står det at de aller fleste elevene på 1.-4. trinn får tildelt en digital enhet fra skolen. Foreldre gjør ulike vurderinger om når de vil gi digitale enheter til sine barn, og hvordan tilgangen til de digitale enhetene styres. Når skolens enhet er med hjem, kan foreldrene oppleve at de mister mulighet til å regulere barns skjermbruk. For noen kan det bidra til økt konflikt hjemme[3].

Utdanningsforbundet utelukker ikke at det kan være sammenheng mellom skjermbruk på fritiden og skjermbruk i skolen, i den forstand at elevenes skjermbruk i fritiden kan påvirke hvordan de bruker skjerm i skolen – og omvendt. Like fullt er det Utdanningsforbundets klare holdning at skjermbruk i både barnehage og skole har andre begrunnelser og intensjoner enn skjermbruk på fritiden. Skjermbrukens innhold, kontekst og varighet er viktige aspekter som fortoner seg ulikt ved skjermbruk på fritiden og i barnehage og skole.

Utdanningsforbundet mener at skjermbruk i barnehage og skole skal foregå etter en pedagogisk vurdering. Den skal ikke være begrunnet i underholdning, sosialisering, mellom barn/elever o.l., men det skal primært knytte seg til skjermbrukens pedagogiske potensial, og å forberede elevene til et digitalt arbeidsliv. Det er i tillegg et poeng at elevene skal rustes til å bli fremtidige borgere i et samfunn der den digitale teknologien spiller en stor rolle.

Begrepet «skjermbruk» er også problematisk, fordi det forenkler diskusjonen om digital teknologi i utdanning. Utdanningsforbundet ønsker et større fokus på hvordan digitale verktøy og løsninger kan støtte læring, kritisk tenkning og kreativitet for å få realisert ambisjonene i læreplanene. Vi er bekymret for en tendens hvor målet i mange tilfeller handler om å bruke mindre skjerm og digital teknologi. Dersom vi bare fokuserer på å redusere bruken av skjerm, uten å skille mellom gode og mindre gode bruksområder, risikerer vi å gå glipp av teknologiske muligheter som kan styrke kvaliteten i barnehagen og opplæringstilbudet.

Ved å gjøre «skjermbruk» til selve premisset for diskusjonen, risikerer vi i tillegg å ignorere mulighetene for å utforske hvordan spesifikke teknologier kan fremme ulike pedagogiske mål. For å sikre at debatten omkring en trygg oppvekst i et digitalt samfunn holder et høyt faglig nivå, bør vi være varsomme med å adoptere begreper som «skjermbruk» uten en kritisk refleksjon over hva dette faktisk innebærer. 

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/

[2] Hva sier forskning om digital praksis og skjermbruk i skolen? | udir.no

[3] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-32-20242025/id3108037/

Takk for muligheten til å komme med innspill. Vi er en av Norges største ideelle organisasjoner og driver arbeid innen oppvekst, avhengighet og inkludering. Vi har lang erfaring med blant annet forebygging blant barn og unge. 

En trygg digital oppvekst er en kombinasjon av flere faktorer. Det er positivt at stortingsmeldingen tar dette opp. I vårt innspill presenterer vi vår støtte, og stiller noen spørsmål til viktige temaer i stortingsmeldingen. 

Barn og unge skal være trygge på nett. Derfor må digital kompetanse hos både barn og foreldre styrkes. Digitale plattformer må reguleres slik at barn beskyttes mot skadelig innhold, ulovlig reklame og pengespillmekanismer i dataspill.

Alle barn og unge må ha tilgang til hjelpetjenester på nett, uavhengig av alder og aldersverifisering.  

Digital kompetanse hos barnet, foreldre, skolen og sivilsamfunnet

Vi støtter regjeringens mål om å styrke foreldres kunnskap om skjermbruk og barns sikkerhet på digitale plattformer. Digital kompetanse er viktig gjennom oppveksten. God digital opplæring til alle er avgjørende, også for å hindre økte sosiale forskjeller som følge av stor variasjon i digital kompetanse. 

Skolen, barnehagene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten må få felles kompetanse og opplæring i trygg digital bruk. Ideelle aktører har verdifull kunnskap om nettbruk hos barn og unge. Gjennom Blå Kors barnas stasjon har vi lang erfaring med kompetanseheving og støtte til både barn og unge, og deres foreldre. Blå Kors barnas stasjon er et mestringstiltak for barn i alderen 0-12/16 år og deres familier, hvor tilbudene tilpasses de enkeltes behov. Vi erfarer i vårt arbeid her at mange foreldre mangler digital kompetanse. Mange foreldre trenger selv grunnleggende digital opplæring, med direkte oppfølging og praktisk trening. 

Vi støtter forslaget om å etablere tydelige råd og verktøy for foreldre. Alle foreldre må nås, spesielt også foreldrene som er vanskeligst å nå og som trenger mest assistanse. Vi anbefaler at direkte opplæring i digital kompetanse prioriteres, i tillegg til etablering av råd og verktøy. Når foreldre inkluderes og får opplæring, styrkes deres mulighet til å være gode forbilder for sine barn i trygg digital bruk. 

Frivillige og ideelle organisasjoner må også bidra til å bygge digital kompetanse, og inkluderes i arbeidet som et verdifullt tillegg til den offentlige innsatsen. 

Kompetanse tilknyttet dataspill 

Vi støtter regjeringens mål om å samle, styrke og dele kunnskap om dataspill og dataspillkultur, og risikoer med spill. Det er viktig å se hele bildet når vi snakker om dataspill.  

Barn, unge og deres nettverk må vite at dataspill kan være en positiv arena for hobby, læring og vennskap. Samtidig må de kjenne til risikoen for at mobbing, utestenging og dataspilleavhengighet kan oppstå. Barn og unge møter også kyniske pengespillmekanismer og en sterk kjøpskultur i spill. Kjøpepresset går på tvers av spill og spillplattformer.

Dataspill kan inneholde manipulerende mekanismer knyttet til pengespill, som lootbokser og virtuell valuta. Skinbetting er et eksempel på hvordan virtuell valuta brukes som innsats i høyrisiko tilfeldighetsspill. Barn har tilgang på uregulerte spillsider på nett som trigger de samme mekanismene i hjernen som svært avhengighetsskapende pengespill gjør. 

Studier viser at ungdom som kjøper lootbokser i dataspill har en betydelig forhøyet risiko for å utvikle pengespillavhengighet. Norsk Tipping rapporterer en tredobling i antall unge menn som starter som spillere hos dem og som allerede opptrer som storgamblere. Det må innføres forbud mot lootbokser rettet mot barn. Spill med denne type innhold må tydelig merkes med aldersgrense 18 år. 

Blå Kors spilleavhengighet erfarer at stadig yngre søker hjelp for pengespillproblemer. Mange har blitt introdusert for pengespillmekanismer lenge før de fylte 18 år. Flere vi møter i behandling eller som ringer Hjelpelinjen forteller at skinbetting i ung alder er problematisk, og at det kan ha vært starten på pengespillavhengigheten de nå står i. 

Hvis en avhengighet begynner å utvikle seg hos en person, må det raskt settes inn forebyggende tiltak. Vi trenger å bygge mer kompetanse om hvordan vi kan møte stadig yngre mennesker som opplever data- og pengespillproblemer.  

Sivilsamfunnet har verdifull kompetanse, og vi må brukes aktivt.  

Regulering av digitale tjenester, plattformer og markedsføring (kap. 3.2.2 og 9.5.4) 

Vi støtter regjeringens ønske om å beskytte barn og unge mot ulovlig markedsføring i sosiale medier og spill, og å blokkere nettsider med ulovlige pengespill. 

Reklame rettet mot barn er ulovlig. Lovverket må ivaretas på plattformer for dataspill og på sosiale medier. Influensere på sosiale medier introduserer også barn for pengespill. En undersøkelse fra Blå Kors spilleavhengighet og Ipsos i 2025 viser at influensere påvirker barn helt ned til 8 år. Influensere som promoterer pengespill ovenfor barn må bli ilagt straff. 

Vi er bekymret for at regjeringen vil overlate ansvaret for barn og unges sikkerhet på nett til leverandører av digitale plattformer. Vi er tvilende til at tilbyderne tar et tilstrekkelig ansvar for å beskytte barn og unge. Norske myndigheter må ta en aktiv rolle i å regulere plattformer og avhengighetsskapende algoritmer og design. 

Barn må beskyttes mot skadelig innhold som vold, pornografi, selvskading, kriminalitet og rus. Det er en utfordring at unge enkelt får tak i rusmidler på nett. Sosiale medier som Snapchat og TikTok brukes til kjøp og salg av rusmidler. Stortingsmeldingens del 5.5 om kjøp og salg av rusmidler må utdypes. Myndighetene må identifisere og regulere nettsider og plattformer som brukes til å selge rusmidler. 

Digitale hjelpetjenester for barn og unge må være tilgjengelige 

Stortingsmeldingen peker på at det mangler offentlige hjelpetilbud på nett hvor unge kan ta kontakt om alvorlige spørsmål. Vi støtter at digitale hjelpetilbud blir gjort tilgjengelige, og vil samtidig fremheve den viktige innsatsen fra sivilsamfunnet. 

Blå Kors tilbyr flere digitale hjelpetilbud. Blå Kors kompasset tilbyr lavterskel terapi til unge som har vokst opp med rusproblemer i familien. Blå Kors Hjelpelinjen bistår og gir støtte til personer berørt av spilleproblemer, både spillere og pårørende. Blå Kors chat-senter tilbyr barn og unge en trygg arena for å snakke med voksne om vanskelige temaer. Disse digitale tjenestene når målgruppene over hele Norge. 

Sivilsamfunnet må aktivt inkluderes i arbeid for en trygg digital oppvekst for barn og unge. Dette vil være i tråd med regjeringens ønske om å “styrke samarbeidet mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor om barns digitale oppvekst”. 

Aldersgrense og aldersverifikasjon på nett 

Vi støtter å fastsette en aldersgrense som tar sikte på å beskytte barna våre. En sikker verifiseringsløsning er nødvendig for at dette skal ha ønsket effekt.  

Aldersgrense og sikker aldersverifisering av barn og unge på digitale plattformer og sosiale medier er nødvendige tiltak. Aldersgrensen for å samtykke til behandling av personopplysninger må også heves. 

Det er viktig at aldersgrensene håndheves, og at brukeren må verifisere seg. 

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) representerer 103 barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge, med til sammen over 600 000 tellende medlemmer under 26 år.

LNU mener at en trygg digital oppvekst må ivaretas gjennom tiltak som balanserer beskyttelse med deltakelse. Vi støtter regjeringens arbeid med å utvikle en helhetlig og kunnskapsbasert politikk for barns digitale oppvekst og at barns rettigheter vektlegges i dette arbeidet. Vi savner derimot en tydeligere vektlegging knyttet til digitale medier, og barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjonsliv.  

Frivillighetens rolle i en digital tid 

Digitalisering og skjermbruk er avgjørende for hvordan barn og unge engasjerer seg i samfunn og frivillighet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner benytter ofte sosiale medier som en viktig kanal for medlemskontakt, informasjonsarbeid og rekruttering. Hvilke tilganger og verktøy barn har for å oppsøke informasjon, delta i den offentlige debatten og motta informasjon om fritidstilbud, påvirker den organiserte frivilligheten. 

Mange av LNUs medlemsorganisasjoner er landsdekkende og kombinerer lokal aktivitet med nasjonale arrangementer. Digitale verktøy gjør det mulig å bygge vennskap og fellesskap på tvers av geografi og fysiske barrierer. Politikken må derfor støtte frivillighetens digitale utvikling og sikre at barn og unge har tilgang til trygge digitale arenaer for organisasjonsliv og meningsutveksling. 

LNU fremhever viktigheten av å begrense hatprat og trakassering på nettet. I kapittel 2.3.2 står det skrevet at unge mellom 16 og 24 år er mer utsatt for netthets enn voksne. Slik hets fører ofte til at unge trekker seg tilbake fra offentlig debatt, noe som utgjør et demokratisk problem og krever konkrete tiltak. LNUs nystartede prosjekt Robust skal tilby et helhetlig kompetanseprogram til barne- og ungdomsorganisasjoner for å håndtere hatytringer, hets og trusler mot medlemmer og tillitsvalgte. Hat og hets mot unge stemmer i demokratiet undergraver demokratiet og en åpen debatt. Vi anbefaler å styrke LNU som ressurs for å møte disse utfordringene ved å sørge for stabil finansiering av Robust-prosjektet.  

Aldersgrense på sosiale medier 

LNU mener at regjeringens forslag om en absolutt aldersgrense på 15 år vil være utfordrende fordi den kan ekskludere barn og unge fra viktige digitale fellesskap. Unge kan miste plattformer for sosial læring, meningsutveksling og organisasjonsliv.

Organisasjoner benytter ofte sosiale medier som en viktig kanal for medlemskontakt, informasjonsarbeid og rekruttering. En absolutt aldersgrense på 15 år vil kunne medføre at medlemmer under denne alderen ikke får tilgang til organisasjonens digitale fellesskap, noe som kan svekke barns organisasjonsfrihet og rett til å bli hørt. For organisasjoner med medlemmer både under og over 15 år, vil dette skape utfordringer med koordinering og likeverdig kommunikasjon. Frivillige organisasjoner har ofte begrensede ressurser og få ansatte, og vil ha utfordringer med å etablere nye kommunikasjonsløsninger som ivaretar alle aldersgrupper. 

For å fremme barns deltakelse i fritidsaktiviteter er det nødvendig å identifisere og fjerne barrierer som begrenser deltakelse og engasjement. Manglende tilgang til informasjon om lokale aktivitetstilbud utgjør en slik barriere. Dersom det innføres en aldersgrense på 15 år for sosiale medier, mener LNU at regjeringen bør iverksette kompenserende og avbøtende tiltak. LNU foreslår derfor at frivillige organisasjoner får støtte til å utvikle trygge digitale plattformer som legger til rette for informasjon om aktivitetstilbud og organisasjonene.

LNU er enig i behovet for strengere håndheving og økt bevissthet rundt barn og unges bruk av sosiale medier, men mener at en aldersgrense på 15 år vil svekke barns rett til å ytre seg, organisere seg og delta i samfunnsdebatten. Skeiv Ungdom har fremhevet i sitt innspill til Stortingsmeldingen at sosiale medier ofte fungerer som en viktig møteplass for skeive ungdommer, hvor de finner informasjon og bygger nettverk, noe som er avgjørende for deres følelse av tilhørighet og identitet. Dette understreker hvilken sentral rolle sosiale medier spiller for inkludering og fellesskap.

Statistikk viser at 75 % av barn mellom ni og tretten år bruker sosiale medier (kapittel 2.2.3). Bedre håndheving av dagens anbefalte aldersgrense på 13 år kan hjelpe til med å beskytte barn mot skadelig innhold og samtidig redusere risikoen for uønsket ekskludering av unge i det offentlige ordskiftet. For aldersgruppen 13 til 15 år må man balansere trygghet og beskyttelse med muligheten for deltagelse i digitale fellesskap. Dette krever innsats for å styrke digital kompetanse hos både voksne og unge, fremme kildekritikk og redusere skadelig og manipulerende design på digitale plattformer.

Endring av personopplysningsloven  

Barn fra fylte 12 år får i tråd med ny Barnelov selv rett til å avgjøre medlemskap i organisasjoner. Regjeringens forslag om å heve aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger fra 13 til 15 år kan i praksis svekke organisasjonsfriheten. 

LNU mener det er problematisk at foreldre må godkjenne barns tilstedeværelse på kanaler som for eksempel lukkede grupper for kommunikasjon i en organisasjon. Det er uheldig hvis barn kan være medlemmer på papiret, men ikke kunne delta i organisasjonens kommunikasjonskanaler, ytre seg i digitale felleskap eller melde seg på eksempelvis nyhetsbrev uten foreldresamtykke. Dette kan hindre barns deltakelse, særlig i organisasjoner som ungdomspartier eller andre samfunnspolitiske organisasjoner, hvor unge ønsker å engasjere seg uten foreldres samtykke. Det kan også føre til at barn som ikke får støtte hjemme, eller som ønsker å delta anonymt i sensitive sammenhenger, vegrer seg fra deltagelse.

Når man melder seg inn i en organisasjon, er det vanlig at man må oppgi en e-postadresse. Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil barn under 15 år ikke kunne opprette en e-postadresse uten foreldrenes samtykke. Dette kan i praksis begrense barns mulighet til å bestemme selv om de vil bli med i eller melde seg ut av en organisasjon. E-post brukes også ofte som informasjonskanal og for medlemskontakt i organisasjoner, der det sendes ut informasjon om aktiviteter, nyhetsbrev og lignende oppdateringer.   

LNU understreker at lovforslaget kan medføre usikkerhet for barne- og ungdomsorganisasjonene, og hvilke praktiske konsekvenser dette kan ha for medlemskontakt og informasjonstilgang. LNU ber departementet vurdere unntak for frivillige organisasjoner slik at hensynet til barns organisasjonsfrihet overholdes og at barn fortsatt kan motta informasjon om aktivitet og deltakelse i demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. 

Behov for forutsigbarhet og medvirkning 

Som meldingen påpeker i kapittel 9.5.2, er det utfordrende å definere hvilke tjenester som skal omfattes av en generell aldersgrense på sosiale medier. Det er nødvendig å utrede hvordan man sikrer reelle aldersgrenser samtidig som rett til personvern, deltakelse og beskyttelse balanseres. Denne usikkerheten har konsekvenser for våre medlemsorganisasjoner, som ofte har høyt aktivitetsnivå og begrensede ressurser. Ved en lovendring må organisasjonene endre kommunikasjonspraksis, noe som krever tid og forutsigbarhet. Vi ber derfor om tett dialog og medvirkning fra frivilligheten i det videre arbeidet. 

Plattformaktørenes ansvar 

LNU mener at lovverket må styrkes for å forhindre overvåkningsbasert markedsføring, manipulerende og avhengighetsskapende design, samt uriktig håndtering av personopplysninger. LNU støtter regjeringens implementering av Digital Service Act (DSA), som pålegger globale plattformer et utvidet ansvar for å redusere risikoen for skadelig og ulovlig innhold i sine tjenester. Dette anses som et vesentlig tiltak for å beskytte barn og unges rett til deltakelse, informasjon og trygge digitale arenaer.  

Innledning 

UNICEF er verdens største barnerettighetsorganisasjon som arbeider for å innfri barns rettigheter, med mandat til å forvalte FNs barnekonvensjon og FNs barnekomités generelle kommentar nr. 25 om barns rettigheter i det digitale miljøet1. 

Overordnet 

UNICEF mener det er positivt at det nå er lagt frem en stortingsmelding som gir et bedre utgangspunkt for å utvikle en helhetlig politikk. Meldingen er et viktig rammeverk for at staten skal kunne oppfylle sitt ansvar for å sikre barns rettigheter i en digital verden. Det er særlig behov for å se nærmere på barns rett til medvirkning, rett til tilpasset informasjon, rett til ytringsfrihet og rett til beskyttelse og privatliv. 

Stortingsmeldingen belyser på en god måte hvordan manipulerende design og avhengighetsskapende funksjoner i spill og sosiale medier utsetter barn for både skadelig og ulovlig innhold, og øker risikoen for at barn kommer i kontakt med farlige personer og miljøer. Meldingen trekker også frem at plattformenes forretningsmodeller kan true barns rett til fri informasjon gjennom innsamling og sporing av brukernes personopplysninger, og at det utfordrer individets sivile og politiske rettigheter. 

UNICEF påpeker at meldingen i stor grad legger ansvaret på barn, foreldre og profesjonsutøvere, og savner tydeligere og mer ambisiøse tiltak for å sikre barns rett til medvirkning, trygghet og vern om personopplysninger. 

Barn har begrenset mulighet til å forstå hvordan teknologien virker. Dette gjør dem til en spesielt sårbar gruppe. Samtidig påvirker teknologi og KI i økende grad deres hverdagsliv, skole, fritid, helsetjenester og sosiale medier. Norge er forpliktet etter Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen til å gi barn et særskilt vern. Dette kreve at staten iverksetter aktive tiltak mot skadelig virkning av digitalisering av barns liv. 

UNICEF understreker at det er barns rettigheter, ikke teknologiske muligheter eller kommersielle hensyn, som må være styrende for utviklingen. Vi støtter at dette forutsetter bindende reguleringer, skjerpet tilsyn og tydeligere ansvar fra plattformenes side. 

Barns rettigheter og ansvar for en trygg digital hverdag 

Stortingsmeldingen slår fast at barn vokser opp med skjermer, algoritmer og kommersielle digitale tjenester som en naturlig del av hverdagen, og at myndigheter, foreldre og tjenesteleverandører må samarbeide for å gjøre dette miljøet trygt og tilpasset barn. For å sikre at barns rettigheter ivaretas på samme måte i det digitale som i det fysiske miljøet, må barns behov for særlig beskyttelse gjøres tydelig i lovverket.  

Samtidig minner meldingen om at teknologiutviklingen går raskt og at kunnskapen om konsekvensene henger etter. Det gir grunn til en føre var tilnærming der manipulative og skadelige systemer rettet mot sårbare grupper forbys. UNICEF mener at loven må gjøre det tydelig at systemer som utnytter barns sårbarhet eller manipulerer atferd ikke bare skal risikovurderes, men stanses. Vår tilnærming er i tråd med regjeringens mål om at digitale tjenester og plattformer må være tilstrekkelig regulert og ivareta barns rettigheter.  

Åpenhet og tilpasset informasjon er et annet prinsipp i stortingsmeldingen. Brukere må informeres når de samhandler med KI-systemer, for eksempel chatboter, og ha rett til å vite hvilke data som benyttes og hvordan innhold skapes. Meldingen fremhever hvor viktig det er at voksne og tjenesteytere har god kunnskap om barnas digitale liv. Informasjonen som gis må derfor være forståelig og tilpasset barnets alder og utvikling, slik at både barn og foreldre har forutsetninger for å ta informerte valg. 

Digitale ulikheter blant barn og unge 

Barn og unge kan møte en rekke barrierer for å delta digitalt, som hindrer dem i å få innfridd sine rettigheter. Stortingsmeldingen nevner skolens rolle i å motvirke digitalt utenforskap gjennom å gi tilstrekkelig digital kompetanse, men dette er ikke tilstrekkelig.  Det må iverksettes en rekke tiltak for å hindre digital ulikhet, inkludert bedre etterlevelse av krav til universell utforming, foreldrestøttende tiltak samt adressere tilgangsbegrensninger. Manglende digital tilgang og kompetanse kan føre til at barn blir stående utenfor det digitale fellesskapet, og slike forskjeller kan forsterkes ytterligere av kunstig intelligens. For å motvirke digital ekskludering må det legges til rette for universelt utformede løsninger og digitalt utstyr, samt støtte til foreldre. Skolen har en nøkkelrolle i å sikre at alle digitale verktøy er tilgjengelige for alle barn, uavhengig av økonomisk bakgrunn, funksjonsnivå, kjønn, kultur eller helse. Det er avgjørende at myndighetene sørger for at barn får nødvendige ressurser og støtte, og at Stortinget tar barns digitale rettigheter med i betraktning når fremtidens strategier utarbeides.  

Om barn og unges medvirkning  

Barn er utelatt fra de fleste arenaer i samfunnet der beslutninger blir tatt. Derfor er barn og unges rett til å delta og bli hørt tatt inn som en særlig rettighet i barnekonvensjonens artikkel 12. Myndighetene har ansvar for at barns deltakelse er ivaretatt. Mangler barn og unges stemmer i kunnskapsgrunnlaget, er det risiko for at beslutninger som blir tatt ikke ivaretar barn eller blir irrelevante for dem.  

 UNICEF Norge understreker betydningen av at myndighetene opprettholder dialog med barn og unge i forbindelse med utviklingen av ny teknologi. Teknologi utgjør en vesentlig del av barns og unges hverdag, særlig gjennom bruk av sosiale medier, digitale læringsplattformer og spill. Departementet bør etablere mekanismer for barns medvirkning i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter, retningslinjer og risikovurderinger knyttet til teknologi. Dette vil bidra til at rettferdig og ansvarlig teknologi også operasjonaliseres, i tråd med barns rettigheter.  

 UNICEF Norge har høsten 2025 gjennomført et prosjekt der vi har snakket med ungdommer om KI. Målet er å kartlegge hvordan barn og unge bruker KI, hvilke muligheter de ser og hvilke risikoer de oppfatter. Myndighetene vil bli invitert til lansering av rapporten i januar 2026.  

Plattformene må pålegges et større ansvar 

Plattformene må ta et langt større ansvar for å aktivt hindre publisering av innhold som kan være skadelig for barn, og å fjerne manipulative og avhengighetsskapende mekanismer. Myndighetene må etablere reelle tilsynsordninger og effektive håndhevingsmekanismer for å stoppe overtramp hos plattformer som ikke beskytter mindreårige i tråd med nasjonalt regelverk og EU-retningslinjer. Det bør innføres klare, lovfestede bestemmelser for rask nedtaking av skadelig innhold som barn eksponeres for.  

Regelverk og tilsyn må styrkes 

Barn og unge utsettes for digitale risikoer i nettmiljøer laget for voksne. Dagens lovverk og tjenester beskytter ikke godt nok. UNICEF ber myndigheter, tilsyn og teknologiselskaper samarbeide med barn og familier for å skape trygge, inkluderende og rettighetsbaserte digitale miljøer. Det holder ikke kun med aldersgrenser, plattformer må designes for barn, og myndighetene må sikre effektiv håndheving av regelverk og forebygging av skadelig innhold.  

UNICEF oppfordrer til å prioritere EUs regelverk som Digital Services Act og KI-forordningen, samt støtte utviklingen av en «Digital Fairness Act» for å beskytte barn mot manipulerende og avhengighetsskapende digitale praksiser. Overvåkingsbasert reklame mot barn bør forbys, og nasjonale tilsyn må få nok ressurser for å håndheve regelverket. I et felles brev til digitaliseringsministeren etterlyser 15 organisasjoner/ virksomheter og 21 fagpersoner en plan for å fase ut overvåkingsbasert markedsføring. 

Digital teknologis skyggesider

Stortingsmeldingen gir en oppsummerende beskrivelse av skyggesidene ved digital teknologi. Ombudet merker seg spesielt omtalen av skadelig eksponering for vold og porno, samt plager ved bruk av SoMe som økt kroppspress og dårlig selvbilde. Psykisk uhelse forsterkes og kan bidra til normalisering av selvskading og eksponering for selvmord. Mobbing og trakassering er også omtalt, samt farene ved desinformasjon, og andre drivere for radikalisering av unge på nett.

Ombudet mener problembeskrivelsen tegner et risikobilde av høy alvorlighetsgrad. På toppen av dette er KI-verktøy i stadig utvikling, og bare siden stortingsmeldingen ble publisert har nye KI-løsninger kommet på markedet og blir en stadig mer integrert del av barn og unges hverdag. Vi viser til en fersk rapport av Analyse & Tal utarbeidet på oppdrag fra det danske Digitaliseringsministeriets Center for Sociale Medier og Demokrati som i større grad enn stortingsmeldingen, problematiserer skadepotensialet ved den kumulative effekten av barn og unges enorme konsum av innhold opp mot plattformselskapenes inntjening.¹

Tiltakene står ikke i stil med farenivået

I stortingsmeldingen erkjennes det at statens tidligere innsats på trygg digital oppvekst-feltet i «stor grad er rettet mot individer, mens utfordringsbildet viser at barn og unge trenger større grad av beskyttelse på systemnivå», side 14. Ombudet mener at regjeringen gjentar denne svakheten.

I tiltak under kap. 7 og 8 svares disse problemene ut med at unge må regulere dette selv ved å begrense tidsbruken på sosiale medier, med hjelp og støtte fra foreldrene. Denne tilnærmingen overser at slike digitale plattformer er utviklet av verdens beste hjerneforskere og adferdspsykologer med ett mål: nemlig å holde brukerne fanget på plattformen for å legge igjen enorme mengder personopplysninger, som igjen brukes til kommersiell utnytting.

Tiltak som stiller tek-selskapene til ansvar i kap. 9 er lite ambisiøse, og peker i for stor grad på EUs kommende lovgiving, herunder DSA, AI act og DFA. Nå som disse forordningene reforhandles blir spørsmålet: Hvordan vil den norske regjeringen forholde seg til denne dereguleringsprosessen? Hva er regjeringens egne ambisjoner og målsettinger for å trygge barns digitale oppvekst? Dette er ikke godt nok belyst.

Aldersgrenser er ikke nok

Det mest nyskapende regjeringen har lagt på bordet er aldersgrenser på sosiale medier. Å sperre den yngste brukergrupper ute fra plattformer der (også) meningsutveksling skjer er en billig løsning, som åpenbart har byr på store utfordringer all den tid også unge har rett til digital deltagelse.

Ellers vil ombudet legge til at vi er alle (som) «barn» i møte med denne typen teknologi, det være seg ungdom over 15 år, sårbare voksne eller personer i sårbare livsfaser som alle opplever i løpet av livet.

Ombudet vil dessuten fremheve den kollektive sårbarheten som oppstår i kraft av at plattformselskapenes forretningsmodell bidrar til et negativt ytringsklima, forsterker polariserende tendenser, svekker demokratiet, og setter samfunnssikkerheten i fare pga. massive spredningen av personopplysninger. Med støtte fra 14 andre virksomheter og 21 fagpersoner, etterlyser vi tiltak som rammer overvåkningsøkonomien, jf. vårt brev til digitaliseringsministeren av juni 2025.² Brevet er pt. ikke besvart.

Hva skjedde med «alle skal med»??

Meldingen beskriver de negative konsekvensene av skjermbruk i tidlig alder, og viser til en dokumentert sammenheng med oppmerksomhets- og lærevansker og nevroutviklingsforstyrrelser og autisme, jf. kap 4.2.1. Det antydes videre at barn i familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn er særlig utsatt.

Her viser stortingsmeldingen et kunnskapshull hvilket igjen illustrerer behovet for tiltak på systemnivå for å unngå flere drivere for utenforskap, og økende klasseskiller.

Universell utforming av digitale læremidler

Et annet området som er lite belyst, men hvor situasjonen er nedslående er tilgangen til digitale læremidler for elever med funksjonsnedsettelser, spesielt elever med nedsatt syn og hørsel, eller har skrive- og lesevansker. Meldingen nevner UU-tilsynets sektortilsyn, hvor alle de kontrollerte digitale læremidler brøt kravene til universell utforming av IKT, se avsnitt 2.3.5.

Dette viser et systematisk problem: I dag mangler det en helhetlig og forpliktende tilnærming som sikrer at ikke den enkelte elev blir stående igjen med ansvaret når digitale løsninger ikke fungerer. Resultatet er at grunnleggende prinsipper om likeverdig opplæring settes i fare.³

Ombudet mener at regelverket må gjelde alle digitale læremidler som benyttes i skolen, uavhengig av om det utgjør en hovedløsning⁴ eller om det er avhengig av nettilgang^5, slik Diskrimineringsnemnda legger til grunn i flere av sine avgjørelser. Ombudet anbefaler en systematisk innsats for å øke bestillingskompetansen i kommunene og en bedre opplæring i bruk av digitale læremidler for lærere - og at det utredes en nasjonal godkjenningsordning for digitale læremidler, slik at kvalitet og universell utforming kan kontrolleres før produkter tas i bruk i skolen. 

Håndhevingsapparatet: David vs. Goliat

Ombudet mener regjeringen har en for naiv innstilling til at dialog med tek-selskapene skal føre frem. Ombudet ber om tøffere håndheving av regelverket og at regjeringen ser til tiltakene vi har formulert i samarbeid med flere andre organisasjoner og ombud.⁶

---

FOTNOTER:

[1] Tech-giganternes hemmeligheder - Analyse & Tal: Tech-giganternes-hemmeligheder_AnalyseTal_Digitaliseringsministeriet_2025.pdf 

[2] https://ldo.no/blog/2025/06/19/krever-utfasing-av-overvakningsbasert-markedsforing-sta-opp-for-barna-vare/ 

[3] Rettigheter nedfelt i Grunnloven, likestillings- og diskrimineringsloven og i Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

[4] Se vedtak i Diskrimineringsnemndas klagesaker: 24/102, 24/100, 24/99, 24/98, 24/97

[5] Se vedtak i Diskrimineringsnemndas klagesaker: 24/88, 24/90, 24/93, 24/94, 24/95, 25/96

[6] https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/ber-om-toffere-handheving-av-barns-digitale-rettigheter/ 

Tekna vil rose regjeringens arbeid og mener meldingen gir et viktig grunnlag for en tryggere og mer ansvarlig digital oppvekst. Meldingen anerkjenner at barn og unge lever store deler av livet digitalt, og at dette krever tydelige og kunnskapsbaserte rammer fra myndigheter, skole og foreldre.

Særlig viktig er behovet for nasjonale retningslinjer for bruk av digitale verktøy i skolen. I dag varierer praksis mellom kommuner og skoler når det gjelder skjermbruk, læringsverktøy, personvern og bruk av kunstig intelligens. Uten felles prinsipper risikerer vi ulike vilkår for barn basert på kommuneøkonomi og lokale forutsetninger. Tekna er opptatt av lik tilgang til trygge digitale læringsmiljøer, og mener meldingen gir retning for tydelige normer og krav som sikrer en pedagogisk og helsevennlig digital skolehverdag for alle.

Barn og unges bruk av digitale verktøy
Vi ser med bekymring på at digital verktøybruk i skolen ofte skjer uten tydelige mål, planer eller kvalitetssikring. Barns hjerner, som er langt mer plastiske og formbare enn voksnes, blir utsatt for en type skjermbruk og digitale tjenester som ikke tar hensyn til denne sårbarheten. Erfaringer former direkte hvordan synapsene i hjernen styrkes eller svekkes, og det er tegn til at høy og lite styrt skjermbruk hos små barn henger sammen med både redusert hvit substans (mindre effektiv «kabling» i hjernen) og svakere resultater på kognitive tester. I tillegg vet vi at apper og plattformer ofte er bygget rundt dopamin-drevne belønningsmekanismer som kan gi konsentrasjonsvansker og øke risiko for avhengighetslignende atferd. Når skjermen samtidig i økende grad brukes som erstatning for sosial samhandling, får barn færre reelle øvelser i empati, følelsesregulering og konfliktløsing. Vår bekymring er derfor at en ukritisk og høy skjermeksponering ikke bare stjeler tid fra annet innhold, men faktisk kan påvirke hjernens utvikling og barns emosjonelle og kognitive robusthet på en måte vi ennå ikke har full oversikt over nettopp derfor må føre-var-prinsippet ligge til grunn for politikkutforming på dette området.[1][2]

For å realisere meldingen på en trygg og kunnskapsbasert måte mener Tekna at følgende tiltak bør inngå i oppfølgingen:

• Bruk KI som støttespiller, ikke som tekstprodusent. Eleven må gjøre tenkingen selv.
• Tidlig undervisning i ulike KI-typer og bruksformer, inkludert forskjellen på søk, språkmodeller og sosiale agenter, samt trygg og uegnet bruk.
• Skjermbalanse og analoge aktiviteter må integreres i skole- og fritidspraksis, uten bruk av skjerm som belønning.
• Mer forskning på effektene av KI og skjermbruk på barns hjerne, samt implementasjonsforskning som raskt gir veiledning til klasserom og hjem.

Nasjonal sertifiseringsordning
For å sikre at digitale tjenester barn møter i skole og oppvekstsektor er trygge og pedagogisk forsvarlige, foreslår Tekna en helhetlig ramme basert på nasjonale krav og standarder. Det bør vurderes å etablere en nasjonal sertifiseringsordning for «sunne» digitale tjenester, der apper, læringsverktøy og sosiale funksjoner vurderes etter kriterier for avhengighet, personvern, pedagogisk kvalitet, dataminimering, reklamefrihet og algoritmisk transparens, med prinsipper fra «calm tech» som førende.

Alle skoleenheter bør følge et «privacy by default»-prinsipp, med reklamefrihet, deaktivert sporing og minimal datainnsamling som standard. En rask og viktig førsteprioritering er et obligatorisk whitelist-filter på alle skoleenheter for å sikre grunnleggende digital sikkerhet, redusere eksponering for skadelig innhold og hindre bruk av uegnede eller usikre tjenester. Det må også stilles tydelige krav til åpenhet om elevdata: hvor data lagres, hvem som har tilgang, formål og slettefrister. Dette kan standardiseres gjennom nasjonale maler for databehandleravtaler.

Tekna mener videre at SIKTs nasjonale læringsmiddelkatalog må videreutvikles, slik at kommuner får rask tilgang til en oppdatert og offentlig oversikt over læremidler som oppfyller krav til personvern, sikkerhet og pedagogisk kvalitet. Dette vil bidra til tryggere og mer lik praksis på tvers av landet.

Tekna støtter også regjeringens ambisjon om å følge opp regelverksetterlevelse knyttet til universell utforming av digitale læremidler, blant annet gjennom standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge.

Digital kompetanse for ansatte i skolen
Teknologi gir ingen effekt uten faglig oppdaterte og kompetente lærere. Forskning fra Kunnskapssenteret for utdanning (GrunnDig 2022) viser at læreren er den avgjørende faktoren for om digital teknologi faktisk forbedrer læring. Forskningen vurderer de fleste læreres egen kompetanse som middels eller høyt. De som rapporterer lav digital kompetanse, er også mer negative til de fleste aspektene av digitaliseringen i grunnopplæringen. Dette er viktig å ta i betraktning, da de som kan ha behov for god støtte ikke opplever å få det. Generelt pekes det på manglende pedagogisk støtte og tid til å utvikle god digital praksis.  

Lærere er avhengige av veiledning, gode støttestrukturer og erfaringsdeling før teknologi tas i bruk. Tekna mener derfor at lærere må få tid og rammer til å utforske nye verktøy og pedagogiske metoder. Ordninger for frikjøp og kompetanseheving må følge overgangen fra analoge til digitale læremidler. Staten bør også vurdere om dagens tilskuddsnivå til læremidler gir lærere reell metodefrihet og elever et variert tilbud.

Etter- og videreutdanning
Tekna vil understreke behovet for systematisk kompetanseheving. Teknas lektorundersøkelse fra 2024 viser at lektorer i videregående skole, som oppfyller lovpålagte kompetansekrav, i liten grad gis frikjøp eller får dekket kostnader til kurs og seminarer. Det må innføres en rett og plikt til etter- og videreutdanning, med tilstrekkelig finansiering.

Digitale tjenester, plattformer og markedsføring
Tekna deler regjeringens bekymring for svekket person- og forbrukervern som følge av omfattende datainnsamling og manipulerende design. Norge bør arbeide internasjonalt mot avhengighetsskapende mekanismer i spill og sosiale medier, støtte sterk regulering gjennom Digital Fairness Act, og sikre rask innføring av KI-forordningen og Digital Services Act i norsk rett.

Aldersgrense
Tekna mener obligatorisk aldersverifisering kan svekke personvern, ytrings- og informasjonsfrihet.

Tekna foreslår å erstatte aldersverifisering med:

• Alderstilpassede anbefalinger
• Veiledning og kompetansebygging for foresatte og lærere
• Krav om aldersvurdering av innhold
• Forbud mot ondsinnet design

En styrket forskningsinnsats
Oppfølgingen av meldingen må bygge på et langsiktig kunnskapsløft. Det mangler både grunnforskning og praksisnær kunnskap om hvordan digitalisering, KI-verktøy og skjermbruk påvirker barns utvikling, læring og trivsel.

For det første bør eksisterende kunnskap samles og omsettes til konkrete anbefalinger og praksisnære retningslinjer, slik at trygg digital praksis raskt kan etableres og skaleres i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

For det andre etterlyser Tekna en nasjonal satsing på biologisk og nevrovitenskapelig forskning som undersøker hvordan barns hjerner påvirkes av KI, skjermbaserte tjenester og digital stimulering over tid. Et solid kunnskapsgrunnlag er avgjørende for at politikkutforming og retningslinjer skal være evidensbaserte.

---

[1] Hutton JS, Dudley J, Horowitz-Kraus T, DeWitt T, Holland SK. Associations Between Screen-Based Media Use and Brain White Matter Integrity in Preschool-Aged Children. JAMA Pediatr. 2020 Jan 1;174(1):e193869. 

[2] Nataliya Kosmyna, Eugene Hauptmann, Ye Tong Yuan, Jessica Situ, Xian-Hao Liao, Ashly Vivian Beresnitzky, Iris Braunstein, and Pattie Maes. "Your brain on chatgpt: Accumulation of cognitive debt when using an ai assistant for essay writing task." arXiv preprint arXiv:2506.08872 (2025).

Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider for å innfri barns rettigheter, i tråd med FNs barnekonvensjon og Barnekomiteens generelle kommentar nr. 25 om barns rettigheter i det digitale miljøet. Det er positivt at det nå foreligger en stortingsmelding som legger grunnlag for en mer helhetlig politikk for å innfri statens forpliktelser til å ivareta barns rett til deltakelse, beskyttelse og personvern i et stadig mer digitalisert samfunn.

Overordnede kommentarer

Stortingsmeldingen gir en grundig beskrivelse av hvordan manipulerende design og avhengighetsskapende mekanismer i spill og sosiale medier eksponerer barn for skadelig og ulovlig innhold, samt øker risikoen for kontakt med risikopersoner og -miljøer. Videre synliggjør stortingsmeldingen hvordan plattformenes forretningsmodeller, basert på omfattende sporing og kommersiell utnyttelse av brukernes persondata, truer barns rett til informasjonsfrihet, samt sivile og politiske rettigheter. Redd Barna støtter målet om at barns rettigheter – ikke teknologiske muligheter eller kommersielle interesser – skal være styrende for utviklingen. Det forutsetter forpliktende reguleringer, styrket tilsyn og tydeligere ansvar hos plattformene. Redd Barna støtter også myndighetsbestemt aldersgrense i sosiale medier, selv om vi i vår høringsuttalelse har pekt på flere utfordringer knyttet til den praktiske gjennomføringen. Redd Barna mener at tiltakene som rettes mot barn, foreldre og profesjonelle i for stor grad individualiserer ansvaret for barns digitale trygghet, fremfor å plassere ansvar hos myndighetene, bransjeaktører og sivilsamfunn.

Styrke regelverk og tilsyn for å ivareta barns rettigheter

Redd Barna mener at Norge må være pådrivere for å styrke det internasjonale samarbeidet om en mer demokratisk og menneskerettslig styring av internett, herunder innenfor nordisk samarbeid, EU og FN. Arbeidet med å implementere og håndheve et felles europeisk EU-regelverk, herunder Digital Service Act og KI-forordningen, bør gis prioritet. Som det framgår av Redd Barnas høringsuttalelse om implementering av Digital Service Act, er vi særlig opptatt av å styrke plattformenes forpliktelser til å fjerne skadelig og ulovlig innhold, samt styrke barns vern mot atferdsbasert markedsføring. Samtidig mener vi at norske myndigheter bør være pådrivere for at Digital Fairness Act utvikler et effektivt og forpliktende regelverk mot avhengighetsskapende design og manipulerende mekanismer i digitale tjenester. Samtidig vil vi understreke at dette alene ikke er tilstrekkelig for å møte de risikoene barn møter i sin digitale hverdag. I et brev fra LDO til digitaliseringsministeren sendt har 15 organisasjoner og 21 fagpersoner etterlyst en plan for å fase ut overvåkingsbasert markedsføring.

I det videre arbeidet bør Stortinget prioritere tilstrekkelige ressurser og rammer til å håndheve effektiv og avskrekkende håndheving av gjeldende nasjonalt regelverk. Åtte organisasjoner sto bak NRK Ytringen "Feige lag på nett", som pekte på fem tiltak som kan styrke håndheving av dagens lovverk.

Bedre beskyttelse mot digitale overgrep

Vi ser positivt på at stortingsmeldingen vektlegger innsats mot nettrelaterte overgrep mot barn. Samtidig etterlyser vi en styrket innsats for å forebygge digitale overgrep mellom jevnaldrende, som ifølge NOVAs omfangsstudie om vold og seksuelle overgrep, er mest utbredt. Redd Barna mener det er særlig viktig å prioritere primærforebyggende tiltak, som treffer alle, også unge som står i fare for å utvikle skadelig seksuell atferd. Å sikre at alle elever får helhetlig seksualitetsundervisning i skolen som tar høyde for digitale trusler og risikoer er etter vår oppfatning særlig viktig. Redd Barna vil særlig framheve risikoer relatert til unges tilgang til nettporno, normalisering av det å bytte og selge seksualisert innhold og uønsket spredning av nakenbilder, som vi har dokumentert i egne Redd Barna rapporter. Videre etterlyser Redd Barna en avklaring av status for Stortingets anmodningsvedtak om å utrede lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi vil samtidig understreke betydningen av økt politisk eierskap og tilstrekkelige ressurser til oppfølgningen av tiltakene i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, for å bekjempe seksuelle overgrep, også de digitale overgrepene. Videre mener vi at norske myndigheter må være pådrivere for vedtak av forordningen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nettet, samt bidra til å stille krav til bransjeaktører om å ta et større ansvar for å hindre at deres tjenester misbrukes til å produsere og spre innhold som dokumenterer overgrep mot barn.

Barns rettigheter som styrende for digitalisering i skolen

Som det framgår av stortingsmeldingen, eksponeres barn for kommersielt, skadelig og ulovlig innhold gjennom digitale løsninger som brukes i skolen. Dette utfordrer barns læring, trygghet og trivsel. Redd Barna mener at stortingsmeldingens tiltak, som i hovedsak er begrenset til veiledning og anbefalinger til skoler og kommuner, ikke er tilstrekkelig for å sikre at elever bruker digitale læremidler som er alderstilpassede og som ivaretar krav om trygghet, sikkerhet og personvern. Vi stiller spørsmål ved om det er realistisk å forvente at alle kommuner har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å foreta de tekniske og juridiske vurderingene som kreves for å sikre trygge og hensiktsmessige digitale løsninger i skolen. Det må lages forpliktende nasjonale planer for å sikre at alle elever får tilgang til digitale læremidler som fremmer læring og inkludering. Samtidig må det lages bedre tiltak for å beskytte barn mot skadelig innhold og algoritmer, og begrense bruk av gratis apper som profitterer på barns persondata, som stadig brukes i skolen. Redd Barna etterlyser investeringer i digitale læremidler med innebygd personvern, som bygger på prinsipper om barns rettigheter og som er laget for utdanningsformål.  

Digitale ulikheter blant barn og unge må bekjempes

Stortingsmeldingen synliggjør ikke digitale ulikheter. Barn og unge kan møte en rekke barrierer for å delta digitalt, som hindrer dem i å få innfridd sine rettigheter, ifølge Redd Barna rapporten Har alle mulighet til å delta digitalt? Barrierer og løsninger. Stortingsmeldingen nevner at skolens rolle er å motvirke digitalt utenforskap gjennom å gi tilstrekkelig digital kompetanse. Etter Redd Barnas oppfatning må det iverksettes langt flere tiltak for å bekjempe digitale ulikheter, som blant annet bedre etterlevelse av krav til universell utforming, bedre tilgang til elektronisk signering for alle, gode foreldrestøttende tiltak og ordninger for å sikre at alle har god nettilgang.

Treffsikkert opplysningsarbeid

Vi støtter tiltak og initiativ som fremmer barns kunnskap om egne rettigheter, og informasjon og veiledning, som gjør det lettere for foreldre å håndtere og sette rammer for barns nettbruk. Det bør iverksettes tiltak for å spre kjennskap til Helsedirektoratets skjermråd. Det bør vurderes å styrke tiltak, initiert av foreldre og organisasjoner som gir foreldre bedre rammer for å sette grenser for barns skjermbruk.

Redd Barna håper på en god dialog i det videre arbeidet med å følge opp stortingsmeldingen, både når det gjelder å styrke barns rett til trygghet, deltakelse og ivaretakelse av sitt personvern.

Med vennlig hilsen

Redd Barna

Thale Skybak  

Seksjonsleder Kunnskap og nasjonal politikk                        

Kaja Hegg

Spesialrådgiver                                      

Innledning

FUB setter stor pris på muligheten til å bidra med innspill til Stortingsmelding 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

FUB støtter hovedretningen i Stortingsmelding 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn.

Utover dette har vi følgende innspill.

1. Foreldres digitale kompetanse

Sett fra et barnehageforeldreståsted, så framstår målsetningen i meldingen om at Foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag som særlig viktig. Vi vil understreke at dette ikke bare handler om kunnskap, men også praktiske verktøy og veiledning.

2. Betydningen av samarbeid og dialog

FUB verdsetter at stortingsmeldingen viser til betydningen av barnehagenes samarbeid med foreldrene og understreker at det står i Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole at Utdanningsdirektoratet vil ha dialog med Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og andre aktører om bruk av digitale medier i barnehagen, og i barnehage-hjem-samarbeid.

3. Hvordan nå alle foreldre?

Et stort spørsmål i denne sammenhengen er hvordan nå ut til alle foreldrene? Vi skulle gjerne ønsket oss at stortingsmeldingen svarte mer konkret på dette spørsmålet. Det er vanskelig å være uenig i at dette er viktig at foreldre har god kompetanse på «digitalt foreldreskap», men hvilken rolle skal barnehagene ha i å bidra til å oppfylle målsetningen om at om at Foreldre og omsorgspersoner skal ha kompetanse om barns digitale hverdag? Og hvordan kan barnehage og andre sektorer samarbeide og utfylle hverandre?

4. Informasjon som nøkkel til like muligheter

Vi ønsker å understreke at alle barnehageforeldre har behov for informasjon om barnehagens digitale praksis for å kunne støtte opp under denne i tråd med rammeplan for barnehager. Dersom ikke alle forelder tidlig får støtte til å utvikle god kompetanse om barns digitale hverdag, kan det bidra til å skape og opprettholde sosiale ulikheter som følger barna videre i skoleløpet.

5. Foreldrehverdag.no som ressurs

Stortingsmeldingen viser til nettstedet foreldrehverdag.no. Dette kan bli en viktig ressurs. Det er viktig at denne tjenesten utvikles, oppdateres og ikke minst gjøres kjent for foreldre.

6. Digital dannelse starter i barnehagen

Dagens barn møter det digitale livet stadig tidligere gjennom spill, underholdning og kommunikasjon. Vi opplever at debatten og arbeidet rettet mot utfordringer som dette skaper, først og fremst tar utgangspunkt i skole. Vi er bekymret for at dette kan være for sent og vil understreke at arbeidet med å forberede barn på det digitale livet må være systematisk allerede fra barnehagen. Den digitale dannelsen starter i barnehagen.

7. Forskning på digital praksis i barnehagen

FUB ønsker videre å understreke behovet for at barnehage og barn i barnehagealder også blir et viktig område for forskning innen det digitale

Juristforbundet er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for mer enn 24.000 jurister, advokater og juridiske studenter. Vi ønsker å komme med innspill til ovennevnte stortingsmelding. 

Innledning – ambisjon og realisme 

Meldingen adresserer reelle og alvorlige utfordringer knyttet til digitale plattformer, algoritmisk påvirkning, kommersielt press og risiko for overgrep. Samtidig vil vi understreke at ambisjonene i meldingen forutsetter et betydelig styrket rettslig og institusjonelt rammeverk. En trygg digital oppvekst kan ikke realiseres gjennom enkeltstående tiltak alene. Den forutsetter tydelige plikter for plattformer, tilstrekkelig kapasitet i tilsynene, og en rettskjede som faktisk kan håndheve regelverket når barns rettigheter krenkes. 

Aldersgrense i sosiale medier – nødvendig, men ikke tilstrekkelig 

Juristforbundet deler Datatilsynets og Barneombudets vurdering av at tiltak må gi reell beskyttelse for barn, uten å skape nye og unødige inngrep i barns rettigheter. Tiltak må samlet sett ta utgangspunkt i barnets beste, og i hvordan de faktisk virker i barns digitale hverdag. En lovfestet aldersgrense for bruk av sosiale medier må vurderes opp mot barns rett til privatliv, ytringsfrihet og deltakelse, samt risikoen for utenforskap og mer skjult bruk. En absolutt aldersgrense på 15 år vil ikke i seg selv redusere risikoen for digitale overgrep, manipulativt design eller skadelig innhold, dersom den ikke ledsages av parallell regulering av plattformenes forretningsmodeller, algoritmer og funksjonalitet. Juristforbundet støtter derfor Forbrukerrådets og Medietilsynets vektlegging av at reguleringen må rette seg mot plattformenes ansvar, ikke bare mot barns tilgang.  

En aldersgrense kan ikke alene sikre effektiv alderskontroll uten klare og rettslig bindende plikter for plattformene. Det vil i tillegg være nødvendig å regulere plattformenes standardinnstillinger, design og kommersielt press rettet mot barn. Det må finnes tilgjengelige, lavterskel klageordninger for barn og foreldre. Og det vil være behov for effektive tilsyns- og sanksjonsmekanismer ved brudd. Uten dette risikerer en aldersgrense å gi falsk trygghet, der ansvaret i praksis skyves over på foreldre og barn – i møte med globale teknologiselskaper. 

Juristforbundet anbefaler derfor at regjeringen: 

• presiserer at en eventuell aldersgrense må følges av bindende plikter for plattformene. 

• sikrer at tilsynsmyndigheter, politi og påtalemyndighet har kapasitet til å reagere ved alvorlige eller systematiske brudd. 

• utreder hvordan barns egne rettigheter til informasjon, innsyn og klage kan styrkes som del av et helhetlig vern. 

Tilsynene – avgjørende for faktisk beskyttelse 

For å sikre trygg digital oppvekst må tilsynene ha kapasitet til å forstå og følge opp hvordan plattformenes algoritmer kan skade barn. De må kunne følge opp aldersvernsfunksjoner, manipulerende design og kommersielt press. Og de må kunne føre tilsyn med store plattformer under blant annet Digital Services Act og KI-forordningen. Ikke minst må de kunne håndtere akutte saker som krever rask rettslig vurdering. 

Våre medlemmer i Datatilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet beskriver en arbeidshverdag med økende sakstilfang, lange saksbehandlingstider og for liten kapasitet til forebyggende og utadrettet tilsyn. Selv der de teknologiske fagmiljøene er sterke, som i Datatilsynet, er arbeidsbelastningen for høy til at jurister klarer å henge med i den teknologiske utviklingen. Forbrukertilsynet rapporterer i tillegg om utfordringer med å beholde juridisk kompetanse, særlig innen personvern, som følge av geografisk beliggenhet og lave lønnsrammer. Dette svekker kontinuitet og håndhevingsevne. 

Juristforbundet har i tidligere høringer om digitalisering og KI understreket at lover ikke håndhever seg selv. Nye plikter for plattformer og nye rettigheter for barn krever tilsvarende investeringer i juridisk kompetanse.  

Juristforbundet ber derfor regjeringen: 

• gjennomføre en samlet kartlegging av tilsynsmyndighetenes juridiske kapasitet og teknologiforståelse. 

• øremerke midler til flere juriststillinger i relevante tilsyn, særlig rettet mot barn og unge, KI, personvern, markedsføring og digitale plattformer. 

• finansiere tverrfaglige team og systematisk videreutdanning innen KI, algoritmer og plattformregulering. 

• sikre rekruttering og kompetansebevaring gjennom konkurransedyktige rammevilkår. 

Påtalemyndigheten – barnas saker kan ikke bli liggende 

En trygg digital oppvekst forutsetter at barn som utsettes for vold, overgrep, utnyttelse eller alvorlig digital mobbing får rask og forutsigbar oppfølging i straffesakssporet. I dag er påtalemyndigheten preget av høy arbeidsbelastning, restanser og begrenset rom for spesialisering. Påtalemyndigheten får for lite tid til å bygge kompetanse på digitale bevis, plattformansvar og KI-relaterte lovbrudd. Saker blir liggende lenge før påtaleavgjørelse. Bevis svekkes, og tilliten til systemet undergraves. Dette står i motstrid til ambisjonen om at barn skal oppleve rask og trygg oppfølging når de varsler om alvorlige hendelser i sitt digitale liv.  

Økt forebygging, strengere regulering og mer tilsyn vil uunngåelig føre til flere saker. Uten et samtidig løft i påtalemyndigheten vil rettssikkerhetsgevinsten for barn utebli. 

Juristforbundet anbefaler derfor at regjeringen: 

• sikrer et påtaleløft på minimum 300 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett 2026 og statsbudsjettet for 2027. 

• øremerker stillinger for påtalejurister med særlig ansvar for saker som berører barn og unge, digitale overgrep og nettrelatert vold. 

• finansierer målrettet kompetanseheving om digitale bevis, KI og algoritmisk risiko i tett samspill med tilsynsmyndighetene. 

Domstolene – digital rettssikkerhet i praksis 

Domstolene er siste ledd i vernet om barn i det digitale samfunnet. Når saker om digitale overgrep, deling av bilder, utnyttelse eller hatytringer mot barn kommer til retten, må behandlingen være rask, forutsigbar og tilpasset barns behov. Dommere skal ta stilling til saker om KI-genererte bilder, manipulerte filer og komplekse sporingsdata. For å klare å sette seg inn i bevismaterialet må dommere og saksbehandlere ha tilstrekkelig med tid og teknologiforståelse. Uten dette vil avstanden mellom lovgivernes ambisjoner og barns faktiske rettssikkerhet øke. 

For at barn skal ha reell rettssikkerhet ber Juristforbundet om at regjeringen: 

• prioriterer modernisering av domstolenes digitale systemer, særlig for håndtering av digitale bevis. 

• finansierer målrettede kompetansetiltak for dommere og saksbehandlere om digital kriminalitet, KI og barns rettigheter. 

• legger frem en samlet vurdering av hvordan økte krav til forebygging, tilsyn og håndheving vil påvirke ressursbehovet i domstoler og påtalemyndighet, og tilpasser budsjettrammene deretter. 

Avslutning 

En trygg digital oppvekst, slik meldingen legger opp til, kan ikke bygges på symboltiltak alene. Den krever et helhetlig system der aldersregulering, plattformansvar, tilsyn, påtalemyndighet og domstoler har rammer og kompetanse til å verne barn i praksis – ikke bare på papiret. 

Stine Sofies Stiftelse har i 25 år arbeidet for å forebygge, avdekke og ivareta barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, og styrke barnas rettssikkerhet.

FNs barnekonvensjon art. 19 gir barn et særskilt rett til beskyttelse mot vold. Retten til beskyttelse gjelder også i den digitale verden. Stine Sofies Stiftelse har den siste tiden rettet søkelyset mot å styrke innsatsen mot digitale seksuelle overgrep og har pekt på en rekke forhold som vi mener må endres (se Barnas Havarikommisjon nr. 3, 2025).

Redusere barn og unges tilgang til den digitale verden 
Vi anerkjenner behovet for aldersgrenser, men mener at denne må tilpasses bedre til de ulike aldersgruppene basert på innhold. Et alternativ er f.eks. å ha en nedre aldersgrense på 13 år og så fleksible grenser på 15 og 18 år avhengig av innhold. Kanskje kan økt mulighet til å begrense tid på nett, krav til opplæring av barn og unge før de gis tilgang til digitale enheter («digital-lappen»), bedre default innstillinger og informasjon til foreldre og skole, og ikke minst større krav til innhold fra techselskapene, være vel så effektive tiltak som en absolutt aldersgrense.

Anonymitet
Noe av det viktigste å få på plass er tekniske løsninger som sikrer en reell aldersverifisering. Dette er også viktig for å forebygge at barn lures av voksne på nett. Det bør stilles større krav og forbud mot at voksne kan kommunisere anonymt med barn på nett. Mange barn og unge blir lurt og manipulert til å dele innhold med noen de tror er andre barn og unge, men som viser seg å være en voksen med mål om å utnytte barn.

Bedre opplæring

Vårt eget ekspertpanel av eldre ungdom, gir klart uttrykk for at sosiale medier på mange måter har stått i veien for et godt liv. De tenker at de var lykkeligere før de ble introdusert for sosiale medier. Det kan vi forstå som at de unge har vært for dårlig utrustet til å takle utfordringer som sosiale medier har gitt. På samme måte som at vi gir barn og unge alt fra svømmeopplæring, seksualundervisning, til trafikkopplæring, må de unge forberedes og få kompetanse til å navigere på sosiale medier.

TECH industrien

Vi mener det er nødvendig å stille større krav til de ulike techselskapene og digitale plattformene. Det må sikres mer åpenhet, klare begrensninger for bruk av algoritmer, reklameforbud, og andre tiltak mot såkalt ondsinnet design. I tillegg må det stilles enda større krav til aktiv forebygging, avdekking og fjerning av skadelig og kriminelt innhold.

I 2024 mottok NCMEC (National Center for Missing&Exploited Children cyber Tipline) over 24 000 rapporter om seksuelt overgrepsmateriale av barn (CSAM) med geografisk tilknytning til Norge. Denne informasjonen blir videresendt til Kripos og er helt nødvendig for å kunne bekjempe overgrep mot barn. Innføring av DSA (EU forordning 2022/2065) styrker det digitale rettsvernet. Det bli blant annet bli enklere å rapportere skadelig innhold og gi større krav til selskapene om å fjerne innhold.

Men det gjenstår fortsatt å få på plass enda bedre reguleringer av tech-industrien for å sikre barn og voksnes digitale trygghet. I EU arbeides det nå med å få på plass en forordning for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn – CSAM (Child Sexual Avbuse Material) der et av forslagene er at selskapene skal ha en mer proaktiv rolle i ha forebygge og oppdage overgrepsmateriale mot barn. Her må norske myndigheter være en pådriver for å sikre større og mer proaktiv forebygging fra tech-industrien.

KI-generert materiale
I år har vi fått de første dommene som gjelder besittelse av KI-generte bilder som seksualiserer barn. NCMEC mottok i 2023 4 700 varslinger av KI-generert overgrepsmateriale. Økningen er dramatisk og Kripos frykter at taller øker til over 130 000 i år. Dette er svært alvorlig. For det første bygger de KI-genererte bildene på ekte bilder av barn. Videre kan barnets ekte ansikt bli manipulert inn og gi et falskt inntrykk av at barnet er involvert. Det i seg selv er en alvorlig krenkelse av barnet identitet og personvern. Den økte mengden KI-genererte bilder og filmer kan bidra til å normalisere seksualisering av barn, og vi frykter at en slik dehumanisering kan bidra til flere fysiske overgrep. Omfanget skaper også store kapasitetsutfordringer for politiet som leter etter ekte barn.

Økt strafferamme
Å produsere, utgi, anskaffe eller besitte fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn kan i dag straffes med bot eller fengsel inntil 3 år jf. straffeloven § 311. Strafferammen er halvparten av våre naboland Sverige og Danmark. Vi mener dagens strafferamme ikke gjenspeiler grovheten og omfanget som er i noen av sakene. Eksempelvis kan vi vise til saker med over 11 millioner bilder eller saker med bilder av overgrep mot svært små barn.

Ressurser og prioriteringer i politiet
En økt strafferamme for brudd på straffeloven § 311 mener vi også kan bidra til en større fokus på etterforskning i disse sakene hos politiet. Etter det vi forstår er i dag alle spesialenheter for digitale overgrep, som Operasjon Spiderweb og Operasjon Dark Room, nedlagt. I tillegg mottar politidistriktene et økende antall saker fra Kripos. Myndighetene må da ta andre grep for å sikre at disse sakene får den nødvendige prioritet hos politidistriktene. Det trengs en sterkere innsats for å hjelpe barn og unge som er ofre for digitale krenkelser.

Grooming
Voksne bruker digitale arenaer til å etablere kontakt med barn for å utnytte barna seksuelt. Grooming kan skje på sosiale medier, spill og andre steder barn har digital tilgang. Etter straffeloven § 306 er det straffbart å lokke barn til å begå fysiske overgrep. Mange barn og unge blir imidlertid utsatt for digitale overgrep. Det kan være like alvorlig for den utsatte. I tillegg gir økt digitalisering og muligheten til å være anonym på nett at risikoen for at man klarer å lokke flere barn øker. Derfor er det viktig at straffeloven blir endret slik at straff for grooming ikke skiller mellom fysiske eller digitale overgrep.

Finansinstitusjonene
I tillegg til å følge bildene. må man følge pengestrømmmen. Norge er i følge en Filipinsk rapport et av landene med flest mistenkelige transaksjoner som knytter seg til kjøp av direktesendte bestillingsovergrep på nett. Kripos peker også på at seksualiserte bilder brukes som pressmiddel for penger, såkalt «sextortion». Finansinstitusjonene har i dag etter hvitvaskingsloven en plikt til å rapportere om transaksjoner som knytter seg til hvitvasking og finansiering av terror.

Vi mener det må på plass en tydeligere plikt for bankene til å rapportere om mistenkelige transaksjoner knyttet til kjøp av overgrep mot barn. I tillegg må myndigheten gi tydelige signaler om at dette er et område som bankene skal prioritere. Verdiene er kanskje ikke så store målt i penger, men barna er likevel den største verdien vi har. Se mer i vår rapport Barnas Havarikommisjon 2025: https://www.stinesofiesstiftelse.no/vart-arbeid/barnas-havarikommisjon/

Elektronisk Forpost Norge (EFN) takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 32 (2024–2025). EFN arbeider for en digital politikk som balanserer barns rettigheter, behovet for beskyttelse og grunnleggende friheter og rettigheter i samfunnet.

EFN mener at en trygg digital oppvekst forutsetter en helhetlig tilnærming basert på tre grunnprinsipper: opplæring, tilrettelegging og beskyttelse. Samtidig vil vi advare mot lite gjennomtenkte tekniske inngrep som kan få utilsiktede og rettighetsbegrensende konsekvenser.

Barn og unge må kunne delta i det digitale samfunnet på en trygg måte, uten å møte barrierer som svekker deres personvern, rettssikkerhet, læringsmuligheter, sosiale fellesskap eller ytringsfrihet.

Barns rett til digital deltakelse – et grunnleggende utgangspunkt

Meldingen fremhever barns rett til ytringsfrihet, informasjon og samfunnsdeltakelse. EFN vil understreke at digital deltakelse ikke er en luksus, men en integrert del av moderne oppvekst og samfunnsliv. For mange barn og unge er digitale arenaer avgjørende for læring, sosial tilhørighet og demokratisk deltakelse.

Tiltak som begrenser barns digitale deltakelse må derfor være nødvendige, forholdsmessige og dokumentert effektive. Inngripende teknologiske krav som ikke oppfyller disse kriteriene, risikerer å svekke barns rettigheter uten å redusere faktisk risiko.

Dette utgangspunktet må ligge til grunn for alle vurderinger av virkemidler på området.

1. Opplæring – den mest effektive og rettighetssikre beskyttelsen

Barns trygghet på nett starter med kunnskap. Digital kompetanse må bygges gradvis og tilpasses barnets alder og modenhet. Dette omfatter blant annet:

• forståelse av egne rettigheter

• innsikt i risikoer og manipulative mekanismer

• kritisk tenkning, kildevurdering og nettvett

• kunnskap om hvordan man kan søke hjelp og varsle om uønskede hendelser

Dette samsvarer med etablerte prinsipper i forebygging av seksuelle overgrep og annen alvorlig risiko: den viktigste beskyttelsen er at barn selv forstår situasjoner og vet hvordan de kan reagere. Ingen teknisk løsning kan erstatte denne effekten.

2. Tilrettelegging – voksne, tjenester og felles rammer

Barn kan ikke bære ansvaret for egen digital trygghet alene. En trygg digital oppvekst forutsetter kompetente voksne og velfungerende støtteapparat, herunder:

• foreldre og foresatte med reell digital forståelse, basert på risikobevissthet fremfor totale forbud

• lærere og andre profesjoner som møter barn i hverdagen

• frivillige organisasjoner og fagmiljøer som kan støtte, veilede og koble ulike deler av sivilsamfunnet

• offentlige tjenester med kapasitet til å følge opp bekymringer og varsler

Dette tilsvarer strukturer som brukes for å forebygge og avdekke overgrep og annen alvorlig risiko: trygge relasjoner, kompetanse, nærhet og tidlig handling. Tilrettelegging må være et politisk ansvar og kan ikke skyves over på teknologiske løsninger alene.

3. Beskyttelse – gjennom håndheving av regelverk, ikke nye tekniske inngrep

Det eksisterende regelverket for å beskytte barn, personvern og forbrukere er omfattende. Utfordringen ligger primært i håndheving, kapasitet og etterlevelse, ikke i mangel på lovhjemler. EFN mener derfor at:

• tilsynsmyndigheter, forbrukermyndigheter og politi må styrkes

• regelverket må følges opp gjennom kompetanse, tilsyn og effektive sanksjoner

• beskyttelse må skje gjennom praktiske og rettssikre tiltak

• håndheving av nytt og kommende regelverk, særlig overfor store plattformer (DSA), må prioriteres

• forbud mot adferdsbasert markedsføring, særlig rettet mot barn, kan redusere mange av de mest skadelige praksisene

• økt bruk av federerte løsninger for sosiale medier kan bidra til digital suverenitet

Samtidig advarer EFN mot brede tekniske krav som generell aldersverifisering og identitetsplikt på tvers av tjenester. Slike tiltak kan:

• hindre barns reelle deltakelse i digitale fellesskap

• skape risiko for overvåkning, datalekkasjer og misbruk

• ramme minoriteter og barn uten tilgang til fullverdige ID-løsninger

• bryte med prinsippene om dataminimering og proporsjonalitet

• gi en falsk trygghet uten å adressere faktiske skadeårsaker

Teknologiske inngrep som ikke er grundig utredet, risikerer å svekke både personvern og barns rettigheter, og kan undergrave eksisterende, velfungerende beskyttelsesmekanismer.

Avslutning

En trygg digital oppvekst skapes gjennom opplæring, tilrettelegging og håndheving av eksisterende regelverk, ikke gjennom inngripende teknologiske tiltak uten solid kunnskapsgrunnlag. EFN oppfordrer regjeringen til å styrke eksisterende systemer og myndigheter, og å unngå tiltak som kan svekke barns personvern, rettssikkerhet og rett til digital deltakelse.

Jeg har siden 2017 gjort undersøkelser av digitaliseringen i norsk skole, og har siden 2023 gjennomført dybdescanninger av elevers skoleenheter i kommuner som Drammen, Bærum, Nordre Follo, Kongsberg, Oslo, Ås og Lillestrøm. Funnene er entydige: barn utsettes for reklame, sporing og pornografisk innhold på skolens enheter. Situasjonen har vært tilnærmet uendret i åtte år – til tross for Stortingets enstemmige vedtak om nasjonale retningslinjer for filter i 2018.

Dette vedtaket kom etter mitt arbeid som engasjert IT-fagperson og pappa, i samarbeid med KrF. Resultatet ble en veileder som fortsatt er for svak til å lykkes selv etter regjeringens oppdatering i 2024. Det må bli lov – og Sikt må tilby en sentralisert filterløsning til kommunene tilpasset alle alderstrinn.

Hovedfunn

• 20–25 % av nett-trafikken på elevenes enheter er reklame og sporing. Dette bryter med Opplæringsloven § 27-1, som pålegger skoleeier å hindre at elever utsettes for reklame som skaper kommersielt press.
• Utilstrekkelige filter. De fleste kommuner har svake filterløsninger eller ingen i det hele tatt. Pornografi, spill og sosiale medier er ofte tilgjengelig.
• Personvernbrudd. Elever logger på tjenester som Google og YouTube uten skolekonto og behandles dermed som anonyme voksne. Kommunene mangler databehandleravtaler med leverandører av gratistjenester som brukes systematisk.
• Ulikhet mellom kommuner. Kommuneøkonomien avgjør om elevene får beskyttelse. Barns digitale vern skal ikke avhenge av postnummer.

Hvorfor dagens strategi feiler

1. Sikkerhet – Svake Feide-innlogginger og manglende individuelle passord.
2. Personvern – Tjenester uten databehandleravtaler åpner for reklameprofilering.
3. Filter – Frivillige veiledere etterleves ikke; mange kommuner kjenner dem ikke og de som innfører filter gjør det ikke med tilstrekkelig kvalitet. 
4. Ansvarsdeling – Kommunene har fått teknologiansvaret, og regjeringen peker på KS og SkoleSec som løsning. Men også dette ender i veiledere – kommunene må fortsatt gjennomføre IT-løsningene selv. De mangler kompetanse og ressurser. Norge trenger ikke hundrevis av lokale IT-løsninger.

Sikt har infrastrukturen, men mangler oppdraget

Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – skal ifølge eget mandat «levere tjenester og teknologi som trengs for å drive kunnskapsutviklingen framover». Sikt forvalter allerede Feide-innloggingen for alle offentlige grunnskoler og har pågående tiltak for cybersikkerhet i høyere utdanning. Men Sikts utviklingsportefølje inneholder ingen tiltak for filter- eller sikkerhetstjenester rettet mot grunnskolen. Infrastrukturen finnes – oppdraget og midlene mangler.

Anbefalinger

1. Gi Sikt mandat og midler. Sikt skal levere en nasjonal plattform for filtrering og innlogging som alle kommuner kobler seg til.
2. Pålegg filter i grunnskolen ved lov, og tilby løsningen til videregående og høyere utdanning slik at den også kan brukes på studentenes egne enheter.
   Løsningen må inkludere: Kriposfilter på alle utdanningsinstitusjoner uansett alder; stengt internett i barneskolen med kun godkjente læringsressurser; kvalitetssikret filter for skadelig innhold tilpasset alder; og strengt reklame- og sporingsfilter på alle trinn.
3. Gi Datatilsynet mandag og midler til løpende tilsyn med skolesektoren. Dagens sporadiske aksjoner er ikke nok – det trengs systematisk oppfølging og håndhevelse.
4. Håndhev personvernreglene. Elever skal alltid logge inn med skolekonto – også på tjenester der eleven ellers er anonym, men som brukes systematisk i skolehverdagen. I slike tilfeller må det inngås databehandleravtale for å iverta elevens personvern.
5. Databehandleravtaler må ivareta elevens og foreldrenes personvern først – før datainnsamling til skole, myndigheter og teknologileverandører. Norske elever må sikres datasuverenitet.
6. Lovfest kravene. Veiledere har ikke fungert. Minimumskrav til filter og personvern må inn i lovverket.
7. Øremerk midler til nasjonale løsninger. Kommunene skal koble seg på – ikke utvikle egne løsninger.

Avslutning

Åtte år har gått siden jeg foreslo en nasjonal filtertjeneste for Kunnskapsdepartementet [1]. Syv år har gått siden Stortingets enstemmige vedtak om filter i småskolen [2] – et vedtak som kom etter at jeg som engasjert IT-pappa førte saken [3]. Virkemidlene som er forsøkt så langt er mislykket. En hel generasjon barn og unge har tapt læring, og fått opplevelser de ikke skal ha gjennom skolens digitale løsninger.

Skolens enheter skal være læringsverktøy – ikke plattformer for reklame og sporing, og heller ikke en enhet hvor barn får sin debut på skadelig innhold. Det er på overtid at Stortinget tar styringen: gi Sikt oppdraget, lovfest kravene og slutt med kun veiledere, og sørg for at alle barn i Norge får samme beskyttelse uavhengig av hvor de bor.

Referanser

1. Forslag til Kunnskapsdepartementet (2017): https://1drv.ms/b/s!AuhqZRMieY_ur7wQNbbvHHBdq0oZdQ?e=9LTNsH
2. Stortingets vedtak om filter i småskolen (2018): https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71110
3. Dagbladet om saken (2017): https://www.dagbladet.no/nyheter/7-aringer-fikk-fri-volds--og-pornotilgang-pa-skolens-ipad/69435125
4. Utdypende kronikk i Dagsavisen (2023): https://www.dagsavisen.no/debatt/skole-og-skjerm-strategi-for-digital-kompetanse-feiler-i-praksis/4432369
5. Sikts utviklingsportefølje: https://sikt.no/tiltak

Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening takker for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vi leverer felles høringssvar med Barnelegeforeningen. Vi vil takker også for denne grundige og gode høringen og setter spesielt pris på at man her legger til grunn et føre-var- prinsipp i påvente av mer dokumentasjon på effektene av våre barns digitale liv.

Vi ønsker likevel å kommentere på enkelte punkter.

Med klinisk erfaring fra helsetjenesten ser vi i økende grad hvordan sårbare barn og unge rammes dersom helseråd ikke er tydelige. Vi mener derfor det er viktig å vurdere om man bør lage målrettede informasjonskampanjer mot disse eller vurdere å tydeliggjøre språket i de nasjonale skjermrådene som foreligger. Vi foreslår at man bruker formuleringen «bør ikke bruke skjerm» for de aller minste barna, i stedet for «bør unngå».

I punkt 2.2.2 omtales utfordringene rundt KI hvor det fortsatt er lite kunnskap. Også her vil vi være på etterskudd med restriksjoner dersom vi ikke er i forkant av teknologien. Det er allerede KI-leker på markedet som bamser og små roboter laget for barn under førskolealder. Disse fremstår svært sosialt appellerende på barn og vil potensielt kunne virke negativt inn i barns tidlige sosiale utvikling på måter vi enda ikke har oversikt over. Vårt forslag er å lage restriksjoner på hvordan denne typen leketøy kan markedsføres og selges til barn og unge.

I punkt 4.2.1 på side 38 i punktet om Helsekonsekvenser av skjermbruk vil vi påpeke at det foreligger tydelig forskning (bl.a Qu et al., 2023, Brushe et al.,2024, Madigan et al, 2020) som viser en negativ sammenheng mellom skjermbruk og små barns (språk)utvikling i motsetning til hva Skjermbrukutvalget kom frem til. Vi støtter derfor rapportens understrekning av at et føre-var- prinsipp uansett bør gjelde. Vi mener dette kan gjenspeiles i tydelige(re) folkehelseråd når det gjelder de yngste jmfr. vårt innspill over her.

I punkt 5.5 løftes problemet institusjonene står overfor i å skjerme sårbare barn og unge fra rus. Her bør også et nytt regelverk omfatte akuttpsykiatriske institusjoner i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, på linje med det som er tenkt for barnevernsinstitusjoner.

I punkt 6 Foreldre skal ha kompetanse om barns digitale hverdag, s 49 Vi støtter at man vil «Gi fosterforeldre tilgang til digitale tjenester på vegne av barnet de har omsorgen for.»

I punkt 8 Offentlige tjenester skal være tilgjengelige, oppdaterte og tilpasset barns behov, s 64 Ungdommer i alderen 12-16 år kan ha behov for å skjerme journal mot innsyn fra sine foreldre og samtidig ha behov for å gi tilgang til deler av journal for at foreldre skal kunne gi nødvendig helsehjelp. I dag har vi ikke tekniske løsninger som ivaretar disse behovene. Vi ber om at man her vektlegger behovet for å utvikle slike digitale løsninger som kan ivareta også unge i alderen 12-16 år. 

I punkt 5.2 Aldersgrense for sosiale medier s 77: Vi støtter aldergrense for sosiale medier. 

I punkt 9.5.3 Foreldres kommersialisering av barns oppvekst: Vi støtter at «Regjeringen vil vurdere om det er behov for strengere regulering av foreldres publisering av film og bilder av egne barn i markedsføring på nett.» En del barn og unge opplever at foreldre deler intime detaljer som deres sykdommer og liv på nettet, disse barna burde også beskyttes, f.eks. gjennom holdningskampanjer. 

Med vennlig hilsen

Charlotte Lunde for Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF)

Hege Kristiansen for Norsk barnelegeforening (NBF)

Thomas Möller, leder NBF

Line Knutsen Lund, leder NBUPF

Høringssvar – Trygg oppvekst i et digitalt samfunn

Barnelegeforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vi leverer felles høringssvar med Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening.

Vi vil gjerne få takke for denne grundige og gode høringen og setter spesielt pris på at man her legger til grunn et føre-var- prinsipp i påvente av mer dokumentasjon på effektene av våre barns digitale liv. Vi ønsker likevel å kommentere på enkelte punkter.

Med klinisk erfaring fra helsetjenesten ser vi i økende grad hvordan sårbare barn og unge rammes dersom helseråd ikke er tydelige. Vi mener derfor det er viktig å vurdere om man bør lage målrettede informasjonskampanjer mot disse eller vurdere å tydeliggjøre språket i de nasjonale skjermrådene som foreligger. Vi foreslår at man bruker formuleringen «bør ikke bruke skjerm» for de aller minste barna, i stedet for «bør unngå».

I punkt 2.2.2 omtales utfordringene rundt KI hvor det fortsatt er lite kunnskap. Også her vil vi være på etterskudd med restriksjoner dersom vi ikke er i forkant av teknologien. Det er allerede KI-leker på markedet som bamser og små roboter laget for barn under førskolealder. Disse fremstår sosialt appellerende på barn og vil potensielt kunne virke negativt inn i barns tidlige sosiale utvikling på måter vi enda ikke har oversikt over. Vårt forslag er å lage restriksjoner på hvordan denne typen leketøy kan markedsføres og selges til barn og unge.

I punkt 4.2.1 på side 38 i punktet om Helsekonsekvenser av skjermbruk vil vi påpeke at det foreligger tydelig forskning (bl.a Qu et al., 2023, Brushe et al.,2024, Madigan et al, 2020) som viser en negativ sammenheng mellom skjermbruk og små barns (språk)utvikling i motsetning til hva Skjermbrukutvalget kom frem til. Vi støtter derfor rapportens understrekning av at et føre-var- prinsipp uansett bør gjelde. Vi mener dette kan gjenspeiles i tydelige(re) folkehelseråd når det gjelder de yngste jmfr. vårt innspill over her.

I punkt 5.5 løftes problemet institusjonene står overfor i å skjerme sårbare barn og unge fra rus. Her bør også et nytt regelverk omfatte akuttpsykiatriske institusjoner i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, på linje med det som er tenkt for barnevernsinstitusjoner.

I punkt 6 Foreldre skal ha kompetanse om barns digitale hverdag, s 49

Vi støtter at man vil «Gi fosterforeldre tilgang til digitale tjenester på vegne av barnet de har omsorgen for.»

 I punkt 8 Offentlige tjenester skal være tilgjengelige, oppdaterte og tilpasset barns behov, s 64

Ungdommer i alderen 12-16 år kan ha behov for å skjerme journal mot innsyn fra sine foreldre og samtidig ha behov for å gi tilgang til deler av journal for at foreldre skal kunne gi nødvendig helsehjelp. I dag har vi ikke tekniske løsninger som ivaretar disse behovene. Vi ber om at man her vektlegger behovet for å utvikle slike digitale løsninger som kan ivareta også unge i alderen 12-16 år.

I punkt 5.2 Aldersgrense for sosiale medier s 77

Vi støtter aldergrense for sosiale medier.

I punkt 9.5.3 Foreldres kommersialisering av barns oppvekst

Vi støtter at «Regjeringen vil vurdere om det er behov for strengere regulering av foreldres publisering av film og bilder av egne barn i markedsføring på nett.» En del barn og unge opplever at foreldre deler intime detaljer som deres sykdommer og liv på nettet, disse barna burde også beskyttes, f.eks. gjennom holdningskampanjer.

Med vennlig hilsen

Hege Kristiansen                                                        Charlotte Lunde

for                                                                                  for

Norsk barnelegeforening                                           Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Thomas Möller                                                          Line Knutsen Lund

Leder                                                                           Leder

Norsk barnelegeforening                                         Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

Barnevakten er en ideell organisasjon som har stått i kampen for trygg skjermbruk for barn og unge gjennom en balansert tilnærming i 25 år. Vi jobber for å: 

• Bekjempe mobbing, overgrep og kriminalitet på nett. 
• Bidra til at innhold og teknologi er alderstilpasset og barnevennlig. 
• Stimulere til digital dømmekraft. 

Arbeidet bygges på verdier som skal fremme menneskeverdet og legge til rette for at barn og unge kan vokse opp og ta ansvar for seg selv og andre. Da må barn både oppleve trygghet og bli beskyttet mot skade, men også kunne ytre seg og delta i fellesskapet på en forsvarlig måte i det digitale univers. I fagboken vår, Barn og unges digitale dømmekraft, Universitetsforlaget 2025, har vi formulert en definisjon på digitalt medborgerskap for barn mellom 0 – 18 år. Det innebærer å: 

• Inneha økt ansvar og plikter i bruk av relevante digitale medier. 
• Ha rett til alderstilpasning og økt deltakelse med alder og modenhet. 
• Kunne bruke digitale medier til livslang læring og til å fremme menneskeverdet (skape, dele, sosialisere, undersøke, leke, kommunisere og lære). 

Vi mener stortingsmeldingen jevnt over har en god balanse mellom beskyttelse og mulighet til digitalt medborgerskap. Men det er noen svakheter i meldingen som vi oppfordrer Stortinget til å rette opp.  

Vi foreslår:  

1) Beskytte: 

• Stortinget ber regjeringen utrede lovpålagt aldersgrenser og alderskontroll på KI-venner og pornonettsider for å hindre at barn utsettes for skadelig seksualisert innhold. 
   
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for at Barnevakten kan være et supplement til offentlige myndigheter i å rapportere ulovlig innhold til plattformene. 
   
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighet for å forplikte skolene til å ha innholdsfilter på elevmaskinene, som skal fjerne overgrepsnettsider, porno, skrekk og risikable KI-samtaler. 
   

2) Ytringsfrihet: 

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser får oppfylt sine behov i en ny lov om aldersgrenser i sosiale medier. 
   
• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for foreldresamtykke til sosiale medier for barn under 15 år og å foreslå hvilke krav som eventuelt bør stilles til de aktuelle sosiale mediene om samtykkemulighet for at de skal være tilpasset brukernes modenhet og alder. 
  
  

3) Kontinuerlige tiltak og videre oppfølging: 

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ideelle organisasjoner kan være et supplement til offentlige myndigheter i å bidra til at foreldre og omsorgspersoner har tilstrekkelig kompetanse om barns digitale hverdag. 
   
• Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å opprette et uavhengig etisk råd som skal bidra til barnevennlig teknologi. Rådet vil blant annet kontinuerlig vurdere og gir råd om innhold og funksjoner som blir rammet av eventuelle lovpålagte aldersgrenser. Det vil også kunne gi råd om KI-teknologi der barn og unge er målgruppe. 

Trappetrinnsmodell 

Det er fint at meldingen presiserer hvilke digitale rettigheter barn har. Det betyr at en eventuell aldersgrense på 15 år for sosiale medier bør følges opp med regulering av rammer for yngre barn, for barn har rett til å søke informasjon og ytre seg. En hard aldersgrense på 15 år for sosiale medier ser ikke ut til å oppfylle de rettighetene som stortingsmeldingen selv sier at barn har. 

Barnevakten har foreslått en trappetrinnsmodell (https://www.barnevakten.no/trappetrinnsmodellen/) der barn etter økende alder får tilgang til flere digitale kanaler, funksjoner og innhold. Vi tar initiativer til en bred drøftelse av hvor grensene bør gå. Hva skal til for at rettighetene oppfylles i barns ulike aldre? Hva menes med for eksempel retten til å ytre seg og i hvilke digitale kanaler skal det kunne skje? 

Barnevakten mener regjeringen i Danmark har et interessant svar på trappetrinnsmodellen i sitt forslag til innføring av 15-års grense på sosiale medier. I loven vil de gi foreldre anledning til å samtykke til at barn fra 13 år kan få tilgang til sosiale medier. Begrunnelsen i Danmark er todelt: 

1. I en klasse vil det være barn som er født tidlig og sent på året. Da bør foreldre til barn som er født sent på året kunne samtykke til at barnet deres får tilgang samtidig som de andre i klassen. 

1. Barn med nedsatt funksjonsevne vil i noen tilfeller ha behov for sosiale medier for å kunne få et likeverdig liv med jevnaldrende. Her bør foreldre få mulighet til å tilpasse tilgangen til sosiale medier på en særskilt måte.  

Barnevakten støtter en slik tilnærming, men med premiss om at myndighetene setter klare krav til tech-selskapene om hvilke funksjoner og innhold som skal være tillatt i sosiale medier mellom 13 til 15 år, krav om tilgang til foreldrekontroll for denne gruppen og at foreldre har god tilgang til råd og veiledning. 

Skadelig innhold i skolene 

Det er bra at meldingen bruker ordet «må» om bruk av filter i skolene: «Det må etableres gode tekniske løsninger for filtrering og begrensning av tilgang til skadelig innhold på nett på skolens enheter.» Fremdeles kan Barnevakten få meldinger fra foreldre som er forskrekket over hva som finnes av porno og upassende innhold på elevmaskinene.  I veilederen fra Udir benyttes ordet «bør» om filter. Barnevakten ønsker at det ikke skal være tvil om at skolemaskiner skal ha filter. 

KI-er og barn 

Det er flott at meldingen beskriver problemene med KI og spesielt KI-venner. Meldingen sier også at skolene må ta hensyn til elevenes alder ved bruk av KI, «og vise særlig forsiktighet overfor yngre barn.» Her savner vi en begrunnelse. Det er mye bra med KI, men det mangler tiltak for å begrense de negative sidene ved barns bruk av KI. For komme med tiltak, må man først beskrive de negative sidene. Tenker man her på risikoen for skadelig innhold, faktafeil, dårlige helseråd og seksualisert innhold? 

Barnevakten mener: 
 

• KI-venner/kjærester bør ha lovpålagt aldersgrense og alderskontroll på 18 år. 

• KI-er brukt i skolen bør gjennomgås av nøytral part som kan stressteste sikkerheten og belyse kvaliteten, etikken og verdiene som KI-en er utstyrt med. Det er kjent at KI-er kan støtte barn til selvskading, for eksempel. KI-er kan også ha innebygget diskriminering. Og det har for eksempel vist seg at sikkerhetskodene i noen KI-er har begynt å svikte når samtalene er lange.  

• Myndighetene bør opprette et uavhengig etisk råd som kan følge med på barns bruk av KI og komme med forslag til politiske initiativ basert på en oppdatert skadelighetsvurdering. 

 
Personvern 

Det er ikke slik at kun kommersiell innsamling av persondata utfordrer personvernet. Regjeringen har tidligere foreslått omfattende innsamling av data fra barns liv (https://www.barnevakten.no/barns-personvern-er-under-press-fra-staten/). Barnevakten oppfordrer regjeringen til å arbeide for bedre personvern generelt, ikke bare i tilknytning til kommersielle virksomheter. 

Vi savner blant annet tydelige regler for skoleløsningene som barn benytter i minst 10 år av sine liv og der det legges igjen omfattende mengde med filer som sier noe om elevenes oppførsel, holdninger, ferdigheter og verdier. Hva skal slettes? Når skal det slettes?  

KI-mobbing 

KI kan brukes til å lage falske videoer av identifiserbare personer. Det gjelder alt fra at «statsministeren» uttaler horrible påstander til at noen lager falsk nakenvideo av en klassekamerat. Barnevakten mener at regjeringen bør foreslå lovregler som kan beskytte spesielt barn mot slik KI-mobbing. Det er nødvendig med straffer for å begrense de mest plagsomme KI-videoene som gjelder identifiserbare personer. Det er stor forskjell på gammeldagse revynumre der noen kler seg ut og opptrer som annen person og det å la KI lage en video der man umulig kan se om filmen er ekte eller ei.  Det er en form for ID-tyveri som man bør ha regler imot. 

Oppsummert: Ta vare på barns trygghet og ytringsfrihet med trappetrinnsmodell, og etikk-råd som følger utviklingen. 

Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.

Virke takker for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Vi støtter regjeringens mål om å sikre barn og unge en trygg, aktiv og deltakende oppvekst i det digitale miljøet, og anerkjenner behovet for å styrke både rettigheter og forbrukervern for barn og unge.

Virke støtter at plattformselskaper og tilbydere av digitale tjenester får et tydelig ansvar for å beskytte barn mot skadelig innhold og kommersielt press. Samtidig vil vi understreke at mange av de foreslåtte tiltakene vil kreve betydelige tilpasninger, særlig for mindre virksomheter. Det er avgjørende at nye krav utformes slik at de er proporsjonale, forutsigbare og ikke skaper unødvendige konkurranseulemper for norske aktører.

Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på:

• Tydelig veiledning og dialog med næringslivet i implementeringen av nye regler
• Harmonisering med eksisterende regelverk og internasjonale standarder
• Overgangsordninger og tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye krav
• Teknologinøytrale og praktiske løsninger for aldersverifisering og rapportering

Regulering av digitale plattformer og DSA

Virke støtter at regjeringen vil prioritere å innlemme EUs Digital Services Act (DSA) i norsk rett, og mener at et felles europeisk rammeverk er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår og effektiv beskyttelse av barn på tvers av landegrenser. Vi er positive til at DSA stiller krav til åpenhet om algoritmer, risikovurderinger og tiltak mot skadelig innhold, og at det innføres forbud mot adferdsbasert reklame mot barn.

Likeens støtter Virke rask implementering av KI-forordningen i norsk rett for å sikre like konkurransevilkår for alle aktører i det indre marked, slik at norske virksomheter ikke havner i en konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske aktører. Dette er særlig viktig fordi mange av Virkes medlemmer møter økt konkurranse fra utlandet gjennom digitale kanaler, og fordi næringene Virke representerer er blant de som har tatt i bruk KI-teknologi i størst grad i norsk næringsliv.

Samtidig vil vi understreke at implementeringen av DSA og tilhørende nasjonale reguleringer må skje på en måte som er praktisk gjennomførbar for norske virksomheter, inkludert små og mellomstore bedrifter. Det er viktig at kravene til rapportering, risikovurdering og tekniske løsninger ikke blir uforholdsmessig byrdefulle, og at det gis tilstrekkelig veiledning og overgangsordninger. Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på forutsigbarhet, dialog med næringslivet og harmonisering med eksisterende regelverk.

Forbrukervern og kommersielt press

Virke støtter tiltak for å styrke barns forbrukervern og redusere kommersielt press i digitale kanaler. Samtidig vil vi understreke en sentral utfordring som vi tidligere har løftet i vårt høringsinnspill om barns forbrukervern i digitale medier: Det er ofte svært vanskelig å avgjøre når et innhold eller en markedsføringsaktivitet faktisk er «rettet mot barn».

Digitale flater og sosiale medier er i økende grad preget av innhold som er blandet, brukergenerert og algoritmestyrt. Dette gjør det utfordrende for virksomheter å vite når de omfattes av særregler for markedsføring mot barn. For eksempel kan et produkt eller en tjeneste være ment for et bredt publikum, men likevel bli konsumert av barn gjennom deling, anbefalinger eller algoritmer. Det er også krevende å vurdere om innholdet er tilpasset barns alder, modenhet og forståelse, særlig når det gjelder influensermarkedsføring, spill og brukergenerert innhold.

Virke mener derfor at det er behov for tydeligere og mer praktiske retningslinjer for hvordan virksomheter skal vurdere om markedsføring er rettet mot barn, og hvordan de skal etterleve kravene i praksis. Dette er avgjørende for å sikre forutsigbarhet og like konkurransevilkår, og for å unngå at virksomheter uforvarende bryter regelverket. Vi ber om at det i det videre arbeidet legges vekt på dialog med næringslivet og utvikling av veiledning som tar høyde for de komplekse digitale økosystemene virksomhetene opererer i.

Når det gjelder forslag om å øke aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger og innføre lovfestet aldersgrense for bruk av sosiale medier, ber vi om at det gjøres grundige konsekvensvurderinger, og at det tas hensyn til virksomhetenes mulighet til å etterleve kravene i praksis. Effektiv og personvernvennlig aldersverifisering er fortsatt en uløst utfordring, og vi ber om at det legges til rette for teknologinøytrale og brukervennlige løsninger.

Markedsføring av usunn mat og drikke

Virke støtter målet om å beskytte barn mot uheldig markedsføring, og har tidligere gitt innspill til både forskriften og veilederen. Vi støtter i utgangspunktet også regjeringens forutsetning om at tilsynet skal være aktivt, og at brudd på forskriften vil føre til reaksjoner fra Helsedirektoratet. Virksomheter som innretter seg lojalt etter forskriften, med de kostnader og begrensninger som dette innebærer, skal slippe å måtte konkurrere med virksomheter som ikke gjør det samme. Effektiv håndheving vil derfor fremme like konkurransevilkår mellom næringsdrivende, og var i sin tid også en viktig del av begrunnelsen for å erstatte selvreguleringsordningen MFU med forskriften. Forskriften fordrer imidlertid en rekke sammensatte og skjønnspregede vurderinger, som vil kunne by på berettiget tvil. Dette er noe som Helsedirektoratet bør hensynta i sin håndheving, blant annet ved å benytte seg av adgangen til å gi oppsettende virkning i tilfeller der direktoratets vedtak klages inn for Markedsrådet. Virke vil følge med på Helsedirektoratet håndheving av forskriften, og vil fortsette å være en konstruktiv og tydelig dialogpartner for Helsedirektoratet frem mot forskriftens evaluering i 2027.

Digital identitet og eIDAS 2.0

Meldingen viser til innføringen av eIDAS 2.0 og behovet for sikre, brukervennlige og konkurransenøytrale løsninger for digital identitet. Virke støtter innføringen av eIDAS 2.0 og mener at det er avgjørende at det legges til rette for reell konkurranse i markedet for digitale identitetstjenester. Norske virksomheter og forbrukere er tjent med at det finnes flere tilbydere av eID, slik at man unngår monopollignende tilstander og sikrer innovasjon, valgfrihet og kostnadseffektive løsninger.

Virke har tidligere påpekt at dagens marked for digital ID i Norge er preget av få aktører og høye kostnader for næringslivet, særlig for små og mellomstore bedrifter. Det er viktig at implementeringen av eIDAS 2.0 gir rom for nye aktører og teknologinøytrale løsninger, og at det offentlige legger til rette for likebehandling av ulike tilbydere. Virke mener også at det må stilles tydelige krav til sikkerhet, personvern og brukervennlighet, men at disse kravene ikke må utformes slik at de i praksis utelukker nye eller mindre aktører fra markedet.

Videre er det viktig at norske virksomheter får tilgang til europeiske eID-løsninger på like vilkår som utenlandske aktører, og at det etableres gode overgangsordninger og veiledning for næringslivet i overgangen til nye krav og standarder.

Avslutning

Virke støtter regjeringens mål om en trygg digital oppvekst for barn og unge, og ser frem til å bidra i det videre arbeidet med å utvikle et regelverk som både ivaretar barns rettigheter og gir forutsigbare rammer for næringslivet. Vi ber om at det legges til rette for tett dialog mellom myndigheter og næringsliv i den videre prosessen.

Høringssvar fra Skolelederforbundet til Meld. St. 32 (2024–2025) – Trygg oppvekst i et digitalt samfunn

Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 32. Vi støtter regjeringens intensjon om å styrke barn og unges digitale trygghet, og ser positivt på at meldingen tar et bredt samfunnsperspektiv. Samtidig understreker vi at tiltak for barnehager og skoler må bygge på tillit til profesjonen, være kunnskapsbaserte og utformes i tett dialog med dem som leder sektoren.

Kunstig intelligens i oppvekstsektoren

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) vil få stor betydning for barnehager og skoler. Vi støtter behovet for regulering og etisk refleksjon. KI må aldri erstatte profesjonelle vurderinger, men brukes som verktøy under ansvarlig ledelse. Ledere må få nødvendig kompetanse for å sikre at teknologien ivaretar barns personvern, medvirkning og læringsutbytte.

Skjermbruk – profesjonell vurdering

Diskusjonen om skjermbruk må ta utgangspunkt i hva skjermen brukes til, ikke bare tidsbruk. NOVA-rapportens fem digitale brukergrupper, som beskrives i meldingen, viser at barn og unges digitale liv er sammensatt og krever nyanserte vurderinger. Skolelederforbundet mener at profesjonen må få tillit og handlingsrom til å gjøre lokale pedagogiske vurderinger i samarbeid med barn, elever og foreldre. Det trengs støtte til kompetanseutvikling og arenaer for erfaringsdeling.

Tilgang til utstyr og infrastruktur

Digital deltakelse forutsetter tilgang til utstyr og infrastruktur. Manglende tilgang kan forsterke sosiale forskjeller. Staten må sikre at barnehager og skoler har nødvendig infrastruktur, og at alle barn får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Digitale læremidler må være pedagogisk gjennomtenkte, trygge og tilgjengelige. Profesjonen må få tillit og handlingsrom til å velge relevante læremidler som støtter læring og utvikling. Det må selvfølgelig stilles krav til personvern, brukervennlighet og pedagogisk verdi.

Barns personvern

Barns rett til personvern er grunnleggende. Ledere har ansvar for å sikre at digitale løsninger følger regelverk og etiske prinsipper, men dette krever kompetanse, tid og ressurser. Skolelederforbundet mener det er behov for mer nasjonal samordning og felles rammer som ivaretar personvern, samt enkle verktøy for risikovurdering og kontroll. Her vil vi vise til et godt arbeid fra KS med nasjonal DPIA og SkoleSec.  Dette vil bidra til like rammer for alle barn og avlaste den enkelte virksomhet, og øke profesjonens trygghet og handlingsrom.

Vern mot skadelig innhold

Barnehager og skoler har en sentral rolle i å beskytte barn mot skadelig innhold. Skoleledere må få støtte til å ivareta digital trygghet innenfor felles nasjonale rammer, og ansatte må sikres kompetanse til å møte utfordringer knyttet til nettbruk og sosiale medier. Dette vil sikre lik praksis i alle barnehager og skoler.

Foreldres ansvar og samarbeid

Skjermbruk skjer både hjemme og i barnehage/skole. Foreldre må ta ansvar for barnas digitale vaner, mens  og profesjonen må få større tillit til å vurdere skjermbruk pedagogisk. Godt samarbeid mellom hjem og skole/barnehage er avgjørende. Ledere må få tid og ressurser til dialog med foreldre, og staten myndighetene bør bidra med informasjon og verktøy som styrker foreldres digitale kompetanse.

Digital kompetanse og infrastruktur

Trygg og pedagogisk bruk av teknologi forutsetter kompetente fagpersoner og stabile digitale løsninger. Ledere trenger tilgang til kompetanseutvikling, faglig støtte og arenaer for erfaringsdeling. Infrastruktur må være på plass i alle virksomheter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tiltakene i meldingen har økonomiske og administrative konsekvenser. Ledere trenger tid, ressurser og støtte for å følge opp krav til digital trygghet, personvern og foreldresamarbeid. Nye forventninger må følges av midler og rammer som gjør dem gjennomførbare. Tiltakene må styrke sektoren – ikke legge ytterligere press på allerede krevende rammevilkår.

Skolelederforbundet støtter regjeringens mål om å styrke barn og unges digitale trygghet. Vi mener tiltakene må bygge på tillit til profesjonen, nasjonale rammer og kunnskapsbasert praksis. For å lykkes trengs det kompetanseutvikling, tid og ressurser til ledere og ansatte, samt infrastruktur som sikrer like muligheter for alle barn. Nye forventninger må følges av nødvendige midler og rammer, slik at tiltakene styrker sektoren og bidrar til en trygg og inkluderende digital oppvekst.

Actis er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 40 medlemsorganisasjoner. Medlemsorganisasjonene jobber med alt fra forebygging og behandling av rus- og spillproblemer til ettervern, aktivitets- og oppfølgingsarbeid for personer med rusavhengighet og pårørendestøtte. Målet til Actis er å forebygge og redusere skadene knyttet til alkohol, narkotika og pengespill.

Trygg digital oppvekst

Forebygging av rus- og pengespillproblemer blant unge er én av samfunnets viktigste oppgaver for å hindre utenforskap og fremme livskvalitet og god folkehelse. Når barn og unge bruker stadig mer av tiden sin på digitale arenaer, stiller det også krav til forebyggingsarbeidet. Derfor er det svært positivt at Barne- og familiedepartementet har fremmet en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Actis støtter økt fokus og flere tiltak på dette området, men mener også at Regjeringen i noen saker ikke tar i bruk de virkemidlene de har tilgjengelig. Nedenfor går vi nærmere inn på disse sakene.

Pengespillelementer i dataspill

En urovekkende utvikling de siste årene har vært pengespillenes inntog i dataspillverden. Såkalte lootbokser er pengespillelementer som er integrert i flere dataspill, deriblant Counter Strike og FIFA. Lootbokser er forundringspakker som blir kjøpt med ekte valuta uten at man vet verdien på det som er i forundringspakken. Tilfeldighetselementet gjør at lootbokser er veldig likt pengespill.

I noen spill inneholder lootbokser såkalte skins, altså kostymer eller utstyr til karakterene. Skins kan i spill som Counter Strike omsettes for ekte penger utenfor spillet, gjerne for flere titalls tusen kroner. Sannsynligheten for å vinne potensielt svært verdifulle skins, øker motivasjonen for å betale for lootbokser.

I Medietilsynets spørreundersøkelse Barn og medier 2024 kommer det frem at 45 prosent av 9-18-åringer spiller dataspill daglig. 26 prosent spiller ukentlig og bare 9 prosent rapporterer at de aldri spiller. 46 prosent oppgir å ha spilt dataspill med 18-årsgrense, og bare 24 prosent oppgir at foreldrene følger godt med på hvilke spill de spiller.

Vi trenger en sterkere regulering av dataspill, og særlig av pengespillelementene barn møter i dataspill. Det er klare indikasjoner på at kjøp av lootbokser introduserer barn for pengespill og medvirker til pengespillavhengighet senere i livet. Det er svært alvorlig, særlig siden pengespillavhengighet er forbundet med dårlig psykisk helse og økt selvmordsrisiko.

Stortinget vedtok våren 2025 å be «regjeringen innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill» (vedtak 523). Dette er et viktig vedtak som Stortinget må sørge for at Regjeringen følger opp.

Regjeringen viser lite handlekraft og vilje til å gjøre noe med pengespillelementer i dataspill. Strategien i stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst ser ut til å være at Norge skal vente på EU. Dette holder ikke. Pengespillmekanismer i dataspill er i dag et uregulert marked hvor barn blir trente gamblere fra tidlig alder. EU og internasjonale organisasjoner er også avhengige av at noen land går i front og viser hva som er mulig. Både Nederland og Belgia har innført ulike former for reguleringer, og spillgigantene har tilpasset seg disse regelverkene.

Actis mener primært at lootbokser bør forbys, men har også flere forslag til hvordan de kan reguleres:

• 18 års aldersgrense, inkludert på kjøp av spill på markedsplasser som Google, Steam eller Apple-Store.
• Forbud mot å tilrettelegge for å videreselge skins utenfor spillet eller skingambling.
• Advarselsmerking på spill som inneholder lootbokser.
• Pålegg om å opplyse om vinnersjanser og kjøpshistorikk.
• Obligatoriske kjøpsgrenser og mulighet for selv å utestenge seg fra fremtidige kjøp.

 I tillegg må manipulerende design i både spill og sosiale medier reguleres strengere enn det gjøres i dag, for eksempel ved å

• Forby tidsbegrensende tilbud, bruk av pushvarsler om tilbud og økonomiske incentiver.
• Pålegge at alle priser og kjøp oppgis i ekte valuta.
• Forby bonustilbud (i penger eller virtuell valuta) for eksempel for å lokke spillere tilbake til spillet etter en pause.
• Fjerne “pay to win”-mekanismer.
• Bedre innsyn i algoritmer og datasett for forbrukeren og for bruk i forskning.
• Forbud mot simulerte pengespill i dataspill.

Vi håper Familie- og kulturkomiteen kan være handlekraftige  der Regjeringen ikke er det.

Alkohol i sosiale medier

Det er svært positivt at Regjeringen tar opp eksponeringen av alkohol i sosiale medier og viser til Actis’ Retriever-rapport fra 2020. Actis fikk utarbeidet en ny rapport i 2025 som så på alkoholeksponering på Snapchat-, Youtube- og Tiktok-kontoene til de 14 mest populære mannlige influenserne. Resultatene var ikke mer oppløftende enn i 2020:

• 13 av de 14 influenserne eksponerer alkohol på en positiv måte
• 13 prosent av innleggene, 1561 innlegg, eksponerte alkohol
• Innleggene som eksponerte alkohol, hadde over 70 millioner visninger
• Nesten samtlige innlegg – 1460 av 1561 – vise alkohol i et positivt lys. Bare syv fremstilte alkohol i et negativt lys og de øvrige var nøytrale
• På Snapchat bidrar alkohol til å øke engasjementet blant følgerne

At influensere eksponerer alkohol er ikke ulovlig, med mindre de reklamerer for alkoholholdige drikker eller viser frem alkohol i markedsføring for andre produkter. Det er likevel et stort problem at influenserne ofte fremstår som levende reklameplakater og samtidig eksponerer alkohol på plattformene sine i stor skala. Ungdomsdrikkingen går oppover, og i en nylig FHI-rapport kommer det frem at «skikkelighetstrenden» vi har sett siden midten av 2000-tallet har snudd.

Ett av tiltakene som blir viktig for å hindre at mindreårige blir eksponert for alkohol på sosiale medier, er å innføre verifiserbare aldersgrenser. Medietilsynets undersøkelse om mediebruk viser at mange barn får kontoer på sosiale medier før de er gamle nok. 76 prosent oppgir at de hadde Tiktok-konto før de var 13 år, og over én av ti hadde Tiktok da de var mellom syv og åtte år. Uten verifiserbare aldersgrenser kan barn oppgi at de er langt eldre enn de er, og dermed får de også opp innhold tilpasset eldre aldersgrupper.

Actis støtter derfor å endre personvernlovgivningen slik at aldersgrensen for når man kan gi samtykke til behandling av personvernopplysninger øker, og vi støtter Regjeringens forslag om en verifiserbar aldersgrense på sosiale medier.

Med vennlig hilsen,

Inger Lise Hansen

Generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan