Bodø kommunes innspill til forslag om endring av Energimerkeordningen
Merknad: Innspillet er i påvente av politisk behandling, og sendes med forbehold om politisk vedtak.
I Bodø står bygg for det største energiforbruket, og behovet for oppvarming på kalde dager er viktigste grunn til at nettkapasiteten i Bodø i praksis er full. Det er behov for å frigjøre nettkapasitet for elektrifisering og næringsutvikling. Tiltak som avlaster nettet effektivt, særlig på kalde dager, er viktige virkemidler for å frigi kraft til grønn omstilling. Fjernvarme og andre termiske energikilder gjør et svært effektivt bidrag for å frigi kapasitet i nettet og redusere effekttopper. Bodø kommune støtter med det forslag om å revidere energimerkeordningen med mål om at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut i energimerkeordningen som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet. Bodø kommune ønsker med dette innspillet å gi innsikt i kommunens perspektiver i saken.
I Bodø står bygg for det største energiforbruket, og behovet for oppvarming på kalde dager er viktigste grunn til at nettkapasiteten i Bodø i praksis er full. Det er behov for å frigjøre nettkapasitet for elektrifisering og næringsutvikling. Tiltak som avlaster nettet effektivt, særlig på kalde dager, er viktige virkemidler for å frigi kraft til grønn omstilling. Fjernvarme og andre termiske energikilder gjør et svært effektivt bidrag for å frigi kapasitet i nettet og redusere effekttopper. Bodø kommune støtter med det forslag om å revidere energimerkeordningen med mål om at oppvarmingsløsninger som reduserer byggs elektriske effektbehov kommer tilnærmet likt ut i energimerkeordningen som bygg med en effektiv oppvarmingsløsning basert på elektrisitet. Bodø kommune ønsker med dette innspillet å gi innsikt i kommunens perspektiver i saken.
I den forbindelse har Bodø kommune følgende innspill til høringsforslaget.
Fjernvarme og lokale varmeløsninger er svært godt egnet for å bedre energisituasjonen i tettbebygde strøk. For å tilrettelegge for fjernvarme eller andre termiske energiløsninger er det viktig at ordningen gir insentiv til utbyggere og energikunder. Utbyggere og kunder er mindre opptatt av totalbildet for energisituasjonen, og mer opptatt av faktorer som bokvalitet, kvalitet på bygg og økonomi. Dette innebærer at energimerket bør balansere både økonomi, energibruk, og energieffektivitet, og at disse faktorene er tilpasset den ønskede situasjonen. Bodø kommune er bekymret for at forbrukere mister tillitt til energimerket hvis et godt energimerke ikke henger sammen med energiregningen. Det er derfor viktig at ordningen sees i sammenheng med forslag til regulering av fjernvarmeprisen, som også er på høring.
Bodø kommune vil under dette bemerke at det kan være en utfordring at kostnaden for energiløsninger (utbyggers investering) og energikostnader (energikundens driftskostnader) ses på forskjellige regnskap og ikke ses i sammenheng. I utgangspunktet bør disse ses i sammenheng for å gi et riktig grunnlag for beregning.
Det er foreslått en primærenergifaktor på 0,8 for fjernvarme. Ifølge beregningene som ligger til grunn (Multiconsult) virker dette ikke til å være tilstrekkelig «konkurransedyktig» med varmepumpe om godt energimerke, noe som gjør at eiendomseiere vil velge løsninger med varmepumpe. Bodø kommune ser også ulempene ved å sette denne betydelig lavere dersom det ikke reflekterer de totale energikostnadene til bygget, men mener den med fordel kan settes så lavt som mulig innen rammene av konkurransedyktig total energiregning.
I Bodø skal det bygges en ny bydel med høye ambisjoner om å bygge som «nullutslippsbydel» og minst mulig belastning på strømnettet. Her vil fjernvarme være en viktig forutsetning, slik at strømmen brukes til det som krever strøm. I bydelen vil det også ligge en hydrogenfabrikk med stort varmeoverskudd, og ambisjoner om flere bedrifter som også kan ha varmeoverskudd. Med de rette forutsettingene ligger det til rette for et effektivt og sirkulært energisystem i bydelen. Det vil være viktig at byggene i bydelen kan oppnå godt energimerke med fjernvarme, slik at utbyggere ikke vil forsøke å etterprøve tilknytningsplikten som nye bygg per i dag har til fjernvarmenettet.
Med den store nasjonale satsning på energieffektivisering og mer kraft, mener Bodø kommune at det er lite gunstig at så mye strøm brukes til oppvarming i Norge, når det finnes gode alternativer. Det er behov for gode insentiver for overgang til mer bruk av termiske energikilder.
Energieffektivisering av eksisterende bygg har stort potensiale, og det er ønskelig at energimerkeordningen også virker som et godt verktøy for å gjøre energieffektivisering attraktivt. Det foreslås å endre energimerkeskalaen til at A gjenspeiler A-merking i EU. Bodø kommune ser fordelene ved dette, men vil samtidig bemerke at behovet for energieffektivitet og oppvarming kan være annerledes i Norge enn i varmere land. Kommunen frykter derfor at denne endringen kan gi mindre insentiv til energieffektivisering og valg av best egnet energikilde.
Det er ønskelig at også lokale energikilder, som overskuddsvarme fra industri, termiske varmebrønner, lokal strømproduksjon, samt energideleløsninger utvides i bruk der det er egnet. Beregning av primærenergifaktor for slike løsninger bør også kunne spille inn positivt på energimerkeordningen, både i forhold til varmepumpe og fjernvarme der det faktisk er bedre. Som eksempel planlegges utbygging av hydrogenfabrikk i Bodø, med mulighet for utnyttelse av overskuddsvarme i fjernvarmenettet.
Når det gjelder forslaget om å slå sammen energi- og oppvarmingskarakter, er Bodø kommune positive til dette forslaget, da energikarakteren i dag har langt mer fokus. Det medfører følgelig at beregningen blir mer komplisert og vanskelig å forstå, og det blir viktig å tilrettelegge for at det blir enklest mulig å forstå hva energimerket innebærer. Foreslår her at det gjøres godt kommunikasjonsarbeid for å finne gode måter å kommunisere og forklare på.
Bodø kommune vil under dette bemerke at det kan være en utfordring at kostnaden for energiløsninger (utbyggers investering) og energikostnader (energikundens driftskostnader) ses på forskjellige regnskap og ikke ses i sammenheng. I utgangspunktet bør disse ses i sammenheng for å gi et riktig grunnlag for beregning.
Det er foreslått en primærenergifaktor på 0,8 for fjernvarme. Ifølge beregningene som ligger til grunn (Multiconsult) virker dette ikke til å være tilstrekkelig «konkurransedyktig» med varmepumpe om godt energimerke, noe som gjør at eiendomseiere vil velge løsninger med varmepumpe. Bodø kommune ser også ulempene ved å sette denne betydelig lavere dersom det ikke reflekterer de totale energikostnadene til bygget, men mener den med fordel kan settes så lavt som mulig innen rammene av konkurransedyktig total energiregning.
I Bodø skal det bygges en ny bydel med høye ambisjoner om å bygge som «nullutslippsbydel» og minst mulig belastning på strømnettet. Her vil fjernvarme være en viktig forutsetning, slik at strømmen brukes til det som krever strøm. I bydelen vil det også ligge en hydrogenfabrikk med stort varmeoverskudd, og ambisjoner om flere bedrifter som også kan ha varmeoverskudd. Med de rette forutsettingene ligger det til rette for et effektivt og sirkulært energisystem i bydelen. Det vil være viktig at byggene i bydelen kan oppnå godt energimerke med fjernvarme, slik at utbyggere ikke vil forsøke å etterprøve tilknytningsplikten som nye bygg per i dag har til fjernvarmenettet.
Med den store nasjonale satsning på energieffektivisering og mer kraft, mener Bodø kommune at det er lite gunstig at så mye strøm brukes til oppvarming i Norge, når det finnes gode alternativer. Det er behov for gode insentiver for overgang til mer bruk av termiske energikilder.
Energieffektivisering av eksisterende bygg har stort potensiale, og det er ønskelig at energimerkeordningen også virker som et godt verktøy for å gjøre energieffektivisering attraktivt. Det foreslås å endre energimerkeskalaen til at A gjenspeiler A-merking i EU. Bodø kommune ser fordelene ved dette, men vil samtidig bemerke at behovet for energieffektivitet og oppvarming kan være annerledes i Norge enn i varmere land. Kommunen frykter derfor at denne endringen kan gi mindre insentiv til energieffektivisering og valg av best egnet energikilde.
Det er ønskelig at også lokale energikilder, som overskuddsvarme fra industri, termiske varmebrønner, lokal strømproduksjon, samt energideleløsninger utvides i bruk der det er egnet. Beregning av primærenergifaktor for slike løsninger bør også kunne spille inn positivt på energimerkeordningen, både i forhold til varmepumpe og fjernvarme der det faktisk er bedre. Som eksempel planlegges utbygging av hydrogenfabrikk i Bodø, med mulighet for utnyttelse av overskuddsvarme i fjernvarmenettet.
Når det gjelder forslaget om å slå sammen energi- og oppvarmingskarakter, er Bodø kommune positive til dette forslaget, da energikarakteren i dag har langt mer fokus. Det medfører følgelig at beregningen blir mer komplisert og vanskelig å forstå, og det blir viktig å tilrettelegge for at det blir enklest mulig å forstå hva energimerket innebærer. Foreslår her at det gjøres godt kommunikasjonsarbeid for å finne gode måter å kommunisere og forklare på.