Dato: 04.10.2024 Svartype: Med merknad Bakgrunn for uttalelsen Vi viser til varsel om høring av endringer i energimerkeforskriften for bygninger med frist for uttalelse 04.10.2024. Fortidsminneforeningen er ikke høringsinstans, men fordi energimerkeforskriften påvirker eldre bygninger, både erkjente kulturminner og andre bygninger med potensiell verneverdi, velger vi å gi vår uttalelse. Om Fortidsminneforeningen Fortidsminneforeningen har som formål å arbeide for bevaring av vårt lands verneverdige kulturminner, og å skape allmenn forståelse for verdien av disse.Våre hovedoppgaver er å forvalte våre historiske eiendommer, arbeide for å styrke tradisjonshåndverket og bygningsvernet, engasjere oss i lokale vernesaker og påvirke kulturminnepolitikken i Norge. Vi kjemper for at verdifulle kulturminner og kulturmiljøer skal bli tatt vare på for ettertiden. Vi bryr oss om kulturminner fra alle tidsepoker. Fortidsminneforeningen er en landsomfattende organisasjon basert på frivillige krefter. Uttalelse til endring av energimerkeforskriften for bygninger Generelt: Fortidsminneforeningen mener at intensjonen med å gjøre ordningen mer relevant for eksisterende bygg, samt å bidra til at ordningen tar hensyn til forhold som relevant for det norske energisystemet et skritt i riktig retning for ivaretakelse av våre eldre bygninger og kulturminner. Bygninger med eldre bygningsteknologi (oppført før ca. 1960) er i hovedsak miljøvennlige, bygget for en sirkulær økonomi, bygget av kortreiste materialer og kan vedlikeholdes, oppgraderes og repareres uten at det medfører store klimautslipp eller bruk av materialressurser. Ettersom klimabelastningen ble tatt da disse byggene ble oppført, og fordi eldre bygninger i all hovedsak er bygget med høy materialkvalitet, er det ofte mer bærekraftig med forsiktig oppgradering av disse, fremfor å rive og bygge nytt. Fortidsminneforeningen er i høy grad positiv til energieffektivisering av bygninger, men det er sjelden mulig å oppnå energikarakter A i gjeldende energimerkingssystem uten at dette går på bekostning av opprinnelig bygningsteknologi, verneverdi eller opprinnelig arkitektonisk uttrykk. Vi ser samtidig at bygninger oppført med eldre bygningsteknologi får urettferdig lav karakter i gjeldende energimerkeordning. Det forekommer avvik mellom beregnet levert energi og reel energibruk i eldre bygninger. Det er klare indikasjoner på at nybygg synes å ha et høyere energiforbruk enn hva beregningen indikerer, mens eldre bygninger synes å ha et lavere energiforbruk enn det som anslås. Vi er imidlertid usikre på hvorfor ikke beregningene treffer, men ser bl.a. at termisk masse, som er høy i tradisjonelle byggematerialer, muligvis ikke vektlegges nok i beregningene. Mange eldre bygninger kan også ha velfungerende og effektive oppvarmingssystemer som spiller på lag med opprinnelig bygningsteknologi, og som i tillegg avlaster kraftsystemet. Det er positivt at dette vektlegges i en revidert energimerkeforskrift. Fjerning av oppvarmingskarakteren Fortidsminneforeningen støtter forslaget om fjerning av oppvarmingskarakteren, og har ingen merknader til foreslåtte endringer i energimerkeforskriften for bygninger §§ 5,6 og 11. Forslag til primærenergifaktorer (vektingsfaktorer) Fortidsminneforeningen er i utgangspunktet positiv til endringene i beregningsmetode for energikarakteren. Det bør vurderes å gjøre primærenergifaktoren dynamisk, ved å gi primærenergifaktoren for oppvarming lavere nummer (0,6 eller lavere, både for biobrensel og fjernvarme) for bygninger oppført med eldre bygningsteknologi (bygninger oppført før 1960). Dette vil gi et større incentiv til å ta vare på eksisterende bygningsmasse fremfor å rive. Vi mener allikevel at en lavere primærenergifaktor ikke vil være til hinder for fornuftige bygningsmessige tiltak for å bedre bygningens energiprestasjon. Det er for øvrig sjeldent behov for kjøling av eldre bygninger, og vi har derfor ingen merknad til foreslåtte primærenergifaktor for kjøling. Mulighet for krav til målt energibruk for alle bygg Fordi det erfaringsvis ofte er avvik mellom beregnet levert energi og reel energibruk i bygg, mener Fortidsminneforeningen at det bør settes krav om dokumentasjon av reelt forbruk av levert energi for alle bygg igjennom målinger. Dette vil særlig være aktuelt i ordningen med selvrapportering. Konklusjon Vi vurderer forslaget som en langt mer pragmatisk tilnærming til energiprestasjon i bygg enn det regimet som eksisterer i dag, og er i all hovedsak positiv til forslaget. Vi understreker viktigheten av at eldre bygninger med eldre bygningsteknologi i større grad blir trukket frem som «klimasmarte» i en ny energimerkeordning. Vi mener særlig at et system med dynamisk vektingsfaktor generelt for bygninger oppført før 1960, som allerede har tatt den største klimabelastningen da de ble bygget, bør få maksimal faktor 0,6, mens nyere bygninger 0,8. Vi anmoder om å bli inkludert i fremtidige relevante høringer om temaer som berører eksisterende bygningsmasse, slik at vi kan bidra med vår kunnskap om eldre bygningsteknologi og tålegrenser. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
