Innspill fra Virkes medlemmer i byggevarehandelen
Virke er bransjeorganisasjonen hvor størstedelen av byggevarehandelen er medlemmer. Våre medlemmer kontrollerer 621 utsalgssteder fordelt over hele landet. Den samlede omsetningen utgjør nesten 75 prosent av det norske markedet for byggevarer. Samtlige aktører omsetter varer til både proff- og privatkunder. Vår viktigste oppgave er å være en samlende organisasjon for bransjen, og et talerør for medlemmene våre overfor myndigheter. I tillegg skal vi bidra til å utvikle bransjen med tanke på digitalisering, bærekraft og bidra til et godt omdømme i næringen og samfunnet. Virke har vært drivkraft for å etablere Byggstand som utvikler og iverksetter digitale standarder til bruk i hele verdikjeden i byggenæringen.
Virke stiller seg positive til at departementet ønsker å gjennomgå kravene til bygg. I lys av tidligere kommisjoner og føringer, slik som Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», stortingsmeldingen «Bustadmeldinga» og «Energikommisjonen», «Bustadsmeldinga», og ikke minst EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Alle disse tilsier at kravene og ambisjonene til energieffektivisering av bygg har økt. VI støtter utviklingen, og mener et samlet løft mellom næringslivet, boligeiere og det offentlige må til for å utløse det store potensialet som ligger i å redusere energiforbruket i boliger i Norge.
De kommende årene vil energimerking i større grad være avgjørende for verdiensettingen av den enkelte bolig. Dermed er det også avgjørende at initiativene hver enkelt boligeier gjør for å bidra til å tilføre mer kraft også belønnes. I dag er det slik at boligeiere som gjennomfører tiltak for å spare strøm blir belønnet, men ikke de som gjennomfører tiltak for å produsere mer. Ifølge energikommisjonen trenger Norge mer kraft tilsvarende 40 twh innen 2030. Dermed bør også myndighetene belønne boligeiere som tilfører strøm tilbake i nettet med bedre energimerking. Det kan for eksempel gjelde boligeiere som installerer løsninger for lokal energiproduksjon og lagring, slik som solceller, batterier og varmepumper.
Virke mener også at digitale systemer og saksbehandling burde bli forenklet. Bedre og mer digitale løsninger som gir boligeiere oversikt over boligens energimerke, hvilke energitiltak som allerede er gjennomført og hvilke energitiltak som må til for at boligen skal få en bedre energikarakter må på plass for å utløse energisparepotensialet i boligmassen.
En undersøkelse Virke utførte i september 2024 viste at hele 7 av 10 boligeiere ikke vet hvilken energimerking egen bolig har. Dermed unngår også mange å ta tak i problemet. Digitale verktøy som enklere kan gi hver enkelt boligeier et anslag, og dermed også gi anbefalinger på tiltak ville kunne bidra til at flere velger å oppgradere egen bolig.
Avslutningsvis er også bekymret for at sakbehanding kan bli en sinke i omstillingen. Selv om grundig saksbehandling ofte er helt nødvendig, kan det for oppleves som utfodrende og tidskrevende, særlig på mindre prosjekter som ikke medfører vesentlige endringer på byggets karakter eller visuelle uttrykk. Dette gjelder særlig søknader som gjelder tiltak til energieffektivisering. Vår anbefaling er derfor at myndighetene bedre må koordinere regelverket for energimerking av boliger med regelverket for bygninger, slik at det blir enklere å gjennomføre energirehabilitering av boliger uten å utløse søknadsplikt.
Virke stiller seg positive til at departementet ønsker å gjennomgå kravene til bygg. I lys av tidligere kommisjoner og føringer, slik som Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», stortingsmeldingen «Bustadmeldinga» og «Energikommisjonen», «Bustadsmeldinga», og ikke minst EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Alle disse tilsier at kravene og ambisjonene til energieffektivisering av bygg har økt. VI støtter utviklingen, og mener et samlet løft mellom næringslivet, boligeiere og det offentlige må til for å utløse det store potensialet som ligger i å redusere energiforbruket i boliger i Norge.
De kommende årene vil energimerking i større grad være avgjørende for verdiensettingen av den enkelte bolig. Dermed er det også avgjørende at initiativene hver enkelt boligeier gjør for å bidra til å tilføre mer kraft også belønnes. I dag er det slik at boligeiere som gjennomfører tiltak for å spare strøm blir belønnet, men ikke de som gjennomfører tiltak for å produsere mer. Ifølge energikommisjonen trenger Norge mer kraft tilsvarende 40 twh innen 2030. Dermed bør også myndighetene belønne boligeiere som tilfører strøm tilbake i nettet med bedre energimerking. Det kan for eksempel gjelde boligeiere som installerer løsninger for lokal energiproduksjon og lagring, slik som solceller, batterier og varmepumper.
Virke mener også at digitale systemer og saksbehandling burde bli forenklet. Bedre og mer digitale løsninger som gir boligeiere oversikt over boligens energimerke, hvilke energitiltak som allerede er gjennomført og hvilke energitiltak som må til for at boligen skal få en bedre energikarakter må på plass for å utløse energisparepotensialet i boligmassen.
En undersøkelse Virke utførte i september 2024 viste at hele 7 av 10 boligeiere ikke vet hvilken energimerking egen bolig har. Dermed unngår også mange å ta tak i problemet. Digitale verktøy som enklere kan gi hver enkelt boligeier et anslag, og dermed også gi anbefalinger på tiltak ville kunne bidra til at flere velger å oppgradere egen bolig.
Avslutningsvis er også bekymret for at sakbehanding kan bli en sinke i omstillingen. Selv om grundig saksbehandling ofte er helt nødvendig, kan det for oppleves som utfodrende og tidskrevende, særlig på mindre prosjekter som ikke medfører vesentlige endringer på byggets karakter eller visuelle uttrykk. Dette gjelder særlig søknader som gjelder tiltak til energieffektivisering. Vår anbefaling er derfor at myndighetene bedre må koordinere regelverket for energimerking av boliger med regelverket for bygninger, slik at det blir enklere å gjennomføre energirehabilitering av boliger uten å utløse søknadsplikt.
Innspill fra Virkes medlemmer i dagligvarehandel
Virke har nær 3500 medlemmer innen dagligvarehandelen, inkludert kjedenes hovedkontorer, lager, kjedeeide butikker, franchisebutikker samt leverandører. Virke arbeider for å sikre rammebetingelser som øker verdiskapingen i norsk dagligvarehandel og jobber med forbrukere og myndigheter for å innarbeide forståelse for handelens rolle, betydning og organisering i matverdikjeden.
I 2018 var det totalt 3854 dagligvarebutikker i Norge fordelt på de fire dagligvareaktørene i markedet. Dagligvaresektoren er en av bransjene med høyest energiforbruk i Norge. Ifølge Enova (2017) bruker dagligvarebutikker mest energi per kvadratmeter av byggene som inngår i statistikken. Grunnen til dette er i hovedsak mye energikrevende utstyr, slik som kjøle- og frysedisker. NVE (2014) viser i sin rapport til at kjøl- og fryseanleggene står for omtrent halvparten av energiforbruket til en dagligvarebutikk. Det varierer imidlertid hvor mange slike anlegg som er i ulike butikker, og energiforbruket vil derfor variere.
De siste årene har flere og flere i norsk dagligvarehandel investert i teknologi og systemer som benytter overskuddsvarme fra egne kjøle- og fryseanlegg til oppvarming av butikker og forretningsbygg. I mange tilfeller gir egne kjøle- og frysedisker nok overskuddsvarme til å dekke hele varmebehovet til butikken.
I 2018 var det totalt 3854 dagligvarebutikker i Norge fordelt på de fire dagligvareaktørene i markedet. Dagligvaresektoren er en av bransjene med høyest energiforbruk i Norge. Ifølge Enova (2017) bruker dagligvarebutikker mest energi per kvadratmeter av byggene som inngår i statistikken. Grunnen til dette er i hovedsak mye energikrevende utstyr, slik som kjøle- og frysedisker. NVE (2014) viser i sin rapport til at kjøl- og fryseanleggene står for omtrent halvparten av energiforbruket til en dagligvarebutikk. Det varierer imidlertid hvor mange slike anlegg som er i ulike butikker, og energiforbruket vil derfor variere.
De siste årene har flere og flere i norsk dagligvarehandel investert i teknologi og systemer som benytter overskuddsvarme fra egne kjøle- og fryseanlegg til oppvarming av butikker og forretningsbygg. I mange tilfeller gir egne kjøle- og frysedisker nok overskuddsvarme til å dekke hele varmebehovet til butikken.
Virkes innspill på vegne av dagligvarehandelen kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
Virke har også gitt innspill til NVEs forslag til endringer i fjernvarmereguleringen. Der påpeker vi at det er en problemstilling at tilknytningsplikt og unntak fra denne behandles svært ulikt fra kommune til kommune.
I henhold til Plan- og bygningsloven § 27-5 Fjernvarmeanlegg kan kommunen «gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»
Virkes medlemmer innenfor dagligvarehandel opplever likevel at selv om de dokumenterer at deres forretningsbygg har tilstrekkelig med overskuddsvarme fra kjøle- og fryseanlegg til å dekke varmebehovet i bygget, så gir ikke dette unntak fra tilknytningsplikten i alle kommuner.
I henhold til Plan- og bygningsloven § 27-5 Fjernvarmeanlegg kan kommunen «gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»
Virkes medlemmer innenfor dagligvarehandel opplever likevel at selv om de dokumenterer at deres forretningsbygg har tilstrekkelig med overskuddsvarme fra kjøle- og fryseanlegg til å dekke varmebehovet i bygget, så gir ikke dette unntak fra tilknytningsplikten i alle kommuner.
Med vennlig hilsen
Solveig Irgens
Solveig Irgens