🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (holdningsarb...

Kreftforeningen

Departement: Familiedepartementet
Dato: 09.10.2025 Svartype: Med merknad Kreftforeningens innspill til Høring – Forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (holdningsarbeid om miljøkonsekvenser, videreføring av forbudet mot e-sigaretter, høyere straffenivå mv.) Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Høring – Forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (holdningsarbeid om miljøkonsekvenser, videreføring av forbudet mot e-sigaretter, høyere straffenivå mv.). Vi synes høringsnotatet er grundig og gjennomarbeidet, og vi støtter forslagene i sin helhet. Under redegjøres kort for enkelte punkter. Forbudet mot e-sigaretter må videreføres Vi er svært glade for at departementet har fulgt opp en sterk anmodning fra et samlet fagmiljø om å videreføre forbudet mot e-sigaretter med nikotin. Kreftforeningen, LHL, Norsk forening for lungemedisin, Norsk forening for allmennmedisin, Fagstyret i Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges Astma- og Allergiforbund ba tidligere i år helseministeren om å beholde forbudet mot e-sigaretter av hensyn til barn og unges helse. Kreftforeningen og de andre organisasjonene begrunner dette ut ifra hva vi nå vet om helserisiko og bruksmønster, i tillegg til at tobakksdirektivet åpner for det. Tobakksdirektivet artikkel 24 nr. 3 åpner for at landene kan forby visse produktkategorier på grunn av «særlige forhold» i det enkelte land hvis forbudet er begrunnet ut fra behovet for å beskytte folkehelsen. Forbudet må være berettiget, nødvendig og stå i forhold til målet, og må ikke utgjøre vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring for handelen mellom medlemslandene. Departementet begrunner svært godt at disse kriteriene er oppfylt (høringsnotatet). Norge i en særstilling Vi er i en særstilling i Norge fordi import og salg av e-sigaretter med nikotin hittil har vært forbudt. En opphevelse av forbudet nå ville være svært uheldig og uforståelig sett i lys av alt vi nå vet både om helserisiko forbundet med bruk av e-sigaretter og den kraftige økningen i e-sigarett-bruk som har skjedd blant barn og unge i Norge bare i løpet av de siste årene. Økningen i tobakks- og nikotinbruken blant unge som vi nå er vitne til, bør få varsellampene til å lyse rødt. Flere 16-24-åringer bruker tobakks- eller nikotinprodukter i dag enn for ti år siden (SSB). 26 prosent av unge menn røyker daglig eller av og til i 2024, mot 20 prosent i 2014. Røykeandelen blant unge kvinner (16-24 år) ligger fortsatt på 14 prosent, det samme som i 2014. Regelmessig bruk av e-sigaretter blant unge kvinner har bokstavelig talt eksplodert fra 1 prosent til 17 prosent i løpet av de siste ni årene. Bare fra i fjor til i år økte andelen med nærmere 100 prosent. Utsetter barn og unge for helseeksperiment med stort skadepotensiale Alle som bruker tobakks-/nikotinprodukter, har økt risiko for alvorlige helseskader. Få ting er farligere enn å røyke, men e-sigaretter er også helseskadelig. Langsiktige helsekonsekvenser av e-sigaretter er ikke godt nok belyst ennå. Imidlertid er det i aerosoler (‘damp’) fra e-sigaretter funnet giftige stoffer som kreftfremkallende stoffer og stoffer som øker risikoen for hjerte- og lungesykdommer. Forskning viser at unge som bruker e-sigaretter, har 3 ganger høyere risiko for å begynne å røyke vanlige sigaretter enn de som ikke bruker e-sigaretter. En studie viser at personer som både røyker sigaretter og bruker e-sigaretter, har fire ganger større sannsynlighet for å utvikle lungekreft enn personer som kun røyker sigaretter. En annen studie finner en økt risiko for lungekreft hos tidligere røykere som bruker e-sigaretter etter røykeslutt, sammenliknet med tidligere røykere som ikke bruker e-sigaretter etter røykeslutt. En ny australsk rapport om kreftrisiko ved e-sigarett-bruk konkluderer at e-sigaretter sannsynligvis er kreftfremkallende og sannsynligvis er årsak til lungekreft og munnhulekreft. Folkehelseinstituttet konkluderer i en rapport fra 2022 at regelmessig, langvarig bruk av e-sigaretter sannsynligvis representerer en økt risiko for å utvikle kreft. Et spørsmål som reises i høringsnotatet, er om forbudet mot e-sigaretter også bør omfatte e-sigaretter uten nikotin. Vi støtter dette forslaget, med de samme begrunnelsene som departementet gjengir i høringsnotat. Et forbud kan være særlig viktig av hensyn til effektiv håndheving av forbudet for tilsynsmyndighetene, og i særdeleshet tolletaten som kontrollerer innførselen til Norge. Erfaringer har også vist at produktene ofte feilmerkes som nikotinfrie, til tross for nikotininnhold, og at innholdsdeklarasjonen ikke alltid stemmer overens med hva produktene faktisk inneholder. Samtidig benytter vi anledningen til å understreke at det er på høy tid at regjeringen innfører et nasjonalt røykesluttprogram. Tobakkskonvensjonen art 14 med retningslinjer sier at "beste praksis for hjelp til å slutte" er gratis veiledning kombinert med legemidler. Dette er noe Kreftforeningen har kjempet for i mange år. Et av de aller viktigste tiltakene for å forebygge tobakksrelatert kreft på kort og mellomlang sikt er å hjelpe de som røyker med å slutte. Røykesluttpiloten i Vestre Viken viste svært gode resultater, og regjeringen har gjentatte ganger sagt at alle som røyker skal tilbys gratis røykeslutthjelp. Vi håper at regjeringen innfrir sine løfter i statsbudsjettet. Vi støtter også et forbud mot produksjon av e-sigaretter i Norge. Presiser Norges unntak fra EUs forbud mot snus Vi støtter departementets forslag til forbud mot «tobakk til bruk i munnen» unntatt tradisjonell, svensk snus. Tradisjonell svensk snus er den eneste formen for tobakk til bruk i munnen med tradisjonell bruk i Norge, og som var grunnlaget for Sveriges og Norges unntak fra forbudet i EU mot «tobakk til bruk i munnen» i 1992. Det er ingen grunn til at Norge skal ha unntak fra forbudet i EU for annen «tobakk til bruk i munnen». Tvert imot vil et slikt utvidet unntak være helt unaturlig i Norge og bare undergrave formålet med godkjenningsordningen. Tobakksindustrien vil lett kunne omgå godkjenningsordningen gjennom kreativ produktutvikling, godt illustrert av departementets eksempel. Forslaget er også i tråd med føre-var-prinsippet i EU/EØS-retten. Tobakksdirektivet skiller mellom tradisjonelle og nye produkttyper. Sistnevnte skal overvåkes og kontrolleres særskilt. Direktivets skille mellom tradisjonelle og nye produkttyper er viktig for å forhindre at kreativ produktutvikling tiltrekker nye, unge kunder eller fastholder i nikotinavhengighet de som røyker. Vi støtter også departementets forslag til definisjon av snus i den foreslåtte forbudsbestemmelsen. Definisjonen får tydelig frem hva som er «snus» som er tillatt, og hva som er annen «tobakk til bruk i munnen» som er forbudt. At forbudet oppfyller kravene i tobakksdirektivet art. 24 nr. 3 og proporsjonalitetsvurderingen etter EØS-avtalen art. 13, er vi også enige i. Forbud mot produksjon Produktkategorier som det er forbud mot å innføre og selge i Norge, bør heller ikke kunne produseres her. Vi støtter det foreslåtte forbudet mot slik produksjon. Kreftforeningen støtter at det foreslåtte forbudet mot import, produksjon og å bringe tobakk til bruk i munnen, unntatt snus, i omsetning, er begrunnet i særlige forhold i Norge og at tiltaket både er berettiget og nødvendig for å nå målet om å verne folkehelsen på det særlig høye beskyttelsesnivået som Norge har lagt seg på. Departementets vurdering at det foreslåtte tiltaket verken utgjør vilkårlig forskjellsbehandling eller er en skjult handelshindring, samt at det er proporsjonalt, er vi helt enige i. Øk straffenivået for å hindre organisert ulovlig salg Det er svært uheldig at dagens straffenivå i tobakksskadeloven begrenser politiets muligheter til å gripe inn når det er mistanke om ulovlig salg av tobakksvarer og e-sigaretter (som f.eks. overtredelser i forbindelse med krav om registrering for salg, bevillingsplikt for innførsel, utførsel og produksjon, samt salg til mindreårige). Norge er dessuten forpliktet etter protokollen mot ulovlig handel med tobakksvarer, til å sørge for passende straffer og rettsmidler. Kreftforeningen støtter departementets forslag til økt straffenivå. Ansvaret for holdningsskapende arbeid for å redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast fra tobakksprodukter må ligge hos myndighetene I forbindelse med gjennomføringen av EUs direktiv om plastprodukter som også inkluderer sigarett-filtre o.l. legges ansvaret mest mulig på produsenten. Vi støtter departementets forslag om at det må gjøres unntak for tobakksprodukter når det gjelder å sørge for holdningsskapende arbeid . Norge har en forpliktelse etter WHOs tobakkskonvensjon artikkel 5.3, om å hindre tobakksindustriens innflytelse på tobakkspolitikken. Norge er forpliktet til å unngå samarbeid med tobakksindustrien og å hindre at de får profilert seg positivt gjennom såkalte «samfunnsansvarstiltak» (art. 5.3 retningslinjer). Norge har totalforbud mot tobakksreklame og -sponsing. Vi støtter at myndighetene selv påtar seg ansvaret for holdningsskapende arbeid om miljøkonsekvenser og forsøpling knyttet til tobakks- og nikotinprodukter generelt, og at dette finansieres ved den allerede eksisterende sektoravgiften som er hjemlet i tobakksskadeloven. En mest mulig samlet sektoravgift Vi støtter departementets forslag om at gebyrene for myndighetenes arbeid med og kontroll av ingredienser og utslippsmålinger samt mottak, analyse og offentliggjøring av innrapporterte opplysninger om innhold, utslipp, salgsvolum, markedsundersøkelser, pålagte studier mv., innlemmes i sektoravgiften. En samlet innbetaling (og det er de samme aktørene) forenkler både innkreving og innbetaling. Erfaringer fra Danmark viser at en mest mulig samlet sektoravgift er bedre både for bransjen og for myndighetene, enn en rekke ulike kompliserte gebyrløsninger. Størrelsen på totalkostnadene for bransjen vil heller ikke endres ved dette forslaget, ifølge departementet. En generell kommentar om bruk av sektoravgift er at den i langt større grad bør brukes til å dekke tobakksforebyggende tiltak. Med beste hilsen Thomas Axelsen Seksjonsleder Politikk og Samfunnskontakt Sara Underland Mjelva Seksjonsleder Forebygging Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"