Dato: 04.10.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til energimerkeordningen Byggevirksomheten står for 40 % av det samlede energiforbruket og 35 % av klimagass-utslippene i Europa og byggebransjen spiller derfor en viktig rolle i det grønne skiftet. Svanemerket, som er det offisielle miljømerket i alle de nordiske landene, stiller helhetlige krav til svanemerkede bygg som bidrar til å redusere miljøbelastningen fra byggebransjen. Det er nå ca. 5 500 svanemerkede boenheter som enten er ferdige eller under bygging i Norge. I tillegg pågår planlegging og bygging av svanemerkede skoler- og barnehagebygg samt de første svanemerkede rehabiliteringsprosjektene. Svanemerkets krav stimulerer til mer bruk av fornybare, resirkulerte og mer bærekraftige råmaterialer, stiller svært strenge kjemikaliekrav, reduserer bruk av ressurser og energi, bidrar til optimal avfallshåndtering og til bygg med høy kvalitet og lang levetid. Svanemerkets krav til energieffektivitet er betydelig strengere enn det byggeforskriftene krever. Miljømerking Norge takker for muligheten til å komme med synspunkter på Energidepartementets forslag til endring i energimerkeordningen. Vi har synspunkter og anbefalinger i forhold til koblingen mellom energimerkeordning og andre virkemidler på nasjonalt og europeisk nivå samt til den foreslåtte vektingsfaktoren for fjernvarme som departementet spesielt har bedt om synspunkter til. Samspill mellom energimerkeordningen og andre virkemidler Vi mener at å revidere energimerkeordningen er et viktig tiltak for å forbedre energiytelsen i bygningsmassen. Vi forutsetter at resultatet blir en energimerkeordning som er i samsvar med andre styringsverktøy som bl.a. Byggteknisk forskrift (TEK17), EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter, og ikke minst EUs nye bygningsenergidirektiv. EUs nye bygningsenergidirektiv innfører mål om at hele bygningsmassen skal være oppgradert til nullutslipp innen 2050, og EU innfører nå virkemidler som støtter opp under dette målet. Vi er derfor kritiske til at høringsnotatet ikke tar hensyn til det nye direktivet som EU fastsatte i april 2024. Den nye energimerkeordningen må være fremtidsrettet og tilpasset andre virkemidler. Det forventes at grønne lån til boliger i praksis vil bli styrt av kriteriene for EU-taksonomien som igjen samsvarer med den nyeste utgaven av bygningsenergidirektivet. Gjennom EU-taksonomien vil norsk byggenæring derfor møte kravene i det nye bygningsenergidirektivet, selv om dette direktivet ikke formelt er tatt inn i norsk lov. Vi anbefaler også sterkt at energimerkeordningen samordnes med energikravene i TEK, og at de samme beregningsregler og forutsetninger legges til grunn. TEK-kravet må være en tydelig referanse på karakterskalaen i energimerkeordningen. Vektingsfaktor for fjernvarme Departementet foreslår vektingsfaktor 0,8 for fjernvarme, 0,9 for bioenergi og 1,0 for elektrisitet. Departementet ber spesielt om tilbakemelding på om vektingsfaktoren for fjernvarme skal senkes fra 0,8 til 0,6. Vi mener det vil være svært uheldig fordi det vil undergrave hensikten med energimerkingen. Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre bygningene mer energieffektive. I det perspektivet blir det misvisende å sette en lavere vektingsfaktor for fjernvarme. SSBs statistikk for 2023 viser at i størrelsesorden 60 % av brenselet som leveres til fjernvarmeanlegg kommer fra avfall, fossile kilder eller elektrisitet. Oppvarmingsenergi fra fjernvarme medfører derfor en betydelig miljøbelastning. Overordnet sett mener vi at den eneste grønne energien er den som ikke er brukt, ettersom all energiproduksjon medfører en miljøbelastning. Energibesparelse må derfor alltid være første prioritet. Utfra et forbrukerperspektiv er det også viktig at energikarakteren reflekterer energikostnader som kundene vil få. Prisen for fjernvarme er på nivå med prisen på elektrisitet. En lav vektingsfaktor for fjernvarme vil resultere i at bygninger med fjernvarmetilknytning fremstår som veldig energieffektive og framtidsrettede, mens det reelle energibehovet til oppvarming vil være høyt. Videre vil en lav vektingsfaktor kunne kamuflere at en bygning har et betydelig potensial for energiforbedringer. Miljømerking Norge fraråder derfor, både utfra et miljø- og forbrukerperspektiv, at vektingsfaktoren for fjernvarme settes lavere enn 0,8. Med hilsen fra Aina Seland Miljøfagsjef, Miljømerking Norge Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
