Dato: 04.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar “Drosjemeldinga” NOU 2024: 15 – En bedre regulert drosjenæring Kommunene bak dette høringssvaret er alle pilotkommuner i den nasjonale satsingen Bygdevekst. Bygdevekst er et distriktspolitisk virkemiddel, som skal bidra til bosetting, sikre kompetent arbeidskraft og fremtidsretta næringsutvikling i de minst sentrale delene av Norge. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som leder satsinga, og pilotkommuner er alle i sentralitetsklasse 5 eller 6. Høringsgivere i dette svaret er alle kommuner i Trøndelag, hvorpå Rindal/Holtålen er en felles pilot, mens Indre Namdal, bestående av kommunene Grong, Lierne, Røyrvik og Namsskogan, er en egen pilot i prosjektet. Hver pilot har en egen Bygdevekstavtale med Staten. I tillegg er Trøndelag fylkeskommune avtalepart i hver avtale. Begge Bygdevekstavtalene i Trøndelag har mobilitet som prioritert delmål i avtalen, og gjennom dette arbeidet har vi skaffet oss et godt kunnskapsgrunnlag og god innsikt i temaet generelt, og drosjesituasjonen spesielt. Vi vil på bakgrunn av dette komme med våre betraktninger av hva som er viktig for et fungerende drosjetilbud i distriktene. Det overordnede målet for transportpolitikken er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050, jf. Nasjonal transportplan 2025 – 2036. Vår erfaring er at drosjereformen som trådte i kraft i november 2020, har bidratt til et langt dårligere drosjetilbud i distriktene. Det er først og fremst mangel på kjøreplikt som vi mener har gitt negativt utslag. Vårt håp er at denne evalueringen, gjennom Drosjeutvalgets utredninger, kan gjeninnføre drosje som et trygt og pålitelig alternativ til mobilitetstiltak i våre og lignende kommuner. En av grunnene til at drosjetilbudet er særdeles viktig i distrikts-Norge, er at øvrige transportmuligheter er begrenset. Det er få avganger med buss/tog, og dette er også gjerne gjennomgående ruter som ikke tilfredsstiller innbyggeres behov for transport. I tillegg er vi få mennesker spredt på et forholdsvis stort areal. Drosjenæringa blir da eneste reelle alternativ til privatbilen. Det å gjøre distriktene enda mer attraktive som bosted er noe det jobbes aktivt med i Bygdevekstavtalene. Vi vet at muligheten til å være mobil er viktig for bostedets attraktivitet. I 2021 leverte Ungdommens distriktspanel 10 råd om framtidas distriktspolitikk til regjeringen. Også der var mobilitet et av punktene panelet løftet fram for å gjøre distriktene mer attraktive for fremtidens innbyggere. Drosjetilbudet er et naturlig element i dette. At et godt mobilitetstilbud er viktig for bostedenes attraktivitet, utgjør bare en del av viktigheten av drosjetilbudet lokalt. Et annet viktig element er sårbare gruppers mulighet til deltakelse i samfunnet. Her tenker vi spesielt på unge, eldre, personer med funksjonsutfordringer, flyktninger m.m. Å ikke ha mulighet til å delta på grunn av mangel på transportmuligheter kan føre til utenforskap, noe som er på dagsorden for bekjempelse på nasjonalt nivå. Det bekymrer oss at innbyggere ikke har like muligheter for deltakelse, og mobilitet kan være et av de enkleste utfordringene å løse når det gjelder inkluderingssegmentet. I våre til sammen 6 bygdvekstkommuner, er det kun en kommune som opplever å ha et fungerende drosjetilbud. Bakgrunnen for dette er at sjåførene velger å ta et ekstra samfunnsansvar, uten at de har noe spesielt igjen for det. Tjenestetilbud utover kravet tilbys av eget, frivillig initiativ. Med få sjåfører betyr dette at de nesten alltid er på vakt eller har bakvakt, både dag, kveld og natt. Dette er ikke bærekraftig over tid, og skaper ei sårbar og skjør drosjenæring. På den måten kan vi si at drosjetilbudet i denne kommunen er fungerende akkurat nå, men prisgitt enkeltpersoners helse og livssituasjon; dermed antageligvis ikke fungerende på sikt. At drosjeutvalgets utredning blant annet legger særlig vekt på å sikre tilbudet i distriktene er positivt. Vi tillater oss å peke på hva vi anser som viktige elementer: -At fylkeskommunene får ansvar med å vurdere drosjetilbudet i et område kan være en god løsning. Det bør i så fall være i tett dialog med kommunene, blant annet med tildeling av enerett. Dette bør stå i oppdragsbrevet. Vi kjenner også på en bekymring for fylkeskommunens økonomiske situasjon og håndtering av denne ekstra oppgaven, og mener det bør gis en kompensasjon for ekstra ressursbruk, og at eventuelle kostnader utover det besørges av staten. -En helhetlig vurdering av alle offentlige drosjetilbud er en bærekraftig måte å sørge for et velfungerende drosjetilbud på. Å se ulike ordninger i sammenheng ved tildeling av enerett kan også ha den fordelen at man gir drosjenæringa mulighet for et sikrere levebrød, og dermed styrker mobiliteten i distriktene på denne måten. -En helhetlig samordning mellom alle transporttilbud hadde styrket distriktenes mobilitet betraktelig. Med dette menes at drosje komplementerer tilbudet til buss, tog og ev. andre transportløsninger. Dette hadde skapt en fleksibilitet som kunne ha vært en reell konkurrent med privatbilen. Fylkeskommunen er den fremste til å sørge for en samordning på dette planet. -Vi ber også om at det ses på en differensiert løsning når det gjelder overgang til el-biler for et grønt skifte. I distriktskommuner kan avstandene på én tur ofte være lange, og det er gjerne flere langturer etter hverandre for en og samme bil. Ikke sjelden kan en langtur gå rett over i skolekjøring også. Lading med passasjer i bilen må påberegnes på langtur, f.eks. på syketransport. Det er ikke sannsynlig at passasjeren betaler for den ekstra tiden, men sjåføren koster likevel det samme, selv om tiden da blir inaktiv. I tillegg kan det i visse tilfeller være krevende for passasjeren med ekstra tidsbruk, spesielt med tanke på syketransport. Kombinasjonen av lange avstander, kaldt klima og at infrastrukturen på lademuligheter ikke er på plass til kjøremønsteret i distriktene, gjør det utfordrende å ha en bilpark kun bestående av el-biler. En løsning vi skisserer er å vurdere om hybridbiler kan erstatte kravet om el-biler som et differensieringstiltak i visse områder. Ved å dele opp i områder kan fossilt drivstoff brukes på de lange strekkene, mens man går over til elektrisitet i bynære strøk, der man også har lettere tilgang til ladepunkter. Ellers ber vi om at fylkeskommunenes høringssvar blir lagt vekt på, da det er de som har best kjennskap til hvordan et utvidet ansvar for dette vil påvirke drosjetilbudet. Bygdvekstpilot Indre Namdal ved kommunene Grong, Lierne, Røyrvik og Namsskogan Bygdevekstpilot Rindal/Holtålen ved kommunene Rindal og Holtålen Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
