Pasientreiser HF

Pasientreiser HF takker for muligheten til å gi innspill til utvalgets utredning. Pasientreiser er avhengige av et velfungerende drosjemarked med tilgjengelighet og kapasitet i hele landet. Helseforetakene inngår avtaler med drosjenæringen gjennom anbud i henhold til lovverket om offentlige anskaffelser. Reguleringsendringene som ble gjennomført i 2020 var positive for helseforetakene. Innkjøpere av drosjetjenester fikk større markedsmakt, og erfaringer viser at konkurranse om anbudene kan ha positiv effekt på pris og kvalitet.

Samtidig er det viktig for offentlige innkjøpere av tjenester som transport at leverandørene tilfredsstiller krav og regler for arbeidslivet, innberetning av skatt, taushetsplikt og sikkerhet mm. Med innføringen av åpenhetsloven er det klare krav til virksomhetene om å ettergå leverandører i alle ledd ved kjøp av tjenester. Utvalgets forslag bidrar til bedre regulering og mulighet for kontroll av etterlevelse for offentlige innkjøpere. Samtidig er innkjøp av drosjetjenester en betydelig kostnad for helseforetakene. Årlig bruker helseforetakene rundt 2 milliarder kroner på kjøp av transporttjenester og konkurranse om kontraktene er viktig for å holde kostnadene på et hensiktsmessig nivå. I det følgende vil vi kommentere på de deler av utvalgets rapport som har mest betydning for transport av pasienter og helseforetakenes ansvar.

I kapittel 5.2 foreslår utvalget at fylkeskommunen får som oppgave å vurdere om det er et tilfredsstillende drosjetilbud i enkeltturmarkedet i fylket, som del av et helhetlig transporttilbud, jf. forslag til ny § 9 b første ledd i yrkestransportloven. Pasientreiser HF er positive til en slik presisering i lovverket. Det antas at denne presiseringen vil gi insentiver til fylkeskommunen til å følge opp drosjemarkedet i egen region slik at man best mulig kan ivareta behovet for tilgjengelige drosjetjenester i hele landet. Samtidig er det svært viktig at ansvaret kun gjelder drosjetjenester i enkeltturmarkedet. Ansvaret for drosjetilbudet i kontraktmarkedet som for eksempel pasienttransport bør ikke være en del av fylkeskommunens ansvar. Pasientreiser HF vil understreke viktigheten av at ansvaret for pasientreiser fortsatt bør ligge hos spesialisthelsetjenesten. Pasienter har ulike behov for transport som helseekspress, drosje, fly, ferje, liggende og sittende syketransport, ambulanse og luftambulanse. For at spesialisthelsetjenesten skal gi riktig og forsvarlig transport til hver enkelt pasient, god samordning av bruken av drosjer og helseforetakenes øvrige tilbud på pasienttransport og effektiv ressursutnyttelse bør det helhetlige ansvaret for pasienttransport ligge hos spesialisthelsetjenesten.

I kapittel 5.3 foreslår utvalget også en ny bestemmelse i yrkestransportlova § 9 b andre ledd som beskriver hvilke virkemidler som fylkeskommunen kan ta i bruk.

Mulige tiltak fylkeskommunen kan iverksette omfatter blant annet å (i) inngå kontrakt om drosjetjenester i enkeltturmarkedet og kompensere med kjøp eller enerett, (ii) opprettetilskuddsordninger for drosjevirksomhet, (iii) samordne kontrakter om drosjetjenester i enkeltturmarkedet med egne eller andre myndigheters kontrakter om transporttjenester, og (iv) etablere drosjetjenester i egenregi. Pasientreiser HF støtter en slik oversikt i lovverket. Samtidig bør det vurderes å gi større overføringer til fylkeskommunen slik at de faktisk kan iverksette de ulike tiltakene nettopp for å sikre transporttjenester i hele landet.

I kapittel 5.3.3 foreslår utvalget å videreføre gjeldende system som gir fylkeskommunen hjemmel til å tildele eneretter der det er nødvendig for å sikre drosjetilbudet, med enkelte tilpasninger. Det er lite erfaringer med enerettsmodellen i dagens regelverk slik at det er vanskelig å si noe sikkert om hvilke virkninger en eventuell økt bruk av eneretter vil bety for pasientreiser. Generelt mener Pasientreiser HF at man bør være forsiktig med å innføre eneretter i markedet fordi det vil kunne føre til monopolsituasjoner. Det er derfor avgjørende at fylkeskommunene er tilbakeholdne med bruken av eneretter og uansett kun knytter disse til egne kontrakter eventuelt med andre virkemidler. En eventuell samordning av offentlig bestillingstransport mellom ulike aktører som pasientreiser, fylkeskommunen og kommunen bør etter Pasientreiser HF sitt syn brukes med varsomhet og alltid være frivillig fordi det begrenser konkurransen og etableringsmulighetene for nye transportører. Alt i alt støtter Pasientreiser HF utvalgets forslag om videreføring av enerettsmodellen med de foreslåtte justeringene.

Et mindretall – Helle, Solheim, Trevland og Sivertsen – foreslår adgang for fylkeskommunen til å utstede eneretter som gir eksklusivitet til all kjøring i området, inkludert kontrakter om drosjetjenester som blir utlyst i den perioden eneretten gjelder. I praksis vil det innebære at anbud som ikke lyses ut sammen med kontrakten om eneretter vil måtte forholde seg til tilbyderen som har blitt tildelt enerett i området. Pasientreiser HF vil fraråde å innføre en slik ordning fordi den vil svekke konkurransen og skape et monopoltilbud i enerettsområdet.

Det samme mindretallet uttaler at det kan være behov for å utrede en overføring av ansvaret for pasientreiser til fylkeskommunen. Pasientreiser HF vil, se begrunnelse over, igjen understreke viktigheten av at ansvaret for pasientreiser fortsatt bør ligge hos spesialisthelsetjenesten.

Utvalget foreslår også i kapittel 7 at partene i næringen, sammen med KS og de store innkjøperne setter seg sammen for å starte en prosess med formål å bedre arbeidsvilkårene og arbeidsmiljøet, og særlig se på forhold som blant annet allmenngjøring av lønn, seriøsitetsmodeller og anbudskrav. Utvalget anbefaler også at partene særlig ser på muligheten for å utvikle en særskilt verneombudsordning for drosjenæringen. Pasientreiser HF støtter dette forslaget nettopp fordi pasientreiser som en stor offentlig innkjøper har krav om å sikre at alle leverandører etterlever lover og regler.

Pasientreiser HF støtter også utvalgets anbefaling i kapittel 8 om å gå videre med forslaget om å stille funksjonsnøytrale krav til kontrollutrustning i drosjen, som kan åpne for andre teknologiske løsninger enn taksameter. En teknologinøytral kontrollutrustning åpner for innovasjon og kan styrke konkurransen i markedet.

Utvalget foreslår i kapittel 9 en internkontrollplikt for sentralene som innebærer at bedriftene selv må presisere lovgivningens krav og fastlegge rutiner og prosedyrer som sikrer at kravene blir oppfylt som ledd i virksomheten. Pasientreiser HF støtter et slikt internkontrollkrav fordi dette vil forenkle arbeidet med oppfølging av leverandørene og sikre at det offentlige kjøper tjenester hos transportører som følger lover og regler.

I kapittel 9 anbefaler utvalget å se på løsninger der én kontrolletat kan ta et koordinerende ansvar for å følge opp drosjenæringen og samordne de ulike kontrolletatene. Utvalget mener at en mer systematisk tilnærming til kontroll av drosjenæringen må på plass for å sikre at alle kontrolletatene mer ressurseffektivt kan følge opp på sine områder. Pasientreiser HF støtter dette forslaget slik at næringen i større grad opplever at dersom de pålegg og krav de er satt til å følge brytes, er det en sjanse for at det vil bli avdekket og fulgt opp av myndighetene. Dette vil bidra til en ryddigere næring som pasientreiser som en stor offentlig innkjøper ønsker.

I kapittel 10 drøfter utvalget sentralens oppgaver og hvorvidt en løyvehaver skal være tilknyttet en eller flere sentraler. Utvalget mener at alternativet der formidling ikke er en eksklusiv rett for sentralen, men en oppgave alle kan utføre – er den løsningen som gir best tilgang på drosjetjenester og størst mulighet for å utvikle nye forretningsmodeller. Utvalget foreslår en løsning der løyvehavere kun kan være tilknyttet én sentral, men kan være tilknyttet flere formidlere. Pasientreiser støtter en slik løsning nettopp med begrunnelse i at dette legger best mulig til rette for innovasjon og utvikling av nye forretningsmodeller som er viktig for å styrke konkurransen i markedet.

I kapittel 11 drøftes spørsmålet om nasjonale eller fylkesvise løyvedistrikt. Utvalgets flertall anbefaler ikke å gjeninnføre fylkesvise løyvedistrikt. Pasientreiser HF støtter flertallet i dette, og viser til at nasjonale løyver bidrar til økt konkurranse.