Høring – Endringer i utlånsforskriften
Vi viser til høringsbrev og høringsnotat av 23.08.2024 om endringer i utlånsforskriften.
Sist forskriften var på høring pekte vi i vårt høringssvar bl.a. på at hensynet til finansiell stabilitet og å motvirke oppbygging av finansielle sårbarheter bør avveies mot hensynet til effektiv kapitalallokering i økonomien, og hensynet til husholdningenes tilgang på kapital og muligheter for god likviditetsstyring.
Regulering av kredittpraksis vil aldri være helt treffsikker, som medfører at noen kredittverdige låntagere ikke vil få lån. For finansforetakene koster reguleringen både gjennom tapt inntjening på disse kundene og av etterlevelseskostnader. Samfunnsøkonomisk kan det at ellers kredittverdige låntagere ikke får lån medføre at det ikke er kjøperne med høyest betalingsvilje som får tilslaget på boliger. Det betyr at de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme transaksjonene ikke blir gjennomført, som gir et samfunnsøkonomisk tap. Videre kan for streng kredittpraksis medføre mindre boligbygging og større boligknapphet enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Til sist kan for streng utlånsregulering medføre at kreditt i større omfang formidles i alternative kanaler, med svakere regulering og forbrukervern. Det kan i seg selv bidra til finansiell sårbarhet på lengre sikt.
Regulering som søker å kanalisere kreditt til enkeltgrupper ved å lette på kravene for disse medfører ytterligere kostnader. Tilsvarende som for regulering generelt, vil ulike krav for enkelte grupper som ikke er begrunnet i ulik risiko medføre samfunnsøkonomiske tap ved at de som har høyest betalingsvilje ikke nødvendigvis er de som får den nødvendige kreditten til å gjennomføre boligkjøp. Det kan medføre at boliger ikke blir bygget der knappheten er størst. NHO er derfor enig med Finanstilsynet i at det ikke bør innføres særskilte lettelser for førstegangskjøpere eller andre grupper av låntakere.
Det er enkelte forhold som tyder på at husholdningenes finansielle sårbarhet fortsatt er høy og som taler for at dagens forskrift bør bestå. Husholdningenes gjeldsbelastning er fremdeles høy, etter å ha flatet ut på et rekordhøyt nivå. I tillegg har høyere renter økt rentebelastningen kraftig. Videre er boligprisene fortsatt høye i et internasjonalt perspektiv, særlig i de store byene. Høye boligpriser kan i seg selv være en bidragsyter til kredittvekst ved at de øker husholdningenes lånemuligheter.
På den andre siden er det forhold som tyder på at husholdningenes finansielle sårbarhet har avtatt de siste årene, og som derfor taler for redusert behov for dagens forskrift. Selv om husholdningenes rentebelastning er høy, har bankenes utlånstap likevel holdt seg lave. Det tyder på at husholdningene, i fravær av en økning i ledigheten av betydning, har evnet å håndtere den økte rentebelastningen. Dagens rentenivå er høyt og ligger an til å bli det også fremover. Samtidig medfører renteøkningen at faren for nye renteøkninger tilsvarende det vi har opplevd de siste tre årene, er betydelig redusert. De langsiktige rentene, eksempelvis målt ved femtenårig swaprente, var i september 3,5 prosent. Forutsatt at inflasjonsmålet over tid overholdes, og at løpetidspremiene forblir moderate, tilsier det en forventet realrente på 1,5 prosent fremover. Norges Bank anslår en nøytral realrente på mellom 0 og 1 prosent. Forventet rente er dermed over normale nivåer, som kan legge en demper på gjeldsopptaket også på sikt.
Videre peker Finanstilsynet på at andelen husholdninger med høy gjeld i forhold til samlet inntekt har falt. Gjennomsnittlig gjeldsgrad for nye lån avtok dessuten i fjor. Siden toppen i 2022 har realboligprisene falt om lag 8 prosent, dog etter en samlet vekst på 10 prosent de to årene forut. Lavere boligpriser demper isolert sett faren for ytterligere prisfall fremover.
Finanstilsynet foreslår at gjeldende forskrift skal videreføres uten opphørsdato, men at den bør evalueres jevnlig, for eksempel hvert tredje år. NHO mener at dersom dagens forskrift likevel skal videreføres bør den fortsatt evalueres jevnlig, slik at det er grunnlag for å ta stilling til om den fortsatt har sin berettigelse. I tillegg bør forholdene omtalt innledningsvis hensyntas.
Sist forskriften var på høring pekte vi i vårt høringssvar bl.a. på at hensynet til finansiell stabilitet og å motvirke oppbygging av finansielle sårbarheter bør avveies mot hensynet til effektiv kapitalallokering i økonomien, og hensynet til husholdningenes tilgang på kapital og muligheter for god likviditetsstyring.
Regulering av kredittpraksis vil aldri være helt treffsikker, som medfører at noen kredittverdige låntagere ikke vil få lån. For finansforetakene koster reguleringen både gjennom tapt inntjening på disse kundene og av etterlevelseskostnader. Samfunnsøkonomisk kan det at ellers kredittverdige låntagere ikke får lån medføre at det ikke er kjøperne med høyest betalingsvilje som får tilslaget på boliger. Det betyr at de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme transaksjonene ikke blir gjennomført, som gir et samfunnsøkonomisk tap. Videre kan for streng kredittpraksis medføre mindre boligbygging og større boligknapphet enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Til sist kan for streng utlånsregulering medføre at kreditt i større omfang formidles i alternative kanaler, med svakere regulering og forbrukervern. Det kan i seg selv bidra til finansiell sårbarhet på lengre sikt.
Regulering som søker å kanalisere kreditt til enkeltgrupper ved å lette på kravene for disse medfører ytterligere kostnader. Tilsvarende som for regulering generelt, vil ulike krav for enkelte grupper som ikke er begrunnet i ulik risiko medføre samfunnsøkonomiske tap ved at de som har høyest betalingsvilje ikke nødvendigvis er de som får den nødvendige kreditten til å gjennomføre boligkjøp. Det kan medføre at boliger ikke blir bygget der knappheten er størst. NHO er derfor enig med Finanstilsynet i at det ikke bør innføres særskilte lettelser for førstegangskjøpere eller andre grupper av låntakere.
Det er enkelte forhold som tyder på at husholdningenes finansielle sårbarhet fortsatt er høy og som taler for at dagens forskrift bør bestå. Husholdningenes gjeldsbelastning er fremdeles høy, etter å ha flatet ut på et rekordhøyt nivå. I tillegg har høyere renter økt rentebelastningen kraftig. Videre er boligprisene fortsatt høye i et internasjonalt perspektiv, særlig i de store byene. Høye boligpriser kan i seg selv være en bidragsyter til kredittvekst ved at de øker husholdningenes lånemuligheter.
På den andre siden er det forhold som tyder på at husholdningenes finansielle sårbarhet har avtatt de siste årene, og som derfor taler for redusert behov for dagens forskrift. Selv om husholdningenes rentebelastning er høy, har bankenes utlånstap likevel holdt seg lave. Det tyder på at husholdningene, i fravær av en økning i ledigheten av betydning, har evnet å håndtere den økte rentebelastningen. Dagens rentenivå er høyt og ligger an til å bli det også fremover. Samtidig medfører renteøkningen at faren for nye renteøkninger tilsvarende det vi har opplevd de siste tre årene, er betydelig redusert. De langsiktige rentene, eksempelvis målt ved femtenårig swaprente, var i september 3,5 prosent. Forutsatt at inflasjonsmålet over tid overholdes, og at løpetidspremiene forblir moderate, tilsier det en forventet realrente på 1,5 prosent fremover. Norges Bank anslår en nøytral realrente på mellom 0 og 1 prosent. Forventet rente er dermed over normale nivåer, som kan legge en demper på gjeldsopptaket også på sikt.
Videre peker Finanstilsynet på at andelen husholdninger med høy gjeld i forhold til samlet inntekt har falt. Gjennomsnittlig gjeldsgrad for nye lån avtok dessuten i fjor. Siden toppen i 2022 har realboligprisene falt om lag 8 prosent, dog etter en samlet vekst på 10 prosent de to årene forut. Lavere boligpriser demper isolert sett faren for ytterligere prisfall fremover.
Finanstilsynet foreslår at gjeldende forskrift skal videreføres uten opphørsdato, men at den bør evalueres jevnlig, for eksempel hvert tredje år. NHO mener at dersom dagens forskrift likevel skal videreføres bør den fortsatt evalueres jevnlig, slik at det er grunnlag for å ta stilling til om den fortsatt har sin berettigelse. I tillegg bør forholdene omtalt innledningsvis hensyntas.
Med vennlig hilsen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon