Dato: 27.09.2024 Svartype: Med merknad Fra Bondelagene i Nord-Østerdalen (Tufsingdalen, Tolga, Os, Dalsbygda, Tylldalen, Kvikne, Alvdal, Folldal, Vingelen, Rendalen, Tynset). Vi representerer over tusen medlemmer i Innlandet Bondelag. Høringsinnspill på foreslåtte endringer i reindriftsloven. Forslaget: § 8 tredje ledd skal lyde: Dersom eiere og brukere som rår over den største delen av et fjellområde som er høvelig til tamreindrift, ønsker området disponert til slik virksomhet, men hindres i dette av enkelte grunneiere som ikke vil være med, kan bestemmelsene om sambruk eller reglene om felles tiltak i jordskiftelovas §§ 3-8 og 3-9 brukes tilsvarende. Vi er bekymret for hva «bestemmelsene om sambruk» kan innebære. Betyr det at jordskifteretten kan overstyre rettigheter vi har som grunneier til å bestemme hva som skjer på vår grunn? Det vil være krenkende for våre rettigheter. Beiteretten står sterkt i jordbruket, og må ikke forringes. Heller ikke fra nedlagte bruk. Det kan legge begrensninger på fremtidig bruk. Og hvem er i dette tilfellet «brukere»? I vår region ser vi at reinbeitedistriktene «mister kontrollen» på flokkene sine hvert år, og beiter årlig i lange perioder på ikke tillatte områder. Vil de da kunne argumentere seg til å være «brukere»? Vi er også skeptisk til uttrykket «reindriftsdomstol» om jordskifteretten. Har reindrifta så lite tillit til norske lover og håndhevelse av disse, at de må ha inn egne, håndplukkede folk? Kan de ikke forholde seg til noe som heter jordskifteretten? Det står at jordskifteretten skal kunne behandle saker internt i reindriftsnæringa. Det må være helt tydelig at det kun gjelder interne saker. Skulle det komme dit at det behandles saker mellom for eksempel jordbruk og reindrift, må også jordbruket kunne håndplukke sine sakkyndige. Jordskifteloven §3-4: At bruksrett har grunnlag i samisk reindrift må i tilfelle dokumenteres med offentlige, skriftlige kilder, på lik linje som andre i samfunnet. Vi har eksempler på distriktsledere som har uttalt at de skal hevde rett i områder utenfor beitedistriktet, hvor det har vært ulovlig beiting i en årrekke. Dette kan ikke gi bruksrett. Det må ikke kunne hevdes bruksrett på bakgrunn av at det en gang i tiden har vært reindrift i et område. Dagens eiere og brukere er ikke skyldig i hva som har skjedd i fortiden, og har sine rettigheter. 57 – bruksreglene unntas offentlighet. Det ser vi ingen grunn til. Eventuelle personopplysninger kan holdes utenfor, men det er av interesse for samfunnet å se hvordan næringen driver. Driftsplanene er ikke detaljert nok for dette. Reindrift er bruk av det offentliges midler. §67-68 Ansvar, det foreslås å gå bort fra solidarisk ansvar for skade forvoldt av rein utenfor beitegrense, og at den som er skadelidende må finne riktig eier og dokumentere skade. Det vil være svært vanskelig for andre enn de som er involvert i reindrifta å identifisere hvem sin rein det er. Det blir sjelden skader av èn rein på avveie, men det blir skader av mange hundre rein, som da kan tilhøre flere eiere. Et slikt krav kan ikke komme før det er like strenge krav til merking av rein som til andre produksjonsdyr. Og skal det da foreligge et offentlig register, så vi finner ut hvem reinen tilhører (ref bruksreglene unntas offentlighet)? Det er også problematisk å kunne dokumentere skade etter hver gang rein er utenfor beiteområdene sine. Fotodokumentasjon, logg og/eller film må være tilstrekkelig dokumentasjon. Det er tross alt ikke lov å la reinen beite utenfor distriktsgrensen, skade eller ei. Det bør være umiddelbare og udiskutable sanksjoner mot reindrifta når reinen går ut av tilegnet område. I tillegg til avlingsskade forvolder flokker på avveie blant annet skader på vann og brønn-anlegg, gjerder, hager, skiløyper og produksjonsdyr i tillegg til at det er en stor psykisk belastning for grunneiere og aktive bønder som til stadighet får reinsflokker inn på sine områder. Vi er derfor uenig i at «skade som voldes av rein» erstattes med beitelovens §7 skader som gjøres på «avling og annen eiendom». Reindrifta kan ikke kreve at innmark og andre områder gjerdes inn, og spesielt ikke der disse ligger utenfor reinbeiteområdet. Dette påfører bønder og grunneiere en unødvendig belastning. Begrepet «innen rimelig tid» i erstatningsspørsmål må konkretiseres. Det må være kort tidsfrist. At det argumenteres for at reindriftsutøvere har det travelt i ulike sesonger, eller er på fjellet som unnskyldning for at ting tar tid, er uhørt. Reindrift er en næring. Jordbruksnæringen har også travle tider og er utenfor gården, men vi har like fullt ansvar for å svare for oss og gjøre tiltak innen frister. Vi har alle tilgang til moderne hjelpemidler. 82 Vi foreslår at tilskuddslistene i reindrifta legges offentlig, slik som med jordbruket. Det er i offentlig interesse hvordan skattepengene brukes. Vi ønsker også å nevne 28. Tilsyn Reinen skal holdes under slikt tilsyn at den så vidt mulig hindres fra å volde skade, komme utenfor lovlig beiteområde eller sammenblandes med annen rein. Her ser vi at nettopp denne formuleringen, «så vidt mulig», gjør at det ikke får konsekvenser for reindrifta å slippe flokkene sine inn på dyrket mark og andre områder utenfor beitegrensen. Vi har utallige eksempler på at reindrifta sier de har prøvd det de kunne i ukesvis, uten å fjerne rein fra områder de ikke skal være. Det må som nevnt tidligere bli tydelige, umiddelbare og udiskutable sanksjoner straks en flokk beveger seg utenfor beitegrensen. Hva med en god buffersone på innsiden av beitegrensen? Reindrifta kan ikke velge å ikke være enig i beitegrenser. De må også forholde seg til lover og regler. Det er svært problematisk at reindriftsstyret er ankeinstans for avgjørelser tatt av statsforvalteren. Denne oppgaven må flyttes til landbruksdirektoratet. Konfliktdempende midler: en grunneier må kunne søke om konfliktdempende midler uten at reindrifta skal være med på søknaden. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
