KST - 035/24 vedtak
Det er punktet om endringer i bestemmelser om reindriftens erstatningsansvar som har størst innvirkning i våre områder. Herunder merking av enkeltindivid og hvem som eier dyret. Samt reindriftslovens forhold til jordskiftelova.
Os kommunestyre vedtok å sende dette som høringsuttalelse til ny reindriftslov:
Angående § 8 tredje ledd:
Os kommune er uenig i endring av reindriftsloven § 8, med henvisning til jordskiftelovas § 3-8. Det vil være en skjerping av krav til sambruk sett opp imot dagens reindriftslov som kun henviser til § 3-9 i jordskiftelova. § 3-8 strykes.
Angående forslag til ny § 8 a i reindriftsloven:
Begrepet "reindriftsdomstol" er ikke definert og vi mener derfor det etablerte “jordskiftedomstol” derfor er bedre. Os kommune mener vi må unngå bruk av særegne navn, da dette umulig kan være avgjørende for at en spesifikk næring skal ha tillit til et system over tid. I jordskiftesaker vil det innkalles fagvitner som tar for seg det reindriftsfaglige i saker der det er aktuelt.
Fra forslaget: “ Landbruks- og matdepartementet kan oppnevne et utvalg av fagkyndige meddommere. Reindriftens organisasjoner og Sametinget har forslagsrett.”
Når det gjelder sammensettingen, mener vi det fremdeles bør være kommunene som oppnevner meddommerne. Det er en fordel at noen av de oppnevnte har noe reindriftsfaglig kompetanse, men vi mener det er viktig at meddommerne fortsatt utnevnes av kommunene.
Finnmark Fylkeskommune skriver blant annet i sitt høringsinnspill:
“Reindriftslovens formål er tydelig på at tamreinens dyrevelferd skal ivaretas. Men det står ikke presisert at næringen også har et selvstendig ansvar for å ivareta reinens dyrevelferd. En bonde kan eksempelvis ikke skyve ansvaret for dyrevelferden eller slippe dyrene inn til nabobonden dersom egne beiteforhold er dårlige. Dersom dyrene til bonden lider vil det komme et vedtak om nedslaktning som bonden må følge.”
Lignende argumenter er brukt lokalt når vi ser hvor lett det er for lokal reindriftnæring å slippe reinen ut av eget område for å finne for. Det er statsforvalters oppgave å sørge for opphold av ulovlige forhold, men dette skjer i stadig mindre grad. I vårt område handler det om rein som kommer utenfor det samiske reinbeiteområdet og i første omgang ikke kommer i konflikt med annen rein, men vi har sett at det øker sannsynligheten for at de kommer på inn på innmark. I tillegg kommer muligheten for skade på ungskog og spredning av parasitter.
Individmerking Jfr. reindriftslovens §33 er det kun påbudt å merke rein med eiers merke. Individmerking er ikke påbudt. Hva er grunnen til at reindriften er unntatt fra kravet om individmerking av dyr? I Prop. 90 L (2019 -2019) ble det lagt opp til justeringer av reindriftsloven, blant annet lovens §33 om merking. Her ble det foreslått lovfestet påbud om individmerking av rein « Reinen skal i tillegg, og innen samme frist som i første ledd, merkes med individmerke. Departementet skal fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføringen av individmerkingen, herunder hva slags type merke som skal brukes og hva slags opplysninger merket skal inneholde». Dette ble vedtatt av stortinget 17.06.2019 men endringene i §33 er ikke med når endringene trer i kraft 01.01.2020.
Individmerking av rein bør være et absolutt krav, slik det er på øvrige produksjonsdyr i Norge. Dette for å ivareta sporbarhet tilbake i verdikjeden mtp. mattrygghet og å kunne identifisere dyr ved sykdomsutbrudd, tap til rovdyr, påkjørsler ol.
Os kommunestyre vedtok å sende dette som høringsuttalelse til ny reindriftslov:
Angående § 8 tredje ledd:
Os kommune er uenig i endring av reindriftsloven § 8, med henvisning til jordskiftelovas § 3-8. Det vil være en skjerping av krav til sambruk sett opp imot dagens reindriftslov som kun henviser til § 3-9 i jordskiftelova. § 3-8 strykes.
Angående forslag til ny § 8 a i reindriftsloven:
Begrepet "reindriftsdomstol" er ikke definert og vi mener derfor det etablerte “jordskiftedomstol” derfor er bedre. Os kommune mener vi må unngå bruk av særegne navn, da dette umulig kan være avgjørende for at en spesifikk næring skal ha tillit til et system over tid. I jordskiftesaker vil det innkalles fagvitner som tar for seg det reindriftsfaglige i saker der det er aktuelt.
Fra forslaget: “ Landbruks- og matdepartementet kan oppnevne et utvalg av fagkyndige meddommere. Reindriftens organisasjoner og Sametinget har forslagsrett.”
Når det gjelder sammensettingen, mener vi det fremdeles bør være kommunene som oppnevner meddommerne. Det er en fordel at noen av de oppnevnte har noe reindriftsfaglig kompetanse, men vi mener det er viktig at meddommerne fortsatt utnevnes av kommunene.
Finnmark Fylkeskommune skriver blant annet i sitt høringsinnspill:
“Reindriftslovens formål er tydelig på at tamreinens dyrevelferd skal ivaretas. Men det står ikke presisert at næringen også har et selvstendig ansvar for å ivareta reinens dyrevelferd. En bonde kan eksempelvis ikke skyve ansvaret for dyrevelferden eller slippe dyrene inn til nabobonden dersom egne beiteforhold er dårlige. Dersom dyrene til bonden lider vil det komme et vedtak om nedslaktning som bonden må følge.”
Lignende argumenter er brukt lokalt når vi ser hvor lett det er for lokal reindriftnæring å slippe reinen ut av eget område for å finne for. Det er statsforvalters oppgave å sørge for opphold av ulovlige forhold, men dette skjer i stadig mindre grad. I vårt område handler det om rein som kommer utenfor det samiske reinbeiteområdet og i første omgang ikke kommer i konflikt med annen rein, men vi har sett at det øker sannsynligheten for at de kommer på inn på innmark. I tillegg kommer muligheten for skade på ungskog og spredning av parasitter.
Individmerking Jfr. reindriftslovens §33 er det kun påbudt å merke rein med eiers merke. Individmerking er ikke påbudt. Hva er grunnen til at reindriften er unntatt fra kravet om individmerking av dyr? I Prop. 90 L (2019 -2019) ble det lagt opp til justeringer av reindriftsloven, blant annet lovens §33 om merking. Her ble det foreslått lovfestet påbud om individmerking av rein « Reinen skal i tillegg, og innen samme frist som i første ledd, merkes med individmerke. Departementet skal fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføringen av individmerkingen, herunder hva slags type merke som skal brukes og hva slags opplysninger merket skal inneholde». Dette ble vedtatt av stortinget 17.06.2019 men endringene i §33 er ikke med når endringene trer i kraft 01.01.2020.
Individmerking av rein bør være et absolutt krav, slik det er på øvrige produksjonsdyr i Norge. Dette for å ivareta sporbarhet tilbake i verdikjeden mtp. mattrygghet og å kunne identifisere dyr ved sykdomsutbrudd, tap til rovdyr, påkjørsler ol.
Endring av §68. Hvem erstatningskrav rettes mot.
Eier av dyr Jfr. reindriftslovens §33 er det kun påbudt å merke rein med eiers merke. Jfr reindriftslovens §34 skal merking av rein skje ved snitt i øret med eierens registrerte reinmerke. Hvordan er det tenkt løst at aktører utenfor reindriften skal kunne vite hvem som eier reinen? Det er utfordrende når kommunens fallviltgruppe kan komme over tamrein som er skadet eller påkjørt å vite hvem eier er. Kommunens fallviltgruppe avliver ikke skadet tamrein, men med tanke på dyrevelferd så er det viktig å varsle eier så raskt som mulig ved slike hendelser. I Forslaget til ny reindriftslov foreslås det at det solidariske erstatningsansvaret som nå eksisterer fjernes og hver enkelt reineier blir ansvarlig. OM forslaget går igjennom vil det ute tvil måtte bety at rein må merkes på en måte som synliggjør eier, også for utenforstående. Det må det lages et system der hver enkelt rein merkes med en dyreholds ID hos Mattilsynet på lik linje med dyreholdet i jordbruket.
Os kommune er uenig i at det solidariske ansvaret fjernes, selv med individmerking av rein vil en slik endring føre til en betydelig lengre og mer komplisert prosess, for den skadelidte, å kunne motta erstatning. Om lovendring fører til bortfall av solidarisk ansvar må formuleringen «innen rimelig tid» presiseres med en gitt frist.
Videre er Os kommune uenig i endring av innholdet i § 67, styrking av formuleringen «uten hensyn til skyld». Reindriften har ansvar for sine dyr, og så lenge skaden er voldt av rein må reindriften stå til ansvar for det uten hensyn til skyld.
At lovforslaget legger opp til en harmonisering mot beiteloven er uheldig, med tanke på de store forskjellene det er mellom husdyrbruk og reindrift.
Os kommune er uenig i at det solidariske ansvaret fjernes, selv med individmerking av rein vil en slik endring føre til en betydelig lengre og mer komplisert prosess, for den skadelidte, å kunne motta erstatning. Om lovendring fører til bortfall av solidarisk ansvar må formuleringen «innen rimelig tid» presiseres med en gitt frist.
Videre er Os kommune uenig i endring av innholdet i § 67, styrking av formuleringen «uten hensyn til skyld». Reindriften har ansvar for sine dyr, og så lenge skaden er voldt av rein må reindriften stå til ansvar for det uten hensyn til skyld.
At lovforslaget legger opp til en harmonisering mot beiteloven er uheldig, med tanke på de store forskjellene det er mellom husdyrbruk og reindrift.