🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av forslag til endringer i reindriftsloven og tilhørende endringer i jord...

Person som ikke har oppgitt navn (293705)

Departement: Familiedepartementet
Referanse: 293705 Dato: 30.09.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til ny reindriftslov Punkt 2.1 Bestemmelser knyttet til siidaandel Reindrifta har i over lengere tid hatt store utfordringer med siidaandeler som ikke utfører sine plikter, som ikke deltar i felles arbeid, som ikke bidrar i felles prosjekter eller utfører sine plikter som reineiere. På grunn av manglende deltakelse i alle sider av reindrifta, og felles arbeid, så går det utover samarbeidet innad i siidaen. Det skaper interne konflikter når det er mangel på deltakelse i felles arbeid, som for eksempel ved gjerde reperasjoner, gjeting, flytting o.l. Det går også utover de seriøse siidaandelene økonomisk, psykisk og fysisk som følge av merabeidet fører til når aktive siidaandelene må overta de resterende siidaandelenes arbeid. Det er per dags dato ikke noen muligheter til å dokumentere fraværet til disse siidaandelene som ikke bidrar i felles arbeidene. De siidaandelene som ikke deltar i felles arbeid på noen som helst måte kan påstå at de har gjort sine plikter, selv om dette faktisk ikke er blitt gjort. I noen tilfeller er det også slik at mange ektefeller har hver sine siidaandeler, hvorav den ene jobber for begge siidaandelene mens den andre er i en fast jobb utenfor reindrifta. Det er heller ikke holdbart at èn person skal kunne dekke arbeidet til to siidaandeler. Det bør heller komme inntektskrav eller produksjonskrav for alle siidandeler. Man må kunne vise til lønnsomhet og produksjon, samt at man har hovedinntekten sin fra næringen og ikke andre plasser. Vi skriver 2024 og det er på tide at man må innse at reindrifta ikke lenger kan være en kulturbærer, man må kunne vise til lønnsomhet og produksjon. Slike siidaandeler som har jobb utenfor reindrifta, og tjener sin hovedinntekt en annen plass opptar bare plassen til seriøse reineiere som lever av reindriften. Disse som har hovedinntekten sin en annen plass enn næringa har ikke behov for å ha et høyt reintall, om ikke noen i det hele tatt. Distriktet eller siidaen har ikke ressurser til å følge opp brudd på krav om bestemmelser knyttet til siidaandeler, spesielt ikke hvis distriktet ikke fungerer. Vi støtter forslaget om krav til deltakelse i fellesarbeid men det bør være den offentliges intresse å følge opp slike saker for å ivareta en velordnet reindrift. Sommersiidaer har prøvd å dele gjerdestrekninger til hver siidaandel, men det ender opp med at halvparten ikke gjør jobben sin og den andre halvparten må gjøre jobben deres også. Siidaen kan ikke kreve kompensasjon for det merarbeidet det fører til, og det kan heller ikke straffes med bøter. Selv ikke samling av rein, en vaktordning eller deltakelse ved flytting eller gjeting blir gjort, og dette arbeidet faller ene og alene på de siidaandelene som jobber fast i reindrifta. Så da stiller man spørsmål på hvorfor må de siidaandelene som jobber i reindrifta fast redusere sine reintall til fordel for de som ikke jobber fast i reindriften, eller deltar i felles arbeid. Når halvparten av siidaandelene må gjøre jobben til alle siidaandelene som ikke bidrar så svekkes siidaens arbeidsomme reineiere og i verste fall vil siidaen kollapse til slutt. 3.1.3 Overføring av myndighet til årsmøtet Det er det valgte styret i distriktet som skal være øverste organet i et slikt stort distrikt som for eksempel rbd 16. I reinbeitedistrikt er det i dag 9 sommersiidaer som er innlemmet i det som er norges største distrikt. Under tvang ble alle siidaene en del av et stort distrikt som ikke fungerer slik som det var tenkt. Vi mener at det ikke er stordistriktets årsmøte som kan fatte vedtak på vegne av sommersiidaene. Derimot kan dette forslaget passe for distrikter med kun èn siida få en slik lovendring, men ikke et distrikt med flere sommersiidaer. I rbd 16 er det noen store siidaer med mange flere siidaandeler enn de resterende. Til årsmøter eller ekstraordinære årmøter avtales det mellom stor siidaene hvordan eventuelle avstemminger eller vedtak skal gjøres, og dermed arrangeres det slik at siidaandelene i de store siidaene kommer til avstemminger og dermed får de med flertall igjennom sine ønsker og forslag, mens mindretallet må se seg tapt gang på gang. Vi foreslår for vårt vedkommende at rbd 16 oppløses og at det dannes flere mindre distrikter slik som det er normalt. Slik det er i dag så tas store deler av siidaens kapital/tilskudd av rbd 16. Samt at alle forslagene til siidaene blir nedstemt ved årsmøter. Det betyr at sommersiidaene blir umyndiggjorte, og siidaen kan ikke påvirke, eller utvikle sine egne rettigheter eller intresser. Distriktet skal ikke kunne være med på behandlingen av siidaens bruksregler. Det har ingen hensikt. Sommersiidaene skal selv ved eget årsmøte utarbeide og godkjenne bruksregler for sin egen siida og ikke distriktet. 4.2 Vi er sterkt imot at det innføres et likt reintall for hver siidaandel. Dette har tidligere vært prøvd i retten hvor det da kom frem at vedtaket om likt reintall ble kjent ugyldig. Det er også imot tradisjonell reindrift, for reintallene skal leve som den har gjort i generasjoner ettersom hvordan man jobber med rein og hvordan reinlykken fungerer. Hver siidaandel driver reindrift på egen måte. Noen siidaandeler har lav produksjon, men likevel øker ikke reintallet. Dette kommer av at man ikke lykkes med å forvalte reinflokken. Erfaringsmessig ser man at når man har hatt høy produksjon det ene året, så fører det til at neste år er det likevel høy produksjon, uavhengig av hvordan beitesesongen har vært. Det må komme et produksjonskrav over lengere tid for å ha høyere reintall. Det er tilfeller hvor noen siidaandeler ikke selger rein i det hele tatt, men kun holder på reintallet sitt, og ikke deltar i felles arbeid. Disse opptar kun plassen til de som virkelig jobber i næringen. Det bør komme et krav om produksjon, og man må kunne vise til lønnsomhet for å ha et reintall som er høyt. Det å komme med et forslag om at man skal ha et likt reintall for alle siidaandelene viser bare at fornorskning av reindrifta enda lever i beste velgående. Det har aldri fungert slik at alle skal ha likt reintall, og vil heller ikke fungere fremover. Reintallet til en siidaandel skal ikke behandles eller reduseres av andre siidaandeler. Siidaandeler som ikke kan vise til bærekraftig økonomisk reindrift skal måtte redusere sine reintall først. De siidaandelene som har hovedinntekt fra annen arbeid enn næringen og ikke kan vise til et årsverk skal frigjøre plass til de som kan vise til produksjon, lønnsomhet og bærkraft. I all den tid denne næringen er kjøttprodusenter må det også kunne vises til produksjon. Årsinntekten SKAL komme fra reindrift. For eksempel kan ikke en som har fast jobb utenfor næringen og ikke kan vise til produksjon ha et likt reintall som en som produserer for over et årsverk og som aktivt jobber og deltar i alle sider av arbeidet i næringa. Vårt forslag er at reindriftsmyndighetene aldri skal fastsette et likt reintall for alle. Vi er sterkt imot at det skal kunne settes et likt reintall for alle. Det er påtide at reindrifta kan vise til lønnsomhet og produksjon. Man skal se tilbake minst 5 år på hvordan produksjonen har vært. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"