Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til endringer i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften – Nye krav til institusjonsakkreditering og kvalitetsarbeid. For Utdanningsforbundet er det viktig at institusjonene jevnlig får tilbakemelding på eget kvalitetsarbeid og kompetanse på å bære egne fullmakter. Vi er opptatt av at kvalitetsarbeid og prosesser rundt kvalitetsarbeidet er en av flere viktige prosesser for å sikre lærerutdanninger av høy kvalitet.

Utdanningsforbundet er en profesjons- og fagforening med mer enn 190 000 medlemmer i barnehage, skole, fagskole og høyere utdanning. Vi er den største foreningen i utdanningssystemet og de fleste medlemmene våre i høyere utdanning jobber i lærerutdanningene. Utdanningsforbundet vektlegger naturlig nok forhold som gjelder lærerutdanningene i dette høringssvaret.

NOKUTs styre skal ha den endelige beslutningen med en faglig vurdering uten politisk behandling. Den politiske innflytelsen vil være gjennom lov og forskrift.

Utdanningsforbundet er positiv til sammenslåingen av studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Vi mener oppryddingen som er gjort så langt er god. I denne høringen foreslås det felles krav for ulike institusjonskategorier og studier på ulike nivå. Vi foreslår at kravene i forskriften formuleres slik at felles krav får samme formulering, der det er hensiktsmessig.

Utdanningsforbundet støtter at det stilles krav om at institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil. Vi mener det er viktig at det tydeliggjøres at stabilitetskravet gjelder for så vel utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid som for faglig utviklingsarbeid.

Videre mener Utdanningsforbundet at kravet om et tilstrekkelig antall ansatte skal gjelde for hele den faglige virksomheten ved institusjonen, uavhengig av institusjonskategori, og ikke bare «sentrale fagområder som inngår i studietilbudene». Dette handler om høy kvalitet i studietilbudene og at de skal være forskningsbaserte.

Utdanningsforbundet er kritiske til forslaget om at institusjonenes strategi og strategiske mål skal utgjøre et selvstendig kriterium for institusjonsakkreditering. Studietilsynsforskriften stiller i dag krav til institusjoner som søker institusjonsakkreditering om at de skal ha en «… strategi for utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid». I departementets forslag løftes betydningen av en slik strategi ytterligere når det heter at «Gjennom å innlemme institusjonens strategi i den helhetlige vurderingen vil institusjonens konkrete mål og ambisjoner, samt særpreg og faglige profil, inngå i akkrediteringsprosessen, samtidig som man kan sikre at prosessen er forutsigbar.» Strategien skal vise hvordan institusjonens samfunnsoppdrag som helhet skal løses og resultater fra oppfølgende arbeid med strategien.

Strategier vedtas normalt for en avgrenset periode, basert på en konkret kontekst. Etter vårt syn vil dermed et slikt kriterium relativt enkelt kunne innfris gjennom en tilpasset strategitekst med beskjeden gyldighetsperiode, og det er en risiko for at kriteriet hovedsakelig vil gi opphav til avanserte skriveøvelser for å sikre akkrediteringen, snarere enn til gode prioriteringsdokumenter basert på institusjonens faglige profil.

Utdanningsforbundet foreslår at det gjøres en ytterligere utredning av “En helhetlig vurdering” som eget kriterium før det fastsettes nye forskrifter og retningslinjer for akkreditering av universiteter og høyskoler.

I forslaget heter det bl.a. at det som selvstendig kriterium skal gjøres en “helhetlig vurdering av kvaliteten ved alle sider av søkerinstitusjonens virksomhet”. “Kravet er også viktig for å få vurdert hele samfunnsoppdraget til søkerinstitusjonen og dermed stimulere til mangfold”. KD foreslår at en helhetlig vurdering skal inneholde «en helhetlig vurdering av om institusjonens organisering, kvalitetsarbeid og resultater er tilstrekkelig til at institusjonen kan bære fullmaktene institusjonsakkrediteringen gir» og at institusjonenes strategi skal være del av en slik vurdering.

KD skriver at et slikt krav om helhetlig vurdering vil måtte inneholde et betydelig rom for skjønn og kvalitativ vurdering. Dette kriteriet gjør det mulig for den sakkyndige komiteen/NOKUT å gi avslag på akkrediteringssøknaden selv når alle de andre krav er oppfylt. Forslaget innebærer at den helhetlige vurderingen vil få økt betydning relativt til eksplisitte krav, og følgelig at forhold som ikke er tematisert i de eksplisitte kravene får økt viktighet.

Departementet foreslår videre det de beskriver som «en minimumterskel som er integrert i kravet: akkrediteringsmyndigheten skal forvaltes «på en god måte».» Slik Utdanningsforbundet leser studietilsynsforskriften kapittel 4 er hensikten med et systematisk kvalitetsarbeid nettopp er at institusjonen ikke må være feilfri, men at den har gode rutiner for å både håndtere avvik og forbedre seg». Dermed tilfører ikke kravet om at «akkrediteringsmyndigheten skal forvaltes «på en god måte»» noe nytt.

Det er vanskelig å se at kravet om en helhetlig vurdering ikke vil få negative konsekvenser for konsistens og transparens i akkrediteringsprosessene. I større grad enn i vurderingene av eksplisitte krav og kriterier, vil «helhetlige vurderinger» kunne variere mellom NOKUTs ulike sakkyndige komiteer og styrekonstellasjoner. At forhold som ligger utenfor de eksplisitte kravene for akkreditering får større plass, gjør det likeledes vanskeligere for institusjonene å vite hvilke forhold de blir bedømt på. Utdanningsforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å be høringsinstansene om innspill til vurderingsmomenter for en helhetlig vurdering.

Utdanningsforbundet støtter formålet om «høyt internasjonalt nivå» i høyere utdanning og forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, samt i faglig utviklingsarbeid. «Høyt internasjonalt nivå» betyr at universitetene og høyskolene skal strekke seg etter et høyt kvalitetsnivå målt i en internasjonal sammenheng. Forskjellige fagområder har ulike tradisjoner når det gjelder å dokumentere kvalitet i utdanning og forskning. Kravet må derfor åpne for at søkerinstitusjonene kan gjøre rede for hva de anser som høy internasjonal kvalitet innenfor egne fagområdene, og hvilke indikatorer som er relevante for å vise dette.

Utdanningsforbundet støtter å videreføre kravet om høy internasjonal kvalitet i forskriften. Men vi mener kravet må konkretiseres. Foreslåtte indikatorer for høy internasjonal kvalitet i forskning og utdanning kan være hensiktsmessig innen flere fagområder. Utdanningsforbundet mener at kvalitet i profesjonsutdanningene handler om mer enn for eksempel internasjonale doktorgradsstudenter og andre medarbeidere. Kvalitet er for eksempel tilstrekkelig forskning på alle elementer i lærerutdanningene og relevans for yrkesutøvelse. Listen over aktuelle indikatorer må videreutvikles slik at den er tilpasset både disiplinutdanninger og profesjonsutdanninger, og ulike fagområder.

Utdanningsforbundet kan ikke se at det i høringsnotatet er gitt noen overbevisende begrunnelse for at vitenskapelige høyskoler som ønsker å bli universitet skal tilbys en tidsavgrenset, forenklet prosedyre for å kunne søke universitetsakkreditering. Når det foreslås at kategorien “vitenskapelig høyskole” skal bestå, kan vi ikke se at institusjonene i denne kategorien risikerer å miste faglige rettigheter som en følge av nytt regelverk, og følgelig heller ikke at det skulle være behov for kompenserende tiltak av denne typen. Et tidsvindu på fem år for en forenklet prosedyre, slik det foreslås, kan dessuten synes å gi vitenskapelige høyskoler som i dag har kommet langt i arbeidet med å søke universitetsakkreditering, en betydelig fordel framfor institusjoner som søker på et senere tidspunkt.