Del 1 – krav til institusjonsakkreditering
Krav til institusjonsakkreditering er et tema som har vært grundig diskutert i sektoren de siste årene, ikke minst når det gjelder krav til akkreditering som universitet. VID har, som en vitenskapelig høyskole med ambisjoner om å bli universitet, deltatt i denne diskusjonen både gjennom høringssvar, kronikker og dialog med politisk ledelse og andre politiske aktører. Overordnet sett er VID godt fornøyd med hvordan denne saken har landet, slik forslaget til endrede kriterier er utformet i universitets- og høyskoleforskriften.
VID har ingen innvendinger mot, eller andre kommentarer til, forslagene til forskriftsbestemmelser i § 1-2 (krav til akkreditering som høyskole), § 1-3 (krav til akkreditering som vitenskapelig høyskole) eller § 1-4 (krav til akkreditering som universitet).
Når det gjelder § 1-1 (generelle krav til institusjonsakkreditering), er siste ledd i paragrafen i stor grad en videreføring av dagens § 3-4 (4) i studiekvalitetsforskriften. Departementet foreslår å legge institusjonens strategiske mål til som et av vurderingsmomentene i den helhetlige vurderingen NOKUT skal gjøre i forbindelse med institusjonsakkreditering. Som VID påpekte i høringsuttalelsen til ekspertgruppens rapport om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter, er strategiarbeid og strategiplaner nødvendige midler for å oppnå kvalitet, men har ikke i seg selv verdi som en kvalitetsindikator. Sammenlignet med ekspertgruppens forslag, innebærer departementets forslag til en viss grad en nedtoning av hvor mye vekt som skal legges på strategiplan og strategiske mål. Der ekspertgruppen foreslo at det skulle gjøres «en grundig kvalitativ vurdering av institusjonenes strategi og strategiske mål som et nytt selvstendig kriterium i universitetsakkrediteringen», foreslår departementet at institusjonens strategiske mål skal inngå i en helhetsvurdering av om institusjonen kan forvalte institusjonsakkrediteringen på en god måte. VID foreslår likevel å fjerne strategiske mål som moment i den helhetlige vurderingen i den foreslåtte § 1-1 sjette ledd.
Departementet redegjør godt for dilemmaene som er forbundet med den helhetlige vurderingen. VID mener som utgangspunkt at oppfyllelse av de øvrige generelle kravene og de spesifikke kravene til institusjonstypen (§ 1-2, § 1-3 eller § 1-4 i forslaget) bør være tilstrekkelig for å bli akkreditert. VID anerkjenner likevel at det i enkelte tilfeller kan være behov for å ha en åpning for å avslå akkreditering på tross av at alle generelle og institusjonsspesifikke krav er dekket.
Når det gjelder vurderingsmomentene i den helhetlige vurderingen, ligger disse allerede bakt inn i forskriftsteksten. I gjeldende regelverk er det organisasjon, kvalitetsarbeid og resultater som inngår i den helhetlige vurderingen. Departementet foreslår å legge til strategiske mål, noe VID ikke støtter (se over). Departementet ber i høringsnotatet om innspill til vurderingsmomenter som bør ligge til grunn når NOKUT foretar en helhetlig vurdering av søknaden. Etter VIDs syn er det lite hensiktsmessig å angi et nærmere sett med momenter eller kriterier som skal inngå i en helhetsvurdering.
VID støtter forslaget til § 1-5 slik den er formulert. Departementet ber om innspill til en overgangsprosedyre som gir vitenskapelige høyskoler mulighet til å søke om å bli universitet etter en forenklet prosedyre. Slik VID ser det, har departementet i høringsnotatet (pkt. 3.3.3) skissert hvilke krav og vurderingselementer som skal ligge til grunn for den forenklede prosedyren, og VID støtter forslaget slik det framkommer her.
VID har ingen innvendinger mot, eller andre kommentarer til, forslagene til forskriftsbestemmelser i § 1-2 (krav til akkreditering som høyskole), § 1-3 (krav til akkreditering som vitenskapelig høyskole) eller § 1-4 (krav til akkreditering som universitet).
Når det gjelder § 1-1 (generelle krav til institusjonsakkreditering), er siste ledd i paragrafen i stor grad en videreføring av dagens § 3-4 (4) i studiekvalitetsforskriften. Departementet foreslår å legge institusjonens strategiske mål til som et av vurderingsmomentene i den helhetlige vurderingen NOKUT skal gjøre i forbindelse med institusjonsakkreditering. Som VID påpekte i høringsuttalelsen til ekspertgruppens rapport om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter, er strategiarbeid og strategiplaner nødvendige midler for å oppnå kvalitet, men har ikke i seg selv verdi som en kvalitetsindikator. Sammenlignet med ekspertgruppens forslag, innebærer departementets forslag til en viss grad en nedtoning av hvor mye vekt som skal legges på strategiplan og strategiske mål. Der ekspertgruppen foreslo at det skulle gjøres «en grundig kvalitativ vurdering av institusjonenes strategi og strategiske mål som et nytt selvstendig kriterium i universitetsakkrediteringen», foreslår departementet at institusjonens strategiske mål skal inngå i en helhetsvurdering av om institusjonen kan forvalte institusjonsakkrediteringen på en god måte. VID foreslår likevel å fjerne strategiske mål som moment i den helhetlige vurderingen i den foreslåtte § 1-1 sjette ledd.
Departementet redegjør godt for dilemmaene som er forbundet med den helhetlige vurderingen. VID mener som utgangspunkt at oppfyllelse av de øvrige generelle kravene og de spesifikke kravene til institusjonstypen (§ 1-2, § 1-3 eller § 1-4 i forslaget) bør være tilstrekkelig for å bli akkreditert. VID anerkjenner likevel at det i enkelte tilfeller kan være behov for å ha en åpning for å avslå akkreditering på tross av at alle generelle og institusjonsspesifikke krav er dekket.
Når det gjelder vurderingsmomentene i den helhetlige vurderingen, ligger disse allerede bakt inn i forskriftsteksten. I gjeldende regelverk er det organisasjon, kvalitetsarbeid og resultater som inngår i den helhetlige vurderingen. Departementet foreslår å legge til strategiske mål, noe VID ikke støtter (se over). Departementet ber i høringsnotatet om innspill til vurderingsmomenter som bør ligge til grunn når NOKUT foretar en helhetlig vurdering av søknaden. Etter VIDs syn er det lite hensiktsmessig å angi et nærmere sett med momenter eller kriterier som skal inngå i en helhetsvurdering.
VID støtter forslaget til § 1-5 slik den er formulert. Departementet ber om innspill til en overgangsprosedyre som gir vitenskapelige høyskoler mulighet til å søke om å bli universitet etter en forenklet prosedyre. Slik VID ser det, har departementet i høringsnotatet (pkt. 3.3.3) skissert hvilke krav og vurderingselementer som skal ligge til grunn for den forenklede prosedyren, og VID støtter forslaget slik det framkommer her.
Del 2 – institusjonenes kvalitetsarbeid og NOKUTs periodiske tilsyn
VID støtter ny struktur for reglene om kvalitetssystem og kvalitetsarbeid, og i all hovedsak også i formuleringene og presiseringene i forslaget.
En viktig endring er ifølge departementet en nedjustering av dokumentasjonsbyrden. Selv om departementet skal komme tilbake til dette i den kommende gjennomgangen av alle regler for akkreditering og tilsyn, og NOKUT ved praktiseringen av de nye reglene, kan flere av presiseringene i forslaget heller oppfattes som en innskjerping av dokumentasjonskrav.
Formuleringene «til enhver tid» i § 1-8, med et krav om kontinuerlig oppfyllelse, fremstår som veldig absolutt når det samtidig gis uttrykk for at det er opp til hver enkelt institusjon å finne ordninger som er hensiktsmessige for å sikre tilstrekkelig kontroll med at studietilbudene oppfyller kravene til akkreditering. Å oppfylle kravene skal sikres gjennom ordninger for systematisk kontroll, noe som innebærer et tidsintervall for når kontrollen gjennomføres, f.eks. månedlig eller årlig. Høgskolen foreslår derfor følgende formulering: Institusjonen skal systematisk kontrollere at alle studietilbud til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering .
Høgskolen stiller seg spørrende til forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om at kvalitetsarbeidet skal dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte, samtidig som det fortsatt forventes dekket (jf. pkt. 12.2.1).
Departementet har ønsket å tydeliggjøre kravet i § 1-8 om kvalitetsarbeidets sammenheng med institusjonens strategiske arbeid ved å erstatte “forankret i" med «del av». VID mener at endringen ikke fører til en tydeliggjøring, og foreslår følgende omformulering med utgangspunkt i departementets forklaring i pkt. 12.2.1 i høringsnotatet: Det skal være en sammenheng mellom kvalitetsarbeidet og institusjonens strategi. Institusjonens kvalitetsarbeid skal bidra til at institusjonens strategi realiseres.
Formuleringen i § 1-8 “Studenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet” kan fremstå som normativ, og kan tolkes som at medvirkningen skal være obligatorisk for studentene.
Ordlyden i forslaget i ny bestemmelse som skal tydeliggjøre at institusjonene skal tilpasse kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet til sin størrelse, kan oppfattes som at institusjonens størrelse har en direkte sammenheng med dimensjonering av kvalitetssystemet. I praksis gir høgskolens størrelse få muligheter til en slik tilpassing ettersom kvalitetskravene er de samme, enten en er en liten institusjon med ett studieprogram eller en større institusjon med en stor portefølje.
Bård Mæland, rektor, VID vitenskapelige høgskole
En viktig endring er ifølge departementet en nedjustering av dokumentasjonsbyrden. Selv om departementet skal komme tilbake til dette i den kommende gjennomgangen av alle regler for akkreditering og tilsyn, og NOKUT ved praktiseringen av de nye reglene, kan flere av presiseringene i forslaget heller oppfattes som en innskjerping av dokumentasjonskrav.
Formuleringene «til enhver tid» i § 1-8, med et krav om kontinuerlig oppfyllelse, fremstår som veldig absolutt når det samtidig gis uttrykk for at det er opp til hver enkelt institusjon å finne ordninger som er hensiktsmessige for å sikre tilstrekkelig kontroll med at studietilbudene oppfyller kravene til akkreditering. Å oppfylle kravene skal sikres gjennom ordninger for systematisk kontroll, noe som innebærer et tidsintervall for når kontrollen gjennomføres, f.eks. månedlig eller årlig. Høgskolen foreslår derfor følgende formulering: Institusjonen skal systematisk kontrollere at alle studietilbud til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering .
Høgskolen stiller seg spørrende til forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om at kvalitetsarbeidet skal dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte, samtidig som det fortsatt forventes dekket (jf. pkt. 12.2.1).
Departementet har ønsket å tydeliggjøre kravet i § 1-8 om kvalitetsarbeidets sammenheng med institusjonens strategiske arbeid ved å erstatte “forankret i" med «del av». VID mener at endringen ikke fører til en tydeliggjøring, og foreslår følgende omformulering med utgangspunkt i departementets forklaring i pkt. 12.2.1 i høringsnotatet: Det skal være en sammenheng mellom kvalitetsarbeidet og institusjonens strategi. Institusjonens kvalitetsarbeid skal bidra til at institusjonens strategi realiseres.
Formuleringen i § 1-8 “Studenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet” kan fremstå som normativ, og kan tolkes som at medvirkningen skal være obligatorisk for studentene.
Ordlyden i forslaget i ny bestemmelse som skal tydeliggjøre at institusjonene skal tilpasse kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet til sin størrelse, kan oppfattes som at institusjonens størrelse har en direkte sammenheng med dimensjonering av kvalitetssystemet. I praksis gir høgskolens størrelse få muligheter til en slik tilpassing ettersom kvalitetskravene er de samme, enten en er en liten institusjon med ett studieprogram eller en større institusjon med en stor portefølje.
Bård Mæland, rektor, VID vitenskapelige høgskole