Høring om justering av inkassosatsen
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementet forslag om justering av inkassosatsen, med frist for å avgi høringssvar til den 20. november 2025.
NKK har vurdert forslaget og har følgende bemerkninger og anbefalinger:
Det følger av inkassoloven § 17 (1) at skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens «nødvendige kostander».
Departementet ber derfor om en tilbakemelding på hvor høy inkassosatsen bør være og ønsker høringsinstansene sitt syn på tre alternativer:
En ordning etter forslag pkt. 1 og 3 legger opp til en behovsprøving. I lys av at inkassosatsen ikke har vært justert på snart 9 år, er en fast justering en bedre løsning, etter NKKs syn. Dette gir nødvendig forutsigbarhet.
Kommunal innkreving står overfor stor usikkerhet med tanke på bransjens fremtid og digitaliseringspotensialet. Det er uklart hvordan ny inkassolov vil påvirke kommunenes egeninkasso og gevinsten av digitalisering overfor Innkrevingsenheten og Namsfogd. Ny inkassolov forslår også økte krav til likviditet hos fremmedinkassoforetakene. Dette kan tale for at det er de store og fusjonerte selskapene som vil overleve. Dette er selskaper som vil ha økonomi til å hente ut effektivitetsgevinster ved å videreutvikle/egenutvikle programvare.
Sett fra en kommunes ståsted vil bemanningssituasjonen variere stort. I mange kommuner sitter det ansatte med en mindre stillingsprosent, til de store kommunene med mange ansatte og interkommunale innfordringsmiljøer. Det er nærliggende å tro at store miljøer i kommunene kan utnytte systemet bedre gjennom stordriftsfordeler enn i de små miljøene, hvor innfordringsarbeidet må konkurrere med andre arbeidsoppgaver.
Forslagene bør derfor i større grad ta hensyn til kommunenes behov for å fortsatt ha innbyggervennlig egeninnkreving av sine utestående fordringer.
NKK støtter imidlertid justeringen av inkassosatsen til kr 750.
NKK mener at egeninkasso uten advokatbevilling (salærbelastning) ikke kompenseres tilstrekkelig for sine kostnader, og foreslår følgende tillegg til § 1-2, første til tredje ledd.
NKK har vurdert forslaget og har følgende bemerkninger og anbefalinger:
Det følger av inkassoloven § 17 (1) at skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens «nødvendige kostander».
Departementet ber derfor om en tilbakemelding på hvor høy inkassosatsen bør være og ønsker høringsinstansene sitt syn på tre alternativer:
En ordning etter forslag pkt. 1 og 3 legger opp til en behovsprøving. I lys av at inkassosatsen ikke har vært justert på snart 9 år, er en fast justering en bedre løsning, etter NKKs syn. Dette gir nødvendig forutsigbarhet.
Kommunal innkreving står overfor stor usikkerhet med tanke på bransjens fremtid og digitaliseringspotensialet. Det er uklart hvordan ny inkassolov vil påvirke kommunenes egeninkasso og gevinsten av digitalisering overfor Innkrevingsenheten og Namsfogd. Ny inkassolov forslår også økte krav til likviditet hos fremmedinkassoforetakene. Dette kan tale for at det er de store og fusjonerte selskapene som vil overleve. Dette er selskaper som vil ha økonomi til å hente ut effektivitetsgevinster ved å videreutvikle/egenutvikle programvare.
Sett fra en kommunes ståsted vil bemanningssituasjonen variere stort. I mange kommuner sitter det ansatte med en mindre stillingsprosent, til de store kommunene med mange ansatte og interkommunale innfordringsmiljøer. Det er nærliggende å tro at store miljøer i kommunene kan utnytte systemet bedre gjennom stordriftsfordeler enn i de små miljøene, hvor innfordringsarbeidet må konkurrere med andre arbeidsoppgaver.
Forslagene bør derfor i større grad ta hensyn til kommunenes behov for å fortsatt ha innbyggervennlig egeninnkreving av sine utestående fordringer.
NKK støtter imidlertid justeringen av inkassosatsen til kr 750.
NKK mener at egeninkasso uten advokatbevilling (salærbelastning) ikke kompenseres tilstrekkelig for sine kostnader, og foreslår følgende tillegg til § 1-2, første til tredje ledd.