Emne: Høringsuttalelse vedrørende ny naturskadeforsikringslov
DSB takker for muligheten til å bidra med våre synspunkter på den foreslåtte endringen av naturskadeforsikringsloven. Vi viser også til vårt høringssvar til NOU 2019:4 Organisering av norsk naturskadeforsikring - om norsk naturskadepool , rapporten fra Naturfareforum om insentiver til og finansiering av forebygging mot naturfare, samt Totalberedskapskommisjonens uttalelse i NOU 2023:17 (punkt 19.6.5) at ordningen må innrettes slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging. Vår uttalelse vil gjenta nødvendigheten av å innlemme forebygging som en sentral del av lovgivningen, for å minimere både skader og økonomiske tap for enkeltpersoner, samfunn og nasjonen som helhet.
DSB mener naturskadeforsikringsordningen har vist seg å fungere godt overfor allmennheten og forsikringstakerne i over 40 år. Alle har fått mulighet til å forsikre seg mot naturskader og risikoen har blitt utlignet mellom forsikringsselskapene. Vi støtter videreføringen av prinsippet om en solidarisk ordning med lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet, at avkastingen skal legges til naturskadekapitalen og en felles naturskadekapital som ligger i naturskadepoolen.
Vi oppfatter at Stortingets anmodningsvedtak 24.mai 2022 gir et tydelig signal til at forebyggende tiltak som med stor sannsynlighet vil gi mindre skadeomfang og redusere erstatningsutbetalingene også skal kunne finansieres gjennom naturskadeforsikringsordningen. Det er stor enighet om at forebygging og klimatilpasning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og derfor vil en økt innsats kunne bremse eller redusere de totale erstatningsutbetalingene. Reglene om avkorting virker i den sammenheng også ulogiske da erstatningen kan settes ned eller bortfalle dersom eieren har unnlatt å forebygge eller hindre omfanget av skaden (jf. § 9 c), men det er ikke mulig å finansiere slike tiltak fra naturskadeforsikringen.
Hvilke forebyggende tiltak som er effektive bør utredes nærmere mellom forsikringsbransjen og fagmyndigheter. Både bedre kunnskapsgrunnlag (f.eks. datadeling) og sikringstiltak (bl.a. naturbaserte løsninger) for objekter som faller inn under ordningen vil kunne redusere skadeomfanget. Det er i forslaget §6 allerede åpnet for sikring som alternativ til erstatning under gitte forutsetninger. Vi er gjort kjent med at naturskadeforsikringen allerede dekker tiltak av forebyggende karakter, men at disse defineres som redningstiltak (f.eks. uttak av masse i en elv).
Finansiering av forebyggende tiltak fra naturskadeforsikringsordningen vil være et supplement til offentlige bevilgninger, som fortsatt vil utgjøre den største finansieringskilden for skadeforebygging. Et slikt offentlig-privat samarbeid vil være viktig for å møte det økte skadeomfanget som følge av klimaendringer og ekstremvær.
DSB viser til rapport nr.9/2021 fra Naturfareforum med forslag om å opprette et fond for forebygging etter modell fra det franske Barnier-fondet. Det vil slik vi ser det være fullt mulig å etablere dette under Norsk Naturskadepool, og vi vil anbefale at det igangsettes et arbeid for å endre nødvendige lover, forskrifter og instrukser for å få dette til.
DSB mener naturskadeforsikringsordningen har vist seg å fungere godt overfor allmennheten og forsikringstakerne i over 40 år. Alle har fått mulighet til å forsikre seg mot naturskader og risikoen har blitt utlignet mellom forsikringsselskapene. Vi støtter videreføringen av prinsippet om en solidarisk ordning med lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet, at avkastingen skal legges til naturskadekapitalen og en felles naturskadekapital som ligger i naturskadepoolen.
Vi oppfatter at Stortingets anmodningsvedtak 24.mai 2022 gir et tydelig signal til at forebyggende tiltak som med stor sannsynlighet vil gi mindre skadeomfang og redusere erstatningsutbetalingene også skal kunne finansieres gjennom naturskadeforsikringsordningen. Det er stor enighet om at forebygging og klimatilpasning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og derfor vil en økt innsats kunne bremse eller redusere de totale erstatningsutbetalingene. Reglene om avkorting virker i den sammenheng også ulogiske da erstatningen kan settes ned eller bortfalle dersom eieren har unnlatt å forebygge eller hindre omfanget av skaden (jf. § 9 c), men det er ikke mulig å finansiere slike tiltak fra naturskadeforsikringen.
Hvilke forebyggende tiltak som er effektive bør utredes nærmere mellom forsikringsbransjen og fagmyndigheter. Både bedre kunnskapsgrunnlag (f.eks. datadeling) og sikringstiltak (bl.a. naturbaserte løsninger) for objekter som faller inn under ordningen vil kunne redusere skadeomfanget. Det er i forslaget §6 allerede åpnet for sikring som alternativ til erstatning under gitte forutsetninger. Vi er gjort kjent med at naturskadeforsikringen allerede dekker tiltak av forebyggende karakter, men at disse defineres som redningstiltak (f.eks. uttak av masse i en elv).
Finansiering av forebyggende tiltak fra naturskadeforsikringsordningen vil være et supplement til offentlige bevilgninger, som fortsatt vil utgjøre den største finansieringskilden for skadeforebygging. Et slikt offentlig-privat samarbeid vil være viktig for å møte det økte skadeomfanget som følge av klimaendringer og ekstremvær.
DSB viser til rapport nr.9/2021 fra Naturfareforum med forslag om å opprette et fond for forebygging etter modell fra det franske Barnier-fondet. Det vil slik vi ser det være fullt mulig å etablere dette under Norsk Naturskadepool, og vi vil anbefale at det igangsettes et arbeid for å endre nødvendige lover, forskrifter og instrukser for å få dette til.
Andre innspill:
Vi ser frem til å følge videreutviklingen av loven og er åpne for ytterligere dialog for å bidra til en best mulig løsning.