Det Hvite Bånd

Det Hvite Bånd støtter utvalgets vurdering om at det ikke er mulig å klargjøre en presistrettslig innhold av begrepet rusavhengig/rusmiddelavhengig. En slik diagnose kan kun settes av kvalifisert helsepersonell. Det Hvite Bånd støtter momentene domstolene skal vurdere, da disse vil kunne danne et godt bilde av individet, en bør imidlertid bruke en definisjon som gir best mulig skjønnsutøvelse.

Det Hvite Bånd mener det er viktig å ha en restriktiv forbudslinje både for å kunne avdekke narkotika og for å forebygge og forhindre kriminelle aktiviteter. Mindre mengder og til eget bruk, skal være ulovlig, samtidig må politiet må ha nok myndighet og handlingsrom til å skjerme de unge mot å bli dratt inn i bruk og salg av narkotika.

Vi skal ha et lovverk og et politi som først og fremst er forebyggende, men i tilfeller hvor rus og kriminelle handlinger er årsaken, må politiet kunne foreta ransaking og lovverk straffeutmåle handlingen. Ellers blander man sammen årsak og handling. Årsaken kan være valid, men handlinger som kan gi store negative følger må få konsekvenser. Det er verken kjærlighet, omsorg eller fornuft å ikke gi konsekvenser til handlinger som ofte fører til et videre misbruk og til vold og kriminalitet.

Med bakgrunn i den kriminelle utviklingen, som følge av narkotikaflyt støtter Det Hvite Bånd utvalgets forslag om at lovendringen skal sikre at politiet har hjemmel til å benytte de viktigste tvangsmidlene for å avdekke slike lovbrudd.

Det Hvite Bånd var ikke enige i endringen om å ta fra politiet makt og myndighet til å kunne avdekke. Dette er et av de viktigste midlene i kampen mot spredning av rus og derav kriminalitet, og må til, både for at individet skal få hjelp, men også for å kunne beskytte storsamfunnet. Samtidig er det vesentlig at politiet har rammer og regler som fører til et konsekvent og forutsigbart handlingsmønster i tråd med menneskerettslige forpliktelser.

Det Hvite Bånd støtter utvalgets forslag i at urin/blodprøve blir erstattet med spyttprøver da dette vil være mindre inngripende.

Vi frykter at vilkårene om forholdsmessighet igjen vil føre til utydelige rammer i forhold til politiets kroppsvisitere og gripe inn, men er enig med utvalget der de anbefaler at riksadvokaten og/eller Politidirektoratet tar initiativ til å endre retningslinjene slik at de ikke unødvendig begrenser politiets handlingsrom, og at dette bør gjøres uavhengig av lovgivers oppfølgning av utvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer.

Vår bekymring ved forrige høringsrunde var at de unge kom til å tolke ordet avkriminaliseringen som at narkotikabruk ikke lenger er forbudt, og nå hører vi fra de unge at det føles som om det er «in» med partydop.

Det overordnede målet med og hensikt med forebyggings- og behandlingsreformen var at den skulle fungere preventivt, og først og fremst beskytte barn og unge mot å bli tilbudt narkotika, samt mulighet til å tilby hjelp til de som trenger det, men dette har ikke blitt realiteten.

Høsten 2024 kan man lese i en rapport fra EDUA at unge i Norge er blant de som bruker mest kokain i Europa. 4,2 prosent mot 2,5 i resten av Europa. Dette er et direkte resultat av lempingen på straffeloven, og det er et skremmende resultat. Vi trenger en lovregulering og straffutmålingsordning som speiler dette bildet, og samtidig er en del av en overordnet ruspolitikk som både er helhetlig og langsiktig.

Som eksempel kan blant annet nevnes at mange utesteder sliter med synlig kokainbruk, og om mer bråk, uro og aggresjon som følge av kokainbruk. Som tiltak i bransjen bruker mange nå store ressurser på kurs for de ansatte for at de skal være rustet for å gjenkjenne ruspåvirkede personer, og for å kunne takle påvirkede personer, for så å kontakte politiet. Utesteder etterlyser bedre sikkerhet både for de ansatte og kunder.

Dørvakter på utestedene sier det er skremmende hvor mye narkotika de må konfiskere. Dette kan ikke fortsette. Politiet må kunne være tetter på. Representanter fra utestedene sier at de nå trenger hjelp, og at de trenger et politi som kan være til stede ved utestedene.

Slik det er i dag så blir utestedet som melder fra kneblet og får prikker dersom de varsler. De ønsker å kunne varsle politiet uten å få prikker, noe som burde være en selvfølge.

Det er hverken en nødvendighet eller helsebringende å innta rus stoffer, og derfor ikke nødvendig å legalisere, fremme eller beskytte. Det vil i så fall kun være av kapitalistisk vinning, som økonomisk gagner noen få og ikke samfunnet i sin helhet. Rusbruk er helseskadelig, fører til store økonomiske tap for samfunnet i sin helhet, og fører ofte med seg alvorlig kriminalitet.

DHB støtter utvalgets forslag om at lovendringer skal føre til økt bruk av de kommunale rådgivende enhetene for russaker, både i tilfeller hvor oppmøte hos enhetene settes som vilkår for en strafferettslig reaksjon og utenfor straffesak. Barn under 18 år bør få påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte hos RER, med krav om minst 3 oppmøter hos rådgivende enhet innen en gitt gjennomføringstid. Dette må følges opp videre. Da det er essensielt å få klarlagt individuelle utfordringer og behov så raskt som mulig. Det er årsaken til at de ruser seg de trenger hjelp med, ikke rusen i seg selv.

Rusmiddelavhengighet er en lidelse. Personer med alvorlige rusproblemer kan ikke straffes, men må henvises til et nødvendig behandlingsforløp med oppfølging og videre ettervern.

Bør straffes med bøter. Blir de tatt flere ganger bør de i tillegg til bot få tilbud om hjelp.

Endringene må først og fremst føre til at vi beskytter og hjelper de unge til å unngå rusbruk, rekrutering til salg og derav inn i kriminelle handlinger.

De unge må fanges opp og deretter følges opp. Flere instanser må kunne henvise til kommunenes rådgivende enhet, og enheten må bestå av helsefaglig personell med kompetanse på ungdom og rus.

Det Hvite bånd ønsker lavere terskelverdier på amfetamin, Cannabis, GHB og MDMA, slik at det ikke er risiko for videre salg og derav kriminelle handlinger.

Det Hvite Bånd støtter ikke forslaget om at rushistorikk i form av bøter ikke er registret på ordinær politiattest. Dette er ikke forsvarlig eller fornuftig sett i et samfunnsperspektiv, og fører i realiteten folk bak lyset. Vi ønsker at den står i attesten i tre år for så å bli fjernet.

DHB ønsker en helhetlig og langsiktig ruspolitikkstrategi. Vi kan ikke gi de unge selvmotsigende beskjeder. Konsekvenser og politiske føringer må dra i samme retning. Det blir vanskelig å snakke om forebygging som en nasjonal strategi om den ikke er helhetlig og med samme mål. Lover og regler setter agenda bidrar til sedvane, kultur og tradisjoner, regelverket må derfor tydelig kommunisere med ønsket retning, visjon og fremtidsbilde.

Det Hvite Bånd støtter forslaget om å at bruk av doping ikke fører til fengselsstraff, men samtidig foreslås det en innstramming og bot som konsekvens. Allikevel ser vi igjen utfordringen med at de unge kan tolke endringen til noe som blir lovlig som sist. Det er viktig at utvalgets forslag til innstramming blir gjennomført, og at det enda klarere kommer frem at bruk av narkotika er ulovlig.

Det Hvite Bånd støtter videre den foreslåtte endringen om muligheter for kroppsvisitering, ransakelse av person og eiendom, og om nødvendig, pågripelse. Dette gir mulighet for et helhetlig forløp med konsekvensutredning og straffeutmåling.

DHB ønsker at alle strafferettslige narkotikalovbrudd samles på ett sted, under en ny paragraf i straffeloven. Da dette gir en bedre logikk vil gi et mer oversiktlig bilde.