Dato: 24.09.2024 Svartype: Med merknad Håndheving av mindre narkotikaovertredelser – høringssvar fra Nordland Politidistrikt Det vises til høringsbrev av 24. juni 2024. Håndhevelse og reaksjoner knyttet til befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk og rene brukersaker har endret seg radikalt siden Riksadvokatens brev av 9. april 2021. Dette er senere fulgt opp av Høyesterett, særlig i HR-2022-731-A, HR-2022-732-A og HR-2022-733-A. Samtidig er lovverket uendret. En klargjøring av regelverket anses nødvendig. Nordland Politidistrikt ønsker derfor denne utredningen velkommen, da det siden 2021 har hersket stor usikkerhet i politiet knyttet til håndteringen av mindre narkotikaovertredelser. Vi ser at denne usikkerheten gir seg utslag i færre narkotikasaker samtidig som man opplever økt bruk av narkotika i samfunnet for øvrig. Vi vurderer det således dithen at det vil være svært viktig å få på plass et regelverk som er i tråd med straffelovens bestemmelser, og som vil være enkelt å forstå for enhver, samt anvendelig for politiet i sin håndhevelse. Nordland politidistrikt kom ultimo 2023 med en skriftlig uttalelse til Rushåndhevingsutvalget, og mange av utvalgets forslag er i tråd med vår tidligere skriftlige uttalelse. Vi ønsker likevel å komme med noen merknader til utredningen. I all hovedsak vil disse knytte seg til lovreguleringen, bruken av tvangsmidler under etterforsking, samt noen korte bemerkninger hva gjelder forebyggende. Del 2 – lovregulering av en straffeutmålingsordning for rusmiddelavhengige Politiet i Nordland er enig i at rusmiddelavhengige skal møtes med helsehjelp og oppfølging i stedet for straffereaksjoner. Vi vurderer at gjeldende rett gir fleksibilitet og mulighet til å hensynta dette i forbindelse med straffeutmålingen. Denne fleksibiliteten vil kunne forsvinne ved å lovregulere dette. På den annen side har prosessen frem til i dag gjort påtalejuristene usikre og utrygge når de behandler narkotikasaker som omhandler rusmisbrukere. Det vil derfor være behov for en tydelig presisering og klargjøring. Sett hen til saker som gjelder kjøring i ruspåvirket tilstand hvor mistenkte har et rusmiddelproblem, så har tillegget i straffeloven § 37, fungert svært godt. Og vi vurderer således at et lignende tillegg for rusmiddelavhengige i narkotikaovertredelser vil fungere tilsvarende. Utvalgets forslag om at den mistenkte skal anses som rusmiddelavhengig dersom vedkommende påberoper seg dette selv, og så fremt ikke andre objektive holdepunkter tilsier at dette må vurderes annerledes, er i tråd med Nordland politidistrikts skriftlige innspill til Rushåndhevingsutvalget. Beviskrav – rusavhengig Utvalget har foreslått at beviskravet knyttet til hvorvidt noen skal anses som rusavhengig i en normalsituasjon vil være at siktede påberoper seg dette selv. Dette til tross for at den foreslåtte lovteksten tilsier at det må foreligge noe mer enn sannsynlighetsovervekt – herunder konkrete holdepunkter av en viss styrke. Nordland politidistrikt anser det som svært sannsynlig at ryktet om at påstand om rusavhengighet overfor politiet vil medføre mildere straff, vil gå i ulike miljøer. Dette vil sannsynligvis medføre at flere som ikke er rusavhengige, påberoper seg rusavhengighet for å få en mildere straff enn hva de etter loven skal ha. Nordland politidistrikt mener derfor at det bør kunne kreves noe mer enn at siktede selv påberoper seg avhengighet. Eksempelvis vil dette kunne være tidligere straffesaker, fremleggelse av journal/fritak fra taushetsplikt for innhenting av journal, samt navn på behandler eller nærstående som kan bekrefte rusmisbruk over noe tid. Utover dette har ikke Nordland politidistrikt merknader til utvalgets forslag. Terskelverdier Nordland politidistrikt er enig med utvalget i at terskelverdiene bør fastsettes i forskrift, og har ingen merknader til forskriftsforslaget. Nordland politidistrikt har imidlertid merket seg at det i Danmark - for cannabis - gjøres et skille mellom marihuana (tørket plantemateriale) og cannabisharpiks og cannabisolje på den andre siden. Nordland politidistrikt reiser spørsmål ved om det ikke i forskriften burde vært gjort et tilsvarende skille som i Danmark, i det cannabisharpiks og cannabisolje antas mer potent enn marihuana. Det vil i så tilfelle kunne være riktig å sondre mellom de ulike formene av cannabis. Del 3 - Straffeprosess Ransaking Utvalget har foreslått at strpl § 197 tredje ledd skal spesifisere hva en beslutning om ransaking skal inneholde, herunder bl.a. det faktiske grunnlaget for ransakingen. Dette blir vurdert av oss som uhensiktsmessig. Det faktiske grunnlaget vil man kunne lese ut av sakens dokumenter. Det vil ofte være en bevisforspillelsesfare som vil aktualisere seg ytterligere dersom beslutningen skal inneholde en mer utførlig beskrivelse av det faktiske grunnlaget for beslutningen. For mange opplysninger vil også kunne påvirke siktedes forklaring i avhør. Av hensyn til etterforskingen er dette således ikke ønskelig, og vi foreslår at dette kravet ikke medtas i lovteksten. Kroppslig undersøkelse Nordland politidistrikt tiltrer i all hovedsak utvalgets forslag og begrunnelse. Vi ser at bevissituasjonen blir alt for dårlig når rene brukersaker kun bygges på erkjennelse, som vedkommende senere kan trekke tilbake. Det er således behov for å ha mulighet til å gjennomføre kroppslig undersøkelse opp imot dette. Utvalget har foreslått å regulere spyttprøver, noe Nordland politidistrikt vurderer som et godt forslag, og et godt alternativ. I forslaget er imidlertid kompetansen lagt til retten. Og i forslag til bestemmelsens femte ledd fremgår det at "Dersom mistenkte samtykker og det er grunn til å frykte at formålet ved undersøkelsen ellers vil forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse fra retten" (vår kursivering). De bevis man søker å sikre er flyktige. Og flertallet av tingrettene rundt om i Norge har ikke bemanning på kveldstid, nattestid eller i helger. At politiets hastekompetanse kun kan utøves dersom mistenkte samtykker, vanskeliggjør bevissikringen i stor grad. Dersom politiet skal måtte vente på en kjennelse, vil dette kunne ta tid – alt ifra timer til flere døgn. Og dersom politiet ikke skal ha kontroll på mistenkte i mellomtiden vil vedkommende kunne påvirke bevissikringen ved å innta nye/andre rusmidler før kjennelsen er klar og spyttprøven gjennomføres. Spyttprøven vil således da ikke si noe om ruspåvirkning på tidspunktet for det påståtte straffbare forholdet. Påtalemyndigheten bør derfor gis hastekompetanse, som ikke avhenger av mistenktes samtykke. Pågripelse Nordland politidistrikt er i det vesentligste enig i med utvalget hva gjelder bruk av pågripelse i mindre alvorlige narkotikasaker. Og vi tiltrer utvalgets vurdering i at bestemmelsen ikke bør begrenses til unndragelsesfare. Vi ønsker å komme med en merknad til Riksadvokatens innspill om at "skjellig grunn til mistanke om en rusavhengigs befatning med narkotika til egen bruk som skal avgjøres med ubetinget påtaleunnlatelse (…) danner ikke grunnlag for straffeprosessuelle tvangsmidler, utover beslag av synlig narkotika". Nordland politidistrikt er i og for seg ikke direkte uenig i dette, men det vil for operative mannskaper på stedet være vanskelig å vite om en person er rusavhengig, om det dreier seg om besittelse til eget bruk eller oppbevaring, og således også hva straffereaksjonen evt vil bli. Del 4 – Forebygging – barn og unge Nordland politidistrikt deler utvalgets oppfatning om at effektiv håndheving vil ha en betydelig forebyggende effekt. Det er prekært å få snudd oppfatningen blant barn og unge om at bruk og oppbevaring av narkotika er avkriminalisert. Vi tiltrer følgelig utvalgets vurderinger rundt bruken av tvangsmidler (ransaking og spyttprøve), samt at normalreaksjonen skal være betinget påtaleunnlatelse eller straffeutmålingsutsettelse, hvor det settes som særvilkår å møte for Rådgivende enhet for russaker. Utvalgets forslag om at påtalemyndigheten kan fastsette møteplikt for inntil 3 møter, er også et viktig grep for at reaksjonen faktisk skal være følbar for ungdommen, samt for å sette den rådgivende enheten i stand til å hjelpe ungdommen. Av samme årsak er også konsekvensen av møtebrudd viktig å regulere. Vi tiltrer derfor utvalgets vurdering av at straffeforfølgningen i slike tilfeller bør gjenopptas. Med hilsen Heidi Kløkstad Roy-Ove Lunde Politimester Påtaleleder Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
