Dato: 24.09.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse vedrørende Rushåndhevingsutvalgets forslag til håndheving av dopinglovbrudd fra fagpersoner med ekspertise innenfor dopingmidler Oslo universitetssykehus, klinikk psykisk helse og avhengighet; Ingrid Amalia Havnes (Overlege, spesialist i psykiatri og allmennmedisin, ph.d., ) Christine Wisløff (Spesialsykepleier og leder av Steroideprosjektet, NK-TSB, ARA) Marie Lindvik Jørstad (Master i psykologi, Steroideprosjektet, NK-TSB, ARA) Astrid Bjørnebekk (Seniorforsker, ph.d., leder i forskningsgruppen anabole androgene steroider, Rusforsk, FIA) Bakgrunn: Siden 2009 har Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet (PHA) på Oslo universitetssykehus (OUS) tilbudt tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) for personer med helseproblemer relatert til bruk av anabole steroider og andre prestasjonsfremmende midler, med eller uten samtidige rusmiddelproblemer. I 2012/2013 fikk denne pasientgruppen rett til behandling i TSB. Innsikt fra forskning, behandling og nasjonalt Steroideprosjekt : Overlege og spesialist i psykiatri og allmennmedisin, Ingrid Havnes, har sammen med fagmiljøet i OUS utarbeidet denne hørings-uttalelsen som omhandler dopinglovbrudd i Rushåndhevingsutvalgets NOU 2024:12. Kunnskapen om temaet bygger på det nasjonale Steroideprosjektet ved OUS sine informasjonssamtaler med 2000 brukere av anabole steroider og deres pårørende, poliklinisk behandling av pasientgruppen ved OUS, internasjonal forskning og forskningsarbeidet i Forskningsgruppe Anabole Androgene Steroider ved OUS. Forskningsgruppen ledes av Astrid Bjørnebekk og fokuserer på a) helse-konsekvenser og b) avhengighet av anabole steroider, og c) behandling av personer som bruker anabole steroider. Rushåndhevingsutvalget foreslår: å fjerne fengselsstraff fra strafferammen for befatning med dopingmidler etter legemiddelloven § 31 annet ledd (bruk, erverv og besittelse), å endre loven slik at tvangsmidler kan benyttes for å etterforske lovbrudd som ikke lenger har fengselsstraff i strafferammen (siden det uten fengselsstraff i strafferammen ikke er straffeprosessuell adgang til bruk av tvangsmidler), å ikke benytte Rådgivende enheter for rus-saker som vilkår for påtaleunnlatelse for ungdom, unge voksne og andre med bruk, erverv og besittelse av dopingmidler, å øke antall møter som vilkår for påtaleunnlatelse, å opprettholde tradisjonelle strafferettslige reaksjoner som bøter for bruk, erverv og besittelse av dopingmidler, og at loven bør gi hjemmel for særvilkår ved påtaleunnlatelse som kan være egnet i enkeltsaker om dopinglovbrudd. Kommentar : støtter intensjonen med Rushåndhevings-utvalgets NOU: «Håndheving av mindre narkotikaovertredelser» som er å skifte fokus fra straff til hjelp, ved å foreslå tiltak som fremmer behandling og støtte for personer med rusproblemer i stedet for straffeforfølgelse. Men slik rapporten er utarbeidet vurderer vi at dette i liten grad gjelder dopinglovbrudd og vil begrunne dette i vår høringsuttalelse. Oppsummert støtter vi fjerningen av fengselsstraff fra strafferammen. Vi mener at bruk av tvangsmidler for å etterforske mindre alvorlige lovbrudd kan være et uforholdsmessig inngrep som også kan stigmatisere brukere av anabole steroider, spesielt personer med kombinasjon av kroppsbildeforstyrrelse, betydelig økt muskelvolum og avhengighet. Vi foreslår at Rådgivende enhet for russaker bør benyttes som vilkår for påtaleunnlatelse for dopinglovbrudd og er enig i at det i særlige tilfeller kan gis vilkår om flere møter. Dette bør etter vår mening være et alternativ til tradisjonelle strafferettslige reaksjoner, som ikke bidrar til å skifte fokus fra straff til hjelp. Vi vurderer at prøvetakning som særvilkår ved påtaleunnlatelse er uegnet for enkeltsaker om dopinglovbrudd. Fjerne fengselsstraff fra strafferammen for bruk, erverv og besittelse av dopingmidler Utvalget foreslår å fjerne fengselsstraff for bruk, erverv og besittelse. Kommentar : støtter dette forslaget som er i tråd med gjeldende praksis. Vi ønsker å problematisere terskelverdien for dopingsaker, spesielt for personer som er avhengige av anabole steroider. For disse individene vil besittelse av dopingmidler ofte utgjøre større mengder enn terskelverdien for 30 dagers bruk eller 4000 mg, slik det er fastsatt av Høyesterett. Det bør utvises skjønn i slike saker for å unngå at personer som er avhengige og andre brukere som kun oppbevarer midler til eget bruk (for en kur på opptil 12 uker), dømmes for mer alvorlig dopingkriminalitet som omsetning selv om det ikke er en realitet. Der det er tvil om mengden er til eget bruk, bør tvilen komme brukeren til gode. Begrunnelse : Det er problematisk å sette en terskelverdi for antall milligram per uke til eget bruk. Noen bruker anabole steroider i kurer som varer fra 6 til 12 uker, mens andre bruker kontinuerlig i fast dosering eller med kurer på toppen. Personer som bruker kontinuerlig, er ofte avhengige. I tillegg er noen preparater mer potente enn andre; for eksempel er trenbolon tre ganger mer potent enn testosteron. Det er også stor variasjon i ukentlig brukerdose. I et forskningsprosjekt ved OUS, ledet av Astrid Bjørnebekk, som inkluderte 130 menn som brukte anabole steroider, var den gjennomsnittlige ukentlige dosen 1000 mg, med variasjoner fra 100 mg til 3750 mg per uke. Benyttelse av tvangsmidler for å etterforske bruk, erverv og besittelse av dopingmidler Utvalget foreslår å endre loven for å åpne for kroppslig undersøkelse, pågripelse, ransaking av eiendom og personransaking av mistenkte, i saker om dopinglovbrudd etter legemiddelloven § 31 annet ledd, jf. § 24 a (bruk, erverv og besittelse). Rushåndhevingsutvalget har presisert at tegn og symptomer alene ikke skal være tilstrekkelig grunnlag for ransaking. Politiet må ha skjellig grunn til mistanke om lovbrudd, noe som innebærer sannsynlighetsovervekt for bruk eller besittelse av dopingmidler. Ransaking må være nødvendig og forholdsmessig, og politiet må ha konkrete bevis eller mistanke utover bare tegn og symptomer. Kommentar : Tvangsmiddelbruk i slike mindre alvorlige saker bør i utgangspunktet unngås og vi mener at Riksadvokatens rundskriv/nasjonale rapport: «Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker fra 2022» også bør gjelde for slike dopingsaker. Vi er bekymret for at økende bruk av tvangsmidler kan føre til stigmatisering og økt kriminalisering av personer med skadelig bruk og avhengighet av dopingmidler og at dette kan føre til mindre kontakt med hjelpeapparatet. Flere av våre pasienter og studiedeltakere, som også inkluderer personer med kroppsbildeforstyrrelse, økt muskelvolum og avhengighet, har opplevd slik praksis som stigmatiserende og traumatiserende. Videre er spyttprøver ikke mulig for å avdekke bruk av anabole steroider, og urinprøver er mer inngripende. Dersom det blir politisk bestemt at politiet skal ha tilgang på økt bruk av tvangsmidler for å oppklare saker som omhandler bruk og besittelse bør det etter vår mening gjelde et skjerpet indikasjonskrav ved kroppslige undersøkelser i dopingsaker etter legemiddelloven som må antas å være av vesentlig betydning for opplysningen av saken. Vi mener at det må utarbeides instruks for politiet som ikke gjør at en gruppe brukere stigmatiseres. Rådgivende enheter som vilkår for påtaleunnlatelse foreslås ikke for dopingsaker Utvalget foreslår en lovregulering som er ment å sikre at personer med rusmiddellidelser møtes med hjelp og behandling i stedet for straff. Tradisjonelle strafferettslige reaksjoner skal fortsatt gjelde for dopingsaker. Rushåndhevingsutvalget tar ikke stilling til om det kan pålegges oppmøte hos rådgivende enheter i saker om dopingovertredelse etter legemiddelloven § 31 annet ledd, og viser til alternative reaksjonsformer som ikke beskrives nærmere. Det beskrives ikke spesifikke tiltak for behandling og hjelp for brukere av anabole steroider og andre dopingmidler. Utvalget påpeker at det har vært få straffesaker for mindre dopingovertredelser etter legemiddelloven, og at aktuelle saker med påtaleunnlatelse ikke er undersøkt. Kommentar : Behandling av personer som bruker- og/eller er avhengige av anabole androgene steroider er lagt til spesialisthelsetjenesten tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Vi foreslår at bruk, erverv og besittelse av anabole androgene steroider («dopingmidler») omfattes av forslaget om å benytte rådgivende enhet som vilkår for påtaleunnlatelse, da dette vil være et tiltak som kan bidra til å få behandling i primær- og/eller spesialisthelsetjenesten og andre hjelpetiltak i kommunen. Begrunnelse A: Anabole androgene steroider er avhengighetsskapende Det kan være svært vanskelig å avslutte bruk på grunn av fysiske og psykiske abstinenssymptomer som kan vare fra noen måneder til et år eller lengre. En av tre som bruker anabole steroider oppfyller kriterier for avhengighet (Skauen et al, 2023). Personer som er svhengige av steroider har høyere forekomst av fysiske og psykiske helseproblemer inkludert adferdsendring. I diagnosesystemet ICD-11 som ble godkjent i 2019 av WHO og tatt i bruk i 2022, men som enda ikke er implementert i Norge, er anabole steroider kategorisert som en psykoaktiv og avhengighetsskapende substans under «Disorders due to use of other specified psychoactive substances, included medications» med flere subkategorier som «harmful pattern of psychoactive substance use» og «substance dependence». Primær motivasjon for å bruke anabole steroider er å øke muskelvolum og styrke. Personer med avhengighet av anabole steroider kontinuerer bruk for å unngå abstinenssymptomer. Bruk av illegale rusmidler er mer vanlig blant steroidbrukere enn i den øvrige befolkningen. Blant personer i rusbehandling er steroidbruk vanlig, spesielt ved bruk av sentralstimulerende midler, hvor halvparten har erfaring med steroider. Mange bruker steroider for å motvirke en tynn kropp fra langvarig opioid- eller sentralstimulerende bruk. I fengsel og blant personer med rusmiddellidelser i døgnbehandling er steroidbruk en markør for en mer alvorlig rusbrukshistorie. Begrunnelse B: Positiv erfaring med informasjonssamtaler for brukere av anabole steroider Det nasjonale Steroideprosjektet ved OUS tilbyr informasjonssamtaler om bruk av anabole steroider, helseskader og behandling til brukere og deres pårørende. Helsepersonell kan også få veiledning. Siden 2018 har tilbudet blitt markedsført på sosiale medier og har fra 2015-2023 blitt benyttet av omtrent 2000 brukere og pårørende, samt 750 helsepersonell. For 2024 anslås det at 350 brukere/pårørende og 200 helsepersonell vil benytte tilbudet. Denne tjenesten kan ikke erstatte lokale kommunale rådgivende enheter for rus-saker som ledd i påtaleunnlatelse, men vi foreslår at Steroideprosjektet ved OUS kan bidra til å øke deres kompetanse om anabole steroider, dopingmidler, helseskader og behandling. Vi foreslår også at helsepersonell i rådgivende enheter kan få veiledning fra Steroideprosjektet i konkrete saker. Rådgivende enhet for rus-saker – vilkår om mer enn ett møte Utvalget foreslår at det bør kunne gis vilkår om mer enn ett møte som vilkår for påtaleunnlatelse. Kommentar : påpeker at frivillighet er avgjørende for motivasjonsarbeid og relasjonsbygging for rusmiddelbrukere og brukere av anabole steroider. OUS støtter at det i særlige tilfeller kan gis vilkår om inntil tre møter hos rådgivende enhet, som kan reduseres til ett møte hvis ytterligere møter ikke vurderes formålstjenlige av rådgivende enhet. Ved manglende oppmøte bør rådgivende enhet benytte ressurser for å møte personen på et annet egnet sted. Vi vurderer det som utfordrende å gå fra rådgivning uten journalplikt til å yte helsehjelp i samme tjeneste, da dette kan redusere tilliten, spesielt hos unge. Forebyggende og skadereduserende tiltak bør baseres på kunnskap om hva som virker. De etablerte enhetene i 357 kommuner har hatt 123 saker til behandling på 1,5 år, men dette er ikke evaluert. PHA-OUS foreslår at det bør undersøkes hvilken kompetanse enhetene har, brukererfaringer, om tiltakene har ført til helsehjelp, og hvilke resultater behandlingen har gitt og deretter foreslå hvordan tjenesten kan forbedres. Opprettholde tradisjonelle strafferettslige reaksjoner som bøter Utvalget mener at bøter bør opprettholdes som allmennpreventiv effekt og viser til Oslo politidistrikts bøtedirektiv med bøter i størrelsesorden 8000-15000 kroner for bruk, erverv og besittelse av dopingmidler. Videre påpeker utvalget at statistikken over straffereaksjoner viser at det forekommer bruk av ubetingede påtaleunnlatelser ved dopingovertredelser etter legemiddelloven, men at utvalget ikke har undersøkt de aktuelle sakene nærmere. Det er uklart hvilke direktiver de forskjellige politidistriktene opererer etter Kommentar: viser til svaret i punkt 4 der vi mener bruk av rådgivende enheter som vilkår for påtaleunnlatelse i dopingsaker bør inkluderes. For å opplyse saken ytterligere må de aktuelle sakene om påtaleunnlatelse fra lovendringen i 2013 undersøkes for å få mer informasjon om hvordan praksis er, hvilke tjenester som inngår og utfall. Pålegg om prøvetakning i dopingsaker som særvilkår ved påtaleunnlatelse Utvalget utelukker ikke at prøvetakning som særvilkår ved påtaleunnlatelse kan være egnet i enkeltsaker om dopinglovbrudd, og at loven derfor bør gi hjemmel for dette. I NOU’en foreslås rusprøver som et særvilkår ved påtaleunnlatelse for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, med krav om møte med rådgivende enhet og prøvetakning i tre måneder. Kommentar: Vi vurderer slik prøvetakning i 3 måneder slik beskrevet for rus-saker som lite hensiktsmessig i dopingsaker. Vi begrunner dette med at for å avdekke dopingbruk kan ikke spyttprøver benyttes, og urinprøver er derfor den aktuelle metoden. Dette er inngripende, spesielt siden prøvetakningen må observeres. Mange dopingpreparater har en halveringstid på to uker, mens noen har lengre eller kortere halveringstid. Siden det tar fem ganger halveringstiden før preparatene er fullstendig utskilt fra kroppen, kan prøvene fortsatt være positive gjennom hele testperioden på 3 måneder, selv om bruken er avsluttet. I tillegg finnes det ingen forskning som viser at dette har en positiv effekt. I behandlingssammenheng benyttes svært sjelden kontroll av dopingmiddelbruk. Frivillige blodprøver tas som ledd i behandling for å undersøke bedring av tilstanden til det nedregulerte hormonsystemet og øvrig helserisiko etter avsluttet bruk av steroider. Dette oppleves motiverende av pasienter. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
