Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) viser til høring av NOU 2024:8 Likestillingens neste steg, publisert på Kultur- og likestillingsdepartementets nettside 31.05.2024. Vi takker for muligheten til å gi tilbakemeldinger på Mannsutvalgets rapport. HK-dir har nasjonalt systemansvar for karriereveiledning og faglig ansvar for utdannings- og yrkesrådgivning/karriereveiledning i skolen. Ifølge den nye Opplæringsloven, har skoleeiere på begge nivåer, plikt til å sikre at elevene får den rådgivningen de trenger om utdannings- og yrkesvalg. I ungdomsskolen har elevene til sammen 110 timer i faget utdanningsvalg, som også skal forberede elevene på valg av videre utdanning og arbeid. HK-dir erfarer at skolene løser disse oppgavene ulikt og til ulik kvalitet. Skolens rådgivning og faget utdanningsvalg er likevel sentrale virkemidler når det kommer til å støtte elevene i deres utdanningsvalg. Innenfor dette arbeidet med elevene, i individuell veiledning og i undervisningstimer, gis det muligheter for å åpne opp mulighetsrommet for den enkelte elev, støtte elever som har ønsker som ligger utenfor det kjønnsstereotype, uten å styre og påvirke eleven på en måte som ikke er etisk forsvarlig. For å kunne legge til rette for at flere unge velger, og gjennomfører, kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag, er det viktig at utdannings- og yrkesrådgivere har den nødvendige kompetansen til å veilede og støtte elevene i deres valg. Kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å sikre at denne tematikken er på agendaen i faget utdanningsvalg og i karriereveiledningen. Jfr funnet i rapporten Kunnskap om verktøy for å motivere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg [1] , om at flere elever etterlyste mer diskusjon og samtaler om utdanningsvalg, og at en del lærere mener de mangler tilstrekkelig kunnskap om temaet kjønn og utdanningsvalg. Lærere i faget utdanningsvalg må ha kompetanse til å undervise i faget, dersom de skal kunne jobbe godt med tematikken i faget, og tilrettelegge for refleksjon hos elevene rundt dette temaet. HK-dir har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet laget nasjonale kompetansestandarder for utdannings- og yrkesrådgivere i skolen og lærere i faget [2] , som bør ligge til grunn for en satsing på kompetanseheving. Utvalgets forslag til tiltak om å igangsette kampanjer rettet mot ungdom, foreldre og utdannings- og yrkesrådgivere på ungdomsskolen, er ikke grundig beskrevet, og kan etter vår vurdering ha noen utfordrende sider. Dersom man i en satsing skal gi rådgiverne og lærerne en rolle som påvirkere og rekrutterere til kjønnsutradisjonelle valg, får rådgiverne og lærerne en rolle de ikke bør ha, som kan stå i motsetning til den friheten elevene må oppleve til å velge utdanning og livsvei. Vår vurdering er at kompetanse til å tilrettelegge for samtaler og kritisk refleksjon med elevene om hva som styrer utdanningsvalgene, er viktig, og det samme er eksponering for rollemodeller og erfaring fra arbeidslivet. Men det for eksempel å operere med konkrete forventninger til handlemåter, metodikk, vektlegging og resultater av karriereveiledningen, vil legge et press på rådgivere, lærere – og derigjennom elevene selv – som vi ikke kan anbefale. Vi støtter likevel at det gjennomføres en nasjonal satsing over en lengre periode, som skal bidra til at flere unge velger utradisjonelt. I tiltak 16 fra utvalget, foreslås det at satsingen blant annet skal innebære økt bruk av arbeidspraksis til ungdomsskoleelever, rollemodellordninger på yrkesfag og arbeidspraksis til videregående elever på studieforberedende program. Dette er tiltak som vil kunne ha en positiv effekt. Samarbeid med arbeidslivet er viktig, og analyser gjort av OECD [3] , peker på det samme. Vi ønsker likevel å påpeke, at tiltak som arbeidspraksis og rollemodellordninger er svært ressurskrevende for skolene. Samtidig er ressursen til skolenes utdannings- og yrkesrådgivning per i dag for liten, noe en rekke rapporter har pekt på de siste årene. Dette kommer blant annet frem i rapporten Kunnskap om verktøy for å motivere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg [4] , der utdannings- og yrkesrådgivere peker på for lite ressurser til individuelle samtaler. Også rapporten Kvalitet i karriereveiledning i skolen (2022) [5] peker på denne ressursutfordringen. Satsingen som beskrives overordnet av utvalget, gir inntrykk av å være tenkt som en forsøksperiode, gitt det omfanget av finansiering som foreslås og følgeforskningen som det legges opp til. Dette mener vi kan være en god ide, siden vi per i dag ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om hvilke tiltak som virker. Etter vår vurdering bør en forsøksperiode være noe kortere enn ti år, slik at man raskere kan komme over i en bredere, landsdekkende implementering av de tiltakene som viser seg å ha effekt. Det er ikke skissert noen kobling mellom satsingen og skolens utdannings- og yrkesrådgivning eller faget utdanningsvalg, noe vi mener er en svakhet. Etter vår vurdering bør satsingen inkludere forsøk med styrking av ressurser til utdannings- og yrkesrådgivning, og kompetanseheving for rådgiverne som skal delta i den nasjonale satsingen eller forsøket. Dette bør inkludere etter- og videreutdanning og nettverksarbeid både rettet mot utdannings- og yrkesrådgivere og lærere i faget utdanningsvalg. Vår vurdering av tiltak 17 om en nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs-, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning, følger i store trekk vurderingen av tiltak 16. Når det gjelder voksne, har fylkeskommunen en lovpålagt plikt til å tilby karriereveiledning til alle voksne bosatt i fylket, og til å tilby rådgivning for voksne i videregående opplæring. En majoritet av universitet og høgskoler har en karriereveiledningstjeneste for studenter, i tillegg til at alle har studieveiledningstjenester [6] . Tiltak 17 er ikke utførlig beskrevet, men både tiltak 16 og 17 innebærer både rekrutteringsoppgaver og oppfølging av enkeltelever eller -studenter. Også karriereveilederne/rådgiverne som jobber i disse tjenestene, må ha tilstrekkelig kompetanse for å kunne veilede godt om kjønnsutradisjonelle valg, både innen fagopplæring og høyere utdanning, innenfor gode etiske rammer. Rollen som rekrutterer, er ikke forenlig med rollen som karriereveileder. Både i tiltak 16 og 17 foreslås det tiltak for oppfølging av elever eller studenter som har valgt utradisjonelt, for å sikre at de gjennomfører opplæringen eller studiet. Oppfølging av enkeltpersoner er potensielt en ressurskrevende oppgave, som må prøves ut med ekstra ressurser tilført, før det eventuelt settes i system. Et slikt forsøk bør inkludere ulike varianter for hvilke roller i skolen eller på høyere utdanningsinstitusjoner, som har ansvar for oppfølgingen. [1] Rapport 13-2024, NORCE Helse og samfunn: Kunnskap om verktøy og tiltak for å motivere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg [2] Kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen | HK-dir (hkdir.no) [3] Indicators of teenage career readiness: An analysis of longitudinal data from eight countries | OECD Education Working Papers | OECD iLibrary (oecd-ilibrary.org) [4] Rapport 13-2024, NORCE Helse og samfunn: Kunnskap om verktøy og tiltak for å motivere til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg [5] Mordal, S. m.fl. (2022): Kvalitet i karriereveiledning i skolen [6] Rapport 2022-20, Proba Samfunnsanalyse: Undersøkelse av studenters og unge forskeres tilgang til karriereveiledning i høyere utdanning Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
