Ros for Mannsutvalgets brede involvering og viktige tiltak
Likestillingssentrene er glade for at Mannsutvalgets utredning har kommet, og for muligheten til å komme med høringsinnspill. Det er ingen tvil om at gutter og menn har særskilte likestillingsutfordringer, og det jobber vi med hver eneste dag i vårt helhetlige likestillingsarbeid
Innledningsvis vil vi berømme utvalget for å løfte fram mange gode tiltak, også tiltak som er blitt foreslått i tidligere offentlige utredninger. Et eksempel er tiltak for at flere unge skal velge (og gjennomføre) kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram, tidligere foreslått i NOU 2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom.
Vi vil gi skryt til utvalget for bred involvering gjennom flere innspillsmøter, slik at mange har fått mulighet til å spille inn sine tanker og belyse sine perspektiver og utfordringer. Både i møter med samiske organisasjoner, organisasjoner som jobber for funksjonshindrede, innspillsmøter om likestillingsutfordringer skeive menn og minoritetsmenn møter, samt en lang rekke andre organisasjoner. Det er et eksempel til etterfølgelse å involvere så bredt som utvalget har gjort.
Vi vil også trekke frem Mannsutvalgets forsøk på et interseksjonelt perspektiv i sin utredning. Det er gode beskrivelser i 2.2. Framveksten av en interseksjonell likestillingspolitikk og 3.1 En likestillingspolitikk for alle. Dessverre glipper det interseksjonelle perspektivet i rapporten ut over de innledende kapitlene, og ut over analyser med sosial bakgrunn. Utfordringer til funksjonsvarierte menn er i liten grad belyst, utviklingshemmede er så godt som ikke nevnt. Tilsvarende er utfordringer til skeive (menn), ikke-binære og transpersoner i liten grad belyst. Mannsutvalget erkjenner at menn med minoritetsbakgrunn står overfor særskilte likestillingsutfordringer, men utvalget har dessverre ikke kommet med gode nok tiltak for å bedre disse utfordringene. Vi erkjenner at det er krevende, og at mye finmasket statistikk som kan belyse ulike menns forskjellige likestillingsutfordringer ikke er tilgjengelig, men blir likevel skuffet når mange av de mest sårbare og minst synlige mennene også her blir glemt.
Innledningsvis vil vi berømme utvalget for å løfte fram mange gode tiltak, også tiltak som er blitt foreslått i tidligere offentlige utredninger. Et eksempel er tiltak for at flere unge skal velge (og gjennomføre) kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram, tidligere foreslått i NOU 2019:19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom.
Vi vil gi skryt til utvalget for bred involvering gjennom flere innspillsmøter, slik at mange har fått mulighet til å spille inn sine tanker og belyse sine perspektiver og utfordringer. Både i møter med samiske organisasjoner, organisasjoner som jobber for funksjonshindrede, innspillsmøter om likestillingsutfordringer skeive menn og minoritetsmenn møter, samt en lang rekke andre organisasjoner. Det er et eksempel til etterfølgelse å involvere så bredt som utvalget har gjort.
Vi vil også trekke frem Mannsutvalgets forsøk på et interseksjonelt perspektiv i sin utredning. Det er gode beskrivelser i 2.2. Framveksten av en interseksjonell likestillingspolitikk og 3.1 En likestillingspolitikk for alle. Dessverre glipper det interseksjonelle perspektivet i rapporten ut over de innledende kapitlene, og ut over analyser med sosial bakgrunn. Utfordringer til funksjonsvarierte menn er i liten grad belyst, utviklingshemmede er så godt som ikke nevnt. Tilsvarende er utfordringer til skeive (menn), ikke-binære og transpersoner i liten grad belyst. Mannsutvalget erkjenner at menn med minoritetsbakgrunn står overfor særskilte likestillingsutfordringer, men utvalget har dessverre ikke kommet med gode nok tiltak for å bedre disse utfordringene. Vi erkjenner at det er krevende, og at mye finmasket statistikk som kan belyse ulike menns forskjellige likestillingsutfordringer ikke er tilgjengelig, men blir likevel skuffet når mange av de mest sårbare og minst synlige mennene også her blir glemt.