Innsatsområde 1: Menn som omsorgspersoner
Tiltak 1: Endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel.
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter utvalgets forslag om selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre, og at retten til foreldrepermisjon skal være individuell. Det er ikke rimelig at far og medmors rett til uttak av foreldrepenger skal være betinget av mors aktivitet og inntekt før og etter fødsel.
Oslo kommune støtter videre utvalgets forslag om rett til to ukers betalt permisjon i forbindelse med fødsel.
Tiltak 4: Utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer før det kan reises sak for domstolene
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter forslaget. Mekling mellom foreldrene kan være konfliktdempende. At en sak løses i minnelighet er som oftest de beste for både barnet og foreldrene. Det vil skjerme barnet fra en lang rettsprosess, som er en tilleggsbelastning i en allerede krevende situasjon. En rettsprosess kan også eskalere konfliktnivået mellom foreldrene. En utvidelse til seks timer vil gi mer rom til å komme frem til en løsning uten å måtte dra saken til domstolene.
Tiltak 6: Legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret.
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter forslaget. Dagens situasjon er at forelderen som bor fast med barnet kan avgjøre om barnet skal flytte innad i Norge. Dette innebærer at bostedsforelderen, som oftest er mor, kan flytte uten at samværsforelderen, som oftest far, samtykker. Dersom man flytter langt, vil samvær med den andre forelderen bli vanskeligere å gjennomføre. Oslo kommune mener derfor at det bør bli en del av ansvaret å avgjøre hvor i landet barnet skal bo.
Dersom samværsforelderen motsetter seg flytting, kan hen i dag kreve mekling. Oslo kommune mener det bør være anledning til å reise sak om flytting for domstolen for begge foreldre.
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter utvalgets forslag om selvstendig uttaksrett for fedre og medmødre, og at retten til foreldrepermisjon skal være individuell. Det er ikke rimelig at far og medmors rett til uttak av foreldrepenger skal være betinget av mors aktivitet og inntekt før og etter fødsel.
Oslo kommune støtter videre utvalgets forslag om rett til to ukers betalt permisjon i forbindelse med fødsel.
Tiltak 4: Utvide meklingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer før det kan reises sak for domstolene
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter forslaget. Mekling mellom foreldrene kan være konfliktdempende. At en sak løses i minnelighet er som oftest de beste for både barnet og foreldrene. Det vil skjerme barnet fra en lang rettsprosess, som er en tilleggsbelastning i en allerede krevende situasjon. En rettsprosess kan også eskalere konfliktnivået mellom foreldrene. En utvidelse til seks timer vil gi mer rom til å komme frem til en løsning uten å måtte dra saken til domstolene.
Tiltak 6: Legge kompetansen til å flytte barnet innenlands til foreldreansvaret.
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter forslaget. Dagens situasjon er at forelderen som bor fast med barnet kan avgjøre om barnet skal flytte innad i Norge. Dette innebærer at bostedsforelderen, som oftest er mor, kan flytte uten at samværsforelderen, som oftest far, samtykker. Dersom man flytter langt, vil samvær med den andre forelderen bli vanskeligere å gjennomføre. Oslo kommune mener derfor at det bør bli en del av ansvaret å avgjøre hvor i landet barnet skal bo.
Dersom samværsforelderen motsetter seg flytting, kan hen i dag kreve mekling. Oslo kommune mener det bør være anledning til å reise sak om flytting for domstolen for begge foreldre.
Innsatsområde 3: Utsatthet og helse
Oslo kommune mener at det er høy grad av sammenheng mellom levekår, levealder og helse, som igjen gjenspeiler sosial ulikhet i helse og livskvalitet. Menns helseutfordringer er i stor grad knyttet til sosial ulikhet, opplevelse av mindre livsmestring og levekårforskjeller, som igjen forplanter seg til arenaer som skolemestring, fritid, jobb, rus, psykisk helse og sosiale relasjoner. Det er kjent at gutter og menn bruker helsetjenestene mindre enn kvinner. Imidlertid er det manglende kunnskap om i hvilken grad det er sammenheng med mellom sykelighet og søkning til helsetjenesten. En oppfordring om å oppsøke helsetjenesten for kontroll uten at denne oppfordringen er målrettet vil kunne føre til økt helsetjenestebruk uten effekt på helseutfall.
I mannsutvalgets innsatsområde 3, utsatthet og helse, savnes tiltak knyttet til forebyggingsperspektivet, bruk av etablerte lavterskeltilbud, viktigheten av helsekompetanse, stigma og kjønnsstereotype holdninger som står til hinder for å oppsøke hjelpetilbudet og da spesielt knyttet til psykisk helse og rus.
Oslo kommune mener at helsetjenestene må gjøres tilgjengelige der det er størst behov for hjelpen, og også her må også det økonomiske perspektivet vurderes og sikre at ikke økonomi er til hinder for å oppsøke hjelpen. Levekårsforskjeller utgjør en forskjell også i bruken av helsetjenestene, men det er også en skjevhet i tilgangen på helsetjenesten i levekårsutsatte områder i sammenligning med andre områder.
Det er behov for økt helsekompetanse og forebyggende tiltak rettet mot deler av befolkningen, herunder menn og mannsdominerte miljøer. Økonomi, stigma og kultur spiller en sentral rolle. Helsekompetanse omfatter kunnskap og ferdigheter til å ta vare på egen helse og forstå hvordan man kan få tilgang til hjelp og støtte når man trenger det. Det innebærer også å ha evnen til å gjenkjenne tegn og symptomer på uhelse, samt vite hvordan man kan hjelpe andre med helsevansker. Personer med lav eller mangelfull utdanning, lese- og skriveferdigheter, eller språk- og digitale ferdigheter har en tendens til å ha lavere helsekompetanse enn gjennomsnittet. Dette gjelder også psykisk helsekompetanse.
Helsetjenestene skal være tilgjengelige og kompetente. Økt kompetanse knyttet til sammenhengen mellom fysisk helse, psykisk helse, rus, vold, selvmord og økonomi er nødvendig. Fritidsaktiviteter, jobb, utdanning og sosiale relasjoner er viktige arenaer for å forebygge uhelse.
Det kan være behov for holdningskampanjer knyttet til viktigheten av å snakke om og fokusere på egen helse, fysisk og psykisk. Oslo kommune savner derfor en økt innsats for å styrke helsekompetansen hos gutter og menn, der man bryter ned stereotypiske holdninger og stigma, og fokuserer på viktigheten av rett bruk av hjelpeapparatet. Det kan være hensiktsmessig med kompetanseheving om helse og normalreaksjoner inn i skole og de videregående utdanningene, og i mannsdominerte yrker.
Menn er gjennom sine yrkesvalg i større grad utsatt for helseskadelige miljøfaktorer på arbeidsplassen, som bør ha et økt fokus. Mange menn i utsatte yrker oppsøker ikke helsetjenestene. Her har bedriftshelsetjenesten en viktig rolle gjennom regelmessige kontroller og en mulighet til å møte utsatte ansatte og henvise dem videre til rett hjelpeinstans. Krav om legekonsultasjoner for en større andel yrkesgrupper i mannsdominerte yrker gjennom bedriftshelsetjenesten som en del av HMS, kan være en løsning.
Tiltak 21: Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune viser til at det er omdiskutert om et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft vil ha tilstrekkelig kost-nytteeffekt da alle screeningprogrammer har en ikke ubetydelig risiko for overbehandling. Oslo kommune mener at en vurdering av spørsmålet om et screeningprogram skal innføres må gjøres på bakgrunn av tilstrekkelig gode studier og kunnskapsoppsummeringer. Én norsk pilotstudie vil ikke alene gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for denne vurderingen.
Tiltak 22: Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter tiltaket, men vektlegger at det må gjøres på grunnlag av en systematisk kunnskapsoppsummering av effektive tiltak og kontaktformer som gir økt helsetjenestesøkning for de grupper av menn som har størst behov for undersøkelse og behandling i helsetjenesten.
Tiltak 22c: Styrke helsestasjonstilbudet for gutter
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune har en helsestasjon for gutter som er byomfattende og plassert i bydel Frogner. Oslo kommune støtter forslaget om at erfaringer fra slike tilbud bør kartlegges, samt utrede hvordan helsestasjon for ungdom og det generelle helsestasjonstilbudet bedre kan treffe gutters behov.
Tiltak 24: Øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer for å utnytte potensialet ved konsultasjon bedre
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune vil vektlegge økt fokus på sammenhengen mellom helseutfordringer, økonomi, rus/ alkohol, traumer, samt manglende sosiale relasjoner. Rusmisbruk, psykisk helse og selvmord påvirkes av dette, men også somatiske helseutfordringer som prostatakreft. Det trengs en systematisk tilnærming der disse risikofaktorene kartlegges i helsetjenestene ved kontakt. Systemer for egenrapportering kan brukes som ledd i forundersøkelse eller pretriage til konsultasjon.
Tiltak 25: Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune viser til at forebygging av selvmordsatferd og selvskading er komplekst og fordrer at tjenestene har en sammensatt forståelse av hvordan ulike faktorer spiller sammen ved utvikling av selvmordsatferd og selvskading. Kunnskapen som finnes om forebygging av selvmord og selvskading indikerer at universelle og systemiske forebyggingstiltak er mer virksomme enn spesifikke tiltak. Virksom forebygging av selvmord og selvskading skjer gjennom kunnskapsbasert praksis i helse-, sosial- og oppveksttjenestene.
Innsatsen mot selvmord og selvskading må rettes både mot befolkningen som helhet, og i utformingen av særskilte tiltak rettet mot særlig utsatte grupper.
Tematikken må også ses i sammenheng med menns tilgang på helsetjenester, og at de ikke oppsøker disse, samt underkommuniserer problemene. Det er kjent at mange som begår selvmord har vært i kontakt med helsetjeneste i forkant, men signalene er ikke fanget godt nok opp. Å begrense både alkohol- og annen rusmisbruk i befolkningen er også selvmordsforebyggende tiltak, samt å motarbeide tabu, stigma og negative holdninger til innbyggere med psykisk helse- og rusproblemer.
Det bør derfor vurderes hvorvidt hjelpeapparatet har gode nok verktøy og kompetanse på selvmordsadferd, og eventuelle faresignaler. Sosioøkonomiske faktorer spiller inn i utviklingen av psykiske helseproblemer, og det å være utenfor arbeidslivet eller oppleve økonomiske problemer øker også risikoen for selvmordsadferd. For menn som opplever at de har et forsørgeransvar for familien, kan dette oppleves som spesielt krevende. Tjenester som møter innbygger med psykiske helseproblemer bør derfor ha god kompetanse på sammenhengen mellom psykisk uhelse, økonomi og selvmordsadferd, spesielt blant menn. Bydel Stovner har på bakgrunn av dette ansatt en sosionom i sin Rask psykisk helsehjelp, med gode erfaringer.
Oslo kommune viser også til innspill fra det det sentrale eldreråd som mener en helsestasjon for menn må være en tilgjengelig og nøytral samtalepartner og også et bidrag i å styrke innsatsen mot selvmord blant menn. Det sentrale eldreråd viser til et publisert debattinnlegg i Aftenposten fra Aldring og helse 23. august 2023 med tittelen «Når eldre menn tar sitt liv». I innlegget pekes det på flere faktorer for hvorfor eldre menn tar sitt liv, blant annet settes det søkelys på ensomhet: «Menn har tradisjonelt vært dårligere til å opprettholde sosiale nettverk. Ved overgang til pensjonistliv, samlivsbrudd eller tap av partner vil menn uten nettverk kunne være mer sårbare for utenforskap og ensomhet.» Det sentrale eldreråd mener en styrking av lavterskeltilbud som eksempelvis seniorsentre vil kunne medvirke til redusert ensomhet blant eldre menn.
Tiltak 26: Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener at i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør ambulante og oppsøkende behandlingstilbud økes. Oslo kommune er av den oppfatning at endrings- og mestringsarbeid ved rus- og psykiske helseproblemer også kan skje på hverdagslivets arenaer. Tilgangen til somatisk helsehjelp må styrkes. Kommunene bør involveres i helseforetakets forskning om psykiske lidelser og rus, og i relevante forskningsprosjekter.
Tiltak 27: Etablere flere møteplasser for gutter og menn
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener Ung Arena bør etableres og videreutvikles i flere kommuner. Tilgang til tilbud om Alternativ til vold bør økes. Kompetansesenter rus Oslo har utviklet metoden Brotherhood, som bør være relevant for flere virksomheter.
Tiltak 28: Motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune er enig i utvalgets forslag om å motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter. Oslo kommune vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å ha en aktiv fritid på ulike arenaer. Gratis aktivitetstilbud, ulike ordninger som økonomisk støtte, tilgang til utstyr for aktiviteter o.l. bidrar til det. I Oslo kommune har bydelene tiltak for at utsatte barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter, og tilskuddsordninger som skal dekke utgifter til medlemskap til lag og foreninger.
Oslo kommune ser det også som viktig å løfte frem fritidsklubbenes og ungdomstiltakenes betydning for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller innen barn og ungdommers deltakelse i fritidsaktiviteter.
Oslo kommune er opptatt av at arbeidet i fritidssektoren skal være kunnskapsbasert, og med trygge og kompetente ansatte. Oslo kommune er derfor positiv til utvalgets forslag om å styrke Bufdirs tilskuddsordning Tilskudd for inkludering av barn og unge med midler, 20 mill., for å få mer erfaring og kunnskap fra lokale aktiviteter om hva som er vellykkede tiltak.
Oslo kommune mener at utvalgets forslag er et av flere virkemiddel for å inkludere barn og unge fra lavinntektsfamilier i organiserte fritidsaktiviteter. Byrådet i Oslo vil lage en fritidskortordning som sikrer at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, kan delta på fritidsaktiviteter.
Tiltak 29: Etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter utvalgets forslag om å etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner. Og videre i at kommunene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammevilkår dersom opprettelse og drift av fritids- og ungdomsklubber skal være en lovpålagt oppgave for kommunene.
Trygge og inkluderende fritidstilbud i barn og ungdoms nærmiljø er en viktig del av et godt oppvekstmiljø. Tilgang til fritidsklubber og aktiviteter gir alle mulighet for deltakelse og utvikling, og er en viktig arena for å styrke barn og unges levekår.
Tiltak 30: Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener dette kan ivaretas av ordinære hjelpeapparatet som for eksempel Rask psykisk helsehjelp (RPH) og Frisklivssentraler ved å styrke kompetansen hos ansatte i tjenestene. Her må også økt bevissthet knyttet til sammenhenger mellom opplevd vold, helseutfordringer, økonomi, rus/alkohol, traumer, samt sosiale relasjoner fremmes. Reaksjoner på dette kan ha mange ulike uttrykksformer, og hjelpetjenestene må være bevisste på disse.
På området ikke-familiær vold må også forebyggingsperspektivet styrkes. Det er en sammenheng mellom toleransen for bruk av vold, sosiale medier, nyhetsbildet og den stadige normaliseringen av voldelige handlinger. Sosial ulikhet spiller også en stor rolle, sammen med holdninger og kultur. Man må inn på et tidlig stadium da unge i stor grad påvirkes av sosiale medier og eksponeres for dette svært tidlig. Her har skolen en viktig rolle, sammen med politi og øvrig hjelpeapparat, med informasjons og holdningskampanjer rettet mot barn, unge og andre sårbare grupper.
Tiltak 31: Styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune etterlyser om dette skal tillegges helsetjenestene, og om denne oppfølgingen skal ligge til kommunen. Tematikken må løftes i forebyggingsperspektiv gjennom informasjons og holdningskampanjer. Skolen har en viktig rolle her, fra småskolealder til voksenopplæring. Styrking av hjelpetilbudet bør utredes for å sikre at hjelpetilbudet treffer godt.
I mannsutvalgets innsatsområde 3, utsatthet og helse, savnes tiltak knyttet til forebyggingsperspektivet, bruk av etablerte lavterskeltilbud, viktigheten av helsekompetanse, stigma og kjønnsstereotype holdninger som står til hinder for å oppsøke hjelpetilbudet og da spesielt knyttet til psykisk helse og rus.
Oslo kommune mener at helsetjenestene må gjøres tilgjengelige der det er størst behov for hjelpen, og også her må også det økonomiske perspektivet vurderes og sikre at ikke økonomi er til hinder for å oppsøke hjelpen. Levekårsforskjeller utgjør en forskjell også i bruken av helsetjenestene, men det er også en skjevhet i tilgangen på helsetjenesten i levekårsutsatte områder i sammenligning med andre områder.
Det er behov for økt helsekompetanse og forebyggende tiltak rettet mot deler av befolkningen, herunder menn og mannsdominerte miljøer. Økonomi, stigma og kultur spiller en sentral rolle. Helsekompetanse omfatter kunnskap og ferdigheter til å ta vare på egen helse og forstå hvordan man kan få tilgang til hjelp og støtte når man trenger det. Det innebærer også å ha evnen til å gjenkjenne tegn og symptomer på uhelse, samt vite hvordan man kan hjelpe andre med helsevansker. Personer med lav eller mangelfull utdanning, lese- og skriveferdigheter, eller språk- og digitale ferdigheter har en tendens til å ha lavere helsekompetanse enn gjennomsnittet. Dette gjelder også psykisk helsekompetanse.
Helsetjenestene skal være tilgjengelige og kompetente. Økt kompetanse knyttet til sammenhengen mellom fysisk helse, psykisk helse, rus, vold, selvmord og økonomi er nødvendig. Fritidsaktiviteter, jobb, utdanning og sosiale relasjoner er viktige arenaer for å forebygge uhelse.
Det kan være behov for holdningskampanjer knyttet til viktigheten av å snakke om og fokusere på egen helse, fysisk og psykisk. Oslo kommune savner derfor en økt innsats for å styrke helsekompetansen hos gutter og menn, der man bryter ned stereotypiske holdninger og stigma, og fokuserer på viktigheten av rett bruk av hjelpeapparatet. Det kan være hensiktsmessig med kompetanseheving om helse og normalreaksjoner inn i skole og de videregående utdanningene, og i mannsdominerte yrker.
Menn er gjennom sine yrkesvalg i større grad utsatt for helseskadelige miljøfaktorer på arbeidsplassen, som bør ha et økt fokus. Mange menn i utsatte yrker oppsøker ikke helsetjenestene. Her har bedriftshelsetjenesten en viktig rolle gjennom regelmessige kontroller og en mulighet til å møte utsatte ansatte og henvise dem videre til rett hjelpeinstans. Krav om legekonsultasjoner for en større andel yrkesgrupper i mannsdominerte yrker gjennom bedriftshelsetjenesten som en del av HMS, kan være en løsning.
Tiltak 21: Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune viser til at det er omdiskutert om et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft vil ha tilstrekkelig kost-nytteeffekt da alle screeningprogrammer har en ikke ubetydelig risiko for overbehandling. Oslo kommune mener at en vurdering av spørsmålet om et screeningprogram skal innføres må gjøres på bakgrunn av tilstrekkelig gode studier og kunnskapsoppsummeringer. Én norsk pilotstudie vil ikke alene gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for denne vurderingen.
Tiltak 22: Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter tiltaket, men vektlegger at det må gjøres på grunnlag av en systematisk kunnskapsoppsummering av effektive tiltak og kontaktformer som gir økt helsetjenestesøkning for de grupper av menn som har størst behov for undersøkelse og behandling i helsetjenesten.
Tiltak 22c: Styrke helsestasjonstilbudet for gutter
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune har en helsestasjon for gutter som er byomfattende og plassert i bydel Frogner. Oslo kommune støtter forslaget om at erfaringer fra slike tilbud bør kartlegges, samt utrede hvordan helsestasjon for ungdom og det generelle helsestasjonstilbudet bedre kan treffe gutters behov.
Tiltak 24: Øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer for å utnytte potensialet ved konsultasjon bedre
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune vil vektlegge økt fokus på sammenhengen mellom helseutfordringer, økonomi, rus/ alkohol, traumer, samt manglende sosiale relasjoner. Rusmisbruk, psykisk helse og selvmord påvirkes av dette, men også somatiske helseutfordringer som prostatakreft. Det trengs en systematisk tilnærming der disse risikofaktorene kartlegges i helsetjenestene ved kontakt. Systemer for egenrapportering kan brukes som ledd i forundersøkelse eller pretriage til konsultasjon.
Tiltak 25: Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune viser til at forebygging av selvmordsatferd og selvskading er komplekst og fordrer at tjenestene har en sammensatt forståelse av hvordan ulike faktorer spiller sammen ved utvikling av selvmordsatferd og selvskading. Kunnskapen som finnes om forebygging av selvmord og selvskading indikerer at universelle og systemiske forebyggingstiltak er mer virksomme enn spesifikke tiltak. Virksom forebygging av selvmord og selvskading skjer gjennom kunnskapsbasert praksis i helse-, sosial- og oppveksttjenestene.
Innsatsen mot selvmord og selvskading må rettes både mot befolkningen som helhet, og i utformingen av særskilte tiltak rettet mot særlig utsatte grupper.
Tematikken må også ses i sammenheng med menns tilgang på helsetjenester, og at de ikke oppsøker disse, samt underkommuniserer problemene. Det er kjent at mange som begår selvmord har vært i kontakt med helsetjeneste i forkant, men signalene er ikke fanget godt nok opp. Å begrense både alkohol- og annen rusmisbruk i befolkningen er også selvmordsforebyggende tiltak, samt å motarbeide tabu, stigma og negative holdninger til innbyggere med psykisk helse- og rusproblemer.
Det bør derfor vurderes hvorvidt hjelpeapparatet har gode nok verktøy og kompetanse på selvmordsadferd, og eventuelle faresignaler. Sosioøkonomiske faktorer spiller inn i utviklingen av psykiske helseproblemer, og det å være utenfor arbeidslivet eller oppleve økonomiske problemer øker også risikoen for selvmordsadferd. For menn som opplever at de har et forsørgeransvar for familien, kan dette oppleves som spesielt krevende. Tjenester som møter innbygger med psykiske helseproblemer bør derfor ha god kompetanse på sammenhengen mellom psykisk uhelse, økonomi og selvmordsadferd, spesielt blant menn. Bydel Stovner har på bakgrunn av dette ansatt en sosionom i sin Rask psykisk helsehjelp, med gode erfaringer.
Oslo kommune viser også til innspill fra det det sentrale eldreråd som mener en helsestasjon for menn må være en tilgjengelig og nøytral samtalepartner og også et bidrag i å styrke innsatsen mot selvmord blant menn. Det sentrale eldreråd viser til et publisert debattinnlegg i Aftenposten fra Aldring og helse 23. august 2023 med tittelen «Når eldre menn tar sitt liv». I innlegget pekes det på flere faktorer for hvorfor eldre menn tar sitt liv, blant annet settes det søkelys på ensomhet: «Menn har tradisjonelt vært dårligere til å opprettholde sosiale nettverk. Ved overgang til pensjonistliv, samlivsbrudd eller tap av partner vil menn uten nettverk kunne være mer sårbare for utenforskap og ensomhet.» Det sentrale eldreråd mener en styrking av lavterskeltilbud som eksempelvis seniorsentre vil kunne medvirke til redusert ensomhet blant eldre menn.
Tiltak 26: Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener at i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør ambulante og oppsøkende behandlingstilbud økes. Oslo kommune er av den oppfatning at endrings- og mestringsarbeid ved rus- og psykiske helseproblemer også kan skje på hverdagslivets arenaer. Tilgangen til somatisk helsehjelp må styrkes. Kommunene bør involveres i helseforetakets forskning om psykiske lidelser og rus, og i relevante forskningsprosjekter.
Tiltak 27: Etablere flere møteplasser for gutter og menn
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener Ung Arena bør etableres og videreutvikles i flere kommuner. Tilgang til tilbud om Alternativ til vold bør økes. Kompetansesenter rus Oslo har utviklet metoden Brotherhood, som bør være relevant for flere virksomheter.
Tiltak 28: Motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune er enig i utvalgets forslag om å motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter. Oslo kommune vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å ha en aktiv fritid på ulike arenaer. Gratis aktivitetstilbud, ulike ordninger som økonomisk støtte, tilgang til utstyr for aktiviteter o.l. bidrar til det. I Oslo kommune har bydelene tiltak for at utsatte barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter, og tilskuddsordninger som skal dekke utgifter til medlemskap til lag og foreninger.
Oslo kommune ser det også som viktig å løfte frem fritidsklubbenes og ungdomstiltakenes betydning for å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller innen barn og ungdommers deltakelse i fritidsaktiviteter.
Oslo kommune er opptatt av at arbeidet i fritidssektoren skal være kunnskapsbasert, og med trygge og kompetente ansatte. Oslo kommune er derfor positiv til utvalgets forslag om å styrke Bufdirs tilskuddsordning Tilskudd for inkludering av barn og unge med midler, 20 mill., for å få mer erfaring og kunnskap fra lokale aktiviteter om hva som er vellykkede tiltak.
Oslo kommune mener at utvalgets forslag er et av flere virkemiddel for å inkludere barn og unge fra lavinntektsfamilier i organiserte fritidsaktiviteter. Byrådet i Oslo vil lage en fritidskortordning som sikrer at alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes inntekt, kan delta på fritidsaktiviteter.
Tiltak 29: Etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune støtter utvalgets forslag om å etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner. Og videre i at kommunene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammevilkår dersom opprettelse og drift av fritids- og ungdomsklubber skal være en lovpålagt oppgave for kommunene.
Trygge og inkluderende fritidstilbud i barn og ungdoms nærmiljø er en viktig del av et godt oppvekstmiljø. Tilgang til fritidsklubber og aktiviteter gir alle mulighet for deltakelse og utvikling, og er en viktig arena for å styrke barn og unges levekår.
Tiltak 30: Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune mener dette kan ivaretas av ordinære hjelpeapparatet som for eksempel Rask psykisk helsehjelp (RPH) og Frisklivssentraler ved å styrke kompetansen hos ansatte i tjenestene. Her må også økt bevissthet knyttet til sammenhenger mellom opplevd vold, helseutfordringer, økonomi, rus/alkohol, traumer, samt sosiale relasjoner fremmes. Reaksjoner på dette kan ha mange ulike uttrykksformer, og hjelpetjenestene må være bevisste på disse.
På området ikke-familiær vold må også forebyggingsperspektivet styrkes. Det er en sammenheng mellom toleransen for bruk av vold, sosiale medier, nyhetsbildet og den stadige normaliseringen av voldelige handlinger. Sosial ulikhet spiller også en stor rolle, sammen med holdninger og kultur. Man må inn på et tidlig stadium da unge i stor grad påvirkes av sosiale medier og eksponeres for dette svært tidlig. Her har skolen en viktig rolle, sammen med politi og øvrig hjelpeapparat, med informasjons og holdningskampanjer rettet mot barn, unge og andre sårbare grupper.
Tiltak 31: Styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner
Kommentar fra Oslo kommune:
Oslo kommune etterlyser om dette skal tillegges helsetjenestene, og om denne oppfølgingen skal ligge til kommunen. Tematikken må løftes i forebyggingsperspektiv gjennom informasjons og holdningskampanjer. Skolen har en viktig rolle her, fra småskolealder til voksenopplæring. Styrking av hjelpetilbudet bør utredes for å sikre at hjelpetilbudet treffer godt.