Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill til Mannsutvalgets rapport «Likestillingens neste steg» fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Bakgrunn og overordnede betraktninger Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (STK) vil uttrykke sin støtte til det vi ser som Mannsutvalgets overordnede prosjekt, nemlig å videreutvikle det norske likestillingsprosjektet slik at det i større grad svarer på, og føles relevant i forhold til, menns kjønnsrelaterte utfordringer. Dette er viktig i seg selv, og er blitt særlig viktig i lys av tendenser til økt kjønnspolarisering og likestillingsmotstand. Selv om det norske samfunnet legger til rette for mer likestilte og mindre kjønnsdelte praksiser enn det vi ser i mange andre deler av verden, forholder mange unge mennesker seg til globale og mer kjønnspolariserende mediediskurser. Vi lever i en verden som oppleves mer utrygg på ulike måter. Enkle diagnoser og aggressive vi-dem-dynamikker har dermed bedre grobunn. Spørsmål knyttet til kjønn og rase har ofte fungert som nedslagsfelt for slike aggresjoner. (Sliter du med å få en jobb? Det er innvandrernes feil. Mangler du et meningsfylt romantisk forhold? Kvinner gjør en urett mot deg.) I denne situasjonen blir det derfor viktig å komme slike frustrasjoner i møte. Slik vi ser det, er Mannsutvalgets rapport og flere av de foreliggende forslagene sentrale bidrag til dette. Mange menn i dag opplever at de ikke er blitt sett eller hørt. Det har i stor grad vært kvinners frustrasjoner og lengsler som har formet likestillingsprosjektet. For kvinner har derfor det personlige vært politisk. Den store fortellingen om undertrykking og frigjøring har gitt mening til, og rammet inn, deres personlige frustrasjoner. Menn har ikke på samme måte hatt tilgang til en slik fortelling. De har alltid vært «de andre» i likestillingskampen. Selv om inkludering av menn i likestillingsprosjektet faktisk har vært en viktig del av det norske samfunnsprosjektet de siste tiårene. STK vil imidlertid understreke viktigheten av at menns likestillingsutfordringer ikke blir sett på som enkeltstående problemer som skal «løses» isolert ved å rette fokus på de områdene menn kommer «dårligere ut» enn kvinner, som for eksempel i skole, utdanning og foreldreskap. Det er viktig å forstå disse utfordringene som uttrykk for kjønnede mønstre i samfunnet som ofte kan ha uheldige virkninger både for kvinner og menn, så vel som for samfunnet ellers. Menns likestillingsutfordringer handler ikke primært om «mangler» i likestillingspolitikken, men er knyttet til sider ved mannsrollen som gjør at mange menn opplever frustrasjoner på ulike livsområder. Frustrasjonene som ligger under disse likestillingsutfordringene, er også del av dypere emosjonelle strømninger og polariserende tendenser i dagens samfunn. Derfor er det særlig viktig å utvikle en politikk som er bygd på innsikt i det som ligger under disse frustrasjonene og polariseringstendensene. Det blir viktig å utvikle kunnskap som gir oss bedre mulighet til å forstå hva følelsen av urettferdighet er et symptom på. Forslag til punkt 35: Mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer På bakgrunn av det overstående støtter STK helhjertet opp om Mannsutvalgets forslag 35 om å styrke forskningen på menn og i større grad sikre et mannsperspektiv i forskningen. Vi er også enige i utvalgets formulering: «Et mannsperspektiv er et forskningsfokus som ikke kommer av seg selv. Det må derfor stimuleres til dette om man ønsker denne typen kunnskap.» (NOU 2024:8, s.276). Vi vil vi imidlertid peke på viktigheten av at forskningen om gutters og menns likestillingsutfordringer ikke bør begrenses til enkeltområder der menn kommer dårligere ut enn kvinner, men heller er innrettet mot å utvikle ny kunnskap om og bedre forståelse for de prosessene som ligger bak menns kjønnsrelaterte utfordringer. Forslagene til satsingsområder for forskning på området menn og maskulinitet som foreslås i utvalgsrapporten bør derfor videreutvikles, slik at de i større grad er innrettet mot å se menns utfordringer i sammenheng. Forskningsinnsatsen bør innrettes på en måte som skaper bedre innsikt i de underliggende driverne av disse utfordringene. Fedrekvoten, som kom i 1993, var et eksempel på en reform som fanget opp veldig viktige lengsler og frustrasjoner blant mange fedre. Den ble et svar på frustrasjoner som var oppstått i kjølvannet av kvinners deltakelse i yrkeslivet og påfølgende endring i menns rolle i familien, og den møtte disse frustrasjonene på en måte som åpnet nye mulighetsrom og en følelse av økt frihet fra en begrensende mannsrolle. I de siste årene har vi hatt en dreining i likestillingspolitikken der det legges mer vekt på individuelle rettigheter og spørsmål knyttet til diskriminering. Hvem som «vinner» eller «taper» for eksempel i skole, parforhold eller arbeidsliv blir viktige spørsmål og knyttes til urettferdighet eller diskriminering i fordeling av knappe goder (som studieplass, toppkarakterer eller en kjæreste. Dette kan dreie oppmerksomheten og forståelsen bort fra de underliggende strukturene i samfunnet som skaper den frustrasjonen mange menn, som kvinner, opplever i sitt eget liv. Det blir derfor ekstra viktig å styrke den type forskning som gir innsikt i disse underliggende driverne for å bidra til å gjenvinne en mer konstruktiv og produktiv likestillingspolitikk. De nordiske landene har hatt en mannsforskningstradisjon som nettopp vektla samfunnsutfordringer og kulturelle trekk med utgangspunkt i menns situasjon. Denne forskningen ble marginalisert i møte med internasjonaliseringen fra begynnelsen av 2000-tallet. Perspektiver utviklet innenfor en angloamerikansk kontekst fikk da en mer dominerende rolle i forskning på menn og kjønn mer generelt. Forskning på maskulinitet er i stor grad blitt ensbetydende med å studere makt og privilegier. Med et slik dominerende fokus mister man av syne menns kjønnsrelaterte frustrasjoner og innsikt i de samfunnsinstitusjonene og relasjonene disse frustrasjonene springer ut av og er et uttrykk for. En rekke av de undertemaene som Mannsforskningsutvalget foreslår som særlige forskningstemaer, kan leses som slike frustrasjoner og lengsler og uttrykk for problematiske sider ved samfunnets utforming, og ikke utelukkende som om fordeling av goder mellom grupper. Dette gjelder for eksempel gutters utfordringer i skolen og den synkende rekrutteringen av menn til høyere utdanning. Motstand mot skole, kunnskap og leseferdighet i utvidet forstand (literacy) er et kjent trekk ved noen former for maskulinitet. Selv om sammenhengen mellom skolemotstand og maskulinitet ikke er et nytt fenomen, får manglende motivasjon for utdanning og kunnskap større og mer problematiske konsekvenser i et mer kunnskapsintensivt og komplekst samfunn med raskere endringstakt. Dette handler ikke bare om tilgang på attraktive studieplasser, men får følger også på andre livsområder. Menns økte utfordringer knyttet til barnløshet og familieinngåelse, som er et annet tema utvalget foreslår forskning på, kan henge sammen med punktet over På samme måte som menns utdanning, er dette et problemområde som peker mot et mulig misforhold mellom (noen former for) maskulinitet og nye samfunnsbetingelser. Både i familie og arbeidsliv er relasjonell kompetanse og tolkningsevne, å kunne lese andres og egne behov og følelser og å handle ut fra denne tolkningen, blitt viktigere. Familie og nære relasjoner er i dag i mindre grad er noe man «har», men noe man må skape og ivareta hver dag. Vi ser i dag tegn til økende polarisering mellom kjønnene når det gjelder utdanningsnivå, relasjonell kompetanse og andre demografiske faktorer som har sammenheng med disse. STK vil derfor betone viktigheten av forskning som kan gi økt innsikt i bakenforliggende sammenhenger mellom ulike utfordringer gutter og menn opplever i dagens samfunn, og bruker disse utfordringene som utgangspunkt for økt innsikt i hvordan arbeids- skole- og familieliv kan videreutvikles slik at de kan bidra til å dempe snarere enn forsterke de tendensene til økt kjønnspolarisering vi ser i dag. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
