Utdanningsdirektoratet

Det er, og vil bli, innført større endringer i utdanningssektoren, som er viktige for en eventuell videre oppfølging av utredningens tematikk og utvalgets anbefalinger. Vi gir her et overblikk over de viktigste endringene. Endringene omtales nærmere i kommentarene til de enkelte tiltakene.

I juni i år ble evalueringen av seksårsreformen overlevert Kunnskapsdepartementet og i september kommer en stortingsmelding om 5.-10. trinn. Oppfølgingen av disse vil kunne berøre utvalgets anbefalinger.

Det er nylig innført nye læreplaner for samtlige fag i opplæringen, LK20 og LK20 samisk, omtalt som «fagfornyelsen». Læreplanene ble fornyet med mål om å legge bedre til rette for dybdelæring, relevans og styrket sammenheng i læreplanverket. Den overordnede delen av læreplanverket ble også fornyet. Fagfornyelsen evalueres og kunnskapen og erfaringene fra innføringen av nytt læreplanverk må legges til grunn for forslagene til tiltak i utredningen.

I kapittel 5 gis det en dekkende beskrivelse av gutter og menns likestillingssituasjon på utdanningsareaen med oppsummering av tidligere kunnskap på feltet. Kjønnsdelte utdanningsvalg og et kjønnsdelt arbeidsmarked er en sentral likestillingspolitisk og samfunnsmessig utfordring. Vi er positive til utvalgets forslag om en helhetlig og langsiktig nasjonal satsing for at flere skal velge kjønnsutradisjonelt. Kjønnsdelte utdanningsvalg er et aktuelt tema for drøftinger med partene i arbeidslivet gjennom samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene for yrkesopplæringen.

Et annet tema som omtales er overganger i utdanningsløpet. Det er nødvendig med oppmerksomhet på overganger gjennom hele utdanningsløpet. SFO er en viktig arena for overgangen til skole. I sluttrapporten om evalueringen av rammeplanen for SFO fremkommer det at SFO oppleves som barnas første møte med skolen. SFO-hverdagen ofte er det første barna møter når de skal begynne på skolen etter ferien [1] .

Knyttet til beskrivelsene i kapittel 10 om kjønn og utenforskap, vil vi løfte frem betydningen av perspektiver på demokrati, likestilling og medborgerskap. International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) undersøker fjortenåringers kunnskap, forståelse, holdninger og engasjement knyttet til demokrati og medborgerskap. [2] Studien fra 2022 viser en tilbakegang i kunnskapsnivå for norske elever, både gutter og jenter. I gjennomsnitt gjør gutter det dårligere enn jenter på kunnskapstesten, og det er en økning i forskjeller i resultater mellom elever med ulik sosial bakgrunn. ICCS viser videre at elevene fremdeles støtter sentrale demokratiske verdier, men oppslutningen om kjønnslikestilling er i tilbakegang. Tilbakegangen skyldes at gutter er mer forbeholdne i sin støtte til likestilling. Ekstremismekommisjonens utredning (NOU 2024: 3) påpeker at styrking av demokrati og menneskerettigheter må være et mål for det forebyggende arbeidet mot ekstreme holdninger og radikalisering, og at skolen er en sentral arena i arbeidet med å styrke oppslutningen om demokrati og menneskerettigheter. Udir har flere støtte- og veiledningsressurser knyttet til disse temaene. Pågående kunnskapsutvikling vil også gi oss et kunnskapsgrunnlag til å vurdere hva som kan være viktige virkemidler fremover for å støtte skolenes arbeid med demokrati, medborgerskap og inkluderende fellesskap.

Dembra er et nasjonalt tilbud for kompetanseutvikling i tematikk knyttet til demokrati og medborgerskap. [3] Systematisk og langsiktig arbeid med inkludering og demokratisk motstandsdyktighet starter allerede i barnehagen. Derfor har Udir anbefalt Dembra for barnehage som et tiltak i vårt svar på oppdrag 2022-041, om å samordne tiltakene for å bygge inkluderende trygge og gode barnehage- og skolemiljø og vurdere nye behov.

Under kommenterer vi noen av anbefalingene under innsatsområdet «kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv» mer spesifikt.

Utvalget foreslår at det innføres nasjonale føringer for barnehagene om å ta i bruk det forskningsbaserte førskoleopplegget for lekbasert læring utviklet gjennom Agderprosjektet.

Gjennom rammeplanen for barnehagen er det forskriftsfestet at lek skal ha en sentral plass i barnehagen, og at lekens egenverdi skal anerkjennes. FNs komitè for barns rettigheter definerer lek som «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår». [4] Personalet skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i barnehagens daglige arbeid og ved valg og gjennomføring av temaer og prosjekter. Barnehagen har en viktig rolle i å fremme, danning og læring ved at personalet blant annet skal «støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evne».[5]

Barn lærer mye gjennom lek, og personalet bidrar til læring gjennom barns lek og på barnas premisser. Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. [6] Det vil si at barna lærer ved at personalet støtter opp under barns lyst til å leke, utforske og lære.

Rammeplanen sier at personalet skal støtte og veilede barnas lek og læring. Dersom anbefalingen skal følges opp, mener vi at det må utredes nærmere hva som ligger i begrepet «lekbasert læring», i tillegg til hvilke fordeler og ulemper et slikt tiltak vil kunne ha for barn på kort og lang sikt. Det bør også vurderes om og eventuelt hvordan tiltaket kan ivaretas innenfor nåværende regelverk og innenfor den pedagogiske tilnærmingen og tradisjonen som rammeplanen bygger på, samt forankringen i Barnekonvensjonens artikkel 31 om barns rett til lek. Vi anbefaler i så fall også en involvering av barnehage- og utdanningssektoren rundt spørsmål dette vil berøre. Vi ser også behov for at kunnskapsgrunnlag og forslag ses i sammenheng med funn fra annen relevant forskning, blant annet evaluering av seksårsreformen. Samtidig ser vi det som viktig fortsatt å støtte barnehagenes arbeid med barn som er særlig utsatt og styrke etterlevelsen av det som allerede ligger i regelverket.

Utvalget foreslår at muligheten til å starte på skolen ett år tidligere eller senere enn august det året barnet fyller seks år blir mer tilgjengelig enn i dag.

Utvalget løfter frem viktige juridiske konsekvensene av tiltaket, og at det er et manglende kunnskapsgrunnlag. Så lenge fleksibel skolestart betyr at det er lettere å starte ett år før eller ett år etter vil det ha få konsekvenser for innholdet i og rammene for opplæringen. Det bør utredes hvilke konsekvenser fleksibel skolestart kan ha for alle barn. Både konsekvenser knyttet til skole og barnehage. I tillegg bør andre mulige konsekvenser utredes. For eksempel er fritidsaktiviteter, kanskje særlig innenfor idretten, ofte organisert etter fødselsår og tar ikke hensyn til skoletrinn eller klassetilhørighet.

Utvalget foreslår flere innsatser for en mer praktisk og variert skolehverdag med større rom for fysisk aktivitet. Ifølge utredningen vil forslaget innebære å disponere tiden elevene tilbringer på skolen annerledes enn i dag. Utvalget foreslår at mer læring skal skje gjennom lek og praktisk aktivitet og at en større del av undervisningen foregår utenfor klasserommet. Videre foreslås det at skolen tar i bruk alternative læringsarenaer og legger opp til å lære håndbåren kunnskap og at antall undervisningstimer i de praktisk-estetiske skolefagene (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, mat og helse) utvides.

Knyttet til dette tiltaket savner vi et sterkere kunnskapsgrunnlag. Anbefalingen bør også vurderes i lys av flere undersøkelser som viser til svakere grunnleggende ferdigheter iblant annet lesing og regning. Det er viktig at teori og praksis henger sammen, og at alle fag er både praktiske og teoretiske, og stiller spørsmål ved antakelsen om at å flytte «teoretiske læringsmål» til et praktisk eller estetisk fag vil føre til at innholdet blir mer praktisk.

Håndbåren kunnskap er fortsatt viktig i dagens samfunn og det er viktig at varierte læringsarenaer er tilgjengelige i opplæringen. I statsbudsjettet for 2024 ble det satt av 127 mill. til en mer praktisk skolehverdag. Vi viser også til mulige tiltak i den kommende stortingsmeldingen om 5.-10. trinn.

Utvalget foreslår en nasjonal modell for å styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring.

Utredningen beskriver i liten grad de alternative opplæringsløpene som eksisterer i dag, utover lærekandidatordningen. Opplæringen og veiene til fagbrev er mange, for eksempel praksisbrevordningen, mulighet for opplæring i bedrift (0+4-løp) og innføringen av modulstrukturerte læreplaner i enkelte yrkesfag. Den nye opplæringsloven innførte nye rettigheter og har videreført tidligere handlingsrom for tilpassede og alternative opplæringsløp. De nasjonale rammene legger godt til rette for regionale og lokale modeller som kan møte behovene fra lokale næringsstrukturer, bosettingsmønstre og lignende.

Høsten 2023 mottok Udir et oppdrag om å gjennomgå innholdet i og strukturen til de studieforberedende utdanningsprogrammene. Arbeidet med å utvikle et nytt rammeverk for innhold og struktur er i gang og har mål om økt fleksibilitet, valgfrihet og fordypning.

Utvalget foreslår at det innføres rett til læreplass for elever på yrkesfaglig videregående opplæring.

Spørsmålet om rett til læreplass er nylig behandlet i forbindelse med utviklingen av ny opplæringslov med forskrifter. I den nye opplæringsloven med forskrifter er det gjort endringer knyttet til alternativer til opplæring i bedrift for søkere som ikke får læreplass.

Utvalget foreslår å endre poengberegningen av standpunkt- og eksamenskarakterer på vitnemålet slik at karakterene vektes etter fagets timetall.

Vi mener det kan finnes måter å vekte og beregne karakterer på som kan oppleves mer rettferdige og mer treffende enn dagens situasjon. Vi er positive til at endringer i poengberegning og konsekvenser for alle elever utredes nærmere. Stortingsmeldingen om fullføringsreformen inneholder tiltak om å endre vektingen av karakterer ved inntak. Stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning beskriver forslag om opptaksprøver til høyere utdanning. En utredning av endring i poengberegning må ses i sammenheng med den videre behandlingen av stortingsmeldingene om fullføringsformen og om opptak til høyere utdanning.

Utvalget foreslår å igangsette omfattende forskning om menns likestillingsutfordringer. Å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling på feltet er viktig, og bør følges av midler til forskning og kunnskapsutvikling.

Som en del av kunnskapsutviklingen foreslås det å opprette et nasjonalt register for personentydige forløpsdata for barnehage og grunnopplæring. Dette utredes av Kunnskapsdepartementet. Det er mange fordeler med registerdata for å gi et utdypende bilde av barn og unge i barnehage og grunnskole, blant annet ved at data kan kobles til andre datakilder. Et personentydig register for barnehage og grunnopplæring vil gi bedre grunnlag for forskning på effektene av tiltak og reformer over tid, og ikke minst se hvordan virkningene kan slå ulikt ut for ulike grupper barn.

[1] Caspersen, J. m.fl. 2024. Innføring av rammeplan i SFO. Sluttrapport fra evalueringen av de første årene med rammeplan. NIFU, NTNU Samfunnsforskning, Stockholms universitet.

[2] Den internasjonale studien ICCS | udir.no

[3] Dembra - Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme

[4] United Nations (regjeringen.no)

[5] Barnehagens verdigrunnlag | udir.no

[6] Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 3