2. Overordnet tilbakemelding.
Alta kommune støtter intensjonene i høringsnotatet. På de punktene som ikke tas opp i dette svaret, stiller vi oss bak de forslagene til endringer som fremkommer i høringsnotatet. Når det gjelder konkrete forslag notatet ber om tilbakemelding på, har vi svart på disse i de tilfellene vi har erfaring med spørsmålene.
På generelt grunnlag må det sies at vi leser inn en forutsetning om at økt kvalitet i tjenesten og strengere krav til kommunene, ikke trenger å føre til endringer i finansieringsordningen. Dette er i beste fall optimistisk og vil i verste fall gjøre det vanskeligere å innføre de endringene som forslaget legger opp til. I notatets punkt 12, står det: Endringane som er føreslått i dette høyringsnotatet gir ikkje kommunane nye plikter etter krisesenterlova. Vår mening er at både tilbud om alternative botilbud, fysiske krav til bygninger og lovfesting av samiske rettigheter er nye plikter for kommunen. Det fremstår som åpenbart at mange av de endringene som her er foreslått vil koste penger. Rettighetslovgivning med kommunalt ansvar uten finansiering er krevende for kommunene, og her støtter Alta kommune Krisesentersekretariatets bekymringer slik de fremkommer i deres høringssvar.
På generelt grunnlag må det sies at vi leser inn en forutsetning om at økt kvalitet i tjenesten og strengere krav til kommunene, ikke trenger å føre til endringer i finansieringsordningen. Dette er i beste fall optimistisk og vil i verste fall gjøre det vanskeligere å innføre de endringene som forslaget legger opp til. I notatets punkt 12, står det: Endringane som er føreslått i dette høyringsnotatet gir ikkje kommunane nye plikter etter krisesenterlova. Vår mening er at både tilbud om alternative botilbud, fysiske krav til bygninger og lovfesting av samiske rettigheter er nye plikter for kommunen. Det fremstår som åpenbart at mange av de endringene som her er foreslått vil koste penger. Rettighetslovgivning med kommunalt ansvar uten finansiering er krevende for kommunene, og her støtter Alta kommune Krisesentersekretariatets bekymringer slik de fremkommer i deres høringssvar.
3. Kommentarer til enkeltkapitler i høringsnotatet:
5.3.1. Tilbodet til barn.
Når det gjelder tilrettelegging for barn i barnehage, må dette løses ved at kommunene prioriterer disse barna ved tildeling av plasser, evt holder av ledige plasser i løpet av året. Kommunens prioriteringslister må da tilpasses til dette.
5.3.2 Alternative botilbud.
Lovendringen vil medføre at alle kommuner må planlegge for dette, i tillegg til krisesentertilbud. Tanken i høringsnotatet er at kommunen for å oppfylle kravet: « kan kommunane sjølv velje kor og korleis dei skal tilby tenesta. Dei har mellom anna høve til å opprette krisesenterplassar innanfor andre tenester, til dømes institusjon med heildøgnstilsyn innanfor eldreomsorga, psykisk helsevern eller rusomsorga. Dei kan òg etablere samarbeid med private eller frivillige aktørar.» I praksis vil dette selvfølgelig koste penger eventuelt gjøre at andre brukere må prioriteres bort. Det er ikke slik at det står ledige plasser verken i eldreomsorgen eller innenfor psykisk helsevern, i hvert fall ikke i Alta kommune. Lovendringen gjør at alle kommuner må avklare hvem som har ansvaret innad i kommunen og hvilke alternativer den enkelte kommunen har for alternative botilbud. Det er fullt mulig å gjennomføre dette, men kostnader og konsekvenser ser ut til å være underkommunisert i forslaget.
5.3.3 Krav til tilpassing
Alta kommune støtter forslaget om å beholde formuleringa «så langt råd er». Kommunens plikt er sterk i utgangspunktet og tilretteleggingsplikten bør ha en grense.
5.3.4 Fysisk utforming av lokale
Lovendringen gir hjemmel til å ta slike krav med i en forskrift, som skal på høring. Det vises blant annet til Stortingets ønske om oppgradering i tråd med Husbankens regler for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Alta kommunes erfaring er at disse reglene mangler fleksibilitet og tilpasning til den enkelte kommunes behov. Vi spår at dette også vil gi store utfordringer for Krisesentrene men konstater at slike endringer vil utredes i egen sak.
5.3.5 Tilbudet til voldsutsatte med kjæledyr
Å innføre nok en plikt for kommunene i form av en forskrift for dette, fremstår ikke som nødvendig etter Alta kommunes mening.
Å innføre detaljerte krav til kompetanse i form av en forskrift for dette, fremstår ikke som nødvendig etter Alta kommunes mening. Dette løser kommunene og krisesentrene ut fra den kjennskap de har til arbeidet og de ansattes kompetanse.
Departementet er godt kjent med utfordringene rundt tilbudet til den samiske befolkningen, slik høringsnotatet viser. En lovfesting av dette fremstår som fornuftig hvis målet er å tydeliggjøre kommunenes ansvar for dette, og å øke oppmerksomheten rundt tilrettelegging for samiske brukere. Alta kommune forventer at dette i praksis følges opp, gjennom statlig medvirkning til samarbeid og oppfølging av de krisesentrene og kommunene som påtar seg å ha denne type kompetanse.
10.3.2 Om utgifter til reise
Å kompensere for reiser, virker fornuftig for å sikre at brukere benytter seg av tilbudet. Innretningen må da være slik at det er bostedskommunen som refunderer reisene, og en samordning med f.eks, Pasientreisers regelverk, kan være et utgangspunkt.
12. Økonomiske og administrative konsekvenser.
Se innledende kommentar. Forslagene vil etter Alta kommunes mening ha økonomiske konsekvenser, slik vi har beskrevet det over.
Når det gjelder tilrettelegging for barn i barnehage, må dette løses ved at kommunene prioriterer disse barna ved tildeling av plasser, evt holder av ledige plasser i løpet av året. Kommunens prioriteringslister må da tilpasses til dette.
5.3.2 Alternative botilbud.
Lovendringen vil medføre at alle kommuner må planlegge for dette, i tillegg til krisesentertilbud. Tanken i høringsnotatet er at kommunen for å oppfylle kravet: « kan kommunane sjølv velje kor og korleis dei skal tilby tenesta. Dei har mellom anna høve til å opprette krisesenterplassar innanfor andre tenester, til dømes institusjon med heildøgnstilsyn innanfor eldreomsorga, psykisk helsevern eller rusomsorga. Dei kan òg etablere samarbeid med private eller frivillige aktørar.» I praksis vil dette selvfølgelig koste penger eventuelt gjøre at andre brukere må prioriteres bort. Det er ikke slik at det står ledige plasser verken i eldreomsorgen eller innenfor psykisk helsevern, i hvert fall ikke i Alta kommune. Lovendringen gjør at alle kommuner må avklare hvem som har ansvaret innad i kommunen og hvilke alternativer den enkelte kommunen har for alternative botilbud. Det er fullt mulig å gjennomføre dette, men kostnader og konsekvenser ser ut til å være underkommunisert i forslaget.
5.3.3 Krav til tilpassing
Alta kommune støtter forslaget om å beholde formuleringa «så langt råd er». Kommunens plikt er sterk i utgangspunktet og tilretteleggingsplikten bør ha en grense.
5.3.4 Fysisk utforming av lokale
Lovendringen gir hjemmel til å ta slike krav med i en forskrift, som skal på høring. Det vises blant annet til Stortingets ønske om oppgradering i tråd med Husbankens regler for investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Alta kommunes erfaring er at disse reglene mangler fleksibilitet og tilpasning til den enkelte kommunes behov. Vi spår at dette også vil gi store utfordringer for Krisesentrene men konstater at slike endringer vil utredes i egen sak.
5.3.5 Tilbudet til voldsutsatte med kjæledyr
Å innføre nok en plikt for kommunene i form av en forskrift for dette, fremstår ikke som nødvendig etter Alta kommunes mening.
Å innføre detaljerte krav til kompetanse i form av en forskrift for dette, fremstår ikke som nødvendig etter Alta kommunes mening. Dette løser kommunene og krisesentrene ut fra den kjennskap de har til arbeidet og de ansattes kompetanse.
Departementet er godt kjent med utfordringene rundt tilbudet til den samiske befolkningen, slik høringsnotatet viser. En lovfesting av dette fremstår som fornuftig hvis målet er å tydeliggjøre kommunenes ansvar for dette, og å øke oppmerksomheten rundt tilrettelegging for samiske brukere. Alta kommune forventer at dette i praksis følges opp, gjennom statlig medvirkning til samarbeid og oppfølging av de krisesentrene og kommunene som påtar seg å ha denne type kompetanse.
10.3.2 Om utgifter til reise
Å kompensere for reiser, virker fornuftig for å sikre at brukere benytter seg av tilbudet. Innretningen må da være slik at det er bostedskommunen som refunderer reisene, og en samordning med f.eks, Pasientreisers regelverk, kan være et utgangspunkt.
12. Økonomiske og administrative konsekvenser.
Se innledende kommentar. Forslagene vil etter Alta kommunes mening ha økonomiske konsekvenser, slik vi har beskrevet det over.