Arendal kommune

Det foreslås at endringer skal finansieres i kommunenes rammer. Dette mener vi blir feil og vil gå utover andre kommunale tjenester. Flere av forslagene i høringsnotatet vil slik vi ser det medføre økte utgifter for kommunene. Det er ikke slik vi ser det, utredet tilstrekkelig hva endringene som foreslås vil medfører av økte utgifter for kommunene. Økte utgifter som følger med endringene her, mener vi må fullfinansieres av friske midler som tilføres kommunene.

Barn på krisesenteret er spesielt sårbare. Deres behov og rettigheter skal fremmes og ivaretas. Her skal rettssikkerheten til barn være det aller viktigste.

Barn sine rettigheter er sikret i barnelova som slår fast at barn ikke skal utsettes for vold eller på annet vis blir behandla slik at den fysiske og psykiske helse er i fare. Barn har grunnleggende rett til alltid få vurdert hva som er best for barnet i avgjørelser som angår de (Barnelova §30 – 31).

Barn har krav på vurdering av egen helse og rett til å bli henvist til spesialisthelsetjenesten ved behov for utredning og behandling som ikke kas tas på annet nivå. Barn må gis riktig og tilstrekkelig informasjon om hvorfor de er på krisesenteret, med særlig vekt på deltaking og forståelse av egen situasjon. Vi mener det må komme tydelig frem i loven at spesialisthelsetjenesten skal komme ut og møte barn på krisesenteret eller annen egnet sted ved henvisning eller når oppfølgingsbehovet tilsier at det er til barnets beste.

Det vurderes som viktig at barn fortsetter sin hverdag med skolegang og barnehage der sikkerheten ikke er til hinder for dette. Det bør gjøres individuelle risikovurderinger hvor kommunen/krisesenteret skal sikre skolegang og barnehage tilbud. Vi mener det er viktig at der barnet ikke kan møte på skole, skal det tilbys tilrettelagt undervisning på krisesenteret eller annet egnet lokale.

Det bør også opprettes egne plasser i barnehager der en kan ta imot barn som er på krisesenter om barnet ikke kan fortsette i sin vanlige barnehage. Det bør også stilles krav til at barnehagene har kompetanse på barn med opplevd traumer.

Viser til Finland hvor de fleste sentrene er medlem av ei nasjonal barnevernforening. De har et barneperspektiv heller enn det tydelige kvinneperspektivet som har vært rådene for krisesenterbevegelsen i mange land. Krisesentrene skal ha en kjønnsnøytral tilnærming hvor de er åpne for både kvinner, menn og barn som kommer med en voksen.

Krisesentrene må øke sin barnevernfaglige kompetanse tilknyttet samværsspørsmålet. Krisesenterstatistikken viser at hele 33 % av barn på krisesenteret hadde samvær med foresatt. Lojalitetskonflikten mange barn opplever er viktig å ta på alvor og forstå. Det er viktig at krisesentrene har kompetanse til å vurdere om samvær bør stoppes der barnet kan utsettes for psykisk og/eller fysisk vold eller der barnet ikke ønsker samvær. Stop i samvær må være gjeldende til saken er tilstrekkelig utredet. Dette fordrer en kompetanseheving på krisesentrene og at en har egne barnefaglige med den kunnskap og forståelse av samværsvurderinger som er nødvendig.

Krisesenterets rolle; viktig aktør i samhandling med aktuelle tjenester som barnevern, familievern, skole og barnehage mfl. Ta større ansvar for at saker meldes til barnevern og familievern. Være en sentral aktør i å koble på aktuelle tjenester.

Kommunene må ha egnet lokale eller område der en kan gjennomføre samvær.

Regulering; Med tanke på Danmark, så bør Norge avvente til Danmark har evaluert samværsregelen før vi tar stilling til hvorvidt vi bør innføre samme praksis her. Det er ikke alltid til barnets beste at samvær opphører. Dette krever også grundig dokumentasjon. Viser samtidig til EMD og Høyesterett sin presisering om rett til familieliv.

Kompetanseheving synes nødvendig for krisesentrene generelt. Det er viktig at ansatte har bred erfaring tilknyttet arbeid med mennesker, samtidig som at krisesentrene gis midler til kompetanseheving gjennom å tilby og legge til rette for at ansatte kan gis nødvendig utdanning og videreutdanning enten på bachelor eller master nivå. Vi mener det er sentralt med flerfaglig kompetanse på krisesenter.

Tilbudet til menn skal likestilles med tilbudet til kvinner. Evalueringa til NOVA slo fast at det var betydelige forskjeller mellom krisesentertilbudet til kvinner og menn. Rapporten viste at en samlokalisering gav et bedre og styrket tilbud. Det bør være opp til den enkelte kommune og vurdere erfaring med samlokalisering hvor målet har vært å styrke menns botilbud og rettigheter.

Vi støtter og anbefaler en kjønnsnøytral tilnærming lik Finland velkommen. Det bør lovfestes at kommunene selv vurderer hvorvidt krisesentrene kan ha kvinner og menn sammen avhengig av samlokalisering og fysisk utforming av lokaler.

Vi støtter derfor føringene fra departementet om at felles krisesentertilbud har atskilte bad og toalett, har mulighet for kjønnssegregerte oppholdsrom og mulighet for fysisk atskilte tilbud av sikkerhetsmessige grunner – og rutiner for å sikre at voldsutøver og voldsutsatt ikke kommer sammen.

Vi støtter at det etableres eget krisesenter tilbud som dekker den samiske befolkningen. I tillegg må det være et krav om at alle krisesenter skal ha generell kunnskap om samisk kultur og historie. Informasjon om krisesenterets innhold, tilbud og andre tjenesters tilbud bør også være tilgjengelig på samisk i alle krisenter.

Det er helt essensielt at mennesker med rus og psykiske lidelser gir et krisesentertilbud på lik linje med øvrig befolkning. Dette er en gruppe som ikke alltid evner å ta kontakt eller å oppsøke hjelpeapparatet. Vi mener at det bør etableres egne avdelinger/lokasjon for de med særlig utfordringer innen rus/psykisk helse. Tilbudet må ha tilgang på egen bemanning/kompetanse.

Parnerdrapsutvalget leverte NOU 2020: 17 varslede drap? Her fremkommer det manglende kommunikasjon og varsling til politi og barnevern, manglende oppfølging av barn, manglende oppfølging etter utflytting og begrenset dokumentasjon og journalføring. Dette er alvorlig og gir enorme individuelle og samfunnsmessige konsekvenser og kostnader. For å snu trenden så må vi snakke om volden og dens konsekvenser. Rus, psykiske helseplager, tidligere kriminalitet og liten tilknytning til arbeidslivet danner et bilde av risikofaktorer når vi ser på NOU og varslede drap. Vold i nære relasjoner er en betydelig folkehelseutfordring. Dette må vi ta på alvor og jobbe målrettet med. Krisesenter må ha tilgang på kompetanse innen psykisk helse og rus.

Vi skal anerkjenne menneskets behov for å ivareta sine kjæredyr. Av den grunn bør det tydeliggjøres at kommunene bør bistår med tilbud til kjæledyr som ivaretar menneskets og dyrets behov under oppholdet.

Vi støtter departementets tydeliggjøring av at krisesentertilbudet skal omfatte oppfølging i reetableringsfasen i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet.

Vi støtter at krisesentertilbudet skal være gratis. Når det gjelder reiseutgifter, så vurderes det at dette går på den enkelte selv. Der det er behov bør en kunne bestille taxi for innflytting. Krisesenter bør kunne gi dag, kveld og natt tilbud. Når det gjelder dagtilbudet, kan det også være noen få tilfeller i året, være utfordrende for bruker å komme til dagsamtale. Dette kan løses ved at personalet forflytter seg til den byen dagbruker befinner seg i og gjennomfører dagsamtale på et offentlig kontor eller annet sikkert og egnet sted.

Når det gjelder refusjonsordning, foreslår vi at pasientreiser benyttes slik det gjøres innen helse i dag.

Vi støtter innføringen i loven av personopplysninger, jf. §5 a.

Vi vurderer det som hensiktsmessig at kommunen skal være behandlingsansvarlig for behandlingen av personopplysningene. I forskriften som utarbeides tilknyttet dokumentasjon, er det viktig at det kommer tydelig frem hva som skal dokumenteres når man mottar en tjeneste på krisesenteret.

Vi er positive til at krisesenteret gis tilgang til Folkeregisteret.

Østre Agder Krisesenter/Arendal kommune