6 Til kapittel 10 Gratisprinsippet i krisesentertilbodet: mat og reise
Departementet opplyser at Stortinget har reist spørsmålet om tilbudet i praksis er gratis når brukerne ved enkelte krisesenter må betale en egenandel for mat, og må betale reisekostnadene selv for å komme seg til og fra krisesenteret.
6.1 Om mat på krisesenteret
Gjeldende ordning er gratis, og det skal ikke kreves betaling for oppholdet, med unntak av eventuelle utgifter til mat til kostpris. Innenfor disse rammene velger kommunene fritt hvordan de vil organisere mat og måltid. Det ligger ingen føringer i loven om at krisesenteret skal servere mat til brukerne. I motsetning til hos andre helse- eller omsorgsinstitusjoner, kan de som oppholder seg på krisesenter komme og gå som det passer dem. Departementet foreslår en ny bestemmelse om at det ikke kan kreves egenandel for noen del av tilbudet, jf. § 2 nytt fjerde ledd andre setning (i kursiv):
«Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Det kan ikkje krevjast eigendel for nokon del av tenesta.»
Bufdir støtter forslaget til om at det ikke kan kreves noen egenandel. Det vises til at Norge etter Istanbul-konvensjonen pliktig til å ha et lett tilgjengelige krisesenter. Egenandeler kan i praksis være et hinder for å få hjelp på krisesenter.
Slik Bufdir ser det vil det ikke utgjøre en stor forskjell for praksisfeltet at det ikke kan kreves egenandel, da kun et krisesenter har praktisert dette. Bufdir ønsker å presisere at tilbakemeldinger fra et stort flertall av krisesentrene er fornøyde med dagens praksis. De fleste gir uttrykk for at de ønsker å videreføre at brukerne i stor grad lager mat og handler inn selv, dersom sikkerhet og andre hensyn tillater det. Det er i tillegg viktig å tilføye at alle krisesentre har og bør ha et «nødlager», basisvarer og opprettholder praksis med å stå for markeringer i høytider, helger og annet sosialt.
«Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Det kan ikkje krevjast eigendel for nokon del av tenesta.»
Bufdir støtter forslaget til om at det ikke kan kreves noen egenandel. Det vises til at Norge etter Istanbul-konvensjonen pliktig til å ha et lett tilgjengelige krisesenter. Egenandeler kan i praksis være et hinder for å få hjelp på krisesenter.
Slik Bufdir ser det vil det ikke utgjøre en stor forskjell for praksisfeltet at det ikke kan kreves egenandel, da kun et krisesenter har praktisert dette. Bufdir ønsker å presisere at tilbakemeldinger fra et stort flertall av krisesentrene er fornøyde med dagens praksis. De fleste gir uttrykk for at de ønsker å videreføre at brukerne i stor grad lager mat og handler inn selv, dersom sikkerhet og andre hensyn tillater det. Det er i tillegg viktig å tilføye at alle krisesentre har og bør ha et «nødlager», basisvarer og opprettholder praksis med å stå for markeringer i høytider, helger og annet sosialt.
6 Til kapittel 10 Gratisprinsippet i krisesentertilbodet: mat og reise
Departementet opplyser at Stortinget har reist spørsmålet om tilbudet i praksis er gratis når brukerne ved enkelte krisesenter må betale en egenandel for mat, og må betale reisekostnadene selv for å komme seg til og fra krisesenteret.
6.1 Om mat på krisesenteret
Gjeldende ordning er gratis, og det skal ikke kreves betaling for oppholdet, med unntak av eventuelle utgifter til mat til kostpris. Innenfor disse rammene velger kommunene fritt hvordan de vil organisere mat og måltid. Det ligger ingen føringer i loven om at krisesenteret skal servere mat til brukerne. I motsetning til hos andre helse- eller omsorgsinstitusjoner, kan de som oppholder seg på krisesenter komme og gå som det passer dem. Departementet foreslår en ny bestemmelse om at det ikke kan kreves egenandel for noen del av tilbudet, jf. § 2 nytt fjerde ledd andre setning (i kursiv):
«Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Det kan ikkje krevjast eigendel for nokon del av tenesta.»
Bufdir støtter forslaget til om at det ikke kan kreves noen egenandel. Det vises til at Norge etter Istanbul-konvensjonen pliktig til å ha et lett tilgjengelige krisesenter. Egenandeler kan i praksis være et hinder for å få hjelp på krisesenter.
Slik Bufdir ser det vil det ikke utgjøre en stor forskjell for praksisfeltet at det ikke kan kreves egenandel, da kun et krisesenter har praktisert dette. Bufdir ønsker å presisere at tilbakemeldinger fra et stort flertall av krisesentrene er fornøyde med dagens praksis. De fleste gir uttrykk for at de ønsker å videreføre at brukerne i stor grad lager mat og handler inn selv, dersom sikkerhet og andre hensyn tillater det. Det er i tillegg viktig å tilføye at alle krisesentre har og bør ha et «nødlager», basisvarer og opprettholder praksis med å stå for markeringer i høytider, helger og annet sosialt.
«Enkeltpersonar kan vende seg direkte til krisesentertilbodet som nemnt i andre ledd, utan tilvising eller timeavtale. Det kan ikkje krevjast eigendel for nokon del av tenesta.»
Bufdir støtter forslaget til om at det ikke kan kreves noen egenandel. Det vises til at Norge etter Istanbul-konvensjonen pliktig til å ha et lett tilgjengelige krisesenter. Egenandeler kan i praksis være et hinder for å få hjelp på krisesenter.
Slik Bufdir ser det vil det ikke utgjøre en stor forskjell for praksisfeltet at det ikke kan kreves egenandel, da kun et krisesenter har praktisert dette. Bufdir ønsker å presisere at tilbakemeldinger fra et stort flertall av krisesentrene er fornøyde med dagens praksis. De fleste gir uttrykk for at de ønsker å videreføre at brukerne i stor grad lager mat og handler inn selv, dersom sikkerhet og andre hensyn tillater det. Det er i tillegg viktig å tilføye at alle krisesentre har og bør ha et «nødlager», basisvarer og opprettholder praksis med å stå for markeringer i høytider, helger og annet sosialt.