Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill – Forslag til endringer i krisesenterlova fra: NASAK (Nasjonalt samisk kompetansesenter) er et samisk kompetansesenter for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesenter. Vårt mandat er å bidra til å bedre kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier og til et mer likeverdig tilbud til samisk befolkning. NASAK er organisert under Bufetat. Kommentarer til høringen: Nasak stiller seg bak forslaget om endringer i § 3: Dei særskilde rettane til samiske brukarar skal ivaretakast i krisesentertilbodet. Samisk befolkning opplever terskelen for å ta kontakt med tjenesteapparatet som høy. Mange har liten tillit til at storsamfunnet evner og har vilje til å tilrettelegge for et offentlig tjenestetilbud som tar hensyn til kulturell og språklig bakgrunn. I Norge har samene status som urfolk, og staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at den samiske befolkningen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette innebærer bl.a. at offentlige tjenester må tilrettelegge for og tilpasses behovene til personer med samisk bakgrunn. Øvrige kommentarer til høringsnotatet: Ordet samisk blir nevnt 40 ganger i høringsnotat, noe som er bra. Det er nevnt urfolksperpektiv i notatet. Nasak ser det som positivt at det er et eget kapittel i høringsnotat, om krisesentertilbud til samisk befolkning. Det er gjort god bakgrunns kartlegging om samisk befolkning, vold i nære relasjoner og krisesentertilbud. Når det gjelder forslaget om å innlemme en presisering av samiske rettigheter i krisesenterloven § 3, er dette et viktig skritt for å synliggjøre samiske behov og rettigheter i møte med krisesentertilbudet. Samtidig er det avgjørende at implementeringen av slike rettigheter følges opp med konkret handling, inkludert tilstrekkelige ressurser, opplæring i samisk kultur og språk, samt økt bevissthet rundt utfordringer som spesielt rammer samiske brukere av krisesentertilbud. Side 46 i høringsnotatet står det: Departementet føreslår på denne bakgrunnen ei eiga føresegn om dei særskilde rettane til samar i krisesenterlova § 3 nytt andre ledd. Føresegna er ikkje meint å gi nye rettar til samiske valdsutsette, men å tydeleggjere ansvaret til kommunane om å gi eit individuelt tilrettelagt tilbod til samar. Formuleringa «særskilde rettar» viser til at samar har rett til likeverdige offentlege tenester. Dette inneber at offentlege tenester må leggje til rette for, 31 Frihet fra vold. Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021 – 2024 47 og vere tilpassa behova til samar. Føresegna vil kunne bidra til å auke merksemda om samar og gi eit betre krisesentertilbod til samiske kvinner, menn og barn. Dette er i tråd med både nasjonal lovgiving og internasjonale konvensjonar. Nasak støtter at det utarbeides en «egen forskrift om krisesenter tilbud til den samiske befolkning». På side 5 står det: Det er viktig at tilsette på krisesenter har kompetanse til å ivareta dei særskilde behova til brukarane. Departementet ber difor om høyringsinstansane sitt syn på om det er behov for å gi meir detaljerte krav til kompetanse i ei forskrift og kva kompetanse det i så fall er behov for. Ansatte på krisesenter bør ha grunnleggende kunnskap om samisk språk, kultur, levemåte og slektsforhold. Angående Gratisprinsippet: mat og reise s.55 så ber Departementet om innspill fra høringsinstanser om reiserefusjonsmåte. For å kunne gi refusjon på reise og bidra til at de som trenger krisesentertilbud får skyss krever varsomhet med tanke på personvern. I distriktene er det store avstander til krisesentertilbud og dette må tas med i vurdering for hvordan skyss og refusjon for skyss skal ivaretas for alle som trenger krisesentertilbud. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
