Dato: 16.09.2024 Svartype: Med merknad PIO-senterets innspill til forslag til endringer i Krisesenterloven v/daglig leder Inger Hagen Innledning PIO-Pårørendesenteret i Oslo er et pårørendestyrt pårørendesenter som utvikler tilbud for pårørende og familier som er rammet av alvorlig sykdom, både psykisk og somatisk. Vi drives av LPP Oslo og har et partnerskap med Helseetaten i Oslo kommune. Vi er et støttesenter for innbyggerne, og et kompetansesenter for helsepersonell som gir råd og veiledning i pårørendesamarbeid i praksis. Pårørende står ofte helt alene med ansvaret når deres nærstående med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblemer, til tider står helt uten støtte/behandling fra et fragmentert hjelpeapparat. Dette på tross av at både kommunen og staten har det overordnede ansvaret jf. Helse- og omsorgsloven. Likevel opplever vi at tjenestene ikke samarbeider når hjelpebehovet blir komplekst. Det koordinerte og sammenhengende tilbudet, blir fraværende. Vi kommer tilbake til sammenhengen mellom voldsrisiko ved alvorlige psykiske lidelser/rusproblemer, og forventningene hjelpeapparatet pålegger pårørende som lever med en dobbeltrolle, som både pårørende og voldsutsatt. De siste fem årene har vårt hovedfokus vært kommunehelsetjenesten og arbeidet for etablering av et systematisk samarbeid med pårørende i alle helse- og velferdstjenester. Vi var pådrivere for Oslostandarden for pårørendesamarbeid , og sitter i arbeidsgruppen for det treårige implementeringsprosjektet. Vårt innspill bygger på 16 års tett kontakt med pårørende og pasienter/brukere, hovedsakelig fra psykisk helse/rus feltet. PIO-senteret ønsker at: Pårørendeperspektivet taes med i krisesenterloven, gjennom krav til medvirkning: Vi ønsker at krisesentrene henvende seg bredere til befolkningen. Når flertallet av brukere gjelder partnervoldsaker, mener vi at det gjenspeiler befolkningens oppfatning av hvem krisesentrene tilsynelatende er ment for. Derfor trengs det en tydeliggjøring om at voldsutsatte pårørende, også kan søke hjelp. Flere befolkningsgrupper skal få medvirke til krisesentertilbudet. Eksempelvis pårørende i samsvar med Regjerningens pårørendestrategi og handlingsplan, 2020 (signert bl.a. av Barne – og familiedepartementet), samt nasjonal veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, der hjelp og støtte til pårørende er et sentralt tema (Helsedirektoratet 2016) Pårørende til mennesker med psykiskelidelser og/eller rusproblemer, er å anse som en risikoutsatt gruppe Vi ønsker at dette gjenspeiles i denne høringsrunden Ref: TryggEst, RVTS, TryggEst vern for risikoutsatte voksne | Bufdir med pårørende som en risikoutsatt gruppe Helhetlig tilbud til pårørende som er utsatt for vold: Pårørende som er utsatt for vold og trusler må få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud fra kommunene. Der vil krisesenter kunne være et sentralt tilbud. Det kreves bedre koordinering og samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, barnevernet, politiet. Mulighet for egen Pårørendejournal i helsetjenestene: Vi er klar over at dere ikke selv har direkte mulighet til endringer, men ønsker at dere bidrar til å påvirke til endring. I møte med helsevesenet, er pårørendes personvern per i dag ikke ivaretatt etter GDPR-regelverket. Hvis pårørende får en egen journal, ivaretas personvern og rettigheter på lik linje med pasientens. Da står pårørende friere til å informere og rådføre seg med helsepersonell, uten frykt for represalier/trusler fra pasienten. Er informasjonen relevant for pasientens behandling, kan behandler innhente samtykke fra pårørende. Pårørende får en trygghet/skjermes for vold, og samtidig sikres helsetjenestens behov for informasjon. Skjult journalnotat fungerer ikke i praksis, og vil uansett ikke sikre riktig og god oppfølging av pårørende. Bakgrunn: Vi er forundret over at hverken vi eller andre pårørendeorganisasjoner (så vidt vi kan se), er invitert inn som høringsinstans. Vi mener at vår kompetanse og erfaringer vil kunne bidra til å avdekke utfordringer i dagens krisesentertilbud. Vi merker oss videre at pårørende som begrep, kun er nevnt i sammenheng med pårørende til voldsutsatte, ikke som den dobbeltrollen mange befinner seg i, som både pårørende og voldsutsatt. På tross av at en stor andel av voldsutøvere har en eller flere psykiatriske diagnoser og/eller utfordringer knyttet til rus. Vi ser på det som symptomatisk for et fragmentert hjelpeapparat som til tider forverrer situasjonen for pårørende, ved å ikke anerkjenne belastningen av å stå i denne dobbeltrollen, eller klarer å tilpasse hjelpen. Dessverre var vi ikke klar over denne høringsrunden i god nok tid til at vi kan utdype så mye som vi kunne ønske. Men vi bidrar gjerne ved en senere anledning, hvis det skulle være ønskelig. I 2023 var det en høringsrunde for å evaluere endringene i lovverket rundt tvungent psykisk helsevern som ble gjort i 2017. Med innføring av det såkalte samtykkevilkåret. Vi velger å ikke gå nærmere inn på det her, annet enn at Ekspertutvalget om samtykkekompetanse ba oss om innspill på blant annet disse påstandende: Samtykkevilkåret gir større mulighet for å unndra seg helsehjelp, som øker belastningen for pårørende Pårørende blir utsatt for mer fysisk og psykisk vold Vi mener at sammenhengen mellom voldsrisiko og psykiske lidelser/rusproblemer bør tas med i betraktning i denne høringsrunden. Når pasienten ikke er under døgnkontinuerlig behandling, så er det pårørende som overtar ansvaret. Det samme skjer i overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Det kan være partnere, foreldre, søsken, barn eller andre nærstående. Det kan være alvorlige psykiske lidelser som involverer psykoser, paranoide foresillinger, forfølgelsesvrangforestillinger, antisosiale trekk, kriminalitet, økomomiske problemer og/eller rusutløste symptomer. Men også somatiske lidelser som påvirker hjernen, slik som hjernekreft, slag, demens eller andre degenerative hjernesykdommer. Vi har bitt oss merke i artikkelen «Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd» hvor forfatteren poengterer at instansene som skulle hjelpe (eks helsevesenet/rettsvesenet), kan bidra til å videreføre volden ref. fortsettelsesvold, systemfasilitert vold og systemisk vold. Det er påfallende sammenfallende med det voldsutsatte pårørende rapporterer om, i møte med hjelpeapparatet. I artikkelen står eksempelvis om at den systemfasiliterte volden kunne handle om hjelpernes passivitet. At de gjennom å innta en nøytral rolle, godtar og «velsigner» volden. Videre er det mange eksempler på helsevesenet som forventer at pårørende stiller opp, også de som har blitt utsatt for vold. Fra den voldsutsatte side, vil det være nær sagt umulig å ikke bidra til behandlingen, så langt det lar seg gjøre. De nære båndene, og ønske om å hjelpe sine kjære, vil kunne føre til dårlig samvittighet og skam, og grensene forskyves over tid. Vi ser en økning av alvorlig psykisk syke med eller uten rus problemer, som står uten kontakt med hjelpeapparatet, bekymringsmeldinger som ikke fører fram, at det ikke tilbys behandling før det har kommet så langt som at man er til fare for seg selv eller andre. Mennesker som er overlatt til seg selv, eller sine pårørende og som ikke er synlig i verken statistikker eller oversikter. Denne skyggevirkeligheten er det vi møter hver dag på PIO-senteret, og den blir stadig mer brutal. Vi håper å kunne bidra til å løfte pårørendeperspektivet som voldsutsatt ytterligere, ved en senere anledning. Da vil vi vi gjerne utdype punkter som eksempelvis: Behov for økt kontakt mellom psykiatrigruppen, Risk (seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging av vold i nære relasjoner), krisesenteret, FACT-team og de psykiatriske sikkerhetsavdelingene. Både forebyggende (inkl pårørende), ved innleggelser og utskriving. Særlig i overgangene. Eksempelvis er det legevakt og politi som oftest får første kontakten ved akutte forverringer av psykoser Pårørende trenger flere steder å varsle uten å sette seg selv i fare for represalier. Info til pårørende på krisesenter om at politijurist/kommuneoverlegen kan begjære tvungen legeundersøkelse på farekriteriet. Da har ikke pasienten innsyn, politiet blir da part i saken, og har rett til informasjon for å følge opp og argumentere for innleggelse hvis de anser det som riktig tiltak. Hvilket skjermer voldsutsatte pårørende for mer vold. Dokumentasjonsplikten fører til at pårørende som er utsatt for represalier fra sine nærmeste, havner i utfordrende situasjoner. Det ville jo aldri vært aktuelt i en annen situasjon at voldsutøver får personlig informasjon om den voldsutsatte. Her ønsker vi at eksempelvis krisesenteretsekretariatet skal kunne ta en aktiv påvirkningsrolle opp mot andre departementer. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
