Dato: 15.09.2024 Svartype: Med merknad Klima- og Miljødepartementet Høringssvar til utredning og forslag til ny motorferdsellov som er på høring. Her i midt Norge er det store utmarkskommuner hvor våre naturressurser gjennom tidene har hatt stor betydning for våre innbyggere, både for landbruk/beitenæringer, jakt, fiske, sanking og rekreasjon. Store deler av disse områdene er forvaltet og brukt på en slik måte at de i dag blir betegnet som uberørt natur, også i nyere tid med forvaltning av motorferdsel. Som forvaltere har vi stor respekt for våre naturressurser, og gjennom tiår har vi etablert bærekraftig praksis med forvaltning av motorferdsel. Denne praksisen er forankret i bred lokalkunnskap og erfaring, en balanse mellom miljø, natur og folket som bor her. For våre kommuner er bruk av utmarka essensiell både for næringer og våre innbyggere. Dette er grunnlaget for at mange blir boende eller bosetter seg her, og en svært viktig motkraft til sentralisering. Det er også i vår interesse å videreføre bærekraftig forvaltning da det skaper betydelig besøk, økt handel og styrking av lokalt næringsliv. Motorferdsellovutvalgets mandat var å styrke lokalt selvstyre og redusere byråkrati. Mandatet var også å revidere et lovverk som på mange områder fungerer tilfredsstillende. Vi er sterkt kritiske til at utvalget foreslår et nærmest helt nytt lovverk som skal innlemmes i Plan- og bygningsloven, og med krav om at motorferdselsområder skal legges inn i arealplan. Det vil medføre at all etablert praksis som er bygd på dagens lovverk og lokalkunnskap nullstilles, med nye kostbare konsekvensutredninger, høringsrunder og innsigelser fra statlige myndigheter. Konsekvensen av dette vil i praksis medføre det stikk motsatte av Stortingets intensjon med revideringen av lovverket. Forslaget som er lagt fram vil svekke vårt selvstyre, redusere vårt handlingsrom og vil bety økt ressursbruk, økt byråkrati og store kostnader. Forslaget vil også svekke vår attraktivitet for bosetting. Dette kan vi ikke akseptere! Skal mandatet innfris må lovverket åpne for lokal bestemmelse av følgende punkter: - Krav om at områder for motorferdsel i utmark skal inngå i kommunens arealplan må ikke under noen omstendighet lovfestes. - Lovverket må ha en ordlyd som likebehandle alle innbyggere i alle fylker, men med åpning for lokalt selvstyre med lokale tilpasninger eller innstramminger. - Innenfor skjønnsrommet i lovverket må det presiseres at det skal være en høy terskel for at statlige myndigheter kan overprøve lokale retningslinjer og etablert praksis. - Gjeldende regelverk for transport til egen hytte videreføres, og med åpning for å lokalt kunne bestemme varighet på løyver og antall turer til egen hytte. Dette må også gjelde ved flere eiere og familiemedlemmer. - Implementere at det lokalt kan gi dispensasjon for å kunne kjøre ATV med belte på snødekt mark, på like vilkår og regler som vanlig snøskutere. - Transport med privat snøscooter til leid hytte må kunne likestilles med transport til privat/egen hytte. Leid transport skaper dobling av antall turer pr oppdrag. - Lovlige godkjente snøskuterløyper/rekreasjonsløyper videreføres uten nye utredninger og godkjenningsprosesser. Det må også gis muligheter til å opprette rekreasjonsløyper til bestemte formål. - Etablerte transport-leier til selveierhytter og til utleiehytter må kunne videreføres uten å innlemmes i arealplan, og ha rom for lokalt skjønn og vurdering. - Det må være åpning for både leiekjøring og kjøring med privat snøskuter til side og leide hytter. - Lovverket må åpne for lokal effektivisering av saksbehandling, eksempelvis håndtering/tilsyn med kjørebøker og saksbehandling - Åpning for preparering av skiløyper og skibakker - Åpning for kjøring på ubrøyta veg - Åpning for bruk av motorbåt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer - Transport på snødekt mark i forbindelse med godkjent byggearbeid - Transport av mennesker med nedsatt funksjonsevne - Transport i næringsøyemed og uttak av ved fra egen skog - Transport av blink av ved fra statsallmenninger - Åpning for å avsette begrenset areal til førerkortopplæring og frikjøring. - Det må åpnes for tilførselsløyper til naust- og hyttefelt. - Lovverket må legge til grunn at snøscooterløyper, verken rekreasjonsløyper eller transportleder, ikke setter varige spor i naturen. Konkrete endringsforslag - med kommentarer og begrunnelser – til Motorferdsellov på høring er som følger: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1 Formålet med loven Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen og tar hensyn til friluftslivet og samisk kulturutøvelse. Forslag til endring: Loven skal sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en slik måte som ivaretar naturmiljø, friluftslivet, kulturminner og beitenæringer. Begrunnelse: Det er uheldig at en befolkningsgruppe fremheves i formålsparagrafen i en lov som skal ivareta interessene til hele befolkningen. Derfor må slik spesifisering omskrives i alle paragrafer i forslaget, og erstattes med ordlyd som favner alle. «16.3.2.2 Overordnede regler Grunnloven § 98 gir et overordnet vern mot forskjellsbehandling. Bestemmelsen ble vedtatt i 2014. Før dette hadde grunnloven ingen generell bestemmelse om likhet og ikke-diskriminering. Bestemmelsen lyder slik på bokmål: Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Første avsnitt var ment som en kodifisering av gjeldende rett og innebærer at lovgiver ikke har adgang til å gi privilegerer til enkelte personer eller gruppe i samfunnet.» Kapittel 2 Alminnelige regler om motorferdsel i utmark og vassdrag § 8 Aktsom og hensynsfull motorferdsel All motorferdsel i utmark og vassdrag skal være aktsom og hensynsfull, slik at ferdselen ikke unødig påfører naturen, friluftslivet eller den samiske kulturutøvelsen skade eller ulempe. Særlig hensyn skal tas ved motorferdsel i vårløsningen eller i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein. Forslag til endring: All motorferdsel i utmark og vassdrag skal være aktsom og hensynsfull, slik at ferdselen ikke unødig påfører naturen, friluftsliv, kulturminner, reindrift eller andre beitenæringer skade eller ulempe. Begrunnelse: Lik beskyttelse mot skade eller ulempe for alle. Mer tydelig enn MFL-utvalgets forslag. § 10 Retningslinjer for vedtak om motorferdsel. Ved vurderinger av om motorferdsel skal tillates etter denne loven, skal det legges vekt på om motorferdselen skjer på den måten, det tidspunktet, langs den traseen og med den teknologien som innebærer minst påvirkning på natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse. Det skal særlig legges vekt på å unngå skader av motorferdsel i vårløsninga eller i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein. Vedtak etter denne loven skal, så langt det er rimelig, bygges på etterprøvbar kunnskap om natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse. Det skal fremgå av begrunnelsen for vedtak om motorferdsel etter denne loven hvordan retningslinjene i denne paragrafen er vurdert. Kommentar: Denne må tilpasses innspillene til øvrige paragrafer. Blant annet §8 og §9. Kapittel 3 Generelle unntak fra forbudet mot motorferdsel § 16 Faste bosteder Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig for transport til og fra faste bosteder. Kommentar: I gjeldende lov er det spesifisert nødvendig person- og godstransport. Hvordan skal den nye ordlyden tolkes? Forhåpentligvis som en liberalisering, slik at minst dagens praksis med transport av både beboere og besøkende som har avtale med beboerne videreføres. Med slik tolkning lagt til grunn, så foreslås det ingen endring. § 19 Åpent vassdrag Forbudet i § 7 gjelder ikke på åpent vann a) på elver b) på innsjøer som har overflateareal på over to kvadratkilometer c) på innsjøer som inngår i et vassdrag som er farbart med fartøy Kommunen kan i arealplan etter plan- og bygningsloven forby eller regulere ferdsel som er tillatt etter første avsnitt. Reguleringen kan blant annet gå ut på å begrense adgangen til ferdsel til bestemte formål, tider, områder eller fremkomstmidler. Forslag til endring: Kommunen kan i forskrift forby eller regulere ferdsel som er tillatt etter første avsnitt. Forskriften kan blant annet gå ut på å begrense adgangen til ferdsel til bestemte formål, tider, områder eller fremkomstmidler. Begrunnelse: Det er langt mer hensiktsmessig og forby eller regulere ferdselen på åpent vassdrag gjennom en forskrift, framfor gjennom en arealplan. Ressursbruken ved utarbeiding av en arealplan vil ikke stå i forhold til resultatet. Erfaringen med å regulere ferdselen på vassdrag gjennom en forskrift tilsier at denne praksisen bør videreføres. Kapittel 4 Planfestede unntak fra forbudet mot motorferdsel Avklarende innledning: Med kapittel 4 sin ordlyd «planfestede unntak fra forbudet mot motorferdsel», og at kapittel 3 til 5 vises til som unntak i forbudsparagrafen §7, så forstås det som at alle opplistede bruksområder i kapittel 4 som er angitt i arealplan etter Plan- og Bygningsloven ikke er søknadspliktig. Noen kan hevde at det er en spore til mindre byråkrati, men da utelater man de tunge planprosesser før man kommer så langt. Og rullering av plan senere. Dessuten kan innlemmelse i arealplan skape hindringer for flere brukerinteresser. Med hensyn til bl.a. grunneiere - som ofte har landbruksnæring knyttet til samme areal – må det være lav terskel for delt formål. § 21 Preparering av løyper og områder for friluftslivsaktiviteter Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark eller islagt vassdrag som er nødvendig for å preparere løyper eller områder for friluftslivsaktiviteter for allmenheten, dersom løypa eller området er fastsatt i arealplan etter plan- og bygningsloven. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i planen. Kommentar: Det eneste området hvor dette kan synes å være aktuelt er for etablerte vinteridrettsanlegg, som dessuten i større grad har blitt regionale anlegg. Skibakker (alpin – og hoppbakker), skileikområder, m.m. vil som regel være mindre områder og det vil derfor være hensiktsmessig å regulere slike anlegg gjennom en reguleringsplan. Noe de som oftest uansett vil være de krever at arealet er omdisponert og må reguleres etter reglene i plan- og bygningsloven for at de skal kunnet opparbeidet. Preparering av slike anlegg burde derfor være hjemlet direkte i loven, da det reduserer byråkratiet. Å legge løyper og områder for friluftsaktiviteter i arealplanen kan være til hinder for flere brukerinteresser. Det må ikke legges hindringer for muligheten til «delt formål». For å gjøre det mer anvendelig så bør det heller lempes på denne paragraf, samt §30 Skiløyper og skibakker». Samme endringsforslag på begge. Forslag til endring: Formålet hjemles direkte i kapittel 3 Generelle unntak fra forbudet mot motorferdsel. Som i dagens lovverk hvor det er hjemlet direkte i motorferdselforskriften §3 e. § 22 Snøskuterløyper Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag i løyper og rastesoner som er fastsatt i reguleringsplan etter plan og bygningsloven. I rastesoner er det kun tillat med nødvendig ferdsel til og fra rastestedet. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i planen. Forslag til endring: Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag i løyper og rastesoner som er fastsatt i forskrift. I rastesoner er det kun tillat med nødvendig ferdsel til og fra rastestedet. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i forskriften. Det bør åpnes for at når snøskuterløypene går inn til eller innom fiskevann, og det må være anledning for kommunen å fastsette deler eller hele vannet som fiskesone langs/rundt snøskuterløypa. Begrunnelse: Først en begrepsavklaring: Vi forstår «snøscooterløyper» i denne sammenheng som rekreasjonsløyper for snøscooter. Fastsatte leier for transport med snøscooter sorterer under kapittel 5 Kommunale tillatelser til motorferdsel. Etablering av snøskuterløyper medfører ingen omdisponering av arealformålet, slik som f.eks. ved bygging av en vei eller oppføring av et bygg. Siden snøskuterløypene i hovedsak går i LNF(R)-områder vil arealet fremdeles LNF(R)-formål, selv i den korte perioden av året hvor det er lov til å kjøre snøskuter. Siden arealformålet ikke skal endres, men kun gi adgang til å kjøre snøskuter etter nærmere regler (dispensasjon fra det generelle forbudet), er det mer hensiktsmessig og logisk å fastsette dette gjennom en forskrift. Den viktigste funksjonen til kartfesting av løypene er i informasjonsøyemed. Den fysiske merkingen i terrenget er den viktigste markeringen av hvor løypa faktisk går og hvor det er lov til å kjøre, og dermed den juridiske definisjonen på løypa i praksis. Det vil være svært ressurskrevende og utfordrende og til enhver tid ha eksakt nøyaktig plassering av løypemarkeringen på kart og fysisk merking i terrenget. Det kan være flere praktisk grunner til at det oppstår avvik eller at man bevist må gjøre avvik. Det kan være snøforholdet eller andre praktiske grunner som er årsaken. Løypekartet er en god informasjonskilde både for de som planlegger å kjøre, og de som ønsker å utøve friluftsliv uten snøskuter. Løype kartet må ha den funksjonen at det til enhver tid viser hvilke løyper som er åpne og stengte. Som f.eks. når reindrifta melder om at de skal flytte rein gjennom et angitt område kan kommunen raskt få ut visuell informasjon om at en spesifikk løypestrekning er stengt, og likeledes åpnet igjen etter flytting. Det viktigste er at det kjøres gode og åpne prosesser. Uansett om snøskuterløypene fastetes i form av en forskrift eller en arealplan må det gjennomføres ulike utredninger. Disse utredningene må uansett være tilpasset formålet som planlegges. Det vil være vidt forskjellig behov til utredningene ved regulering av et boligfelt, som gir varig omdisponering av arealet, kontra snøskuterløper i utmark som skal benyttes 4-5 måneder i året, på snødekt mark. § 23 Kjøreopplæring Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel som inngår i obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagt vassdrag i øvingsområder som er fastsatt i arealplan etter plan- og bygningsloven. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i planen. Forslag til endring: Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel som inngår i obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagt vassdrag i øvingsområder som er fastsatt i forskrift. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i forskriften. Forbudet gjelder ikke for kjøreopplæring som foregår på anlegg nevnt §24. Kommentar/begrunnelse: Det er god erfaring med kjøreopplæring i rekreasjonsløyper for snøscooter regulert av forskrift kombinert med område for tilrettelagte øvelser knyttet til reguleringsplan med delt formål. Ved å legge slikt i kommuneplanens arealdel kan det få uheldige følger for bl.a. landbruket/grunneier. Forslaget støttes derfor bare delvis. Det må utarbeides egne arealformål som er spesifikke med hensyn til brukerinteresser. Når man skal innføre noe nytt er det hensiktsmessig å starte med «blanke ark» og etablere/konstruere noe bra bunnen av, framfor å gå for en halvveis løsning. Siden det kun er snakk om tillatelse til å drive kjøreopplæring innenfor et gitt geografisk område og ikke en fysisk omdisponering av arealet vil fastsetting ved forskrift være et godt og hensiktsmessig alternativ. § 24 Motorsport Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel under motorsportkonkurranser eller -trening i regi av den organiserte idretten i mindre områder som er avsatt til motorsportanlegg i arealplan etter plan og bygningsloven. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i planen. Kommentar: I utgangspunktet samme som første avsnitt for kjøreopplæring; «Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel som inngår i obligatorisk kjøreopplæring på snødekt mark og islagt vassdrag i øvingsområder som er fastsatt i forskrift», men regulering av et motorsportsanlegg vil være mer kompleks enn et område for kjøreopplæring. Da det vil være behov for permanent omdisponering av areal, i form av baneanlegg og eventuelle bygninger. § 26 Små innsjøer Forbudet i § 7 gjelder ikke på åpent vann på innsjøer med overflateareal på mindre enn to kvadratkilometer der kommunen har åpnet for motorferdsel i arealplan etter plan- og bygningsloven. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i planen. Forslag til endring: Forbudet i § 7 gjelder ikke på åpent vann på innsjøer med overflateareal på mindre enn to kvadratkilometer der kommunen har åpnet for motorferdsel i forskrift. All ferdsel må skje innenfor rammene som er fastsatt i forskriften. Begrunnelse: Selv om det gis åpning for motorbåt på mindre innsjøer er det ikke behov, eller ønskelig å omdisponere arealet. Det er derfor mest hensiktsmessig å behandle dette i forskriftsform. Det kan ikke sees at det vil gi noen fordeler med å behandle dette som en plansak. Dagens praksis med forskrift funger godt. Det viktigste er at det kjøres en god og åpen prosess. Kapittel 5 Kommunale tillatelser til motorferdsel § 28 Utmarksnæring Kommunen kan gi virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret, tillatelse til nødvendig motorferdsel for godstransport i utmarksnæring. Slik tillatelse kan bare gis til transport med luftfartøy, transport på vassdrag, transport på snødekt mark og transport på lovlig etablert traktorvei. I Finnmark kan slik tillatelse også gis til transport langs godt etablerte barmarktraseer. Forslag til endring: Siste setning strykes, mens nest siste setning endres til «Slik tillatelse kan bare gis til transport med luftfartøy, transport på vassdrag, transport på snødekt mark og transport langs godt etablerte barmarktraseer». Begrunnelse: Det er absolutt ikke bra eller greit å utøve en slik usaklig forskjellsbehandling i norsk lov (i 2024). Det som må være avgjørende er om hvorvidt det dreier seg om godt etablerte barmarktraseer, eller ikke. Lovhjemmelen må være lik for alle fylkene i landet. § 30 Skiløyper og skibakker Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag når ferdselen er nødvendig for preparering av skiløyper og skibakker. Forslag til endring: Formålet hjemles direkte i kapittel 3 Generelle unntak fra forbudet mot motorferdsel. Som i dagens lovverk hvor det er hjemlet direkte i motorferdselforskriften §3 e. Begrunnelse: Innføring av søknadsplikt og enkelt vedtak vil føre til mer byråkrati og er ikke i samsvar med mandatet. §33 Godstransport til fritidsbolig Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for godstransport til søkerens egen fritidsbolig. Dette gjelder bare transport med luftfartøy, transport på vassdrag og transport på snødekt mark. Forslag til endring: Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for godstransport til søkeren og dennes nærmeste familie sin egen fritidsbolig, eller leid fritidsbolig. Dette gjelder bare transport med luftfartøy, transport på vassdrag og transport på snødekt mark. Begrunnelse: Transportbehov til leid fritidsbolig trenger ikke være noe mindre enn til eid fritidsbolig. I eid fritidsbolig oppbevares oftest ved, gass og annet typisk gods, samt det meste av nødvendig personlig utstyr. For leid fritidsbolig må man ofte ha med slikt for hver leieperiode. Her bør den lokale skjønnsutøvelse gis rom for å vurdere om barn som er for små til å gå på ski kan inngå under transportbehovet. Deres bevegelseshemming er dog ikke varig (ref. §36), men det gir innvirkning på hele familiens mulighet til rekreasjon. Hyttetur ute i naturen er viktig for mange innbyggere i utmarkskommuner. Å tilrettelegge for slikt øker folkehelse, bolyst og attraktivitet. § 34 Byggearbeid Kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel som er nødvendig for å transportere gods og personer i forbindelse med byggearbeider som det er gitt tillatelse til etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder bare for transport med luftfartøy, transport på lovlig etablert traktorvei, transport på vassdrag og transport på snødekt mark. Forslag til endring: Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse, begrenset til periode på 12 mnd. etter utstedt byggetillatelse. Slik transport er ikke tillatt på barmark uten kommunens tillatelse. Begrunnelse: Etter gjeldende motorferdselforskrift er transport på snødekt mark hjemlet direkte. Ved å endre dette til å bli søknadspliktig vil medføre unødvendig byråkrati (motsatt av mandatet). Alternativ lovtekst viderefører praksisen med transport på snødekt mark, mens annen transport forblir søknadspliktig som i dag. Ved innføring av en tidsbegrensning vil man hindre at ordningen misbrukes. § 37 Dispensasjon til motorferdsel ved særlige behov Kommunen kan gi tillatelse (dispensasjon) til motorferdsel dersom det er strengt nødvendig for å dekke et særskilt behov og det ikke er grunn til a anta at motorferdselen vil føre til nevneverdig skade på naturen eller vesentlig ulempe for friluftsliv eller samisk kulturutøvelse. Dersom det er nødvendig for a ivareta nasjonale eller viktige regionale interesser og hensyn, kan Kongen i forskrift midlertidig legge myndigheten til å gi dispensasjon etter denne paragrafen til statlig eller regionalt organ. Forslag til endring: Avsnitt to strykes. I første avsnitt byttes «…friluftsliv eller samisk kulturutøvelse» ut med « naturen, friluftsliv, kulturminner, reindrift eller andre beitenæringer skade eller ulempe. -Med henvisning til begrunnelsen under §1. Begrunnelse: Forslaget legger opp til å øke mulighetene for statlig inngripen i kommunens myndighet, noe som ikke samsvarer med mandatet om økt lokalt selvstyre. Videre bør en ordbruk som omfatter alle benyttes. § 38 Avgrensing av tidsrom, antall turer og fastsettelse av traseer Kommunen kan bare gi tillatelser etter dette kapittelet for et avgrenset tidsrom, maksimalt fire år. Kommunen skal fastsette hvor mange turer tillatelser etter §§ 31 til 37 gjelder. Det kan bare gis tillatelse til det antall turer som er nødvendig for å dekke transportbehovet. Forslag til endring: Fastsetting av antall turer slettes. Samt et av følgende alternativer: Tilføyelse første ledd. Alternativ A. For tillatelser etter § 33 kan kommunen gi en tillatelse som gjelder for den tiden søker står som eier av fritidsboligen. Påtroppende kommunestyre kan oppheve slike tillatelser og eventuelt vedta at eier må søke om fornyelse av tillatelsen. Alternativ B. Kommunen kan fatte vedtak om at tillatelser for nødvendig godstransport til fritidsboliger, hvor det ikke har vært eierskifte, forlenges for 4 år. Omskriving andre ledd. Tillatelser etter §§ 28 til 37 gjelder kun for det antall turer som er dokumentert nødvendig for å dekke transportbehovet. Begrunnelse: For flerårige tillatelser vil det være vanskelig å fastsette transportbehovet langt frem i tid. Dessuten er det vanskelig å kontrollere. Det må fokuseres på at det skal foreligge et reelt transportbehov, ikke antall turer. For redusert byråkrati må tillatelse til motorisert transport hjemles til det å eie hytte når transportbehovet foreligger. At kommunene skal bruke ressurser på gjentatte behandlinger av identiske søknader for samme formål, hvor kun datoer er forandret, legger unødig beslag på knappe ressurser. Medfører mindre byråkrati, mer effektiv ressursbruk hos kommunene og et mer lettforståelig regelverk. Kapittel 6 Kommunale planer om motorferdsel, kommunal saksbehandling og behandling av personopplysninger Overordnet kommentar: Som nevnt i kapitler og paragrafer foran, så kan det slå uheldig ut på flere måter å legge arealer til motorferdsel i arealplan etter plan- og bygningsloven. Med hensyn til bl.a. grunneiere - som i mange tilfeller har landbruksnæring knyttet til samme areal – må det være lav terskel for delt formål. § 43 Fastsetting av arealer til motorferdsel i arealplan etter plan- og bygningsloven Kommentar: Samme som overordnet kommentar for kapittelet. § 44 Bestemmelser om bruk av motorferdselsarealer I snøskuterløyper etter § 43 bokstav b kan det bare åpnes for motorferdsel med snøskuter eller lignende eller lettere transport- og fremkomstmidler. Det kan ikke gis bestemmelser om at snøskuterløypene bare kan anvendes til bestemte formål. Forslag til endring: Siste setning/ledd endres til: Det kan gis bestemmelser om at snøskuterløypene bare kan anvendes til bestemte formål, så lenge ingen utestenges. Begrunnelse: Begge variantene har fordeler og ulemper. Ved for eksempel å fastsette at en spesifikk løypedel kun kan anvendes i samband med isfiske, vil det være en sannsynlighet for at det blir mindre ferdsel (forstyrrelse), men samtidig har alle anledning til å kjøre så lenge de oppfyller vilkårene (om fiske). Hvis det bestemte formålet har en begrensning i tid og rom som medfører at ikke alle kan benytte løypa når de ønsker, vil fastsettelse av et bestemt formål være utelukkende/begrensende. §45 Adgang til å ta gebyr og brukerbetaling Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknader om motorferdsel etter denne loven med forskrifter. Kommentar: Det er positivt at det åpnes for at kommunestyret kan fastsette gebyr ved forskrift, for å dekke kostnadene ved saksbehandlingen. Kapittel 7 Håndheving og sanksjoner § 52 Overtredelsesgebyr Politiet og Statens naturoppsyn kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer §§ 7, 8, 20 og 40, rammer for motorferdsel som nevnt i §§ 19 og 21 til 26 eller forskrift som nevnt i § 9 eller § 44 tredje avsnitt, som ikke overholder vilkår i tillatelser gitt etter §§ 27 til 37, eller som ikke har betalt løypeavgift som fastsatt etter § 45. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven § 3 fjerde avsnitt, jf. andre avsnitt, ved kontroll etter motorferdselloven. Forslag til endring: Organ med politimyndighet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som overtrer §§ 7, 8, 20 og 40, … Begrunnelse: Av rettssikkerhetshensyn bør muligheten til å ilegge overtredelsesgebyr kun gis til politiet eller den som er gitt dennes myndighet. De lokale Fjellstyrene utfører kontroller på oppdrag fra politiet/med deres myndighet. Det bør synliggjøres at det finnes lokalt kontrollorgan som kan utstede overtredelsesgebyr. Kapittel 8 Avsluttende bestemmelser § 54 Videreføring av bestemmelsene om kjøring på tradisjonelle ferdselsårer i Finnmark Departementet kan gi forskrift som viderefører adgangen til bruk av motorkjøretøy på barmark langs traseer som kan karakteriseres som tradisjonelle ferdselsårer. Forslag til endring: § 54 Videreføring av bestemmelsene om kjøring på tradisjonelle ferdselsårer Departementet kan gi forskrift som viderefører adgangen til bruk av motorkjøretøy på barmark langs traseer som kan karakteriseres som tradisjonelle ferdselsårer. Begrunnelse: Alle kommuner og fylker må behandles likt. Det som må være avgjørende er om hvorvidt det er tradisjonelle ferdselsårer eller ikke, og ikke hvor i landet ferdselsåren ligger. § 56 Overgangsbestemmelser Forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4 a annet avsnitt om løyper for kjøring med snøskuter på vinterføre gjelder i fem år etter at denne loven trer i kraft. Kommentar: Lovlig opprettede, i forskrift vedtatt med hjemmel lov 10. juni 1977 nr. 82, løyper for kjøring med snøskuter må videreføres uten krav om ny runde med utredinger og beslutningsprosesser. Uavhengig av om nye løyper skal behandles som arealplaner eller i forskrift vil naturlig og hensiktsmessig at eksisterende lovlige løyper oppfyller ny standard for presentasjon i kart, og eventuelle bestemmelser. Dette bør kunne gjennomføres som en oppgradering. Det vil være langt mer hensiktsmessig ressursbruk, kvalitetsmessig tilstrekkelig i forhold til kompleksiteten. Forslag til ny hjemmel Det er stor variasjon i kommune-Norge. I enkelte kommuner vil det være utfordrende å få til en velfungerende leiekjøringsordning ved transportbehov til leid hytte. Det vil være forskjellige årsaker, men en utfordring er store avstander og mange hytter. Skal man få til en ordning som dekker behovet, så vil det kreve uforholdsmessig mange leiekjørere. Noe som ikke er realistisk, bl.a. p.g.a. næringsmessig lønnsomhet. Det foreslås derfor at det i loven gis en hjemmel til kommunen å innvilge tillatelse til kjøring til leid hytte, når behovet er dokumentert. Dette gjøres mest forståelig og minst byråkratisk med vår foreslåtte tilføyelse i §33. En slik hjemmel vil bl.a. være viktig for driften av fjellstyrehyttene i Statsallmenningene, hvor overskudd pløyes tilbake til nytte og glede for allmennheten. Loven må varige legge til grunn at bruk av snøscooter, til ett enkelt transportbehov eller etter løyper, ikke setter spor i naturen. Utkast til forskrift om endring i forskrift om konsekvensutredninger Fastsatt ved kgl. res. (dag, måned, år) med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 14-6. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Forslag til endring: Endring i forskrift utelates. Begrunnelse: Det er ikke ønskelig at motorferdselsområder skal tas inn i arealplan. Det fungerer godt med forskrift som i dag. Reguleringsplan er også et bedre alternativ enn innlemmelse i arealplan. For hytteeiere på Belafjellet i Surnadal Kommune. Vi støtter alt som står i denne høringsuttalelsen Britt Brauten og Svein Helge Sollid Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
