Dato: 15.09.2024 Svartype: Med merknad Den foreslåtte formålsparagrafen fremstår diskriminerende i forhold til utmarkskulturen vi finner i Finnmark. Skal vi fortsatt ha et friluftsliv basert på vår naturbrukskultur i Finnmark, må den nye formålsparagrafen omformuleres til å også ivareta motorferdsel og trivsel, ikke bare natur og friluftsliv. Pr definisjon nå er motorferdsel hverken en del av naturen eller friluftslivet. I Finnmark er motorferdsel en integrert og naturlig del av vår utøvelse av friluftsliv, og denne loven representerer en betydelig innskrenkning av kulturutøvelse og friluftslivet i denne landsdelen. Betydningen motorferdsel i utmark har for oss innbyggerne i Finnmark og for ivaretakelse av tradisjoner, trivsel og bolyst må også være en del av vurderingskriteriene, men den foreslåtte loven ivaretar ikke dette. Det er ikke akseptabelt at den nye motorferdselloven diskriminerer vårt friluftsliv med motor og på den måten fratar grunnlaget for bo og bli-lyst i den aller nordligste landsdelen. Jeg reagerer også på at gamle ferdselsårer ikke skal kunne endres på, og vi må minne på om at Finnmark ikke har det samme skogsbilveinettet som man finner i andre deler av Norge. Mens man lenger sør i landet kan gå mellom den ene skogsbilveien til den andre er forholdene helt noe annet i nord. Her er det flere dagers marsj mellom veiene og den tradisjonelle utmarksbruken vil ikke være mulig i dagens samtid uten bruk av motor. Lovens forslag om at kun ferdselsårer som har lovlig motorferdsel i dag, vil kunne vurderes til dispensasjon i fremtiden, hensyntar hverken de gamle ferdselsårene som var i bruk før motorferdselloven kom i 1977 eller den retten som befolkningen har opparbeidet seg gjennom generasjoners bruk. Lovforslaget åpner kun for dispensasjon til kjøring på barmark dersom dette skjer i næringssammenheng og man er registrert i Enhetsregisteret som næringsvirksomhet. En slik bestemmelse legger den tradisjonelle utmarksbruken død. Som tidligere beskrevet i høringssvaret er utmarksbruk til eget hushold og utmarka som sosial og læringsarena tilknytta både den samiske og kvenske kulturen. Dette er ikke næringsvirksomhet og har dermed heller ikke dispensasjonsmuligheter. Også denne bestemmelsen bidrar til ytterligere fornorskning og vil legge den tradisjonelle bruken av utmarka død. Lokalbefolkningen har gjennom generasjoners bruk opparbeidet seg rettigheter som lovforslaget ikke hensyntar. I tillegg må nærhet til ressurs må være et bærende prinsipp i forvaltningen av motorferdsel i utmark. De foreslåtte innstrammingene og ensartete regler for hele landet vil uomtvistelig resultere i uforholdsmessige inngripen i disse rettighetene. Lovutvalget har endret vårforbudet i Nord-Troms og Finnmark fra 5. mai til 25. april i områder hvor rein oppholder seg, noe som vil gi en innstramming på 10 dager. Dette vil påvirke kysten av Finnmark og Nord-Troms betydelig, da rein flyttes fra innlandet til kysten om våren. Lovutkastet foreslår å dele Nord-Troms og Finnmark i to soner om våren, hvor reindriftsnæringen får rett til å stenge andre ute. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har allerede en praksis som gir reindriftsnæringen vetorett på løypestenging ved å ikke samtykke til åpning. Jeg mener dette ikke kan aksepteres. Loven tar ikke hensyn til at landet består av store demografiske, klimatiske, kulturelle og næringsmessige forskjeller. Jeg mener derfor at kommunen bør få mulighet til å utvide snøskutersesongen hvis forholdene tillater det. Det er lokalt man kjenner forholdene best og gjennom generasjoners bruk kjenner man også naturen og dens bærekraft best. Jeg reagerer også på at man definerer innmark omringet av utmark som utmark. Denne definisjonen kan muligens stemme lenger sør i landet, men her i Finnmark er forholdene slik at det er nærmest umulig å finne innmark som ikke er omringet av utmark. Lovforslagets definisjon av innmark som utmark vil føre til at vi kan komme i en situasjon der bønder vil stå i fare for å gjøre noe ulovlig etter motorferdselloven når de skal utføre sin virksomhet på egen innmark. Dette viser hvor ukjent motorferdselsutvalget har vært med de rådende forholdene i Finnmark, og er nok et eksempel på at denne loven ikke hensyntar de faktiske forholdene. Lovutvalgets forslag om strafferammer på nivå med voldshandlinger og alvorlig miljøkriminalitet er ikke proporsjonalt med skaden som et evt lovbrudd utgjør. En lovs legitimitet henger på om folks rettsoppfatning er i samsvar med loven. Her mener jeg at dette er langt fra folks rettsoppfatning av hvor strengt et lovbrudd innen motorferdsel skal straffes. Jeg oppfordrer regjeringen til en grundig revurdering av forslaget, med særlig fokus på å ivareta de unike behovene og rettighetene til lokalbefolkningen, reell lokal forvaltning samt kulturvernet til alle kvener og samer. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
