Dispensasjonsløyper
Kommunene i indre Finnmark har fra lang tid tilbake hatt flere tradisjonelle barmarks traséer. Disse var opprinnelig traktorveier som kan karakteriseres som tradisjonelle ferdselsårer for høsting av fornybare naturressurser. Kommunene har senere etablert disse som dispensasjonsløyper.
Formålet med løypene er å ha færre åpne løyper der alle kan kjøre, samt at kommunen ved bruk av dispensasjonsløyper får en bedre kontroll med kjøringen. Kommunene har med disse løypene tilrettelagt for lokal bruk av kartfestede løyper etter tradisjonelle ferdselsårer som fører til brukernes historiske ressursområder.
Løypene har vært en viktig forutsetning for videreføring av den fastboende befolkningens tradisjons- og kulturbaserte høsting av fornybare naturressurser. Et viktig element for kommunene har vært å se til at man lokalt forvalter regelverket i tråd med lokal sedvane og rettsoppfatning. Med dispensasjonsløyper har lokaldemokratiet større mulighet til å regulere ferdselen der lokalbefolkningens rettigheter og behov for utmarkshøsting legges til grunn.
Formålet med løypene er å ha færre åpne løyper der alle kan kjøre, samt at kommunen ved bruk av dispensasjonsløyper får en bedre kontroll med kjøringen. Kommunene har med disse løypene tilrettelagt for lokal bruk av kartfestede løyper etter tradisjonelle ferdselsårer som fører til brukernes historiske ressursområder.
Løypene har vært en viktig forutsetning for videreføring av den fastboende befolkningens tradisjons- og kulturbaserte høsting av fornybare naturressurser. Et viktig element for kommunene har vært å se til at man lokalt forvalter regelverket i tråd med lokal sedvane og rettsoppfatning. Med dispensasjonsløyper har lokaldemokratiet større mulighet til å regulere ferdselen der lokalbefolkningens rettigheter og behov for utmarkshøsting legges til grunn.
Økt selvbestemmelse for kommunene
Lovutvalget foreslår at saksbehandlingen rundt skuter- og barmarks løyper innlemmes i Plan- og bygningslovens regler og rammeverk. Dette vil legge til rette for økt selvbestemmelse til kommunenes arealbruk, mer helhetlige vurderinger av arealbruk og gode beslutningsprosesser som sikrer medvirkning for lokalbefolkningen.
Lovutvalget vurderer det som viktig at planene utredes grundig, og foreslår derfor at flere av motorferdsel arealene som skal reguleres i plan, tas inn i vedleggene til konsekvensutrednings-forskriften. En slik regulering vil sikre forsvarlig saksopplysning i saksbehandlingen, noe som er en viktig rettssikkerhetsgaranti for samfunnsborgere.
DGSS støtter lovutvalgets forslag om at motorferdselen reguleres gjennom planprosesser og at motorferdsel arealene som reguleres i plan tas inn i vedleggene til konsekvensutrednings- forskriften. Konsekvensutredninger vil også slik danne grunnlaget for konsultasjoner etter Sameloven kapittel 4 .
Lovutvalget vurderer det som viktig at planene utredes grundig, og foreslår derfor at flere av motorferdsel arealene som skal reguleres i plan, tas inn i vedleggene til konsekvensutrednings-forskriften. En slik regulering vil sikre forsvarlig saksopplysning i saksbehandlingen, noe som er en viktig rettssikkerhetsgaranti for samfunnsborgere.
DGSS støtter lovutvalgets forslag om at motorferdselen reguleres gjennom planprosesser og at motorferdsel arealene som reguleres i plan tas inn i vedleggene til konsekvensutrednings- forskriften. Konsekvensutredninger vil også slik danne grunnlaget for konsultasjoner etter Sameloven kapittel 4 .
Lik lov for alle og hele landet
Lovutkastet fastslår en lik lov for alle og for hele landet, til tross for at det er store forskjeller i landet i forhold til geografi, demografi, klima, kultur og næringer. Dette innebærer at man neglisjerer det forhold at både natur og privat veiutbygging er vesentlig forskjellig mellom for eksempel store deler av det samiske området og de store norske befolknings-konsentrasjoner i de sørlige områder av Norge. Forskjellene for farbarhet og avstand til utmarksområder er stor i landet. I Finnmark fins det nesten ingen skogsbilveier i motsetning til områder lenger sør i landet.
Lovutkastet innebærer en paternalistisk holdning til å regulere motorferdselen, der man mistror samisk forvaltning av natur, samtidig som norske statlige myndigheter står for naturødeleggelse, blant annet ved store motorveiprosjekter, hyttebyetableringer og vindindustriutbygging.
Lovutkastet innebærer en paternalistisk holdning til å regulere motorferdselen, der man mistror samisk forvaltning av natur, samtidig som norske statlige myndigheter står for naturødeleggelse, blant annet ved store motorveiprosjekter, hyttebyetableringer og vindindustriutbygging.