Espen Østvedt Skjellaug

Vi velger å starte med å sitere fra et avisoppslag ang forslag til ny motorferdsellov:

« Motorferdselutvalget er tydeligvis ikke som andre Norske offentlige utredninger, da ingen berørte parter, interesseorganisasjoner eller fagpersoner er involvert som medlemmer av utvalget. Utvalget og dens innstilling til ny lov bærer preg av at de er motstandere av motorferdsel. Utvalget har noe motvillig sagt at de anbefaler lokalt selvstyre, slik Stortingsvedtaket sier, men så gjør de alt for å ødelegge for lokalt selvstyre med lite handlingsrom, mye byråkrati, mye føringer og økt strafferamme for lovbrudd.

Det er lokalt man kjenner sine områder best, og det er helt naturlig at kommunene styrer dette feltet selv, slik kommunen styrer mye annet. Snøscooterkjøring er viktig for mange, både i fritid og til nyttekjøring. Da er det uheldig at utvalget ikke ser helheten i mandatet og legger så mye begrensninger på scooterkjøring i sitt lovforslag », Porsanger FrP.

Dette er veldig dekkende for hva vi og mange mener om utvalget og forslaget som foreligger.

Utvalget sin innstilling er at dagens forbuds lov i hovedsak videreføres. Dette skaper flere utfordringer, og letter bla ikke det administrative arbeidet til kommunene når det gjelder saksbehandling. En av hovedutfordringene med dagens regelverk er at det opptar uforholdsmessig mye administrativt arbeid for kommunene, samt at det skaper mye frustrasjon og misnøye blant de som er avhengig av å kunne bruke motoriserte kjøretøy i naturen, som igjen fører til ulovlig motorferdsel i naturen på grunn av rigide og kronglete regler.

Vårt forhold til naturen er at den bruker vi så fort vi har anledning til det, hele året. Vi har alle hytter i fjellet og er avhengig av å kunne benytte snøskuter for å komme oss til og fra hyttene våre vinterstid. Flere av løypene går over vann hvor en fritt kan kjøre båt om sommeren, men så fort isen legger seg om høsten så må vi ha løyve fra grunneiere og kommune for å kunne benytte oss av snøskuter, hvor er fornuften i dette?

Snøskuter blir brukt til å frakte gods og personer til/fra hytta, samt til å hente vann, ved osv. Når en er på hytta så bruker en ofte ski for å gå på turer, men i nærheten har vi også fritidsløypenett for snøskutere hvor en kan kjøre på lengre turer med hele familien og fiske, grille osv. Dette er for oss friluftsliv, kombinasjonen av både snøskuter og gå på ski i naturen vinterstid, og gjør at alle kommer seg ut i naturen.

Motorferdselutvalget vil endre hele formålsparagrafen til loven – og ekskludere kommunene fra å tenke snøskuter når de tenker friluftsliv. Dette er ikke noe som kan støttes, og vi ønsker oss en paragraf som ivaretar alle som ferdes i fjellet – og som også inkluderer trivselen, slik den gamle loven gjorde. Det å kunne benytte seg av snøskuter er i høyeste grad også friluftsliv for svært mange.

Utvalget har foreslått å øke straffen for ulovlig kjøring med opptil 1 års fengsel for mindre lovbrudd, og opptil hele 2 år for mer alvorlige lovbrudd. Forslaget til sanksjoner er urimelig og helt ut av proporsjoner. Hvordan kan utvalget mene at det er fornuftig å gi samme type straff for å kjøre snøskuter på snødekket mark som for bla voldshandlinger? Vi er for at en følger lovverket, men det fordrer at lovverket er utarbeidet på en slik måte at det er mulig for brukerne å faktisk kunne følge lovverket, samt at lovverket er fornuftig, slik at de fleste respekterer den. Slik lovforslaget foreligger pr i dag så er mye av det ikke fornuftig. Statens Naturoppsyn (SNO) hevder at mange bryter loven, men kanskje det skyldes at dagens regelverk er for rigid, og ikke tar hensyn til folks faktiske behov og lokale forhold. I stedet for å øke straffene så må en gjøre mer av kjøringen lovlig. Vi har tross alt benyttet framkomstmidler i forbindelse med tradisjonell høsting og utmarksbruk siden kjøretøyene kom, og med hest og vogn før den tid. Det blir helt feil å likestille motorferdsel med vold og alvorlig miljøkriminalitet. Vi trenger et lovverk som regulerer motorferdsel på en måte som er fornuftig, uten å kriminalisere vanlige folk og deres behov, samt måte å leve på.

Det er foreslått at kommunene kan ta saksbehandlingsgebyr for søknader om løyve til bla hytter. Vil det bli mindre saksbehandling hvis kommunene gis anledning til å tjene mye penger på saksbehandling av løyver til egen hytte?

Utvalget foreslår også at DNT (Den Norske Turistforening) nærmest skal få blankofullmakt for å kjøre til sine hytter, mens vanlige folk knapt skal ha en mulighet til dette. Hvor er fornuften i dette? DNT må innrette seg etter de samme reglene som gjelder for andre.

Lovforslaget vil at innmark som er omgitt av utmark også skal falle inn under lovens bestemmelser. En har da f.eks ikke lov til å kjøre en motorisert gressklipper på et seter tun.. Her må vel detaljreguleringen ha gått for langt??

Lovforslaget vil for mange områder bety at den ordinære kjøringen i løyper skal stoppes 25. april, med årlig høringsrunde for å lage forskrift for å kunne øke den til maks 16 mai. Kommunene bør selv kunne bestemme hvor lenge løypene skal være åpne, ut i fra hvordan forholdene i egen kommune er. Det er kommunen som selv kjenner egne forhold best, uten å måtte forholde seg til årlig hørings-byråkrati.

Lovforslaget sier at kommunene skal få bestemme mer, men bare hvis Staten er enig …

Dvs, Statsforvalter gis for stor rett til inngripen ovenfor kommunene i dette lovforslaget. Igjen så er det kommunene som kjenner forholdene best i egen kommune, og de bør dermed også kunne få bestemme selv, uten at Statsforvalter eller byråkrater fra Oslo skal få større makt til å overstyre i disse sakene som gjelder motorferdsel.

Statsforvalter har i dag, og i det nye lovforslaget, en makt som ikke finnes tilsvarende i Norsk lov. Er det en grunn til at Statsforvalter skal tildeles så stor makt ovenfor kommunene i saker som gjelder motorferdsel? Kommunene selv har klaget over Statsforvalter embetet, men i stedet for at utvalget har valgt å lytte til dette, så har de gått motsatt vei. For oss så virker det til at Statsforvalter i flere saker har sin egen agende opp imot motorferdsel.

En grunneier har etter loven lov til å hente ut ved fra egen eiendom med snøskuter. Mange plasser har hytteeiere også tillatelse fra grunneier til å hente ved fra dennes eiendom, men må da søke om dispensasjon for å kunne frakte veden til fritidsboligen ved bruk av snøskuter. Her burde grunneier kunne overdra denne tillatelsen til andre, uten mer byråkrati.

Utvalget foreslår at Statens Naturoppsyn (SNO) skal få utvidede muligheter til å gi gebyr. Dette er en oppgave som burde tilfalle Politiet, som har den formelle juridiske kompetansen til slikt. En har flere tilfeller av at ansatte fra SNO ilegger gebyr på mindre ting, hvor en velger å ikke bruke sunn fornuft/veiledning eller advarsel på mindre ting. Dette fører til økt konfliktnivå mellom brukere av snøskutere og SNO.

Lovforslaget legger opp til å gi SNO muligheten til å ilegge gebyr mer eller mindre basert på synsing. De fleste godtar å bli ilagt gebyr på åpenbare brudd på lovverk, men ikke på mindre ting som kunne vært løst med veiledning eller en advarsel. Politiet har større utdanning og kompetanse til dette, og bør tillegges disse sanksjonsmulighetene. SNO bør kun tillegges muligheter til å ilegge gebyr ved helt åpenbare brudd på lovgivning.

Utvalget foreslår også ulike måter og overvåke/kontrollere skuterkjøring på. Noen av de mest spesielle forslagene er bruk av droner, satellitt overvåkning, Gps overvåkning, utplassering av kameraer og bruk av elektronisk kjørebok. Dette begrunnes med bla at SNO mener at det er svært vanskelig å kontrollere skutertrafikken, og om skutere de har stoppet faktisk har lov til å kjøre der de kjører.

Kontroll av lovligheten av skuterkjøring kan enkelt løses slik Vinje kommune i alle år har gjort, med inntegnet trasè i kart på selve løyvet. Her kan da SNO på stedet kontrollere om aktuell skuter er på løype hvor en har tillatelse til å kjøre eller ikke. Bruk av elektronisk kjørebok vil da ikke være nødvendig, og denne er heller ikke ønskelig, da en vil føle seg enda mer overvåket enn hva en er i dag.

I lovforslaget er muligheten for folk med funksjonshemming til å søke om dispensasjon etter §5b fjernet. Utvalget har mer eller mindre erklært disse menneskene for 100% funksjonsfriske.. Muligheten til å kunne søke dispensasjon fra lovverket må tas inn igjen i loven, og det burde være lege eller kommunens saksbehandler som vurderer om en oppfyller vilkårene for å kunne få dispensasjon.

Utvalget foreslår også at kommunene skal kunne skyve 100% av utredningskostnadene over på de som foreslår løyper. Dette er vel en kommunal oppgave? Til sammenligning, burde da alle fritidsaktiviteter i den enkelte kommune belastes brukerne på samme måte?

Hva gjelder utredning så sier utvalget at « behovet for konsekvensutredning er stort ». Samtidig legger de utredningskravene for snøskuterløyper over 500 m i samme kategori som atomkraftverk, oljeraffinerier, anlegg for lagring av radioaktivt avfall, 4-felts motorveier OVER 10 km… En kan altså bygge 9 km 4-felts motorvei med mindre utredningskrav enn 600 m med snøskuterløype.. Dette henger ikke på greit, og kan ikke tas med i det nye lovforslaget!

Til slutt ønsker vi å ta opp at redningstjeneste, både profesjonell og frivillig, må gis enklere muligheter til å kunne drive nødvendig trening og øvelse med snøskuter i fjellet. Slik dagens lovverk er så medfører det særdeles mye unødvendig byråkrati for alle parter å utarbeide øvingsplaner, få disse godkjent av Politiet og utstede kjøreordrer. Politiet selv påpeker også at det medfører svært mye ekstraarbeid for dem å håndtere saksbehandling rundt dette.

Redningstjeneste må få direktehjemmel i loven til å kunne drive nødvendig trening og øvelse med snøskuter. I verneområder kan det godt være noe strengere, men det må kunne være enkelt å få løyve/dispensasjon til å også kunne øve/trene i disse områdene.

Grunneiere som nekter Redningstjenesten nødvendig trening/øving på vedkommedes eiendom, må Politimester i det enkelte distrikt gis myndighet til å kunne overstyre grunneier.