🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov

Fjellstyrene på Hardangervidda

Departement: Familiedepartementet
Dato: 13.09.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - ref. 24/2052 Motorferdsellovutvalgets utredning NOU 2024: 10 Ny motorferdsellov - Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Fjellstyrene på Hardangervidda (FH) er en sammenslutning av alle fjellstyrene på Hardangervidda. FH administrerer alle de 6 statsallmenningene på Hardangervidda, noe som omfatter til sammen 1/3 av hele Hardangerviddaområdet og ca 50 % av arealet innenfor nasjonalparken. Fjellstyrene i Norge har en viktig samfunnsoppgave med forvaltning av statsallmenningene etter fjellovens bestemmelser som sørger for allmennhetens tilgang til blant annet et rimelig jakt og fisketilbud. FH er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som har en politisk del og en administrativ del der fjellstyrenes ansatte, fjelloppsynet, er ansatt. Høringssvaret i saken gis på bakgrunn av fjellstyrenes interesse og gis på vegne av følgende fjellstyrer: Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Øvre Numedal, Røldal og Rauland. Dette høringsinnspillet vil i all hovedsak dreie seg om motorferdselforskriftens § 2, øvrig høringsinnspill gis gjennom Norges Fjellstyresamband sin uttale. I tillegg har styret i FH følgende kommentarer: Styret i FH mener at ny motorferdselslov bør åpne for en direktehjemmel for fjellstyrenes nødvendige transport til hytter, vedlikehold, eller andre forvaltningsoppgaver med luftfartøy, transport på lovlig etablert traktorvei og transport på vassdrag og snødekt mark til den fjellstyre skriftlig utpeker som transportør. Lovutvalgets vurdering av §32 bør etter FH sin mening også omhandle tynningsfiske med bl.a garn som et kultiveringstiltak da dette er det viktigste tiltaket og metoden for å bevare og gjenopprette fiske i vann med dårlig kvalitet. Dagens motorferdselforskrift § 2 første avsnitt bokstav b gir adgang til «transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Miljødirektoratet». Dette er i samsvar med vernereglene for Hardangervidda Nasjonalpark, se lovdata https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1981-04-10-4830 Etter § 4.6.3.1 i forskrift om vern av Hardangervidda nasjonalpark kan forvaltningsmyndighetene gi løyve til nødvendig transport ifm storviltjakt innenfor nasjonalparken. Det samme er inntatt i dagens sentrale forskrift til motorferdselsloven. Det er overraskende å lese i utredningen at utvalget ikke har satt seg mer inn i hva som er bakgrunnen for dette, men tar utgangspunkt i antakelser. « Det er for utvalget ukjent hvorfor forskriften har en annen regel for Hardangervidda enn for resten av landet, men trolig skyldes dette at det var en etablert praksis i området som allerede var kodifisert i verneforskriften for nasjonalparken. Det kan også ha sammenheng med at det er store eiendommer, store avstander og store kvoter på Hardangervidda.» «Utvalget har lite kunnskap om omfanget av motorferdsel i forbindelse med villreinjakt på Hardangervidda i dag, men har et inntrykk av at mye av villreinjakten foregår i nasjonalparken. For å kunne bruke motorkjøretøy eller andre motoriserte fremkomstmidler i nasjonalparken kreves det dispensasjon fra verneforskriften.» Utvalgets forslag til endring med innføring av ny § 13c i motorferdselloven vil medføre en stor endring for Hardangervidda. Spørsmålet er videre hvordan har utvalget tenkt at to sprikende lovverk skal håndteres? Verneforskriften åpner for motorferdsel i forbindelse med villreinjakta, mens motorferdselsloven ikke vil gjøre det. I utredningen som omhandler § 39 er det motsatt forhold som er utgangspunktet og beskrevet. Dette vil være et viktig prinsipp å avklare, og i utgangspunktet så vil særlovgivningen gå fremfor en generell lovbestemmelse. Problemet er der det må foreligge tillatelse, eller avklaring for areal som ligger utenfor verneområdet. Vi ber om en avklaring på dette og det vises til §5 i nytt lovforslag. Videre kan vi lese at det hevdes at tilsynsutvalgene deler ut såkalt «blanko» fullmakter til grunneiere ifm villreinjakta. Dette må være en påstand som for oss er ukjent eller fremsatt på feil grunnlag. «Ifølge Miljødirektoratet har det utviklet seg en praksis der enkelte av tilsynsutvalgene gir blankotillatelser til grunneierne, som disse fyller ut og videreformidler til de enkelte jaktkortinnehaverne.» Øvre Numedal Fjellstyre har hatt en administrativ delegert myndighet til å dele ut kjøreløyver etter tilsynsutvalget sine retningslinjer. Tilsynsutvalget fastsetter kjøreløyvet med vilkår og setter en fast mal for slike løyver, og fjellstyret deler ut kjøreløyver til de som tar ut jaktkort på statsallmenningen. Dette etter en liste med kontaktinformasjon på de personene som da får tildelt kjøreløyve. Dette er et gjennomsynlig og kontrollerbart system som er innført for å begrense administrasjonen for tilsynsutvalget i Buskerud. De siste årene har alle villreinjegere med mer en to fellingstillatelser på statsallmenningen som skal jakt sør for Lågenvassdraget tildelt en tur ifm villreinjakta. Så om denne praktiske ordningen er å anse som blankotillatelse, er dette feil. Vår påstand er at Hardangervidda er i en særstilling med tanke på areal og avstander i Norge. Hele Hardangervidda har i størrelsesorden et areal på 100 x 100 km. Statsallmenningene ligger sentralt på vidda og det er avstander på 50 km for å komme inn til jaktområdene. Dette tilsvarer opptil 2 dagers marsj med oppakning, og evt 2 dagers marsj ut for å hente traktor eller terrengbil for så å kjøre inn å hente slakt. I utredningen står det: «I andre områder enn på Hardangervidda er det forutsatt at jakt på villrein skal skje uten bruk av motorkjøretøy, og at jaktutbyttet skal bæres ut. Utvalget kan ikke se at det er spesielle grunner til at det skal være andre regler for jakt på villrein på Hardangervidda enn i resten av landet. Vi vil derfor ikke foreslå å videreføre en slik særbestemmelse.» På Vestlandet og spesielt Ullensvang statsallmenning brukes det i all hovedsak helikopter og i begrenset omfang traktor. For Buskerud sin del er det barmarksslepene som nyttes og i Telemark er det de store regulerte vannmagasinene som er innfartsårene i tillegg til helikopter eller sjøfly langs Kvennevassdraget. For jegerne betyr ikke dette at villreinkjøttet ikke bæres, men kjøttet bæres fra terrenget inn til disse godkjente flylandingsvannene, godkjente traktorsleper eller regulerte vannmagasin for videre transport ut av fjellet. Dette innebærer i mange områder lang og tung bæring i vanskelig terreng. De fleste jegerne på statsallmenningene har minimum to fellingsløyver, noe som tilsvarer 80-140 kg kjøtt. Endringen som er foreslått vil få store konsekvenser for jaktutøvelsen og forvaltningen av en villreinstamme som nå er preget av harde pålegg og tiltak grunnet forekomsten av CWD/ skrantesyke. FH reagerer sterkt på kvaliteten i utredningen på dette punktet i motorferdsellovutvalgets utredning. Regler som har store praktiske konsekvenser for forvaltning og bruk av Hardangervidda foreslås endret på bakgrunn av antagelser («trolig» og «inntrykk av»). Konsekvensene av forslagene er ikke undersøkt. Hardangervidda er på rundt 8000 kvadratkilometer, og blir regnet som Norges og Europas største høyfjellsplatå. Gjeldende regler for motorferdsel er tilpasset behovene for å kunne gjennomføre jakt innenfor grensene av hva som er praktisk mulig. FH reagerer også på språkbruken i utredningen. Man hevder at det gis «blankofullmakter» uten å ha satt seg inn i de faktiske forhold. En slik språkbruk vitner om mistro og liten respekt for rettighetshaverne, jegerne og den lokale forvaltningen. For å sikre en tillitt til det statlige forvaltningsapparatet forventes en mer respektfull språkbruk, særlig når det antagelser som ligger til grunn. Dagens motorferdselforskrift § 2 første avsnitt bokstav b gir adgang til «transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Miljødirektoratet». Dette i samsvar med vernereglene for Hardangervidda nasjonalpark. Denne nødvendige muligheten til transport av jeger, utstyr og felt villrein forbindelse med villreinjakt på Hardangervidda må opprettholdes og bes videreført i nytt lovforslag. Videreføring av bestemmelsen foreslås inntatt i nytt lovforslag under §13c 13 Viltforvaltning og uthenting av vilt Forbudet i § 7 gjelder ikke motorferdsel som er nødvendig a) for kommunen ved akuttiltak for å hindre at storvilt blir påkjørt b) for kommunen ved søk etter skadet storvilt c) for uthenting av felt elg, hjort, villsvin, bjørn og transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Miljødirektoratet. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene for området, og utenfor bare for nødvendig transport etter sleper som tidligere er fastsatt av Direktoratet for statens skoger på statsgrunn og av kommunen/grunneiere på privat grunn. Departementet kan gi forskrift som gir bestemte kommuner adgang til å fastsette forskrift med unntak fra forbudet i § 7 for uthenting av annet storvilt enn det som er angitt i første avsnitt bokstav c, eller for uthenting av sel. Kommunen kan i forskrift sette krav til bruk av bestemte transport- og fremkomstmidler ved motorferdsel etter første avsnitt bokstav c. Med hilsen Fjellstyrene på Hardangervidda Jarle Rasmussen Sten-Rune Jensen Styreleder Sekretær Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"