Graddis hytteeierforening

Dato: 15.09.2024 Svartype: Med merknad Graddis hytteeierforening ved styret Introduksjon Graddis hyttefelt ligger i randsonen i et unikt område, mellom vernesone, naturreservat og nasjonalparker - og er innrammet av skutertrafikk på svensk side i sør og norsk skuterløype i nord (Skaiti). Hyttefeltet har svært lav andel skuter blant medlemmene, og har tradisjonelt hatt stille natur som et fundament blant medlemsmassen. Men påtrykket utenifra, er merkbart tilstede. Og med den lovteksten man presenterer her, er sjansen tilstede for at vi får en slik, presset inn i mellom randsonen og hyttene mot vår vilje. Foreningen svarer med bakgrunn i årsmøtevedtak mot etablering av skuterløyper i hyttefeltet etter årsmøtevedtak av 2017. Hytteeeierforeninges styre vil påpeke hull i forslaget fra motorferdsellovutvalget vedrørende fire punkter: Hytteområder , er sammen med boligområder, kulturminner, friluftsliv, med mer, fjermet fra lovens sentrale deler - egentlig finner vi nesten ingen ting om dette noe sted, annet enn i en fin og viktig og lang innledning til selve lovteksten, om at utvalget ser at natur og naturverdiene (mandaets andre del for utvalget) er tapende part i dagens lovgivning. Og med dette utkastet, ser det ut til at hytteeierne men også fastboende, mister beskyttelse mot motorferdsel man ikke ønsker. Hytta - og især hjemmet - er et uhyre viktig sted for ro og fred, ikke bare for våre medlemmer, men for de fleste som er heldige og har et slikt sted å dra til. Det er her vi puster og holder stress nede og kroppen oppe. Vil man kjøre skuter, er Sverige med sine uendelige løyper, 5 minutter unna med bil, og det er parkering anlagt for dem som ønsker det. Å åpne for ekspropriering av privat eiendom og vernet natur til fordel for motorisert ferdsel Egen skutertrafikk fra våre få medlemmer som eier skuter er en ting, og nyttekjøring er vi for. Vi har egen leiekjører i området og støtter lokalt næringsliv med betaling for fjellstuas tjenester. Rene ferdselsårer av komersiell art er noe helt og ganske annet. Vi reagerer kraftig på at man i utkastet foreslår en mulig ekspropriering av privat eiendom og sågar vernede soner til fordel for snøskuterløyper. Motorferdsellovutvalgets andre del av mandatet krever det motsatte, særlig når man ser såpass tung dokumentasjon via utvalget, som underbygger vår opplevelse her vi er: naturen taper hele veien, mens skuterløypene nå overstiger over 10.000 km - Norge fem ganger på langs. Og når vi vet at det er 1,8 % som eier skuter, blir disse løypemetrene litt mange, i allefall om man nå legger til rette for at der skal bli mer og enklere å få dette igjennom. Naturen er glemt i forslagets lovtekst. Plan og bygningsloven Via plan og bygningsloven svekkes vernet i randsonen til det minimale. Da kan private aktører kjøpe seg utredninger og bestille sine svar som understøtter det de vil ha igjennom. NRK har med grundig dokumentasjon, påvist hvordan enkelte private aktører også kjøper sine utredninger nærmest på bestilling, og får igjennom det de ønsker tross regelverk. Problemet med loven, både slik den er og den nye, er at man ikke sikrer natur og friluftsliv som noe man skal beskytte, men kan - om kommunen vil. Skuterløypa i Skaiti ble klaget inn av 11 klagere - ingen fikk medhold, fordi kommunalt selvstyre via kommuenes skjønn, rager over klageinstansen Statsforvalteren. Løypa går til orientering igjennom vinterbeitet til svensk reindrift som har sine vinterbeiter på norsk side. Her er Graddis hytteforenings jakt og turterreng, og rype, bjørn, gaupe og jerv har sitt tilhold oppe i lia. Dette skulle egentlig ikke vært mulig, ettersom motorferdselloven av i dag, er klar på at løyper ikke skal legges i slike områder. Statsforvalterens svar var at de ikke kunne overprøve kommunens skjønn - selv om de så at loven ikke fungerte i praksis. I ny lov, videreføres kommunens skjønn som overordnet lovverket. Vi ser også at ordlyden i teksten ofte bruker "kan" eller bør. Dette er veiledende ord, men som vi ser at kommunen her ikke aksepterer som retningslinje. Kommunen konkluderte i kommentar til saken at det står "bør ikke", ikke skal ikke. Dermed la de løypa - stikk i strid med lovtekstens intensjoner. Kan og bør, er en ordbruk som ikke sikrer noen ting - vi trenger en lovpålagt ordlyd hvor det klargjøres for kommunen hvor det faktisk ikke skal være snøskuterløyper. Og å presse komersielle skuterløyper over trammen på hyttene der det ikke ønskes, ville være svært lite lurt. Konfliktnivået rundt den litt berømte Skaiktiløypa, har vært enormt og både skuterførere og dem som ikke ønsker skuter, sliter med ringvirkninger og uvennskap og mistenksomhet. Som styre er det et mål å få ned konfliknivået, men om ny lovs svært mangelfulle og ullne ordlyd består, tror jeg at vi kommer til å slite. Les denne. Den sier noe om hvordan prosessene virker negativt inn lokalt - tross lokalt selvstyre. Skaitiløypa, splitter familier (NRK) https://www.nrk.no/nordland/familier-ble-splittet-da-skuterloypa-kom-til-bygda-skaiti-i-nordland-1.15805372 Vi ønsker oss, og trenger, så klare retningslinjer og udiskutabel lovtekst at man unngår tolkning og skjønn som ikke kan påklages noe sted. Vi ønsker lykke til med arbeidet og bistår gjerne om der er spørsmål til teksten eller prosessene vi har stått i over år. Med vennlig hilsen styret i Graddis Hytteeierforening ved Wenche Vågeng og Lisa Dillan Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"