Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune

Det er positivt at saksbehandlingen rundt skuter- og barmarksløyper innlemmes i Plan og bygningslovens regler og rammeverk. Det vil i en overgangsperiode medføre en merbelastning i form av nye konsekvensutredninger, men samtidig være del av en vanlig saksbehandling i forbindelse med arealplanleggingen.

Når løypene er behandlet i plan vil det ikke være adgang til å skille på hvem som bruker løypene og muligheten for å prioritere lokalbefolkningen på visse løyper er begrenset. Enten alle eller ingen. Dette skaper utfordringer for behovet for å tilrettelegge områder for, samt prioritere tradisjonell samisk kulturutøvelse.

Hele prosessen koblet opp mot plan- og bygningsloven er i seg selv veldig krevende for kommunen, og det er behov for at det utløses midler til å ansette ressurser i kommunen til å følge opp dette i en overgangsfase, for å sikre en god prosess ved innføringen av dette.

Åpne barmarks løyper, som er spesifikke traseer som tillater motorferdsel utenfor vei på barmark (uten snødekke), ble formelt etablert i Norge i forbindelse med endringen av lovverket som regulerer motorferdsel i utmark.

Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune var svært skeptisk til etablering av åpne barmarks løyper. Åpne løyper ville etter etableringen være åpne for alle, alle EU borgere. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune åpnet ikke så mange barmarks løyper som man kunne, dette for å begrense ferdselen. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune valgte istedenfor å innvilge dispensasjoner til lokalbefolkningen, slik at de kunne ha motorisert ferdsel i forbindelse med lokal samisk bruk av utmark.

Med denne praksisen kunne Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune i en mye større grad ivareta lokalbefolkningens behov, i forbindelse med nødvendig høsting fra naturen. Høstingen fra naturens spiskammer har vært og er svært viktig for fastboende samer. Dette ivaretas dessverre ikke av eksisterende Motorferdselslov eller heller ikke i forslaget til den nye Motorferdsellov. Dermed ivaretar ikke Norge sine forpliktelser overfor sitt urfolk.

Kommunen understreker viktigheten av å ivareta samisk kulturutøvelse, spesielt den tradisjonelle bruken av utmark (Meahcásteapmi) som en del av samisk identitet og kulturarv. Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune mener at motorferdselloven må tilpasses lokale forhold og samisk tradisjon, for å sikre levende samiske samfunn.

Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune mener at lovforslaget vil svekke utøvelsen av samisk kultur og levemåte, og være direkte i strid med det vernet samisk kulturutøvelse har etter Grunnloven, nasjonal rett, menneskerettighetene og folkeretten. Videre vil kommunen påpeke at lovutvalgets forslag om å fjerne dispensasjonsløypene, som er essensielle for lokal samisk bruk av utmark, tradisjonell høsting av naturressursene, vil ha negative konsekvenser for samiske rettighetshavere og samisk tradisjonell naturforvaltning, kulturutøvelse og svekke lokalt selvstyre som kan hensynta særlige lokaleforhold.

Utvalget har gjort en analyse av relevante regler som skulle berøre beskyttelsen av samisk kulturutøvelse, særlig forholdet til artikkel 27 i konvensjonen om sivile- og politiske rettigheter.

Likevel har utvalget unnlatt å ta hensyn til innspillene rundt tradisjonell samisk høstingskultur som en beskyttet kulturutøvelse. Man sier helt enkelt at man ikke finner at denne kulturen lar seg definere, langt mindre utøverne av den. Man ser heller ikke ut til å koble kommunene i indre Finnmarks tolkning av regelverket som nettopp tilrettelegging for slik kulturutøvelse.

Man kan heller ikke videreføre et næringskrav til kulturutøvelse i strid med artikkel 27. Næringsutøvelse kan også være kulturutøvelse, men kulturutøvelse behøver ikke være næringsutøvelse. Dersom dette handlet om tilgang til hellige steder eller rituell praksis knyttet til et spesifikt område, kan det ikke samtidig stilles inntjeningskrav.

Det er et overdrevet fokus på artikkel 27 som en terskelbestemmelse. Det kan synes som om man er mest opptatt av å vite hvor mye man kan hindre en kulturutøvelse før man når grensen for å ha nektet den. Dette er etter vår oppfatning en absurd tilnærming og vil minne om at man må ha en føre var tilnærming til kulturvernet også, i likhet med det man argumenterer for i forhold til naturvernet.

Det er utelukkende positivt at utvalget foreslår å tillate ferdsel med hjelpemidler for funksjonshemmede som ikke belaster mer enn gående/syklende.

Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune har rundt 1500 dispensasjonssøknader (35-40% av disse er på barmark) fra innbyggere i kommunen og fra innbyggere i omkringliggende kommuner. Dette er et viktig verktøy for kommunen for å kanalisere ferdsel. Kommunen har større oppfølgningsmulighet både sommer- og vinter gjennom dispensasjonspraksis. Ved avvikling av dispensasjonsmulighet i kommunen, fryktes det at det blir større omfang av ulovlig ferdsel i utmarka, dette gjelder både sommer og vinter. Ved større grad av ulovlig ferdsel, utfordres kommunens mulighet til reduksjon av miljøskader i utmark. Innbyggerne i kommunen kommer i en lojalitetskonflikt mellom lovverk og tradisjonell kulturutøvelse ved avvikling av dispensasjonsmulighetene.

Dispensasjonsmuligheten gjør det mulig for kommunen å ivareta dyrevelferden til både reindriften og annet vilt, ved at en fast ferdselsåre midlertidig kan bli stengt for å ivareta dyrevelferd. innbyggerne kan da søke om dispensasjon for å benytte en annen ferdselsåre enten sommer og vinter, for å kunne utøve meahccasteapmi.

Utvalget har i liten grad lagt til grunn at bruk også er vern. Høsting og tilgang til viktige ressursområder er matauke, rekreasjon og kulturvern. Fiskevann er avhengig av utfiske og kultivering for opprettholdelse av kvalitet på fisk. Overføring av udokumentert kompetanse i utmarksbruk, samisk språk og matkultur er grunnlag for et godt samfunnsliv, selvhevdelse og identitet. Dette bidrar til bolyst og bosetning.

Tradisjonen i samiske områder spesielt, er å bruke naturen som ressurs og ikke nødvendigvis kun som rekreasjon. Lokal utnyttelse av utmarksressursene gjennom tidene tilsier at områdene har vært brukt på en særdeles skånsom måte med hensyn til miljøet, områdene er, og har alltid vært et kulturlandskap men som nå til stadighet blir omtalt av omverdenen som uberørt natur.

Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune ser det som positivt at det legges opp til økt kommunalt selvstyre og myndighet i forvaltningen av motorferdsel i utmark. Det er imidlertid ikke bra at samisk kultur og utmarksbruk skal være avhengig av kommunens evne til å innarbeide gamle ferdselsårer og veistruktur til kommunale planer, før disse kan brukes og samtidig styrke muligheten for bruk av dispensasjonsløyper. Implementering av bevegelsesmønster i bruk av ferdselsårer er et tungt og byråkratisk planarbeid som er avhengig av både tid og ressurser, noe som vil ta tid. I en overgangsfase må det derfor være mulighet for å kunne bruke dispensasjonsløyper inntil kartlegging av ferdselsårestruktur og lokalbefolkningens behov er kartlagt.

Guovdageainnu suohkan - Kautokeino kommune vil også benytte anledningen til rette kritikk til motorferdselsutvalgets tilnærming på sin definisjon på hva samisk kultur er, og hvordan dette kan sikres og videreføres. Reindriftsnæringen kan ikke pålegges eneansvar til å påse at samisk kultur, samisk språk, historisk tilhørighet og identitet ivaretas. I så fall vil dette medføre at lokalbefolkningen, som kulturbærere og utmarksutøvere, blir kriminaliserte ved innføring av ny motorferdsellov, ved å ville leve ut sin kultur.

Guovdageaidnu – Kautokeino 29.08.2024.