5.6.1 - Endringer i bostedsbegrepet i barneloven
Departementet foreslår endringer i reglene om bostedsmyndighet, det vil si den beslutningsmyndigheten som i dag følger av hvem barnet bor fast hos. Forslaget til endring går ut på at denne beslutningsmyndigheten ikke lenger skal være tilknyttet hvor mye barnet bor hos hver av foreldrene. Endringen vil innebære at foreldre må vurdere både hvem av dem som skal ha bostedsmyndighet for barnet, og hvor mye tid hver av foreldrene skal ha barnet hos seg.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til at det i loven foreslås å innføre et skille mellom beslutningsmyndighet og oppholdstid. Vi ser at det kan være konfliktdempende å kunne avtale dette hver for seg. Vi er også enige i at foreldrene vil stå friere og kan velge det som er til barnets beste. Vi vil likevel peke på viktigheten av at foreldrene avtaler hvor barnet rent fysisk skal bo og hvor mye. Det er også viktig at foreldrene er klar over konsekvensene av avtalene de gjør. En endring som innebærer at begge foreldrene kun har samvær, når vurdering av barnets fysiske bosted fortsatt er avgjørende for flere rettslige vurderinger, vil kunne medføre at avtaler inngås på feil grunnlag. Hvem barnet fysisk skal bo hos eller om barnet skal bo like mye hos begge foreldrene bør framgå av foreldrenes avtaler.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til at det i loven foreslås å innføre et skille mellom beslutningsmyndighet og oppholdstid. Vi ser at det kan være konfliktdempende å kunne avtale dette hver for seg. Vi er også enige i at foreldrene vil stå friere og kan velge det som er til barnets beste. Vi vil likevel peke på viktigheten av at foreldrene avtaler hvor barnet rent fysisk skal bo og hvor mye. Det er også viktig at foreldrene er klar over konsekvensene av avtalene de gjør. En endring som innebærer at begge foreldrene kun har samvær, når vurdering av barnets fysiske bosted fortsatt er avgjørende for flere rettslige vurderinger, vil kunne medføre at avtaler inngås på feil grunnlag. Hvem barnet fysisk skal bo hos eller om barnet skal bo like mye hos begge foreldrene bør framgå av foreldrenes avtaler.
5.6.2 - Delt bostedsmyndighet
Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at det er behov for et nytt begrep for det som i dag omhandler bostedsmyndigheten som følger av fast bosted. Forutsatt at delt bostedsmyndighet skal være hovedregelen, er det viktig at begrepet er forklarende. Vi mener at hva delt bostedsmyndighet innebærer må synliggjøres på en forklarende måte og som en egen rettslig størrelse, adskilt fra for eksempel foreldreansvaret og samvær. Uavhengig av hvilket begrep som velges, bør det gå frem at vesentlige avgjørelser om barnets liv og hverdag i mange tilfeller dreier seg om å samtykke på vegne av begge foreldrene eller barnet i ulike spørsmål. Direktoratet vurderer at begrepet «fullmakt» er mest dekkende for et samtykke på vegne av begge foreldrene.
5.6.3 - Konsekvenser for annet regelverk
Departementet har vist til at det ikke er intensjonen å endre hvem som har rett til ytelser som NAV forvalter. Endring i bostedgrepet og eventuelt delt beslutningsmyndighet mellom foreldre kan også få betydning for andre ytelser. Eksempler som kan nevnes er barnetrygd, kontantstøtte og grunn- og hjelpestønad til barn der vergemålet er knyttet til foreldreansvaret. Antall dager med omsorgspenger etter folketrygdloven kap. 9 knyttes også opp mot «aleneomsorg». Etter dagens praksis etter kap. 9 anses imidlertid ingen av foreldrene å ha «aleneomsorg» ved delt bosted, og vilkårene for ekstra omsorgsdager er ikke oppfylte. Endringer i begrepsbruken i barneloven må derfor også innarbeides i annet lovverk for å unngå utilsiktede konsekvenser.
Endringene i begrepsbruken vil imidlertid ikke få konsekvenser for rett til ytelser til enslig mor eller far etter kap. 15, da vurderingen i dag gjøres ut fra oppholdstid.
I NOU 2020:14 foreslår barnelovsutvalget å fjerne regelen i forskriften § 8. Etter dagens barnelov § 36, fastsettes barnebidraget som et nettobidrag etter forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 8. Ved delt bosted forutsettes det at foreldrene har like kostnader til barna, og bidragsfastsettelsen skal i utgangspunktet kun utjevne inntektsforskjeller mellom foreldrene. Barnelovsutvalget mente at det vanlige bidragsregelverket kunne benyttes, uten å gå nærmere inn på hvordan dette skulle gjennomføres i praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderte i vårt høringssvar at det fortsatt var behov for en særregel for beregning av barnebidrag ved delt bosted. Dersom hovedregelen endres til delt bostedsmyndighet og avtale om oppholdstid, er vi enige i barnelovsutvalgets vurderinger av at det ikke vil være behov for en særregel for beregning av barnebidrag ved delt bosted.
Endringene i begrepsbruken vil imidlertid ikke få konsekvenser for rett til ytelser til enslig mor eller far etter kap. 15, da vurderingen i dag gjøres ut fra oppholdstid.
I NOU 2020:14 foreslår barnelovsutvalget å fjerne regelen i forskriften § 8. Etter dagens barnelov § 36, fastsettes barnebidraget som et nettobidrag etter forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 8. Ved delt bosted forutsettes det at foreldrene har like kostnader til barna, og bidragsfastsettelsen skal i utgangspunktet kun utjevne inntektsforskjeller mellom foreldrene. Barnelovsutvalget mente at det vanlige bidragsregelverket kunne benyttes, uten å gå nærmere inn på hvordan dette skulle gjennomføres i praksis. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderte i vårt høringssvar at det fortsatt var behov for en særregel for beregning av barnebidrag ved delt bosted. Dersom hovedregelen endres til delt bostedsmyndighet og avtale om oppholdstid, er vi enige i barnelovsutvalgets vurderinger av at det ikke vil være behov for en særregel for beregning av barnebidrag ved delt bosted.
5.6.4 - Registrering i Folkeregisteret og behov for endringer i lov og forskrift
Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at foreldrefullmakt bør registreres og fremgå av Folkeregisteret, og at barnet skal kunne registreres med to adresser (bostedsadresse og en tilleggsadresse).
5.6.5 – Ny hovedregel om delt foreldrefullmakt
Begrepet barnets bosted skal erstattes med at tiden barnet tilbringer med begge foreldrene skal omtales som samvær. Etter vår vurdering vil det fortsatt være behov å ha et eget begrep for hvor barnet bor, da barnets bosted kan være avgjørende for rettigheter til andre ytelser som NAV forvalter.
6.7.2 - Tiltak som det kan informeres bedre om og brukes mer
Departementet ber om innspill på bruken av tvangsbot som virkemiddel for å forhindre samværshindring. Som det kommer frem av høringsnotatet pkt. 6.3.4, utgjør saker om tvangsfullbyrdelse en svært liten andel av de årlige sakene om foreldretvister for domstolene.
Dersom avtaler med tvangskraft eller avgjørelser ikke følges opp frivillig av foreldrene, kan en av foreldrene kreve tvangsfullbyrding jf. barneloven § 65. Foreldreansvar eller fast bosted kan tvangsfullbyrdes med tvangsbot og henting av barnet. Samvær kan bare tvangsfullbyrdes med tvangsbot.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at saker om tvangsgjennomføring av samvær ofte er svært komplekse saker og derfor best egnet for domstolsbehandling. Vi vurderer at dette er det mest tungtveiende argumentet mot økonomiske sanksjoner i form av trekk i barnebidrag.
Tvangsbot er et spørsmål som er best egnet for domstolene å avgjøre. NAV har skriftlig saksbehandling og har ikke de samme mulighetene til å innhente informasjon fra andre offentlige instanser eller barnet selv. Hvorvidt det foreligger legitime grunner til samværshindring eller ikke, vil være en tilnærmet umulig oppgave å avgjøre for NAV. Vi vurderer imidlertid at trekk i bidrag eller en endring i mottaker av tvangsbot kan være et aktuelt virkemiddel for å motvirke uberettiget samværshindring. Vi har tidligere tatt til orde for om man kunne vurdere at tvangsboten skulle gå til bidragspliktige og ikke statskassen. Vi vurderer imidlertid at spørsmål om tvang bør vurderes og avgjøres av domstolene i alle tilfeller.
Alternativet er at NAV alltid gir samværsfradrag etter avtale, rettsforlik eller dom. En slik regel ville forenklet NAVs behandling av bidragssakene, og innebærer at en av foreldrene må ta saken til domstolene og få endret samværsavtalen/ rettsforliket/dommen for å kunne motta «riktig» bidrag. Dette kan medføre et høyere press på domstolene og medfølgende økte kostnader for partene. En mulig konsekvens vil være at mange barn ikke blir forsørget av begge foreldrene etter evne, selv om det er gode grunner til at avtale/rettsforlik/dom ikke følges. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor ikke anbefale denne løsningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ser at foreldre kan oppleve at barnebidrag blir et økonomisk incentiv for samværshindring. Sakene er komplekse, og i noen tilfeller oppleves det urimelig å bli pålagt å betale bidrag i saker med urettmessig samværshindring. Direktoratet mener likevel at formålet med bidragsreglene er å sikre barnets forsørgelse, og at barnebidraget ikke bør være et virkemiddel for å forhindre samværshindring. Domstolsbehandling av de økonomiske sanksjonene, fremstår derfor som den fremgangsmåten som vil treffe best og balansere hensynet til barnets forsørgelse og rett til samvær på den beste mulige måte.
Dersom avtaler med tvangskraft eller avgjørelser ikke følges opp frivillig av foreldrene, kan en av foreldrene kreve tvangsfullbyrding jf. barneloven § 65. Foreldreansvar eller fast bosted kan tvangsfullbyrdes med tvangsbot og henting av barnet. Samvær kan bare tvangsfullbyrdes med tvangsbot.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at saker om tvangsgjennomføring av samvær ofte er svært komplekse saker og derfor best egnet for domstolsbehandling. Vi vurderer at dette er det mest tungtveiende argumentet mot økonomiske sanksjoner i form av trekk i barnebidrag.
Tvangsbot er et spørsmål som er best egnet for domstolene å avgjøre. NAV har skriftlig saksbehandling og har ikke de samme mulighetene til å innhente informasjon fra andre offentlige instanser eller barnet selv. Hvorvidt det foreligger legitime grunner til samværshindring eller ikke, vil være en tilnærmet umulig oppgave å avgjøre for NAV. Vi vurderer imidlertid at trekk i bidrag eller en endring i mottaker av tvangsbot kan være et aktuelt virkemiddel for å motvirke uberettiget samværshindring. Vi har tidligere tatt til orde for om man kunne vurdere at tvangsboten skulle gå til bidragspliktige og ikke statskassen. Vi vurderer imidlertid at spørsmål om tvang bør vurderes og avgjøres av domstolene i alle tilfeller.
Alternativet er at NAV alltid gir samværsfradrag etter avtale, rettsforlik eller dom. En slik regel ville forenklet NAVs behandling av bidragssakene, og innebærer at en av foreldrene må ta saken til domstolene og få endret samværsavtalen/ rettsforliket/dommen for å kunne motta «riktig» bidrag. Dette kan medføre et høyere press på domstolene og medfølgende økte kostnader for partene. En mulig konsekvens vil være at mange barn ikke blir forsørget av begge foreldrene etter evne, selv om det er gode grunner til at avtale/rettsforlik/dom ikke følges. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil derfor ikke anbefale denne løsningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ser at foreldre kan oppleve at barnebidrag blir et økonomisk incentiv for samværshindring. Sakene er komplekse, og i noen tilfeller oppleves det urimelig å bli pålagt å betale bidrag i saker med urettmessig samværshindring. Direktoratet mener likevel at formålet med bidragsreglene er å sikre barnets forsørgelse, og at barnebidraget ikke bør være et virkemiddel for å forhindre samværshindring. Domstolsbehandling av de økonomiske sanksjonene, fremstår derfor som den fremgangsmåten som vil treffe best og balansere hensynet til barnets forsørgelse og rett til samvær på den beste mulige måte.
Kommentarer til noen av de foreslåtte lovbestemmelsene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at bestemmelsens andre ledd endres til at foreldrene kan avtale at barnet skal ha fysisk bosted hos en av foreldrene eller hos begge.
Etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering bør begreper som samvær kun brukes som om oppholdstid hos den forelderen barnet ikke bor fast sammen med.
Tredje punktum: Ordlyden her er vid og uklar. Det vil være problematisk f.eks. etter dagens bidragsregelverk å kalle det samvær når barnet har “anna form for kontakt med forelderen” og vi foreslår å ta dette ut av bestemmelsen.
Det at det skal regnes som samvær når barnet har annen form for kontakt med forelderen kan skape problemer i bidragssaker. Dette fordi hvordan utgifter til forsørgelsen skal deles, avhenger av hvor lenge barnet oppholder seg hos begge foreldrene. Som eksempel vil det å anse tid i en videosamtale som samvær, ikke passe med barnelovens system.
Dersom foreldrene skal ha foreldrefullmakt sammen, bør det også være mulig å reise sak om barnebidrag dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om avgjørelser som hører under foreldrefullmakten.
Etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering bør begreper som samvær kun brukes som om oppholdstid hos den forelderen barnet ikke bor fast sammen med.
Tredje punktum: Ordlyden her er vid og uklar. Det vil være problematisk f.eks. etter dagens bidragsregelverk å kalle det samvær når barnet har “anna form for kontakt med forelderen” og vi foreslår å ta dette ut av bestemmelsen.
Det at det skal regnes som samvær når barnet har annen form for kontakt med forelderen kan skape problemer i bidragssaker. Dette fordi hvordan utgifter til forsørgelsen skal deles, avhenger av hvor lenge barnet oppholder seg hos begge foreldrene. Som eksempel vil det å anse tid i en videosamtale som samvær, ikke passe med barnelovens system.
Dersom foreldrene skal ha foreldrefullmakt sammen, bør det også være mulig å reise sak om barnebidrag dersom det oppstår uenighet mellom foreldrene om avgjørelser som hører under foreldrefullmakten.