Hjelp meg stoppe volden

I en tid hvor kampen mot vold i nære relasjoner intensiveres, stiller vi oss undrende til at det kommer et nytt forslag til barnelov som overhodet ikke tar hensyn til utfordringene voldsutsatte mødre, fedre og barn møter i tiden under og etter et samlivsbrudd. Begrepet “vold i nære relasjoner” og ordet “partnervold” nevnes ikke før på side 78 i høringsnotatet. Det virker som om det er større bekymringer rundt (uberettiget) samværshindring og "høykonflikt" enn rundt vold. Som nyere forskning har avdekket er det en stor utfordring for mange voldsatte foreldre at volden kalles “konflikt” eller "høykonflikt", som om det er snakk om to likeverdige parter.

Lovforslaget går i mot flere paragrafer i bl.a. Instanbulkonvensjonen (f.ek.s artikkel 31 om omsorg, samværsrett og tryggleik) og FN sin barnekonvensjon. Går forslaget gjennom er dette et stort svik mot de voldsutsatte barna og deres rett til et liv uten vold (NOU 2017:12 Svikt og svik), og mot voldutsatte foreldre. Vi er forundret over at departementet ikke har tatt seg tid til å vente på arbeidet til Bufdir som er nevnt i fotnote 12: Om å gjennomgå merknadene fra GREVIO om etterlevelse av Istanbulkonvensjonen, om vold mot kvinner.

Vi kan ikke se at departementet har innhentet innspill og erfaringer fra voldsutsatte foreldre eller deres interesseorganisasjoner, og synes dette er en svakhet.

I sum opplever vi lovforslaget som forhastet og for lite gjennomtenkt.

Vi har lest gjennom høringsvarene som har blitt publisert fram til 6. september og ser at flere enn oss reagerer på mangelen på ivaretakelsen av voldsutsatte foreldre og deres barn, og på at det er liten forståelse for den dynamikken som oppstår i en familie hvor en av den ene forelderen utøver vold mot resten av familien.

Vi har konkrete forslag til en ny ordning for saker med mistanke om eller påstand om vold (eller rus, psykisk helse eller andre forhold som gir risiko for at barn skades) og vi har konkrete forslag til selve lovforslaget.

Vi støtter departementets forslag om ulike forløp alt etter hva slags situasjon det er snakk om, men ønsker oss en tredeling og ikke en todeling.

Vi mener også det er tvingende nødvendig å begynne med en grundigere screening enn man gjør i dag, for å avdekke hvilken kategori familien tilhører. Man kan da ta i bruk digitale verktøy som er utviklet i Australia, for nettopp å avdekke underkommunisert risiko for vold o.lign.. https://familydoors.com/

Kapittel 10 om foreldresamtale og mekling i lovforslaget må få to paragrafer til (èn om screening og èn om ordning for risikosaker), og må få en ny tittel “Avdekking av risiko og fastsetting av videre saksgang”.

Screeningen vil ha en kostnad, men den kan innrettes slik at den er til reell hjelp for alle foreldre som skal gå fra hverandre. Gevinsten er at man i mye større grad enn i dag vil fange opp problemene i familien på første forsøk, og man unngår gjengangersaker hos familievernet og i retten. Aller viktigst er at man bedre enn i dag sikrer retten til et liv uten vold for mange flere barn. Dette vil også innebære at voldsarven i større grad enn i dag brytes. Screeningen vil innebære en investering man ikke ser gevinsten av før etter 10-15 år.

Å gi en kartlegging av alle familier kan også sammenlignes med universelle foreldreveiledningsprogrammer man har tatt i bruk i mer enn 30 land. https://www.triplep.net/glo-en/home/ I mange land har man innsett at alle foreldre trenger en viss grad av veiledning, og screeningen i forbindelse med samlivsbrudd vil være en naturlig del av en tanke om at alle foreldre trenger noe hjelp. Når alle screenes vil det være mindre stigmatiserende for de som trenger ekstra hjelp i bruddfasen. Om alle foreldrene (inkludert de med risiko for å skade barna) behandles med respekt og forståelse er det også større sjanse for at de vil ta til seg veiledning og om mulig endre atferd.

Vi mener som nevnt at departementet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de familiene der det har forekommet partnervold og vold mot barna, eller der det er andre risikofaktorer som rusmisbruk, psykisk uhelse eller andre forhold som kan skade barn.

De to forløpene som legges til grunn i kapittel 10, er ikke anvendbare på disse risikosakene; kun for saker der begge foreldrene er trygge og gode i utgangspunktet. Av disse trygge foreldrene som kommer til enighet på egenhånd, er den foreslåtte foreldresamtalen i forslagets §10-1 en god idé, og for de trygge foreldrene som ikke kommer til enighet etter foreldresamtalen (både konflikt og høykonflikt, altså uten vold) så er meklingsalternativet beskrevet i forslagets §10-2 og barnets medvirkning som beskrevet i §10-3 gode løsninger. Disse to gruppene foreldre kan vi kalle grønne og gule, der sistnevnte trenger mer hjelp til å bli enige. For disse familiene er det liten risiko for at barna tar skade.

Den siste kategorien, de røde foreldrene, er de familiene der screeningen avdekker at det finnes risiko for at barnet skades. For disse sakene er ikke mekling hensiktsmessig, og det er lite sannsynlig at foreldrene på egenhånd blir enige om en løsning for bosted, samvær, foreldreansvar etc som er til barnas beste. Det er all grunn til å tro at en del voldsutsatte foreldre kan velge å inngå avtale med voldsutøver med mer samvær og mer medbestemmelse over barna enn det de har godt av. Dette i frykt for ytterligere vold fra utøver eller i frykt for å bli stemplet som en som driver med foreldrefiendliggjøring eller samværshindring. De utsatte frykter å bli utsatt for direkte fortsettelsesvold, systemfasilitert vold og systemisk vold. https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfv.27.1.1 Sistnevnte voldsform handler om at systemene (familievernet, barnevernet, sakkyndige, dommere og andre) ugyldiggjør informasjon om vold, og ender med å snu saken på hodet, selv om dette selvsagt ikke er målet i utgangspunktet. Fortsettelsesvold er også kjent fra forskning i utlandet.

Til vår store bekymring så har ledende dommere i Norge uttrykt sterk skepsis til at systemisk vold forekommer, og dette gir oss liten grunn til å ha stor tillit til rettsvesenet, dessverre. https://www.forskersonen.no/barn-og-ungdom-barnevern-debattinnlegg/viktig-problemstilling-men-unyansert-fremstilling-om-vold-i-familiekonflikter/2356692

I Særdomstolsutvalgets høring i 2017 og i Kvinnevoldutvalgets høring i 2004/5, så var det også uttalelser fra dommere og dommerforeningen som ikke bidrar til å styrke tilliten til dommerstanden i Norge. En dommer mente for eksempel at psykisk vold ikke burde være straffbart. Dommerforeningen har vært i mot at dommere skal avkreves å ha spesiell opplæring og kompetanse i barnesaker, og de har vært imot at dommere skal ha plikt til å motta opplæring. På toppen av dette kommer funnet fra 2016 om at dommere mener at når en forelder kommer med bekymringer for den andre forelderens omsorgsevner (pga vold, overgrep, rus eller liknende), så er som oftest ikke bekymringene reelle med mindre barnevernet allerede er involvert i familien. https://kudos.dfo.no/documents/10903/files/10964.pdf

Dommerne i Norge virker ikke være klar over at vold mot barn sjelden avdekkes av det offentlige (som Barnevoldutvalget avdekket i 2017) og at offentlig ansatte med meldeplikt i liten grad melder fra til barnevernet (som Riksrevisjonen avdekket i 2022).

På toppen av dette kommer en lang rekke rapporter om svikt i arbeidet til sakkyndige i barnefordelingssaker:

«Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker: Forståelser av omsorg, foreldreskap og utviklingsbetingelser»,

https://www.duo.uio.no/handle/10852/68745

«Evaluering av utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndige»

https://www.agendakaupang.no/publication/evaluering-av-utdanningsprogram-for-barnefaglig-sakkyndige/

«Ensomme eksperter - Utredning av utdanningsprogrammet for og oversikten over barnefaglig sakkyndige» https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/ensomme_eksperter_utredning_av_utdanningsprogrammet_for_og_oversikten_over_barnefaglig_sakkyndige.pdf

Siden 2022 skal sakkyndigrapporter i foreldretvister innom barnesakkyndig kommisjon (https://www.sivilrett.no/bsk) for kvalitetssikring, men det er viktig da å merke seg at de ikke ser på om sakkyndig har misforstått eller feiltolket den faktiske situasjonen, men ser bare på vurderingene som er gjort ut fra hvordan fakta er framstilt. Kommisjonen gir ikke godkjent/ikke godkjent-stempel på rapportene. Det er verdt å merke seg at ca 40 % av rapportene i 2023 fikk vesentlige bemerkninger (https://www.sivilrett.no/arsrapport-barnesakkyndig-kommisjon-2023).

Som dere sikkert er klar over har Stine Sofies Stiftelse siden 2023 etterlyst bruk av tverrfaglige team for å løse foreldretvister med mistanke om vold, og vi har også etterlyst nye løsninger.

https://d1713zmupob0gt.cloudfront.net/wp-content/uploads/2023/10/26205302/Barnas-Havarikommisjon_nett-oppslag-lav.pdf

“Nye Statens barnehus”

Vi foreslår å gi Statens barnehus nytt og utvidet mandat, og at det kommer i ny versjon som “Nye Statens Barnehus”.

Vi mener det er undervurdert hvilken kompetanse som kreves for å avdekke om det forekommer vold i en familie. Det løftes stadig fram at det er vanskelig å få til godt samarbeid mellom ulike aktører som er involvert i saker om vold mot barn (og den ene forelderen), så vi foreslår derfor at antall instanser reduseres fra tre (politi, barnevern og familievern/rettsvesen/barnefordelingssak) til én.

Vi ser altså for oss at “Nye Statens barnehus” bruker tverrfaglige team, hvor flere fagpersoner jobber sammen for å avdekke om det har forekommet vold, fastsetter bosted og samværsordning, og hjelper de utsatte med nødvendig psykisk helsehjelp/traumebehandling eller henviser dem til tilbud lokalt. Vi ser for oss at “Nye Statens barnehus” er lokalisert sammen med/ved sykehus, og at man kan henvises dit (via meldinger fra skole, helsevesen etc) eller ta kontakt selv.

Vi ønsker å “løfte” arbeidet med å avdekke vold i familier til et spesialistnivå, for det å være utsatt for vold er like alvorlig som andre lidelser man får hjelp til fra spesialisthelsetjenesten. Det må også her kreves relevant grunnutdanning, men ikke minst spesialisert videreutdanning eller mastergrad.

Dette utvidede mandatet til Statens barnehus vil også medføre at de norske barnehusene ligner mer på de islandske barnehusene som er opprinnelsen, hvor barnevern og straffesaker har vært integrert. https://www.bofs.is/media/forsida/Barnahus,-an-overview.pdf Vi ønsker å utvide løsningen til at barnehusene også skal behandle “foreldretvister” med påstander om vold eller andre risikofaktorer.

“Nye Statens barnehus” er også en opplagt instans til å håndtere saker med påstander om samværshindring, -sabotasje og foreldrefiendtliggjøring. Det er liten grunn til å tro at retten vil være bedre enn de tverrfaglige teamene på “Nye Statens Barnehus” til å fatte gode, midlertidige, beslutninger i slike saker.

Hvordan saker skal behandles hos “Nye Statens Barnehus” må beskrives i et eget kapittel i barneloven på lik linje med hvordan loven beskriver behandling av saker i retten (for de gule foreldrene).

Her ønsker vi at det (av pedagogiske hensyn) skal legges til at barn skal ha vern mot vold fra den ene forelderen mot den andre. Vi ønsker også at ordene “kontrollerande” og “nedverdigande” etter “overgrep”, i tråd med forslaget i NOU 2024:13 Lov og frihet, avsnitt 39.5.

Vi vil at paragrafen endres til:

Barn har rett til omsorg og skal få så gode utviklingsvilkår som mogleg.

Barn har rett til vern mot vald, overgrep, kontrollerande, nedverdigande og anna omsynslaus åtferd. Dei skal ikkje utsetjast for noko som dei kan ta fysisk eller psykisk skade av, verken i oppsedinga eller i andre samanhengar. Vernet mot vald gjeld også vern mot vald mot ein forelder frå den andre og mot andre medlemmer i familien.

Her vil vi at det tas inn spesifisering av fysisk og psykisk vold, og vold mot omsorgsperson, som for §1-3, slik at ordlyden blir:

"For dei som har foreldreansvaret, skal omsynet til kva som er best for barnet, kome i første rekkje.

Dei som har foreldreansvaret, skal gje barnet omsorg, kjærleik og ei oppseding med respekt for eigenverdet til barnet. Verken i oppsedinga eller i andre samanhengar skal dei utsetje barnet for fysisk eller psykisk vald eller noko anna som det kan ta fysisk eller psykisk skade av. Vernet mot vald gjeld også vern mot vald mot ein forelder frå den andre og mot andre medlemmer i familien."

Denne paragrafen forutsetter at foreldre som utøver vold mot partner og/eller barn mister foreldreansvaret, og dette er svært uvanlig. En voldelig forelder har sjelden barnets beste i fokus,og det er en illusjon å tro at de alltid tar avgjørelser som er gode for barnet. https://psykologisk.no/2019/08/voldelige-menn-haplose-fedre/

Vi tar for gitt at dette ikke gjelder personopplysninger som handler om at barnet er utsatt for vold og overgrep (fra hvem som helst), og dette må dermed presiseres i paragrafen, av pedagogiske hensyn. Vi foreslår at siste punkt endres til “Alle barn kan nekte foreldra å samtykkje til deling av personopplysningar, men ikkje når opplysningane gjeld vald, overgrep etc.”

Her må det være unntak dersom den ene forelderen har utøvd vold mot den andre og/eller barna. Vi foreslår det legges til i i første punkt. “Dette gjeld ikkje når den eine forelderen har vore valdelig mot den andre eller barnet.”

Her vil vi at det skal være en rimelighet i omfanget av opplysninger som forelderen med foreldreansvar skal formidle til den som ikke har foreldreansvar, i hvert fall for foreldre som er fradømt foreldreansvaret. Det bør eksemplifiseres i første punkt hvilke opplyskninger forelderen uten foreldreansvar har rett på å få.

Her vil vi at “Nye Statens barnehus” skal bestemme bosted dersom det er snakk om en familie der den ene forelderen utøver vold mot den andre og/eller barna, eller det er snakk om andre risikofaktorer som rus og psykisk helse. Vi vil at det skal legges til i punkt to: “Dersom den eine foreldaren har utøvd vald mot familien, har problemer med rus, psykisk helse eller andre forhold som gir risiko for skade på barnet, avgjer “Nye Statens barnehus” kvar barnet skal bu.”

Her vil vi også at “Nye Statens barnehus” skal avgjøre spørsmålet om samvær. Vi vil det også her skal legges til “Dersom den eine foreldaren har utøvd vald mot familien, har problemer med rus, psykisk helse eller andre forhold som gir risiko for skade på barnet, avgjer “Nye Statens barnehus” spørsmåla om samvær.”

Her må det legges til “eller Nye Statens barnehus” der det står “retten”, og det samme for § 8-5 Samvær med støttande eller tryggjande tilsyn.

Om den ene forelderen har utøvd vold mot den andre vil det være rimelig med praktisk hjelp og støtte til å gjennomføre samvær. Det bør finnes ordninger for å få hjelp til å overlevere barnet til/fra samvær, spesielt i ferier.

Her må det legges til “eller Nye Statens barnehus” der det står “retten”, og det samme for § 8-8.

Her må det legges til at dersom det er snakk om vold eller andre risikofaktorer, så skal advokaten informere om at saken skal sendes til “Nye Statens barnehus” for å bli løst der.

Her må det legges til “eller Nye Statens barnehus” der det står “retten”,

Vi foreslår at dette kapitlet isteden kalles “Avdekking av risiko og fastsetting av videre saksgang”.

Ny §10-1 må omhandle screening av alle foreldre som skal gå fra hverandre. Formålet er å avdekke hvilken hjelp familien vil trenge etter bruddet til å fastsette hvor barnet skal bo, hvem som skal ha foreldreansvar og hvem som skal bestemme hva. Det må beskrives i ny §10-1 at screeningen skal plassere familiene i tre ulike kategorier som enten skal løses med foreldreveiledning (beskrevet i ny §10-2), i mekling og med barnesamtale (beskrevet i ny §10-3 og §10-4) eller hos “Nye Statens barnehus” (beskrevet i ny §10-5).

Ny §10-2 er forslagets §10-1, men ordlyden må endres noe

Ny §10-3 er forslagets §10-2, men ordlyden må endres noe

Ny §10-4 er forslagets §10-3, men ordlyden må endres noe

Dersom screeningen beskrevet i §10-1 avdekker risiko for barna i familien skal familien hjelpes av “Nye Statens Barnehus”, som beskrevet i kapittel XX

Kapittel 11 har vi ikke satt oss inn i fordi vi regner det som lite relevant for løsning av saker med risiko. Domstolen har på ulike vis vært tydelige på at de ikke ønsker å behandle barnefordelingssaker, og da kan vi i hvert fall la dem slippe å jobbe med de vanskeligste sakene som handler om vold, overgrep, rus og/eller psykiatri.

Kapittel 12 - 15 har vi ikke satt oss inn i.