Karmøy kommune

Dato: 06.09.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til «Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F» (inkl. Utsira Nord) Innledning Havområdet for Vestavind F (Utsira Nord) er delvis innenfor grunnlinjen til Karmøy kommune, men kommunen har ikke mottatt høringen og ber om å bli oppført på listen over høringsinstanser ved framtidige høringer. Karmøy kommune er den tredje største kommunen i Rogaland fylke med ca. 43.000 innbygger. Karmøy kommune inngår i bo- og arbeidsmarkedet på Haugalandet. Haugalandet som helhet, har etter 2011 hatt en svakere arbeidsplassvekst enn landsgjennomsnittet. For Karmøy kommune isolert, er utviklingen enda mer bekymringsfull. Haugalandet har en differensiert næringsstruktur, og deler av næringslivet går veldig godt, men totalt er veksten for lav. Til sammenligning har Stavangerregionen, etter 2017 hatt en sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. I «Veikart for Haugalandet 2020 – 2025» har kommunene på Haugalandet vedtatt et hovedmål om: «Bærekraftig vekst i verdiskaping og antall arbeidsplasser minst tilsvarende landsgjennomsnittet». Resultatene viser at det er et stykke igjen til at Haugalandet når dette målet. For Karmøysamfunnet er utfordringen ytterligere mer krevende. Det er derfor helt essensielt for Haugalandet og Karmøy kommune, å tilrettelegge for flere arbeidsplasser. Haugalandet er vertskap for betydelig med kraftkrevende industri, og tilgang på energi er svært viktig. Utbygging av flytende havvind, er ikke bare viktig for energiproduksjon, men hvilke samlet verdiskapning og samfunnsøkonomiske ringvirkninger flytende havvind kan få, jmf. «hva vi skal leve av etter oljen». Karmøy kommune er ikke i posisjon til å gi svar på alle spørsmålene som Energidepartementet stiller i høringen. Kommunen har derfor begrenset høringssvaret til de spørsmål som anses som mest relevant for lokal verdiskaping og arbeidsplassvekst (jmf. «local content»). Karmøy kommune er klar over at noen av temaene som kommunen er adresserer ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og vil be om at Energidepartementet ser støtteordninger og andre virkemidler i en helhetlig sammenheng med de øvrige departementene. Dette vil kunne ha stor betydning for lokal verdiskaping og arbeidsplassvekst, som videre kan være avgjørende for innbyggernes holdning til havvindutbygging. Oppsummering av standpunkt • Tilskuddsordninger til flytende havvind bør ses i en helhetlig sammenheng med behov for investeringer i nødvendig havneinfrastruktur på land. De samfunnsøkonomiske effektene kan bli betydelig høyere i form av lokal verdiskaping, arbeidsplassvekst, men også mer positiv holdning hos innbyggerne til flytende havvind og avståelse fra lokale naturressurser. • Støtteordninger bør også gi intensiver til «flerbruk» av havområdene, slik at operatørene utvikler «marine næringsområder» til havs, herunder havbruk, sol- og bølgeenergi. Det ønskes insentiver som bidrar til høyest mulig verdiskapning av de realverdier og innsatsfaktorer som operatørene blir tilgodesett i konsesjonsområdene, jmf. sjøareal, miljø og natur. • Det bør samtidig sees på tilskuddsordninger til kystnære testområder, slik at pilotering blir en naturlig del av ny teknologi og optimalisering av energiproduksjon til lavest mulig kostnad i de to ny konsesjonsområdene. Karmøy kommune er vertskommune og medeier i et slik kystnært testområde, Norwegian Offshore Wind AS, hvor pioner-teknologien til «Hywind» ble pilotert. Nå er det klart for testing av nye teknologier. • Karmøy kommune tror en to-trinnsmodell, slik Energidepartementet foreslår, er mest hensiktsmessig for å ivareta de øvrige standpunktene til kommunen. • Utsirasamfunnets holdning til havvind kan være viktig for opinionsdannelsen for øvrig i regionen. Utsira kommune avgir betydelige kostnader som «vertskommune», og avgir store havområder til havvind. Kommunen forventer tildeling av «skjønnsmidler» og at regjeringen følger opp «Hurdalsplattformen» om rettferdig fordeling av verdiskapning til lokalsamfunnet. Karmøy kommune støtter høringssvaret fra Utsira kommune. Hvorfor er havvind utbygging viktig for Karmøy kommune Langsiktig arbeidsplassvekst oppnås mest effektivt ved god arealplanlegging og investering i offentlig infrastruktur, herunder næringsareal og tilhørende havner. Energidepartementet erkjenner at teknologien for flytende havvind er mindre moden, enn for bunnfaste installasjoner. Dette gjenspeiler seg også i kostnadene (LCOE). Operatørene i bransjen peker på analyser av «verdikjeden» og drivere for driftskostnader og investeringer. Herunder serieproduksjon og skala-fordeler, samt logistikk og avstand til produksjon og sammenstilling av fundamenter. Bransjen selv peker også på viktigheten av nærhet til effektive og havvindhavner for å holde både investeringskostnader og kostnadene til framtidige større vedlikeholds operasjoner, nede. Behovet for flere store havvindhavner i nordsjøbassenget er anslått til flere ti-talls havner. Noen av disse havvindhavnene bør etableres i Norge, og så nær konsesjonsområdene som mulig for å bidra til kostnadseffektiv energiproduksjon fra flytende havvind. Det er infrastrukturen på land, som vil kunne gi størst langsiktig bidrag til høyere lokal verdiskaping og arbeidsplassvekst. Ikke bare på Haugalandet, men også i Norge som nasjon. Noen må bære kostnadene og risikoen med de store investeringene i nødvendig havvindhavner. Enten må dette indirekte dekkes av støtteordningene til operatørene, eller så må de øremerkes til de aktørene som utvikler og drifter slike havner. Karmøy kommune er selv deleier av Karmsund Havn IKS, en av Norges største havneselskaper, og mener det er disse aktørene med spesialkompetanse, som må motta «risikoavlastning» i form av investeringstilskudd. For å oppnå en størst mulig «multiplikator-effekt» av offentlige tilskuddskroner, vil investeringer i varig infrastruktur trolig gi større samfunnsøkonomisk verdi på lengre sikt. Ringvirkningsanalyser foretatt av havnevirksomheten til Karmsund Havn IKS, viser betydelig verdiskaping og sysselsetning. I 2022 ble disse estimert til: 4.402 sysselsatte, 10,8 milliarder kroner i omsetning, 3,7 milliarder i verdiskaping, og 477 millioner i skatteinntekter. Dette kan forsterkes ytterligere med riktige offentlige investeringer i havvindhavner, marine næringsparker som utnytter sjøarealet optimalt, og kystnære test-fasiliteter for flytende energiproduksjon. Hvorfor er optimalutnyttelse (flerbruk) av havområdene viktig for Karmøy kommune For Karmøy kommune som samfunnsutvikler og tilrettelegger av næringsutvikling og arbeidsplasser til våre innbyggere, er «samfunnsøkonomisk avkastning» et viktig parameter. Dette betyr at samlet vekst er større enn forbruket eller slitasjen av de innsatsfaktorene som investeres. Det vil si kapitalkostnader, slitasje og forringelse av realverdier som arealer, miljø og natur. Størst mulig samfunnsøkonomisk avkastning bør alltid være med i avveiningen når offentlige virkemidler anvendes for å stimulere konkurranseutsatt næring. Fiskeri har i generasjoner vært en viktig næring for Karmøysamfunnet og Haugalandet. Interessemotsetningene mellom fiskerinæringen og havvindutbygging, er ikke ukjent. Det er derfor viktig at de havområdene som avsettes til havvind, og tilrettelegges for en optimal arealutnyttelse. Både med hensyn til alternativ energiproduksjon som solkraft og bølgekraft, men også til havbruk. Havbruk til havs forventes å ha et potensiale på rundt 12.000 årsverk (Menon/Sintef), og er derfor en mer arbeidsintensiv næring enn energiproduksjon. Tilskuddsordninger til havvind som også gir insentiver til flerbruk og «marine næringsparker», er derfor særlig velkommen. Hvorfor er testfasiliteter for havvind viktig for Karmøy kommune Like vest for Skudeneshavn i Karmøy kommune, ligger et konsesjonsområde for flytende havvind. Her ble pioner-teknologien til verdens største vindpark, «Hyvind Tampen», først testet ut. Utsira Nord er et prosjektområde hvor det skal tilrettelegges for ny teknologi som kan bidra til å redusere kostnadene med energiproduksjonen (LCOE). Et piloteringsområde i umiddelbarnærhet forventes derfor å en viktig kost/nytte-verdi. Karmøy kommune har fra starten vært medeier i Norwegian Offshore Wind AS (tidligere navn: Marin Energi Testsenter AS), og eier i dag ca. 11 prosent av testsenteret. For å få utnytte energiproduksjonen fra pilotene må det investeres i ny sjøkabel til flere hundre millioner kroner. Selskapet har behov for «risikoavlastning» til drift og investering, for å møte behovet for ny teknologiutvikling. Hvorfor tror Karmøy kommune at en «to-stegsmodell» er mest hensiktsmessig «Local content», eller lokal verdiskaping, er et begrep som ofte blir brukt for å forsvare offentlige tilskuddsordninger til havvindssatsningen. Dette begrepet har vært krevende å forstå innholdet av. Når det skal avgis natur med betydelige havområder, er det naturlig at holdningen i befolkningen påvirkes av hvordan verdiskapingen fordeles. En «tostegsmodell», hvor første del er basert på kvalitative kriterier, kan bidra til å klargjøre «local content». I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette fundamentalt, men kan også ha vesentlig betydning for holdningsdannelsen i befolkningen i områder som må avstå store natur- og havområder. Utsirasamfunnets betydning for holdningsdannelse til havvind Utsira kommune er den kommunen som innenfor grunnlinjen, avgir den største delen av havområdet til konsesjonsområdet Utsira Nord. Utsirasamfunnet har likevel vært positiv til havvind, og har med rimelig sannsynlighet også bidratt til en positiv opinionsdannelse blant innbyggerne i de øvrige fastlandskommunene på Haugalandet. Det er rimelig å anta at denne positive holdningen er basert på at øysamfunnet får noe tilbake. Utsira kommune har både vært Haugalandets og landets vertskap for utallige delegasjoner på befaring fra inn- og utland. Det er derfor med god grunn at Utsira kommune søker om «skjønnsmidler» for å dekke disse «vertskapskostnadene», og har videre forventning om at regjeringen følger opp «Hurdalsplattformen». (Jmf. sikring av lokalsamfunnets innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping, og at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes). Karmøy kommune gir sin støtte til høringssvaret fra Utsira kommune. Forbehold om politisk behandling Dette høringssvaret kommer til politisk behandling i kommunen, først etter at høringsfristen 6. september er passert. Høringssvaret sendes derfor med forbehold om positiv politisk behandling i Karmøy formannskap 9. september 2024. Vennlig hilsen Leiv Arne Marhaug ordføre Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"