Nasjonalt kompetansesenter for havvind

Vi viser til høringsbrev datert 28. juni 2024 “Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F”

Vi, i Nasjonalt kompetansesenter for havvind, benytter oss med dette av invitasjonen til å inngi høringssvar selv om vi ikke er på listen over høringsinstanser.

Nasjonalt kompetansesenter for havvind AS er et nasjonalt, non-profit, kompetanse- og utviklingssenter rettet mot havvind-sektoren. Selskapets formål er å bidra til å bygge og dele kunnskap og kompetanse i de relevante fagmiljøer, samt bidra til forskning og innovasjon på havvind-området.

Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle i utviklingen av flytende havvindteknologi, og det er avgjørende at vi utformer rammevilkår som kan stimulere til vekst og innovasjon i denne sektoren. Nasjonalt kompetansesenter for havvind støtter i det vesentlige opp under departementets betraktninger, men vi har noen generelle kommentarer til støtteordningen.

For å realisere de norske havvindmålene er bransjen avhengig av kvalifisert arbeidskraft. Nasjonalt kompetansesenter for havvind lanserer i løpet av september 2024 en rapport - VindKOMP. Denne tar sikte på å kartlegge havvindbransjens nåværende og fremtidige behov for kompetanse og tilgang til kvalifisert arbeidskraft, samt identifisere eventuelle gap mellom næringens behov og utdanningstilbud for kompetanseutvikling og -heving. Denne rapporten har laget et referanseprosjekt for hva behovene for arbeidskraft er på utbygging, drift og dekommisjonering av en flytende 1,5 GW havvindpark og de foreløpige estimatene viser at det trengs 22 100 direkte årsverk i et slikt prosjekt. Indirekte arbeidsplasser og ringvirkninger er ikke tatt med i rapporten og kommer i tillegg. Dette betyr at med regjeringens ambisjon om 30GW, skal Norge gjennomføre det som tilsvarer 20 slike referanseprosjekter på 1,5 GW. Vi mener derfor at det i støtteordningen bør tas med krav om investering og støtte til forsking, utdanning og innovasjon for å sikre oppbygging av den nødvendige kompetansen nasjonalt.

Se https://www.havvind.no/tema/vindkomp for mer informasjon om rapporten.

Utbygging av havvindparker på norsk sokkel vil ha miljømessige konsekvenser både under utbyggings- og driftsfasen. For å redusere miljøavtrykket må havvindnæringen sikre tilstrekkelig kunnskap om områdene der vindparkene skal plasseres, samt jobbe for å minimere påvirkningen gjennom hele prosessen, fra bygging til drift. Dette inkluderer grundige miljøvurderinger og implementering av tiltak for å beskytte det marine miljøet og de økosystemene som blir berørt. Støtteordningen bør derfor etter vårt syn gjenspeile dette i større grad enn hva som ligger i høringsbrevet.

For å sikre en norsk verdikjede i utbyggingen av flytende havvind er man avhengig av at det finnes tilstrekkelig kapasitet i havnene til å understøtte utbyggingene. Ulikt land det er naturlig å sammenlikne oss med, f.eks Danmark, har ikke Norge hatt det samme fokuset på utfordringene innenfor havnelogistikk og hvordan en kan sørge for en oppbygging av de kapasitetene som trengs for å sikre en nasjonal verdikjede. Mangel på havnekapasitet kan bli en flaskehals som gjør at norsk leverandørindustri ikke får utnyttet sitt potensiale og mulighetene som ligger i havvindutbyggingene. Nasjonalt kompetansesenter for havvind mener derfor at dette bør vurderes som en del av støtteordningen, ikke bare for de områdene som nå høres Vestavind B og Vestavind F, men også for fremtidige støtteordninger til havvind. Dette fordi flere havner trolig vil ha behov for risikoavlastning eller andre innretninger fra virkemiddelapparatet, for å kunne gjennomføre tidligfaseinvesteringer i havnestrukturer som er egnet for flytende havvind.

Havvindindustrien representerer en internasjonal bransje og selv om det naturlig nok er behov for å tilpasse støtteordninger og rammebetingelser til norske forhold, mener Nasjonalt kompetansesenter for havvind at det er viktig at rammebetingelsene i så stor grad som mulig speiler de rammebetingelsene utbyggere og leverandørindustrien til havvind møter ellers i Europa. Dersom våre rammebetingelser avviker i negativ retning ved at en utbygging på norsk sokkel blir mindre lønnsom eller representerer en større risiko enn i våre naboland, som også satser på havvind, risikerer vi at vi ikke får det aktørmangfoldet vi ønsker og at utbyggerne ser til andre land fremfor Norge.

På vegne av Nasjonalt kompetansesenter for havvind

Kjell Eirik Haavold Juridisk leder