Dato: 29.08.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til Energidepartementets høring datert 28. juni 2024 om støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F. Hydro har betydelig virksomhet knyttet til aluminiums- og kraftproduksjon i Norge, og har høye ambisjoner for reduksjon og etter hvert fjerning av CO2-utslipp fra våre metallverk i Norge. Viktige forutsetninger for at Hydro kan investere videre i Norge er tilgang til nok kraft til konkurransedyktige priser og forutsigbare rammevilkår. Vi bidrar til utvikling av ny kraftproduksjon gjennom å utvikle våre vannkraftressurser samt vindkraftprosjekter i nærheten av våre metallverk i samarbeid med andre lokale aktører. Vårt datterselskap Hydro Rein jobber med flere konkrete sol- og landvindprosjekter i Norge. Vi ser for oss at havvind på sikt vil være et viktig bidrag for å møte økende etterspørsel etter fornybar energi i Norge. Det er imidlertid viktig at vi klarer å få til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner som fører til et konkurransedyktig kostnadsnivå. Nedenfor følger våre innspill til departements forslag til støtteordning for flytende havvind. Vi har ikke svart på alle spørsmål, men har valgt å kommentere mer generelt på temaene. Vi er enig i departementets vurdering av at flytende havvind ikke vil bli realisert uten støtte. Flytende havvind er en umoden teknologi med potensiale for betydelige kostnadsreduksjoner. Vi deler også departementets vurdering av hvorfor virkemiddelapparatet forøvrig ikke vil være tilstrekkelig til å sikre lønnsomhet for utbygging av større flytende havvindsprosjekter på kort sikt. Ved å gi støtte i en overgangsperiode kan man raskt komme opp i industriell skala som muliggjør nødvendig innovasjon og optimalisering. Videre må det være forutsigbare rammebetingelser for utbyggere og leverandører, som bl.a. innebærer jevnlige utlysninger og robuste finansieringsløsninger. Det er også viktig at myndighetene gjennomfører utredninger og avklaringer som reduserer utbyggernes usikkerhet og kostnader, og muliggjør raskere utbygging. Vi er enig i en avgrensning av støtteordningen til flytende havvindteknologi på områdene Vestavind F og Vestavind B med tanke på utlysning i 2025. Innretningen av konkurransen må ta sikte på raskest mulig realisering til lavest mulig støtte. Vi deler departementets vurdering av at tostegs-modellen potensielt vil gi et lavere støttebehov enn auksjonsmodellen som ble valgt for SNII. Modningen av prosjektene i steg 1 bør resultere i lavere risikotillegg hos budgiverne. Det forutsetter at kriteriene for tildeling er treffsikre og at notifiseringsprosessen ikke vil skape vesentlige forsinkelser. Tostegs-modellen vil kreve gode kvalitative kriterier som sikrer at de som får tildelt områder og får delta i støtteauksjonen har de beste prosjektene totalt sett. Vi støtter hovedkriteriene kostnadsnivå, teknologiutvikling, gjennomføringsevne og bærekraft og det er viktig at kriteriene utformes slik at man på mest mulig objektiv og transparent måte kan velge de beste utviklerne og sikre prosjekter som leverer på tid, kost og kvalitet. Vi tror at det er mulig å utvikle og bygge Utsira Nord området tidligere enn de øvrige områdene fordi aktører allerede har skaffet seg en del kunnskap om ulike aspekter og mulige løsninger for disse områdene. Nettløsninger har også vært modnet en stund. Vår vurdering er at to tildelings- og støttekonkurranser, den første for Utsira Nord, er fornuftig. Den økonomisk rammen må være stor nok til å sikre en vellykket auksjon for de områdene/volumene som utlyses. Vi er innforstått med at det settes en kostnadsramme for støtteordningen i forbindelse med notifiseringen til ESA som vil fungere som et tak på samlet støtte. Dette budsjettet vil være basert på veldig usikre anslag på kostnader og inntekter. Det er viktig at man har prosesser som sikrer at anslag/rammer kan justeres effektivt når det nærmer seg auksjonstidspunkt og anslagene på kostnader og inntekter er bedre. Bruk av CfD som støtteordning gjør at kraften ikke vil være tilgjengelig for PPA på kommersielle vilkår. Vi tror det vil være et marked for langsiktige PPA som kan ivareta utbyggernes behov for risikoavlastning. En PPA kan også gi en lenger varighet på prissikringen enn en CfD. Vår vurdering er at investeringsstøtte av flere grunner kan gjøres vel så attraktivt for utbygger som CfDer: Utbygger får pengene i samme periode som utgiftene til investeringen og ikke i løpet av driftsperioden (mer verdi for utbygger fra samme beløp bevilget). Investeringsstøtte + PPA vil kunne bidra til inntektsstabilisering over en lengre tidshorisont enn en CfD og dermed mer gunstig finansiering. Erfaringen fra SN2 er at man med et tak på samlet støtte forventningsvis ikke sikrer inntekten i hele CfD-perioden (kanskje bare de første 6-7 årene) , noe som er en kort tidshorisont mht. ekstern finansiering av prosjektet. Med gjeldende finansieringsmodell vil investeringsstøtte, hvor støtten betales over byggeperioden, gi mer samsvar mellom utbetaling og bevilgning over statsbudsjettet. Når det gjelder metode for å beregne subsidier per tonn CO2- ekvivalenter unngåtte utslipp virker det fornuftig å bruke en etablert metode som er kjent for myndigheter som skal behandle notifiseringen, bl.a. for å kunne gjøre behandlingen så enkelt og raskt som mulig. Innovasjonsfondet sin metode for å beregne er vist til i CEEAG og virker til å være den metoden som er mest representativ. Vi mener imidlertid at det er en stor svakhet ved metoden at utslippskuttene bare beregnes for 10 år. Dette vil underestimere de samlede utslippskuttene over parkens levetid betydelig. Vi er bekymret for at denne metoden kan bli brukt i andre sammenhenger med tilsvarende utilsiktede negative virkninger (for eksempel for nasjonale vurderinger av tiltakskost for klimatiltak). Det er viktig at det ikke skapes presedens for bruk av denne metoden på andre områder. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
