Augusto International AS

Augusto International AS takker for muligheten til å bli hørt i forbindelse med høring om «forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (forbud mot fjernsalg og standardiserte e-sigaretter)». Av de hovedtemaene som departementet har bedt om tilbakemelding på, vil vi konsentrere oss om følgende:

Vi vil i dette svaret argumentere imot et forbud mot nettsalg av tobakksvarer. Et forbud mot fjernsalg innebærer i praksis et forbud mot salg av spesialvarer som sigarer og pipetobakk i distriktene, siden de har lav tilgjengelighet på grunn av mangelen på spesialforretninger rundt i landet. I tillegg vil det innebære en diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, siden de er avhengig av fjernsalg for å skaffe de varene de trenger. God alderskontroll ved fjernsalg er mulig, og systemer for dette er på plass og allerede i bruk. Vi er også sterkt imot det alternative forslaget om å forby nettsalg bare for spesialforretninger, som både er diskriminerende og vil ha store skadevirkninger for en bitteliten spesialisert bransje, og som samtidig vil gi bety en tvunget markedsvridning til fordel for de store dagligvarekjedene. Videre mener vi at et generelt forbud mot innenlands nettsalg av tobakk hverken er hensiktsmessig eller forholdsmessig akseptabelt, da det er for inngripende i forhold til det som ønskes oppnådd. Er slikt forbud vil også føre til økt smugling. Et alternativ kan være å vurdere ulike produkttyper separat, ved å bare forby nettsalg av massemarkedsprodukter som hovedsakelig selges av store aktører innen dagligvarebransjen og kioskvirksomhet. Til slutt er vi er imot forbud mot utdeling av vareprøver på spesialvarer, noe vi vil begrunne i dette svaret.

Augusto International AS (heretter kalt «Augusto») har siden 1998 vært importør av håndrullede kvalitetssigarer og tilbehør til Norge. Godt over 90 % av omsetningen er tobakksrelatert. Nesten alle selskapets varer er egenimportert fra relativt små familieeide produsenter i Latin-Amerika. Mesteparten av omsetningen skjer i vår egen spesialforretning i Oslo, som vi har hatt siden 2004, men nettsalg til kunder i Norge er en viktig del av virksomheten. Resterende salg kommer fra en liten andel engros og Horeca (hoteller, barer og restauranter). Selskapets kunder er i hovedsak godt voksne entusiaster og samlere i likhet med kundebasen Vinmonopolet har for vin og brennevin i høyere prisklasse. Selskapet har i dag fem ansatte og har ikke sigaretter, tobakkssurrogater eller maskinrullede sigarer og snus myntet på massemarkedet i sitt sortiment. Vi fører heller ingen sigarer eller sigarillos med smakstilsetning.

I følge SIRUS-oversikter utgjør salget av sigarer i Norge (inkludert nettsalg) rundt en halv prosent av det totale tobakkssalget i landet, og dette tallet har ikke endret seg mye de siste tiårene. Tilsvarende statistikk fra USA, Storbritannia og Frankrike viser omtrent samme andel i de landene. I dette tallet inngår imidlertid maskinrullede sigarillos og sigarer myntet på massemarkedet som omsettes i kiosker og dagligvareforretninger sammen med sigaretter og snus. Det er dermed vanskelig å finne konkrete tall for Augustos spesifikke marked, men det er helt klart at vår bransje (sigarspesialister) utgjør mindre enn en halv prosent av tobakksmarkedet. Det vil si ganske marginalt, så vår nisje har svært liten påvirkning på tilgjengelighet av tobakk generelt og dermed folkehelsen. Over 99,95 % av tobakkssalget dreier seg om andre typer masseproduserte tobakksprodukter som selges i andre kanaler av store aktører (dagligvarebransjen og kiosker). Det vil si utenfor sigarspesialistenes område, inkludert nettsalg av sigarer. Som myndighetene er klar over, finnes det kun en håndfull importører av kvalitetssigarer i Norge og totalt rundt fem nettbutikker for sigarer og relatert tilbehør. Nettbutikkene tilhører importørene. Vi nevner dette for å understreke forskjellen på sigarspesialister og resten av tobakksmarkedet, fordi departementet selv i denne og tidligere høringer flere steder refererer til «spesialforretninger» med ulike forslag basert på denne differensieringen. Myndighetene bekrefter dermed at det er en forskjell på spesialister og andre aktører.

Forbud mot innenlands nettsalg av sigarer og tilbehør vil derfor påvirke en svært liten del av tobakkssalget i Norge. Det vil derimot gjøre stor skade på en betydelig andel av omsetningen til spesialister som har salg av tobakk som hovedformål. Når man tenker på at det kun finnes en håndfull slike nettbutikker, er det klart at effekten på tilgjengeligheten og folkehelsen vil være lav. Inngrepet kan derfor ikke anses som proporsjonalt. I tillegg vil dette gi de store aktørene i dagligvarebransjen en gyllen mulighet til å ta over dette markedet ved å inkludere sigarer i sitt sortiment og dermed gjøre tilgjengeligheten større enn før. Slik kan de tyne oss spesialistene som står for mangfoldet i bransjen, ut av markedet og i praksis skaffe seg et monopol på sigarsalg, siden ingen uavhengige aktører er i stand til å betale det det koster å komme inn i hyllene til de store dagligvarekjedene og kioskene i Norge. I tillegg vil norske sigarkunder som bor langt fra nærmeste tobakkspesialist (det vil si de fleste i Norge) ved et nasjonalt forbud mot nettsalg av tobakk ikke ha noe annet valg enn å bestille (ulovlig) på nett fra utlandet. Vi mener derfor at et forbud mot nettsalg kan få motsatt effekt av intensjonen om å begrense tilgjengeligheten av tobakk i det norske markedet, og at det vil grense til diskriminering mot små spesialister med tobakk som kjerneområde.

Augusto støtter forslaget om forbud mot grensekryssende nettsalg, siden både alderskontroll og annen kontroll ved slikt salg av erfaring er vanskelig og norske myndigheter i realiteten har få effektive sanksjonsmetoder mot utenlandske aktører i dette markedet (slik departementet selv nevner under punkt 3.5 av høringen). Vi ønsker imidlertid å påpeke at lovlig grensekryssende nettsalg av sigarer til norske kunder ikke foregår i stort omfang. Dermed vil ikke et slikt forbud oppnå betydelig effekt i dette markedet. Grunnen er at mesteparten av det grensekryssende nettsalget slik det foregår i dag, i realiteten er smugling. Dette fordi utenlandske nettbutikker og utenlandske aktører på sosiale medier sender pakker som «gaver» uten å deklarere innholdet, slik at forsendelsene ikke skal bli stoppet i tollen (noen få store, seriøse utenlandske nettbutikker har faktisk sluttet med dette for å unngå represalier og omdømmetap, men det finnes hundrevis som ikke bryr seg om diverse nasjonale regler). Av erfaring blir bare en liten andel av slike umerkede, ulovlige sigarforsendelser til privatpersoner fanget opp og stoppet av norske tollmyndigheter. Via vår kjennskap til sigarmiljøene i Norge kjenner vi til at slikt ulovlig grensekryssende nettsalg foregår i stor stil og utgjør en betydelig del av sigarforbruket i Norge (grensehandel fra Sverige utgjør en enda større andel, men det er utenfor rammen til denne høringen). Hele poenget for kunden med slike kjøp er jo å spare penger ved å unngå å betale norsk tobakksavgift og moms. Selv om et forbud mot grensekryssende salg er ønskelig, mener vi at det ikke vil ha nevneverdig effekt fordi den ulovlige importen ikke vil bli berørt av et slikt forbud, og fordi den lovlige importen til privatpersoner er forsvinnende liten. Vil man redusere slik ulovlig import til privatpersoner må tollmyndighetene øke innsatsen mot tobakksmugling. Vi vil også benytte anledningen til å nevne at sporingssystemer («track & trace») ikke vil begrense slik virksomhet, siden slike systemer heller ikke vil fange opp smugling og det her ikke er snakk om «falske» varer.

Et annet aspekt ved et forbud mot fjernsalg er at det vil være diskriminerende ovenfor personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert eldre i befolkningen. Diskriminering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6, 7 og 8, og kravene i § 9 er ikke oppfylt. Ettersom spesialvarer som håndrullede sigarer og pipetobakk ikke er utbredt i norsk handel vil disse varene ikke være tilgjengelig for store deler av befolkningen ved forbud mot innenlands fjernsalg. Personer med nedsatt funksjonsevne vil dermed ikke ha mulighet til å skaffe lovlige varer i Norge (de vil derimot fortsatt ha enkel tilgang på ulovlige varer bestilt på nett fra utlandet). Fjernsalget innenlands tilbyr disse personene muligheten til denne tjenesten på lovlig vis, som de har rett til å ha tilgang på.

Tobakk er tilgjengelig overalt i Norge, mens det i utlandet ofte bare er spesialforretninger med bevilling som kan selge tobakk, samt at distribusjonen er strengt regulert og organisert slik at hele landet (inkludert små landsbyer) er offisielt dekket av spesialforretninger. Derfor reduserer ikke forbud mot fjernsalg i slike land den generelle geografiske tilgjengeligheten av tobakksvarer på en slik drastisk måte som det vil gjøre i Norge. Det er dermed urimelig å gjøre generelle sammenligninger av tilgjengeligheten og reguleringen av tobakk i tilfeldig utvalgte land. Hvis man virkelig vil begrense tilgjengeligheten av tobakk i Norge, burde man i så fall tillate salg kun i spesialforretninger for tobakk, slik som i land som Frankrike, Spania, Italia og Østerrike.

I første avsnitt skriver departementet om mindre tilgjengelighet for brukere av disse varene som har lang avstand til nærmeste butikk og alternativ løsning: « For eksempel en ordning som forbyr salg av tobakksvarer og e-sigaretter i nettbutikker med tobakkssalg som hovedformål, men tillate slikt salg for nettbutikker som selger disse varene som en del av ordinær dagligvareomsetning. Tanken er at slike butikker ikke i samme grad som spesialforretninger vil appellere til barn og unge. » Augusto har motforestillinger mot denne argumentasjonen, som vi mener er feil. I Norge finnes det en håndfull spesialister som selger spesialprodukter innen tobakk. Deres salgskanal er i mange tilfeller én fysisk butikk med tilhørende nettbutikk. Nettbutikken gir forbrukere utenfor butikkens plassering mulighet til å kjøpe varer de er forbrukere av, men ikke har tilgang på ellers i Norge. Å forby nettbutikker for spesialister, men tillate salg via dagligvarehandelen, vil være konkurransevridende og kun gi dagligvarebransjen fordelaktig plassering i markedet. Disse butikkene kan heller ikke føre spesialprodukter som håndrullede sigarer eller pipetobakk da det krever kompetanse og korrekt utstyr. Dagligvareleverandører som selger tobakk på nett, er også mye større og har langt større rekkevidde og synlighet enn spesialister som selger sigarer på nett. En slik løsning vil dermed øke tilgjengeligheten av tobakksvarene, samtidig som spesialistene vil bli fratatt en betydelig del av omsetningen i sitt hovedsegment. Dette ser vi på som diskriminering. Vi mener også at det er en feilslutning at dagligvarebutikker med tobakk ikke appellerer til barn og unge i like stor grad som spesialforretninger. Vi tror det er motsatt. Det er spesialforretningene som ikke appellerer til barn og unge, og de under 18 år har ikke engang tilgang til å handle i våre forretninger eller nettbutikker. Våre produkter er også svært dyre i forhold til de man finner i dagligvarehandelen. I dagligvarebutikker på nett selger de mange andre varer som kan appellere til barn og unge, som snacks og godteri, så slike butikker er intuitivt mer interessante for barn og unge enn spesialforretninger, enten de er fysiske eller på nett. Det vil i tillegg være en tvungen markedsvridning som favoriserer de store aktørene (dagligvarebransjen) og vil være til skade for spesialistene, slik at det vil bryte med tjenestedirektivet og rettferdighetsprinsipper, da vi snakker om lovlige produkter. Vi ber om at departementet fjerner dette alternative forslaget.

I siste avsnitt av punkt 3.5.1 skriver departementet videre om et totalforbud: « For det første vil et forbud mot nettsalg av disse varene hindre at ulovlige tobakksvarer og e-sigaretter finner veien inn på det norske markedet .» Dette anser vi som en feilslutning. Som vi har nevnt tidligere i dette høringssvaret, vil et forbud ha liten effekt på ulovlig innførsel av tobakk, da aktørene som står for slik aktivitet (smugling, for å si det rett ut) uansett ikke trenger å forholde seg til forbud. Ulovlig salg og innførsel er jo per definisjon allerede forbudt, både fysisk og på nett, så et forbud mot nettsalg vil ikke ha noen effekt på dette. Kun lovlig salg og innførsel vil bli stoppet. Det vil faktisk gi mer motivasjon til ulovlig handel, siden det vil gjøre det vanskeligere for kunder i Norge å handle lovlig innenlands, og det vil åpne seg et hull i markedet som uhederlige aktører raskt vil utnytte i enda større grad enn i dag.

Departementet foreslår forbud mot vareprøver mellom næringsdrivende, men ber om vårt syn på eventuelt unntak for spesialforretninger og importører som selger spesielle typer tobakksprodukter som for eksempel sigarer. Augusto er en av få spesialiserte aktører i Norge i denne sammenheng, og dette spørsmålet berører oss i stor grad. Håndrullede sigarer, som er vårt kjerneområde, er å anse som nytelsesmidler på linje med dyr brennevin og vin, hvor smaken på produktene varierer betydelig selv om alle varene våre er 100 % naturlige og uten tilsetningsstoffer. Dette er blant annet fordi slik kvalitetstobakk påvirkes av jordsmonn og klima i landene og regionene den dyrkes i, og fordi teknikker for naturlig fermentering og lagring i flere år før rulling varierer mellom produsentene. Forhandlerne våre (andre spesialbutikker og barer/restauranter) selger disse produktene til kjennere og entusiaster, og de har derfor behov for å prøve ut produktene for å kunne vite nøyaktig hva de selger. Det kreves god produktkjennskap for å kunne selge slike dyre spesialprodukter. Dette er akkurat som restauranter som er nødt til å vite hvordan matvarene og drikken de kjøper, smaker. Innpakningen gir ingen indikasjon om dette. For oss er det derfor helt nødvendig å kunne gi vareprøver til våre forhandlere. Utdeling av vareprøver har dessuten et svært lite omfang, både fordi det finnes få slike forhandlere som selger håndrullede sigarer i Norge, og fordi de bare trenger én vareprøve per nytt produkt for å kunne gjøre et valg. Det er snakk om en håndfull sigarer per kunde per år, og vi har neppe flere enn 20 slike profesjonelle kunder. Det finnes heller ikke «bransjearrangementer» i vår bransje hvor vareprøver deles ut. Utdeling av vareprøver har derfor svært liten markedsføringseffekt og er ikke en faktor som påvirker den generelle folkehelsen.

Vi ønsker å kommentere bruken av begrepene « spesialforretninger for tobakk » og « sigarer ».

Vi registrerer at departementet vil endre førstnevnte til « spesialforretninger som hovedsakelig selger tobakksvarer, tobakkssurrogater eller tobakksutstyr ». Spesialforretninger er tradisjonelt, og slik vi ser det, forretninger som hovedsakelig selger tobakk, og spesielt sigarer og pipetobakk og relatert utstyr. Altså butikker med fagkompetanse som selger spesialiserte tobakksvarer til entusiaster. De fleste selger typisk ikke tobakkssurrogater. Slik har det alltid vært, og det finnes neppe over 10 slike forretninger i Norge, og bare rundt fem som driver fjernsalg. Forskjellen mellom varene som selges i slike butikker og de som selges overalt ellers, er at produktene som selges i varehandelen og nyere typer kjeder spesialisert på tobakkssurrogater er ment for massemarkedet. Spesialforretninger for tradisjonell tobakk konsentrerer seg om spesialiserte (og mye dyrere) produkter som tilhører en nisje i markedet. Det står store internasjonale aktører bak massemarkedsproduktene, mens tobakksspesialistene i Norge er drevet av små private aktører uten relasjon til den store tobakksbransjen. Det er altså snakk om to forskjellige bransjer, og det er synd om en liten spesialisert bransje for håndlagede tobakksprodukter skal bli dratt med i dragsuget etter de store massemarkedsaktørene på grunn av omfattende og unyanserte restriksjoner som skjærer alle over en kam. Det enkleste er å tillate tobakkssalg på nett generelt, og heller regulere dette salget like strengt som for fysiske butikker, med bevillingssystem, slik myndigheten har foreslått i tidligere høringer.

Om begrepet «sigarer»: Slik lovgivningene er nå, og i offisiell statistikk fordi alt har samme avgiftskode, omfatter begrepet «sigarer» både sigarer og sigarillos av ulike typer. Begrepet spenner derfor vidt og omfatter faktisk flere kategorier produkter:

Dette utgjør en sammenblanding både av typer produkter og typer markeder/utsalgssteder. Kjernevarene i sigarbransjen (i Norge og ellers) er håndlagede sigarer, det som kalles «premium cigars» på engelsk (første punkt i listen ovenfor). Slike produkter selges i Norge i dag bare i spesialforretninger (fysisk og på nett). Slik bør det være, og myndighetene har mulighet til å vurdere slike produkter separat fra andre tobakksprodukter og tobakkssurrogater. Det også åpnet for det i EUs tobakksdirektiv. Hva er forskjellen på en håndlaget sigar og andre sigarer/sigarillos? Håndlagede sigarer:

Vi vil også presisere at håndlagede sigarer, i motsetning til omtrent alle andre tobakksprodukter og tobakkssurrogater, ikke er ment for massemarkedet, ikke retter seg mot unge og at tilgjengeligheten allerede er svært lav. De er heller ikke ment som erstatning for sigaretter eller andre tobakksprodukter.

Departementet skriver i første avsnitt at: « I tillegg vil tilsynsarbeidet for Tolletaten forenkles betraktelig, da et forbud mot privatimport er langt enklere å kontrollere og håndheve enn den tiltenkte registreringsordningen med en rekke tilknyttede produktkrav .» Vi ber departementet om å forklare hvordan de har kommet fram til dette resonnementet. Lovlig privatimport av sigarer foregår nesten ikke, så hvordan kan dette forenkle håndhevingen og redusere kostnader? Størstedelen av privatimporten som foregår, skjer som smugling, og et forbud mot lovlig import vil ikke påvirke dette. I stedet vil smuglingen øke, slik at håndhevingen må styrkes ytterligere, og dermed øker kostnaden. Når det er sagt, så er ikke Augusto imot et forbud mot privatimport, men vi forstår ikke relevansen i departementets argumentasjon som sitert ovenfor.

I andre avsnitt antar departementet at forslaget om generelt forbud vil påvirke fortjenesten til virksomhetene som driver nettsalg. Det er riktig. Det vil fjerne en betydelig del av salgsgrunnlaget for produkter som er våre kjernevarer, og det vil i våre øyne være et administrativt overgrep mot en håndfull små privateide spesialister i sigarbransjen, til fordel for de store aktørene (som i tillegg er utenlandskeide). Vi ser det som et uforholdsmessig inngrep i henhold til forvaltningsretten.

I samme avsnitt skriver departementet videre: « Flertallet av disse aktørene er utenlandske virksomheter. » Dette er rett og slett feil når det gjelder vår bransje. Nær sagt alt lovlig nettsalg av sigarer til kunder i Norge skjer via norske spesialforretninger. Som nevnt tidligere finnes det bare rundt fem av oss. Så og si alt sigarsalg fra utenlandske aktører på nett (nettbutikker og aktører på sosiale medier) foregår ulovlig (smugling, og få blir stoppet av tollen). Dette er blant annet fordi det er lite å tjene på lovlig import for norske privatkunder (noe myndighetene selv har uttalt). Disse aktørene vil kunne fortsette uhindret selv med et forbud, og bare de norske virksomhetene på nett vil da bli skadelidende. Vi mener at man ikke bør ødelegge for små, lovlige norske virksomheter til fordel for større utenlandske aktører som selger ulovlig. Vi stiller spørsmål om hvilke aktører i vår bransje som myndighetene kjenner til som selger sigarer fra utlandet til Norge på lovlig vis.

Augusto er på bakgrunn av dette imot et forbud mot nettsalg tobakksvarer, og vi er imot forbud mot utdeling av vareprøver på spesialvarer. Vi er også sterkt imot det alternative forslaget om å forby nettsalg bare for spesialforretninger, som både er diskriminerende og vil ha store skadevirkninger for en bitteliten spesialisert bransje som ikke retter seg mot barn og unge. Forslaget er et uforholdsmessig inngrep som vi også tror vil bryte med tjenestedirektivet. Det vil også virke diskriminerende overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Vi har også forklart hvorfor argumentet om alderskontroll ikke kan brukes mot fjernsalg. Vi støtter derimot forslaget om forbud mot grensekryssende nettsalg av tobakk. Vi mener ellers at det hverken er hensiktsmessig eller forholdsmessig akseptabelt at et generelt forbud mot innenlands nettsalg av tobakk innføres, da man er nødt til å innse forskjellen mellom spesialiserte importører og forhandlere av sigarer og tilbehør, og salgskanalene som bare selger produkter ment for massemarkedet. Spesialistene har som argumentert i dette høringssvaret forsvinnende liten påvirkning på det totale tobakksmarkedet og man oppnår ingen positiv effekt for folkehelsen ved å strupe disse småbedriftene til fordel for de store aktørene. Et alternativ kan være forbud basert på produkttyper, ved å forby nettsalg av massemarkedsprodukter som hovedsakelig selges av dagligvarebransjen og kiosker.