Definisjon av ‘kulturhistoriske verdier’
Kulturdirektoratet ser at et eventuelt områdevern av marin natur også skal kunne bidra til å bevare «områder med særskilte kulturhistoriske verdier.» Eksempler på kulturhistoriske verdier som kan vernes som ledd i områdevern ifølge lovforslaget er:
(…) utvalgte skipsvrak, menneskeskapte installasjoner eller andre spor av menneskelig aktivitet av særskilt kulturhistoriske verdi. Disse verdiene skal i slike tilfeller spesifiseres i verneforskriften.
Omtalen av kulturhistorisk verdi i lovforslaget er etter Kulturdirektoratets mening for snever. Definisjonen i lovteksten reduserer kultur til å omhandle menneskeskapte objekter. Immateriell kulturarv, som tradisjonell kunnskap, ferdigheter og praksis, blir utelatt. Levende tradisjoner har dermed ikke et tydelig vern i lovforslaget. Dette er etter Kulturdirektoratets mening uheldig, blant annet fordi det kan påvirke livet langs kysten.
Kystkulturer kan være sårbare kulturer, særlig i nordområdene. Det er derfor viktig å ta vare på, og legge til rette for, videreføring av kunnskap. Dette er også spesielt viktig for urfolk og nasjonale minoriteter sin kunnskap og kultur jf. ILO-konvensjonen og 2005-konvensjonen. Videre peker også sannhets- og forsoningskommisjonen på heving av kunnskap, kultur og kulturkompetanse som foreslåtte tiltak i forsoningsarbeidet mellom samer, kvener, skogfinner og nordmenn.
(…) utvalgte skipsvrak, menneskeskapte installasjoner eller andre spor av menneskelig aktivitet av særskilt kulturhistoriske verdi. Disse verdiene skal i slike tilfeller spesifiseres i verneforskriften.
Omtalen av kulturhistorisk verdi i lovforslaget er etter Kulturdirektoratets mening for snever. Definisjonen i lovteksten reduserer kultur til å omhandle menneskeskapte objekter. Immateriell kulturarv, som tradisjonell kunnskap, ferdigheter og praksis, blir utelatt. Levende tradisjoner har dermed ikke et tydelig vern i lovforslaget. Dette er etter Kulturdirektoratets mening uheldig, blant annet fordi det kan påvirke livet langs kysten.
Kystkulturer kan være sårbare kulturer, særlig i nordområdene. Det er derfor viktig å ta vare på, og legge til rette for, videreføring av kunnskap. Dette er også spesielt viktig for urfolk og nasjonale minoriteter sin kunnskap og kultur jf. ILO-konvensjonen og 2005-konvensjonen. Videre peker også sannhets- og forsoningskommisjonen på heving av kunnskap, kultur og kulturkompetanse som foreslåtte tiltak i forsoningsarbeidet mellom samer, kvener, skogfinner og nordmenn.
Medvirkning, involvering og representativitet
Definisjonen av kulturhistoriske verdier kan videre påvirke hvem som blir involvert i eventuelle innspillsrunder. Dette kan være aktører/fellesskap som på ulikt vis kan bli berørt, og som ofte kan være sårbare kulturer. Kulturdirektoratet mener det er viktig med tidlig involvering av ulike utøvere/berørte parter i forkant av aktivitet i et område. Samiske aktører, spesielt sjøsamer, og kvener kan være eksempler på slike parter. Norge er jf. ILO-konvensjonen pliktig til å aktivt støtte disse partene i sitt arbeid med å bevare deres egen kultur på egne premisser.
Involvering er derfor spesielt viktig med tanke på urfolk og nasjonale minoriteter, og i forhold til representativitet. Lovens formål er ifølge lovforslaget å «bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet, gjennom langsiktig, effektivt og representativt vern, som en del av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning». Kulturdirektoratet ser derfor behovet for økt bevissthet i lovforslaget ovenfor samiske interesser og nasjonale minoriteter.
Involvering er derfor spesielt viktig med tanke på urfolk og nasjonale minoriteter, og i forhold til representativitet. Lovens formål er ifølge lovforslaget å «bidra til å bevare marin natur utenfor territorialfarvannet, gjennom langsiktig, effektivt og representativt vern, som en del av en helhetlig og økosystembasert havforvaltning». Kulturdirektoratet ser derfor behovet for økt bevissthet i lovforslaget ovenfor samiske interesser og nasjonale minoriteter.
Kulturdirektoratets høringssvar
Kulturdirektoratet savner et konkret fokus på immateriell kulturarv i forslagets omtale av kulturhistoriske verdier. Det kan derfor være hensiktsmessig å utvide begrepet til å inkludere levende tradisjoner, ferdigheter, kunnskap og praksis om naturen (havet i denne sammenhengen), og denne kulturarvens betydning for livet langs kysten. Vern av marin natur, med en for snever definisjon av kultur/kulturarv, vil kunne få konsekvenser for kystnære strøk. Dersom den immaterielle delen av kulturarven er utelatt i lovforslaget, kan dette få uheldige konsekvenser for kystkultur og næringer generelt og urfolks kultur spesielt. Etter Kulturdirektoratets synspunkt bør man ta hensyn til dette i utarbeidingen av lovforslaget.
Kulturdirektoratet ønsker i tillegg økt bevissthet rundt medvirkning, involvering og representativitet i lovforslaget, spesielt i forhold til samfunn langs kysten, og da særlig samiske aktører og nasjonale minoriteter.
Inga-Lill Sundset seksjonsleder
Ingalill Johansen Seljelv førstekonsulent
Kulturdirektoratet ønsker i tillegg økt bevissthet rundt medvirkning, involvering og representativitet i lovforslaget, spesielt i forhold til samfunn langs kysten, og da særlig samiske aktører og nasjonale minoriteter.
Inga-Lill Sundset seksjonsleder
Ingalill Johansen Seljelv førstekonsulent