Dato: 30.08.2024 Svartype: Med merknad Innledning Sokkeldirektoratet viser til høringsbrev 16.5.2024 fra Klima- og miljødepartementet om høring av ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet. Det følger av høringsbrevet at "Den nye loven vil gi hjemmel til å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil, dvs. utenfor territorialfarvannet. Dette betyr at loven vil gjelde i de norske 200-milssonene ved fastlandet, Svalbard og Jan Mayen, samt på norsk kontinentalsokkel. " Sokkeldirektoratet har følgende kommentarer til lovforslaget og høringsnotatet. Sokkeldirektoratets forvaltningsansvar Hovedmålet til Sokkeldirektoratet er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet og til andre brukere av havet. Sokkeldirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et rådgivende organ for Energidepartementet innen petroleumsvirksomheten. Sokkeldirektoratet skal utøve forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Det omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten. I tillegg skal Sokkeldirektoratet legge til rette for undersøkelse og forvaltning av mineralforekomster og forvalte lagringspotensialet for CO2 på norsk sokkel. Sokkeldirektoratet skal forvalte ressursene basert på prinsippene i petroleumsloven med tilhørende forskrifter, samt regelverket for lagring av CO2. Både dette regelverket og havbunnsmineralloven, forutsetter at det skal tas hensyn til miljø ved forvaltning av ressursene og utøvelse av virksomhet. Sammendrag av Sokkeldirektoratets syn på lovforslaget Norge har en viktig rolle i å forvalte og bevare marin natur utenfor 12 nautiske mil, blant annet på bakgrunn av internasjonale avtaler. Etter Sokkeldirektoratets vurdering kan lovforslaget få konsekvenser for vårt ansvarsområde. Det er etter vårt syn viktig at det ved bevaring og vern også blir tatt hensyn til andre samfunnsinteresser som næringsinteresser. Videre er det viktig at helheten av ulike virkemidler for å oppnå bevaring av marin natur blir vurdert, herunder dagens virkemidler i sektorregelverket. Sokkeldirektoratet vil påpeke at lovforslaget i seg selv ikke rokker ved sektorprinsippet. Det fremlagte lovforslaget er en rammelov som gir hjemmel for å opprette vernesoner gjennom forskrifter. Det er vår vurdering at lovforslaget inneholder viktige prinsipper for prosesser ved vurdering av vernesoner, blant annet ved krav om involvering av andre myndigheter. Sokkeldirektoratet påpeker imidlertid at rettsvirkningene av kunngjøring av et planlagt verneforslag kan innebære betydelige begrensninger på næringsaktiviteten. Disse begrensingene inntrer dessuten på et tidspunkt i saksbehandlingsprosessen hvor saken ikke har blitt opplyst gjennom en ordinær høringsprosess. Det medfører at avklaring av de faktiske forhold, og nødvendige avveining av ulike hensyn ikke nødvendigvis har skjedd. Dette fordi kunngjøring av planlagte verneforslag skal skje før høringsprosessen. Forslaget kan derfor innebære brudd på alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper som kontradiksjon og kan uthule øvrige bestemmelser om involvering mm. Sokkeldirektoratet mener at også prosessen med midlertidig vern bør klargjøres når det gjelder forholdet til alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Sektorprinsippet, gjeldende regelverk og etablert praksis Gjennom lovforslaget er det foreslått at marin natur ivaretas gjennom en egen lov som skal sikre enhetlig vern på tvers av sektorene. Gjeldende regelverk er basert på sektorprinspipet som er innarbeidet i norsk forvaltning. Prinsippet har vært sentralt for en forsvarlig og effektiv forvalting av ulike næringsinteresser i norsk havterritorium gjennom flere tiår. Vår erfaring er at miljøhensyn har blitt ivaretatt både gjennom sektorregelverket og gjennom aktiv samhandling sektorene på tvers. Sektorprinsippet sikrer at det skjer nødvendige avveininger av ulike hensyn og interesser, slik at de faktiske og konkrete forhold blir tilstrekkelig belyst av de som har fagkompetansen. I praksis har tverrsektorielle motsetninger blitt avklart gjennom dialog og løsninger har løpende blitt nedfelt i relevant sektorregelverk. Slik har de enkelte myndigheters regelverk over tid blitt gjensidig harmonisert, og har for eksempel ført til bedre sameksistens på havet. For petroleumsvirksomhet utenfor 12 nautiske mil er det klar folkerettslig hjemmel for å regulere virksomheten. Petroleumsloven og tilhørende forskrifter har bestemmelser om at miljø skal hensyntas. I praksis ivaretas miljø, herunder natur, blant annet gjennom konsekvensutredninger og ved at det settes vilkår for tillatelser, og inngår dermed som en del av andre effektive bevaringstiltak. Forvaltningsplanarbeidet for norske havområder er et viktig verktøy for bevaring, og et eksempel på samhandling mellom ulike sektorer. Formålet med arbeidet er å: «legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold». Arbeidet med forvaltningsplaner begynte tidlig på 2000 tallet, og utøves gjennom en tverrsektoriell direktoratsgruppe med ulike etater som har sitt forvaltningsansvar til havs. Arbeidet har blant annet fokusert på å identifisere områder som er særlig verdifulle og sårbare (SVO), og hvordan disse områdene er påvirket av samlet aktivitet. Petroleumsnæringen pålegges gjennom «Rammer for petroleumsaktivitet» restriksjoner for aktivitet i disse områdene. Et eksempel på restriksjon er at det ikke kan foregå seismikkinnsamling eller boring av brønn i oljeførende lag i bestemte perioder. Disse restriksjonene skal kunne bidra til å bevare viktige miljøverdier når de er mest sårbare. Lovforslaget forutsetter at vern skal skje gjennom forskrifter fastsatt av Kongen i Statsråd, eller av departementet ved midlertidig vern. Sokkeldirektoratet leser høringsnotatet slik at forvaltningsloven og de alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper ikke tilsidesettes gjennom lovforslaget. Det betyr at forskrifter også ved midlertidig vern må forutsettes å underlegges en form for høring, herunder vises til forarbeidene til ny forvaltningslov NOU 2019:5. Mulige konsekvenser for næringsvirksomhet innenfor vårt ansvarsområde Sokkeldirektoratet påpeker at høringsnotatet i liten grad synliggjør hvilke konsekvenser lovforslaget vil få for næringene til havs. Lovforslaget er en rammelov hvor virkningene av vern vil bli regulert konkret i forskrifter som forutsettes vedtatt under loven. Det følger av høringsnotatet at vern innebærer alt fra begrensinger av en aktivitet til forbud mot annen aktivitet. Næringsvirksomhet innenfor Sokkeldirektoratets forvaltningsområder er avhengig av forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. Etter vår vurdering vil lovforslaget redusere forutsigbarheten, særlig for nye næringer. Fordi konsekvensene må vurderes fra forskrift til forskrift, blir det særlig viktig med prosesser som sikrer at tiltakene blir vurdert konkret, blant annet i forhold til om de vil være hensiktsmessige og forholdsmessige, slik at det ikke vedtas tyngre restriksjoner enn nødvendig. Det er svært viktig å sikre tidlig involvering av berørte interesser - både myndigheter og rettighetshavere. Sokkeldirektoratet ser det som positivt at lovforslaget, når det gjelder de ordinære verneprosessene, legger til grunn at det skal gjøres en helhetsvurdering av samtlige tiltak for vurderingen av om det er behov for vernesoner. Sokkeldirektoratet vurderer at lovforslaget på dette punkt ivaretar viktige prinsipper som transparens, involvering og forholdsmessighet. Dette gjelder ikke i samme grad for midlertidig vern jf. lovforslagets § 14. Lovforslaget gir også hjemmel for at kunngjøring av et planlagt verneforslag i seg selv skal ha rettsvirkninger, jf. lovforslaget §10. Begge bestemmelser svekker nevnte prinsipper i stor grad. Usikkerhet om rammebetingelser gjennom flere år (lovforslaget åpner for inntil seks år) kan innebærer at nye næringer som ønsker å etablere seg i område som på denne måten blir «båndlagt», vil se på alternative muligheter for sine investeringer og næringsvirksomhet. Dette igjen kan svekke norsk sokkel sin konkurransekraft. Sokkeldirektoratets kommentarer til enkeltbestemmelser i lovutkastet Forholdet til annen lovgivning Lovforslaget § 7, forholdet til annen lovgivning, forstår vi slik at håndhevingen av restriksjoner i en vernesone i stor utstrekning vil forgå gjennom eksisterende sektorlovgivning. Dette skal skje ved at de verdiene det marine vernet skal vektlegges i enkeltvedtak og vilkår fra den respektive sektormyndighet. Rettsvirkninger av kunngjøring av planlagt verneforslag Lovforslaget § 10, rettsvirkninger av kunngjøring av planlagt verneforslag, fastslår at når det er foretatt en kunngjøring av verneforslaget kan ansvarlig myndighet kun gi tillatelse til et tiltak dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet. En slik begrensing kan gjelde i inntil seks år (fire + to). Sokkeldirektoratet påpeker at dette kan legge betydelige begrensninger på næringsaktivitet. Begrensingene vil inntre på et tidspunkt i saksbehandlingsprosessen hvor saken ikke har blitt opplyst gjennom en ordinær høringsprosess. Det medfører at avklaring av faktiske forhold og nødvendige avveining av ulike hensyn ikke nødvendigvis har skjedd. Hensynene som skal vektlegges ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til et tiltak fremstår skjønnsmessige, og det er uklart hvordan uenighet mellom ansvarlig sektormyndighet og miljømyndigheten skal løses i den forbindelse Dette kan bety brudd på alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper som kontradiksjon, og en uthuling av øvrige bestemmelser i lovforslaget om involvering mm. Midlertidig vern Lovforslaget § 14, midlertidig vern, legger til grunn en høy terskel for å etablere et midlertidig vern, ved at midlertidig vern enten må hindre skade eller kan etableres når en bestemt naturtype står i fare for å forsvinne. Sokkeldirektoratet peker på at det i høringsnotatet kap. 8.7 om midlertidig vern, fremkommer at det ikke stilles krav til at verneverdiene skal være fullstendig kartlagt, samtidig som vern kan skje dersom verneverdiene «står i fare for å forsvinne». Dette vurderes etter vitenskapelige kriterier og rødlistevurdering. For å kunne vurdere om verneverdiene «står i fare for å forsvinne», er det etter Sokkeldirektoratets vurdering nødvendig at disse er tilstrekkelig kartlagt for at det kan gis vitenskapelige kriterier og rødlistevurdering. Med henvisning til at også midlertidig vern skal etableres ved forskrift, forutsetter Sokkeldirektoratet at alminnelige saksbehandlingsprinsipper for forskriftsfastsettelse fastsatt i forvaltningslov, ulovfestet forvaltningsrett og forvaltningspraksis som utgangspunkt skal legges til grunn. Det forutsettes at henvisningen i lovforslaget §14, til bestemmelsene i lovforslaget §§ 8, 9, og 11 ikke er ment å skulle innskrenke de alminnelige saksbehandlingsregler for forskriftsfastsettelse. I forlengelse av dette mener Sokkeldirektoratet det må avklares hvordan de alminnelige regler og prinsipper for forskriftsfastsettelse skal ivaretas. Fordi konsekvenser av midlertidig vern potensielt kan være store for de næringsinteresser som berøres av det midlertidige vernet, mener Sokkeldirektoratet at det mer konkret bør tydeliggjøres i hvilke situasjoner det ikke er mulig å involvere berørte parter. Et midlertidig vern på fire år, med mulighet for vern i ytterligere to år kan skape betydelig usikkerhet for rettighetshavere og eventuelt også andre berørte myndigheter. Etter Sokkeldirektoratet sitt syn kan denne usikkerheten i rammebetingelsene gjøre norsk kontinentalsokkel mindre attraktiv for ulike næringsinteresser. Konsekvensutredning Det foreslås i høringsnotatet at verneområdet større enn 250 km2 bør konsekvensutredes etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger. Sokkeldirektoratet støtter dette. Avslutning Sokkeldirektoratet er positiv til at lovforslaget beskriver gode prosesser for involvering av andre myndigheter og interessenter i de ordinære verneprosessene. Etter Sokkeldirektoratets syn kan dette konkretiseres ytterligere ved beskrivelse av rutiner/ retningslinjer. Manglende beskrivelse av prosesser for involvering ved midlertidig vern er etter vårt syn en svakhet. Det samme gjelder forslaget om at kunngjøring av et planlagt verneforslag gjennom lovforslaget potensielt gis vidtrekkende konsekvenser for næringsinteresser. Sokkeldirektoratet etterlyser en bredere vurdering av hvordan alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper skal ivaretas. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
