Solenergiklyngen

Solenergiklyngen viser til Høring - Forslag til endringer i energiloven (tidlig saksavslutning mv.) saksnr 23/2487 og takker for høringsmuligheten. De foreslåtte endringene bidrar etter vår mening på en god måte til å tilpasse og forbedre regelverket for en raskere og mer effektiv utbygging av solkraftanlegg i Norge. Dette er viktig for å nå målet om 8 TWh solkraft i Norge innen 2030 og som en del av det grønne skiftet i Norge.

Solenergiklyngen sitt høringssvar begrenser seg til høringsnotatets forslag om følgende tema:

Departementet foreslår at det innføres en ny bestemmelse i energiloven som åpner for at konsesjonsmyndigheten i visse tilfeller kan avslutte behandlingen av en melding. Formålet med lovforslaget er å effektivisere konsesjonsbehandlingen, ved å tilrettelegge for at saker om ikke-realiserbare prosjekter kan avsluttes så tidlig som mulig. Departementet forutsetter at forslagsstiller gis veiledning og anledning til å uttale seg før en sak avsluttes i medhold av den nye bestemmelsen. For å sikre forutberegnelighet for forslagsstiller, mener departementet at det bør oppstilles kriterier for når en sak kan avsluttes i meldingsfasen. Kriteriene som foreslås er at en eventuell søknad om konsesjon til tiltaket klart må avslås, fordi (a) forslagsstiller er bortfalt, besluttet oppløst eller tatt under konkursbehandling, (b) det planlagte tiltaket helt eller delvis er plassert i et område som er omfattet av vernevedtak etter naturmangfoldloven eller Stortingets vedtak om vern av vassdraget, hvis tiltaket kan innvirke på verneverdiene, (c) det planlagte tiltaket helt eller delvis er plassert i et område hvor det er særlig fare for naturskade, eller (d) det planlagte tiltaket klart vil medføre vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk.

Solenergiklyngen støtter forslaget om å lovbestemme tidlig saksavslutning som skissert. Når det gjelder departementets beskrivelse av det rettslige innholdet i kriterium d), gir vi i utgangspunktet vår tilslutning. Vi presiserer imidlertid at det må være en forutsetning for avslutning etter kriterium d) at konsesjonsmyndigheten har tatt høyde for effekten av avbøtende tiltak. Altså at det er kun dersom tiltaket klart vil ha "vesentlige negative virkninger" til tross for avbøtende tiltak at vilkåret for tidlig saksavslutning kan anses oppfylt, og vi ber departementet vurdere om den skisserte lovteksten bør justeres for å tydeliggjøre dette. Gitt at det uansett vil være en skjønnsmessig vurdering, mener vi at det bør gis god generell veiledning om hva som typisk vil regnes som å medføre vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk. Det bør også vurderes å forskriftsfeste kravet om et dialogmøte med tiltakshaver i forkant av et mulig vedtak om tidlig saksavslutning for å unngå misforståelser, eller for å gi anledning til å diskutere endringer og avbøtende tiltak.

Departementet foreslår at tilknytningsplikten/henteplikten vil gjelde for nettanlegg opp til og med 22 kV. Dette betyr at utbyggere av småkraftverk og mindre solkraftanlegg ikke trenger søke om egen konsesjon for nettilknytningen.

Solenergiklyngen støtter denne endringen og anser at det vil bidra til å fjerne en barriere for utbygging av mindre solkraftanlegg. NVE vurderer at utvidet tilknytningsplikt for tilknytning av produksjon opp til og med 22 kV er en sentral forutsetning for innføring av effektgrensen, jf. NVEs brev til Energidepartementet 7.6.2023. Solenergiklyngen anser videre at denne endringen vil vesentlig bidra til å øke kapasiteten hos NVE til å saksbehandle konsesjonssaker for større nettanlegg og energiproduksjon over effektgrensen, siden det er forventet en betydelig mengde solkraftanlegg på bakke og bygg med nettilknytning opp til og med 22 kV.

Departementet foreslår at den øvre grensen for hvor lang varighet konsesjoner etter lovens kapittel 3, 4 og 5 kan ha, økes til inntil 50 år. Etter departementets vurdering bør hovedregelen fortsatt være at konsesjonsperioden tilpasses det enkelte anleggets antatte tekniske og økonomiske levetid. Vindturbiner har eksempelvis en teknisk levetid i dag i størrelsesorden 25 til 30 år, med mulig forlengelse til 35 år i fremtiden. For solkraftverk estimeres gjerne teknisk levetid på om lag 40 år.

Solenergiklyngen støtter at den øvre grensen for hvor lang varighet konsesjoner etter energilovens kapittel 3, 4 og 5 kan ha, økes til inntil 50 år. Vi anser at det vil gi en mer realistisk og ressurseffektiv utnyttelse av levetiden på solkraftanlegg. Vi støtter at konsesjonstiden løper fra idriftsettelse av anlegget.

Etter departementets mening vil innføringen av et lovfestet krav til detaljplan gi både aktører og allmennheten bedre innsikt i hvordan konsesjonsprosessen etter energiloven gjennomføres i praksis. Departementet viser videre til at detaljplanen og eventuelle vilkår for godkjenning av detaljplanen kan inneholde tyngende forpliktelser for konsesjonær, og at det er ønskelig med et enda klarere hjemmelsgrunnlag for detaljplaner. Innføringen av krav til detaljplan i energiloven vil også tydeliggjøre kravet om at detaljplanen må være godkjent før byggearbeidet kan starte. Solenergiklyngen støtter innføringen av et lovfestet krav til detaljplan for solkraftanlegg over en viss størrelse, f.eks 10 MW. Det kan dermed innføres, gitt at den generelle effektgrensen for konsesjon etter energiloven settes til minst 10 MW, slik Solenergiklyngen foreslår. Hvis den ikke gjør det, mener vi at et krav til detaljplan vil være for stor tyngende forpliktelse for solkraftanlegg under 10 MW.