Norges Jeger- og Fiskerforbund

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til Klima- og miljødepartementets høring av forslag til forskrift om tilskudd til naturrestaurering (Deres ref. 24/2517) og ønsker med dette å gi sitt innspill.

I desember 2022 vedtok verdens land det globale Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold, også kalt naturavtalen. Et av hovedmålene er at minst 30 % av forringede økosystemer skal være under effektiv restaurering innen 2030. Norge har sluttet seg til avtalen, og arbeidet med naturrestaurering er derfor både et internasjonalt ansvar og et nasjonalt behov.

Vi er nå godt inne i FNs tiår for restaurering av økosystemer (2021–2030), som skal mobilisere innsats på alle nivåer for å stanse tapet av natur og gjenopprette økosystemer. Restaurering gir store gevinster i form av økt naturmangfold, bedre vannkvalitet, flomdemping, karbonbinding og opplevelsesverdier for befolkningen.

NJFF er landets største friluftslivsorganisasjon, med over 120 000 medlemmer og med 550 lokalforeninger. Våre medlemmer bidrar hvert år med omfattende dugnadsinnsats til skjøtsel og restaurering av viktige naturområder. NJFF har derfor både sterk interesse i og omfattende erfaring med naturrestaureringsarbeid. En forskriftsfestet tilskuddsordning kan bli et viktig virkemiddel for å styrke dette arbeidet, forankre det i frivilligheten og bidra til å nå de nasjonale og internasjonale målene om restaurering.

NJFF støtter at det etableres en forutsigbar, forskriftsfestet tilskuddsordning for naturrestaurering. En slik ordning vil styrke restaureringsarbeidet, sikre bedre forvaltning av midlene og bidra til økt aktivitet i kommuner, frivillige organisasjoner og hos private grunneiere.

Det er samtidig avgjørende at forskriften utformes slik at frivilligheten faktisk kan delta. Frivillige lag og organisasjoner representerer en betydelig ressurs i form av lokal kunnskap, engasjement og dugnadsinnsats, og dette bør gjenspeiles i ordningens prioriteringer og krav.

NJFF er bekymret for at enkelte av de foreslåtte kravene, særlig 40 års bevaringsplikt, kan skape barrierer for deltakelse. Vi støtter behovet for langsiktighet og mener det er viktig, men mener at en så rigid tidsramme kan virke ekskluderende. En mer fleksibel modell, for eksempel 15–20 år med mulighet for forlengelse eller differensierte avtaleperioder avhengig av tiltakstype, vil ivareta behovet for varighet samtidig som flere aktører kan motiveres til å delta.

Videre mener vi at overvåking av effektene av restaureringstiltak bør være en naturlig del av ordningen, slik at samfunnet lærer av erfaringene og kan forbedre tiltak over tid. Det er også viktig at skjøtselstiltak i verdifulle, men skjøtselsavhengige naturtyper ikke faller utenfor ordningen, ettersom langsiktig restaurering ofte krever kombinasjonen av hovedinngrep og påfølgende skjøtsel. Totalt sett mener NJFF at ordningen kan bli et kraftfullt virkemiddel dersom den utformes på en måte som både stimulerer til bred deltakelse og sikrer varige effekter for naturen.

NJFF støtter opp om at formålet er å restaurere forringet natur og at måloppnåelse knyttes til økologisk tilstand. Vi vil likevel understreke betydningen av at også samfunnsnytten av restaurering (økosystemtjenester, friluftsliv, lokal verdiskaping) bør vektlegges i behandling av fremtidige søknader.

Det er positivt at både kommuner, organisasjoner og private grunneiere kan søke. Vi anbefaler at frivillige organisasjoner gis en rolle, f.eks. gjennom prioriteringer i årlige utlysninger og tilpassede krav til medfinansiering.

Vi støtter at tilskudd kan gis både til planlegging, gjennomføring og oppfølging, og at naturbaserte løsninger prioriteres. Samtidig mener vi at effektovervåkning bør inngå i ordningen. Kunnskap om hva som virker, er avgjørende for å forbedre tiltak over tid. Dersom overvåkning utelates, mister samfunnet verdifull læring.

NJFF tror at et absolutt krav om 40 års bevaringsplikt (som antydet i høringsnotatet) i praksis kan skape en betydelig barriere for mange aktører, spesielt frivillige og private. NJFF støtter behovet for langsiktighet, men mener kravet bør justeres til en mer fleksibel modell, for eksempel 15–20 år med mulighet for forlengelse, eller differensierte tidsperioder etter tiltakstype. Dette vil ivareta behovet for varighet samtidig som det gjør ordningen mer inkluderende.

Vi støtter prioritering av tiltak som følger opp kommunedelplaner for naturmangfold og som gir flere økosystemtjenester. NJFF ønsker å fremheve at lokalt forankrede prosjekter med betydelig frivillig innsats også bør gis høy prioritet, også der det ikke foreligger formelle planer. Mange gode restaureringsprosjekter kan drives nedenfra, av frivillige og lokale lag.

NJFF har forståelse for behovet for god forvaltning, men oppfordrer til at søknadsprosessen ikke gjøres unødvendig byråkratisk for små aktører. For frivillige lag bør det utvikles enkle maler og veiledning, og vurderes forenklede rapporteringskrav for små prosjekter.

NJFF støtter behovet for klare regler for tilbakebetaling og stans ved misbruk. Vi vil likevel understreke at det må være rom for fleksibilitet ved uforutsette hendelser, f.eks. naturhendelser eller andre forhold utenfor tiltakshavers kontroll, men som utsetter prosjektene vesentlig.

NJFF støtter hovedlinjene i forslaget til forskrift og ser positivt på at tilskuddsordningen forskriftsfestes. Vi mener imidlertid at noen justeringer vil være hensiktsmessige for å sikre bred deltakelse, særlig fra frivillige organisasjoner, og for å sikre at tiltakene blir varige og læringseffektive.