Norges vassdrags- og energidirektorat

NVE støtter forslaget om å forskriftsfeste tilskuddsordningen for naturrestaurering. Vi ser på ordningen som et viktig virkemiddel for restaurering av forringede økosystemer, med gevinster for både naturmangfold, klimatilpasning og samfunnssikkerhet.

NVE vil påpeke at en del nyttige naturrestaureringstiltak ikke fanges opp av den foreslåtte tilskuddsordningen. At det kun er kommuner, organisasjoner og private grunneiere som kan søke om tilskudd, jf. forslaget § 3, har sannsynligvis sammenheng med EØS-avtalens konkurranseregler og forbud mot kryssubsidiering av økonomisk aktivitet. Avgrensningen innebærer imidlertid at restaureringstiltak ved konsesjonsgitte anlegg i stor grad er utelukket.

Etter forslaget § 4 annet ledd annet punktum skal det ikke gis tilskudd til «en ansvarlig tiltakshaver som ut fra prinsippet i naturmangfoldloven § 11 selv bør bære kostnadene ved miljøforringelsen». NVE mener det er viktig at kretsen av mulige mottakere av tilskudd ikke blir for snever. For eksempel bør eiere av eldre damanlegg som ikke lenger har noen funksjon, kunne gis tilskudd til naturrestaurering og ikke regnes som «ansvarlig tiltakshaver» etter forskriften. Det kan for eksempel gjelde anlegg til sagbruks-, mølle- eller fløtingsvirksomhet.

Etter NVEs syn er det også viktig å unngå at utfordringer med å fastslå hvem som er ansvarlig tiltakshaver for eldre damanlegg, fører til at det ikke gis tilskudd til naturrestaurering i det hele tatt.

I vassdrag vil naturrestaureringstiltak som går ut på å reversere dreneringstiltak, omlegging/utretting av bekker og elver eller andre fysiske anlegg i vannstrengen, ha effekt som strekker seg over et langt større område enn selve arealet for restaureringstiltaket. Avtaler med grunneier om langsiktig bevaring av arealet, jf. forslaget § 5, er gunstige for å sikre effekt av hvert enkelt tiltak, men gir ikke sikkerhet mot ny naturskade i andre deler av vassdraget.

NVE mener at forskriften i større grad bør legge til rette for og oppfordre til samarbeidsprosjekter, der både finansiering og gjennomføring kan fordeles på flere parter. Effektive restaureringstiltak vil ofte kreve samarbeid mellom flere aktører, eksempelvis kommuner, grunneiere, organisasjoner og statlige aktører. Dette kan bidra til mer robuste tiltak og økt samlet effekt.

Det eksisterer allerede tilskuddsordninger med formål om naturrestaurering, som tilskuddsordningen for tiltak for vannmiljø, kalking og anadrom laksefisk. NVE savner en nærmere beskrivelse av forholdet mellom forskrift om tilskudd til naturrestaurering og andre tilskuddsordninger, herunder av mulighetene til å kombinere tilskudd fra forskjellige tilskuddsordninger.

Ved utforming av avtaler med grunneiere om langsiktig bevaring etter forslaget § 5 mener NVE det bør tas høyde for at tiltak kan pålegges av hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap, eller som følge av naturhendelser.

Etter NVEs syn bør tilskudd kunne tildeles med varighet over flere år, og dette bør komme tydeligere fram i forskriften. Restaureringstiltak i vassdrag og andre naturtyper er ofte komplekse og krever innsats over flere år for å oppnå varige resultater. Uten forutsigbarhet er det fare for at tiltak blir fragmenterte og mindre effektive.

I denne sammenhengen påpeker vi at det ved fastsettelse av frister i tilskuddsbrev må tas høyde for at en del restaureringstiltak innebærer nye inngrep som må avklares etter relevant lovverk, og som kun kan gjennomføres i visse tider av året. Hensynet til forvaltningens ressursbruk tilsier at slik avklaring av tiltak skjer etter at tilskudd er gitt.