Dato: 29.08.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev sendt ut 26.06.24. Det foreslås å innføre en effektbasert grense for konsesjonsplikt for solkraftverk. Anlegg under 5 MW skal unntas konsesjonsplikt. Det spørres også om vurdering av en grense på 10 MW. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har disse kommentarene: Enten grensen settes ved 5 eller 10 MW, er det viktig at konsekvensene av omdisponering av areal blir utredet og vurdert. Fra vårt ståsted er det særlig hensynene til jordvern, naturmangfoldet og klima/karbonlagring som er viktig. Utredningsplikten må komme tydelig frem i det lovverk som blir gjeldende for alle typer solkraftverk, enten det er konsesjonspliktig eller ikke. Så vidt vi kan forstå, vil konsekvensen av å heve terskelen for konsesjon være at flere saker om solkraftverk håndteres av kommunene etter plan- og bygningsloven. Vi erfarer at kommunene synes det er komplisert å håndtere slike saker, og at det krever kompetanse de ikke innehar. Resultatet blir at utbyggerne styrer utviklingen, ikke kommunen, som plan- og byggesaksmyndighet. Dersom kommunene får en større rolle i saker om solkraft, bør det også følge med økte ressurser til kommunene. Det bør vurderes å innrette regelverket på en måte som prioriterer solkraftanlegg på grå arealer. Erfaringer fra solkraftsaker viser at utviklere/utbyggere velger omdisponering av skog fremfor arealer som allerede er nedbygd eller «ødelagt». Dersom energilovforskriften kan fungere som et insitament til å ta i bruk grå arealer, vil det være av stor betydning for ivaretakelse av natur. I høringsbrevet skriver departementet at " Virkningene av et solkraftverk utover virkningene på kraftsystemet, vil stort sett være de lokale virkningene av arealinngrepet ." Vi leser dette som en noe passiv holdning og er usikre på hva en slik lokal avgrensning vil bety i forhold til våre forpliktelser etter Naturavtalen og kravet i naturmangfoldloven § 10 om vurdering av samlet belastning. Det er bit-for-bit-nedbyggingen som i sum skaper store naturtap. Vi minner også om klimagassutslippene fra omdisponering av karbonrike arealer som f.eks. skog. Vi ser det som uheldig at energilovforskriften ikke tar dette opp i seg og oppfordrer departementet til å vurdere dette i det videre arbeidet. Med hilsen Hanna Fossen-Thaugland (e.f.) assisterende direktør Astrid Lie Olsen plansjef Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
