Norske Lakseelver

Norske Lakseelver mener at forskriften bør:

Vi foreslår også at det bør etableres et miljøfond for vassdragsrestaurering, finansiert gjennom en avgift på vannkraft. Med disse justeringene vil tilskuddsordningen kunne bli et kraftfullt virkemiddel for å sikre naturmangfold, klimatilpasning og økosystemtjeneter – til beste for både villaksen og samfunnet.

Mange vassdrag er sterkt påvirket av eldre flom- og erosjonssikringstiltak, der kanalisering og plastring har skapt dårlige livsbetingelser for fisk, i tillegg til at de i dag forsterker flomskaderisikoen som klimaendringene medfører. De fleste tiltakene ble utført i statlig regi og av vassdragsmyndighetene selv, og vi mener derfor at staten i større grad må ta ansvar for å erstatte slike tiltak med mer miljøtilpassede metoder for flom og erosjonssikring.

Dersom det er et ønske om mer restaurering i fremtiden, ser vi det som nødvendig at det legges opp til en enklere prosess for private initiativ som er basert på dugnadsinnsats. Dette forutsetter at tiltakene ikke påvirker allmenne interesser negativt, og at tiltakene er faglig godt prosjektert.

Dette vil senke terskelen for å komme i gang med restaureringsprosjekter, og det vil gjøre det enklere å gjennomføre tiltak raskt og effektivt.

Erfaringer våre medlemslag har gjort, er at det ofte kan være krevende å oppnå enighet blant grunneiere rundt restaureringstiltak, og vi tror derfor at departementet må se nærmere på en differensiert løsning rundt avtaler om langsiktig bevaring av restaurert areal. Tilbakemeldinger vi har fått på dette forslaget, er at slike avtaler vil være en terskel for å få gjennomført tiltak i vassdrag og at staten i så fall må ta større ansvar i en slik forhandlingsprosess.

Departementet ønsker å avgrense mot tilskudd til effektovervåkning fordi det krever flere år med overvåkning for å måle effekten av naturrestaureringstiltak. Det vil i for stor grad vil gå på bekostning av gjennomføringen av ytterligere restaureringstiltak.

Naturrestaurering er tiltak som bidrar til å forbedre eller gjenopprette tilstand i økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt, og det ingen fasit for hvordan naturrestaurering skal gjennomføres. Danske undersøkelser har vist at vassdragsrestaurering kan gjøre vondt verre dersom det ikke gjøres riktig. Norske Lakseelver mener derfor at gode før, - under- og etterundersøkelser av utførte tiltak er en viktig del av et restaureringsprosjekt. Restaurering er et relativt nytt fagfelt i Norge, og god kvalitetssikring av prosjekter er en forutsetning, både for å få et godt kunnskapsgrunnlag om effekten av ulike tiltak, men også for å sørge for å utvikle fagmiljøene som jobber med naturrestaurering.

Et konkret eksempel på det er restaureringsprosjektet i Leirelva i Trøndelag (sideløp til Nidelva). Der presenteres det fire helt konkrete suksesskriterier for restaurering av vassdrag, uavhengig av påvirkning:

Norske Lakseelver mener det må bevilges tilstrekkelig med penger til både tiltaksutførelse, overvåkning og evaluering av naturrestaureringsprosjekter.

Når det gjelder finansiering, bør det også legges til rette for at større prosjekter kan få flerårig finansiering. Tilskudd som gis for ett år om gangen gir et for kort tidsvindu for prosjektering, søknad om nødvendige tillatelser og gjennomføring på riktig tidspunkt.

Norske Lakseelver har over tid argumentert for å opprette et miljøfond med øremerkede midler til vassdragsrestaurering. Vannkraftproduksjon er en vesentlig påvirkning i mange vassdrag og må ses på som en påvirkningsfaktor med stor konsekvens. Dersom man setter av 1 øre per vannkraftprodusert kW/h vil det kunne gi 1,3 – 1,4 milliarder kroner årlig til restaurering – midler som kan brukes til både avbøtende tiltak i regulerte elver og etter prinsippet om økologisk kompensasjon i andre forringede vannforekomster. Dette vil sikre et varig og øremerket finansieringsgrunnlag for å oppnå de nasjonale og internasjonale målene om naturrestaurering.